Stabile forventninger om økte boligpriser i nord

Kunnskapsbankens boligmarkedsindeks (kbnn:indeksen) viser en stabil tro på positiv økonomisk utvikling for Nord-Norge.

Andelen husholdninger som forventer en forbedring i egen økonomi de neste 12 månedene, er fortsatt høyere enn andelen som forventer en forverring. Dette forholdet har vært stabilt gjennom året. Andelen som tror boligprisene vil øke neste år, har også holdt seg oppe. Samtidig er andelen som forventer et fall i boligprisene lav.

Vedvarende optimisme i Kunnskapsbankens boligmarkedsindeks

For å få en samlet indikator på husholdningenes forventninger til boligmarkedet har vi utviklet en egen boligmarkedsindeks – kbnn:indeksen. Indeksen bygger på husholdningenes forventninger til egen økonomi, boligprisutvikling, valg mellom å selge eller kjøpe bolig først, samt andelen med flytteplaner. kbnn:indeksen tar utgangspunkt i situasjonen målt i mars 2023 og viser den relative utviklingen i markedet etter dette.

Indeksen viser en relativt stabil utvikling i husholdningenes forventninger fra mars til september 2023, etterfulgt av et betydelig fall i november samme år. Målingen i mars 2024 viser et kraftig løft i forventningene, og optimismen blant husholdningene i Nord-Norge har holdt seg ut året.

I figuren under vises de ulike delindeksene som danner grunnlaget for kbnn:indeksen. Husholdningenes forventninger til egen økonomi nådde toppen i juni-målingen, trolig fordi mange forventet rentekutt i desember. Etter hvert som rentekuttene har latt vente på seg, har forventningene gått noe ned, men de er fortsatt bedre enn i 2023.

Forventningene til boligprisutviklingen har derimot holdt seg høye gjennom årets målinger og er betydelig høyere enn i 2023. Det lille oppsvinget i boligsalgsindeksen tyder på mindre usikkerhet i markedet, siden færre husholdninger ønsker å selge bolig før de kjøper ny. Disse to delindeksene bidrar til å trekke Kunnskapsbankens totalindeks opp. Samtidig har andelen husholdninger med flytteplaner holdt seg stabil gjennom året.

Én av fire forventer bedre privatøkonomi

Forventningene til egen økonomi de neste 12 månedene varierer. Likevel svarer en fjerdedel av respondentene at de forventer en bedring. Halvparten tror deres økonomiske situasjon vil forbli uendret. 16 prosent forventer en forverring i privatøkonomien i løpet av det kommende året sammenlignet med dagens situasjon.

Andelen som forventer en forbedring har falt med to prosentpoeng siden september-målingen og med åtte prosentpoeng siden juni. Samtidig har andelen som forventer en forverring holdt seg stabil.

Optimisme til egen økonomisk utvikling

I årets fire målinger har en overvekt av respondentene forventet en forbedring i egen økonomi fremfor en forverring, uavhengig av aldersgruppe. Unntaket er desember-målingen for de over 65 år, hvor flere er pessimistiske enn optimistiske.

Den sterke optimismen i juni og september har dempet seg, spesielt blant de yngre aldersgruppene. Totalt sett er andelen med positive forventninger nå omtrent like stor som i årets første måling. Aldersgruppene over 55 år har hatt stabile forventninger gjennom året.

Blant de yngste under 34 år er optimismen til egen økonomi sterkere enn i mars, og de unge er nå mest optimistiske.

I de øvrige aldersgruppene er det flere som forventer en positiv utvikling i økonomien enn en negativ. Likevel har optimismen avtatt noe siden mars, spesielt i aldersgruppen 45-54 år.

Optimismen er stabil på tvers av fylkene, men det er variasjon i hvor mange som forventer en bedre økonomi de neste 12 månedene. Husholdningene i Troms er mest optimistiske. I Nordland og Finnmark er optimismen mer moderat, med omtrent lik andel positive i begge fylker. Optimismen er sterkest i de mest sentrale delene av Nord-Norge, og denne forskjellen har blitt tydeligere i desember-målingen.

Majoriteten forventer økende boligpriser i Nord-Norge

Husholdningenes forventninger til boligprisene har vært stabile gjennom året. Til tross for høy rente er det flere som tror boligprisene vil stige enn som tror de vil falle de neste 12 månedene.

I alle årets målinger har omtrent halvparten forventet økte boligpriser. Andelen som forventer nedgang har holdt seg stabil på rundt én av ti. Omtrent tre av ti tror boligprisene vil holde seg på dagens nivå.

Figuren under viser hvor store endringer i boligprisene husholdningene forventer i løpet av de neste 12 månedene. I september-målingen forventet de som trodde på prisvekst en økning på 3,6 prosent, mens de som forventet prisnedgang estimerte en nedgang på 4,2 prosent.

I desember-målingen økte forventningen til prisvekst til 3,7 prosent, mens forventet nedgang ble redusert til 3,4 prosent.

Vektet mot andelen som forventer stigende eller fallende boligpriser, indikerte september-målingen en boligprisvekst på 0,6 prosent de neste 12 månedene. I desember-målingen økte denne forventningen til 0,9 prosent.

Størst andel yngre som forventer boligprisvekst

De fleste forventer økte boligpriser de neste 12 månedene, med noen få unntak. Særlig de yngste aldersgruppene er optimistiske, der mer enn to tredjedeler av de mellom 18 og 23 år forventer prisvekst. Kun én av ti i denne aldersgruppen tror boligprisene vil falle.

Blant de mellom 45 og 54 år er andelen som forventer boligprisvekst lavest, med under fire av ti. Denne gruppen har også høyest andel som forventer prisnedgang, med 15 prosent.

I Nordland og Finnmark forventer omtrent halvparten prisvekst, mens én av ti tror på nedgang.

Flere husholdninger i sentrale områder forventer prisøkning sammenlignet med de i distriktene. Andelen som tror på prisnedgang er derimot jevnt fordelt, med omtrent én av ti i både sentrale områder og distriktene.

Færre vil selge før de kjøper bolig

Nesten to av tre husholdninger oppgir at de vil selge sin nåværende bolig før de kjøper en ny, mens mindre enn to av ti vil kjøpe ny bolig før de selger den de bor i. Dette innebærer at andelen som ønsker å selge før de kjøper, har økt sammenlignet med målingene i juni og september. Denne utviklingen kan tyde på økende usikkerhet i markedet, ettersom flere ønsker forutsigbarhet rundt salgsprisen før de kjøper ny bolig.

I desember-målingen svarer nesten seks av ti at de vil selge først. Samtidig oppgir nesten en fjerdedel at de vil kjøpe ny bolig før de selger sin nåværende.

Andelen som vil selge før de kjøper, har gått ned med tre prosentpoeng siden september-målingen. Andelen som ønsker å kjøpe før salg, har økt tilsvarende. Dette kan indikere at usikkerheten i boligmarkedet er i ferd med å avta. Likevel har nivåene vært relativt stabile gjennom hele året.

Figuren under viser at flere ønsker å selge sin nåværende bolig før de kjøper ny, uavhengig av alder eller fylke. Differansen mellom dem som vil selge først og dem som vil kjøpe først er størst i aldersgruppen 55-64 år. Dette kan skyldes at mange i denne gruppen bor i større eller mer kostbare boliger, og derfor ønsker å selge før de kjøper.

Geografisk er forskjellen størst i Finnmark. Dette kan tyde på større usikkerhet i boligmarkedet der sammenlignet med de andre fylkene.

I tillegg er differansen større i sentrale områder enn i distriktene. Dette kan bety at boligkjøpere i sentrale områder i større grad er avhengige av å selge sin nåværende bolig først, på grunn av høyere boligpriser.

90.800 husholdninger med flytteplaner

Nesten fire av ti respondenter oppgir at de planlegger å flytte i løpet av de neste fem årene. Dette tilsvarer rundt 90.800 husholdninger i Nord-Norge, en liten økning fra tidligere målinger i år. Andelen med flytteplaner har holdt seg stabil gjennom året, med et gjennomsnitt på omtrent 85.900 husstander i de foregående målingene.

Flytteplanene er mest utbredt blant de yngste aldersgruppene. Over syv av ti i aldersgruppene 18-23 år og 24-34 år planlegger å flytte innen fem år. Til sammenligning er det kun én av fem blant de over 65 år som har slike planer. Troms har den høyeste andelen med flytteplaner, der nesten halvparten planlegger å flytte. I Nordland er andelen lavest, med rundt en tredjedel.

Flyttefrekvensen varierer med alder og bosted. Husstandene i Nord-Norge planlegger i snitt å flytte hvert 13. år. De yngste under 34 år planlegger hyppigst, med flytting omtrent hvert syvende år. For de over 65 år er flyttefrekvensen lavest, med flytting omtrent hvert 24. år. Husholdninger i sentrale områder planlegger å flytte hvert 12. år, mens de i distriktene planlegger flytting hvert 14. år.

Blant dem med flytteplaner ønsker over tre av fire å flytte i løpet av de neste tre årene. Én av fire planlegger å vente og vil først flytte om fire år. Flytteplanene på kort sikt er mest utbredt i aldersgruppen 24-34 år, der over ni av ti vil flytte innen tre år.

Nesten 53.600 husholdninger i Nord-Norge planlegger å flytte i løpet av de neste to årene. Av disse utgjør aldersgruppen 24-34 år nesten halvparten, med rundt 24.700 husholdninger. To av tre husholdninger med flytteplaner er under 45 år.