Sterkere jobbvekst i nord enn i sør

Næringslivet i Nord-Norge går godt, og veksten i antall jobber har økt de siste tre årene. Samtidig har veksten i Sør-Norge dabbet av. Landsdelen hadde betydelig svakere jobbvekst enn sør i 2022 og 2023. I løpet av 2024 ble veksten i nord og sør utlignet, og i 2025 var veksten i nord sterkest. Den positive trenden fortsatte i 1. kvartal i år: Næringslivet i Nord-Norge vokste 1,8 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2025, mot 0,8 prosent i sør. Forskjellen er nå 1 prosentpoeng i favør Nord-Norge.

Trenden er klart stigende for næringslivet i nord. De siste kvartalene har det vært sterk vekst i fiske og havbruk, næringsmiddelindustrien og reiselivsbransjene overnatting og servering. Bransjene som det er mye av i landsdelen, går godt, samtidig som veksten er laber på Østlandet.

Avhengig av innvandring

Befolkningsveksten i Nord-Norge etter 2000 har først og fremst kommet fra innvandring. Landsdelen hadde tidligere et fødselsoverskudd, men etter hvert som befolkningen har blitt eldre, har overskuddet krympet. De siste årene har det blitt et lite fødselsunderskudd.

I hele perioden har det vært en netto flyttestrøm fra nord til sør på mellom 0,5 og 1 prosent av folketallet per år. Befolkningen har vokst i de periodene da nettoinnvandringen har vært stor nok til å kompensere for flyttingen sørover. Høy innvandring har gitt vekst i folketallet de siste fire årene, drevet av strømmen av ukrainske flyktninger.

Landsdelen har bosatt langt flere ukrainere enn resten av landet, sett i forhold til folketallet. Uten denne bosettingen ville folketallet sunket.

Det siste året er det fortsatt netto flytting sørover, selv om jobbveksten er klart sterkere i nord. En nettoinnvandring på 0,7 prosent av folketallet gir en befolkningsvekst på 0,15 prosent. I Sør-Norge var veksten 0,53 prosent.

Nettoinnvandringen til Norge er nå på vei ned og ventes å ligge lavere de neste årene. Da vil også innvandringen til Nord-Norge trolig falle.

Andel sysselsatte høyest i nord

Jobbveksten i nord er høyere enn i sør, men befolkningsveksten er likevel lavere, og flyttestrømmen går fortsatt sørover. Konsekvensen er at sysselsettingsandelen i nord er blitt høyere, samtidig som den i sør er blitt lavere. Andelen sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år er nå for første gang høyere i nord enn i sør.

Forskjellen blir enda større når vi korrigerer for befolkningens fordeling på alder og kjønn. Da er sysselsettingsandelen i nord 1,0 prosentpoeng høyere enn i sør.

Sterk jobbvekst og lav befolkningsvekst har altså blitt mulig ved at en stadig større andel av befolkningen er i arbeid. Det er en positiv utvikling, men hvor lenge kan den fortsette? Det finnes en grense for hvor høy sysselsettingsandelen kan bli. Når den nås, blir det vanskelig å få tak i folk, og mangelen på arbeidskraft melder seg. Flere kommuner og bedrifter rapporterer allerede om problemer med rekruttering.

25.000 færre i yrkesaktiv alder om 20 år

Demografien i landsdelen gir en sterk nedgang i antall sysselsatte de neste tiårene. I starten av 2026 var det 126.804 innbyggere i Nord-Norge mellom 50 og 69 år. Disse er ute av arbeidslivet om 20 år. Samtidig er det 101.198 innbyggere som er 19 år eller yngre, og som skal erstatte dem som går av med pensjon.

Landsdelen trenger altså en stor netto innflytting for å opprettholde antall innbyggere i yrkesaktiv alder. Arbeidsinnvandring kan dekke behovet, men det blir vanskelig dersom innvandringen til Norge fortsetter å være lav. Uten høy arbeidsinnvandring må flyttestrømmen fra nord til sør snu, hvis næringslivet i nord skal ha nok arbeidskraft til å vokse.

Sterk ubalanse i arbeidsmarkedet

En prognose med en befolkningsutvikling lik den historiske, viser at det kan bli sterk ubalanse i arbeidsmarkedet i Nord-Norge. Den demografiske sammensetningen gjør at antall sysselsatte synker. Med normal vekst i offentlig sektor blir det ikke nok arbeidskraft til at næringslivet kan vokse like mye som i resten av landet.

Ubalansen kan løses på flere måter:

• Pendling fra sør til nord: Behovet kan dekkes gjennom pendling – ikke dagpendling, men nordsjøskift og vikartjenester. Behovet for innpendling er nesten 40.000 sysselsatte i denne prognosen, noe som ikke virker realistisk.

• Lavere vekst i næringslivet: Arbeidsmarkedet kan komme i balanse ved at næringslivet krymper. Det er en dårlig løsning, fordi den undergraver næringsgrunnlaget i landsdelen.

• Høyere arbeidsinnvandring: Også høyere arbeidsinnvandring kan dekke behovet. Men innvandringen fra Schengen-land har blitt mye lavere enn før, ettersom lønningene er utjevnet og de fleste land i Europa har samme demografiske utvikling som Norge.

• Flyttestrømmen snur: Det beste alternativet for landsdelen er at flyttestrømmen snur, slik at det blir netto innflytting fra sør. Det er trolig bare realistisk dersom Sør-Norge opplever økonomisk krise og høy arbeidsledighet.

• Høyere sysselsettingsandel i nord: Deler av behovet kan dekkes ved å få flere i arbeid og redusere utenforskapet. Siden sysselsettingsandelen allerede er over landssnittet, er reserven mindre, men det er mulig å hente inn noe ved å løfte andelen til nivået i for eksempel Sogn.
  

Prognosen gjelder hele landsdelen, og bildet varierer mellom områder. Men det er ikke bare distriktskommunene som vil merke et stramt arbeidsmarked. Også bykommuner som Harstad, Narvik, Rana, Bodø og Tromsø risikerer rekrutteringsproblemer de neste årene.

Sannsynligvis ser vi en utvikling som kombinerer alle løsningene: mer langpendling, mer arbeidsinnvandring og høyere sysselsettingsandeler. Det aller viktigste blir å ha lokalsamfunn som oppleves som gode bosteder, og som kan lokke flere til å bosette seg i nord. Nord-Norge har kanskje vunnet kampen om arbeidsplassene den siste tiden, men på sikt blir det enda viktigere å vinne kampen om folka.