Del 5: Språk og dagsaktuelle tema: Ett begrep, mange betydninger

Ulike forståelser av dagsaktuelle begrep

Gjennom det kvalitative feltarbeidet kom det frem at det var flere ulike forståelser av begreper som preger det offentlige ordskiftet. Vi ønsket å forstå hva deltakerne legger i ulike begrep og hva de betyr i deres liv. Begrepene vi har utforsket med deltakerne er generasjonsbegrepet, fellesskap, demokrati og utenforskap. Begrepene fellesskap og demokrati utforsket vi både gjennom det kvalitative feltarbeidet og spørreundersøkelsen, mens generasjonsbegrepet og utenforskap kun ble utforsket gjennom det kvalitative feltarbeidet.

Generasjonsbegrepet: Et begrep som forklarer mindre enn en tror

Til tross for flere mediesaker, rapporter og spørreundersøkelser om Generasjon Z (Gen Z) de siste årene, opplevde deltakerne at det var utfordrende å si noe om hva som er typisk for egen generasjon. De synes det var vanskelig å sette fingeren på et helt alderssegment, og forholdt seg i liten grad til generasjonsbegrepet og beskrivelser av egen generasjon. Da vi spurte om hva de tenker er typisk for folk på egen alder og om dette er noe de kjenner seg igjen i, var det flere som synes det var vanskelig å svare.

Media bruker generasjonsbegrepet hyppig for å diskutere opplevde forskjeller mellom aldersgrupper. I takt med at Gen Z blir en mer aktiv del av arbeidslivet, har ledere og andre samfunnsdebattanter rettet søkelys på hva som kjennetegner denne aldersgruppen. NHO har kartlagt lederes oppfatninger av hvordan det er å lede Gen Z. I undersøkelsen beskriver 69 prosent denne generasjon som mer krevende å lede, 54 prosent mener de har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid, og 64 prosent mener de har lavere arbeidsmoral og motivasjon.

Usikre på hva som er typisk for egen generasjon

Det vi har hørt deltakerne selv fortelle om egne forventninger til arbeidslivet, viser flere nyanser. Noen sier at de opplever at andre på sin alder bryr seg mindre om samfunnssaker, er mer selvopptatte eller fanget av skjermer. Andre igjen opplever at beskrivelsene like godt kan rettes mot eldre kollegaer. En mann i slutten av 20-årene fortalte oss om frustrasjonen sin over å ville gjøre en god jobb rundt eldre kollegaer som har etablert seg og slått seg til ro:

Egen generasjon oppleves som mangfoldig. Noen er godt etablert i familieliv, mens andre er opptatt av å finne ut hva og hvor de vil. Noen opplever at egen generasjon er mindre opptatt av klima, menneskerettigheter og demokrati enn eldre mennesker. Mens andre tenker at egen generasjon er samfunnsengasjerte og mer opptatt av politikk enn tidligere.

Da to kamerater i slutten av videregående skole skulle dele sine tanker om unges forventninger til arbeidslivet som et svar på en av videooppgavene fra oss, fikk vi egentlig hele spekteret på en gang:

I et annet videosvar diskuterte et kjærestepar i 30-årene med hver sine barn følgende om deres inntrykk av egen generasjon:

Paret som diskuterer, forbinder klima- og miljøsaker med eldre og ikke yngre, og har helt motsatte inntrykk av hva folk på sin alder tenker om beredskap, demokrati og valgdeltakelse. Det ser ut til å være vanskelig å enes om en definisjon, hvor de også selv kjenner seg igjen.

Samfunnstendenser som nøkkel til generasjonsanalyse

Under praksiskonferansen for sosialarbeiderutdanningene 2025 ved Nord universitet, pekte dosent Asgeir Solstad og professor Øystein Henriksen på at begrepet "generasjonsdefinerende erfaring" ble introdusert i 1920 av sosiologen Karl Mannheim, men at det ofte er mer interessant å diskutere samfunnstendensene rundt de unge.

Under konferansen poengterte de at "(...) forklaringer ligger ikke i generasjon Z. Vi må heller spørre oss om hva slags faktorer for eksempel i oppdragelse, skoleverket eller høyere utdanning som virker formende på dagens generasjon. For rammene vi lever under får betydning for hvordan vi ter oss."

I del to av rapporten beskrives individualisering og opplevelsen av tid som to ulike samfunnstendenser som påvirker deltakernes liv og hverdag på ulike måter.

Utenforskap: Hvordan en måler, påvirker hvordan en handler

Ungt utenforskap er ifølge samfunnsøkonomer og politikere en av de store samfunnsutfordringene som vi må løse for å sikre fremtidens velferd og verdiskaping i Norge. Tall fra NAV slår fast at 114.000 unge voksne, 16,2 prosent av alle mellom 20 og 29, står utenfor jobb og skole. I intervjuene spurte vi deltakerne om hva de legger i begrepet og hvordan de forholder seg til det.

Utenforskap er først og fremst en følelse

Det var svaret vi fikk i intervjuene når vi spurte hva deltakerne la i begrepet utenforskap. Dette er viktig, fordi det kan si noe om hva unge faktisk mener når de svarer på spørsmål om utenforskap. De kom med forklaringer og eksempler som viste hvordan utenforskap kan se ut på ulike arenaer i livet:

For denne deltakeren er utenforskap følelsen av å være alene og å stå utenfor. Det å være utenfor vennegjenger, ikke ha noen å henge med på studiet eller skolen og ikke få delta på det en ser andre gjør.

De aller fleste deltakerne vi snakket med sa de kjente til at ungt utenforskap var et aktuelt tema i det offentlige ordskiftet, men de færreste knyttet utenforskap til den formelle definisjonen av å ikke være i jobb eller utdanning. Det var kun tre personer som kunne vise til dette: to personer med erfaring fra politiske verv og en lærer med utdannelse innen samfunnsfag. De andre deltakerne snakket i stedet om det å være innenfor eller utenfor det sosiale:

Forståelsen av utenforskap rommer mer enn hvordan det måles

Utenforskap, og særlig ungt utenforskap, er et aktuelt tema i norsk politikk. I mars 2025 lanserte regjeringen nullvisjonen for utenforskap,. Gjennom de neste ti årene skal det jobbes for å bekjempe ungt utenforskap gjennom samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge. Begrepet har med andre ord nasjonal oppmerksomhet, og norske politikere bevilger store pengesummer rettet mot det.

Hva deltakerne legger i begrepet utenforskap skiller seg fra hvordan utenforskap brukes i det offentlige ordskiftet. Som sitatene om utenforskap illustrerer tenker flere at det å være i utenforskap først og fremst er en subjektiv opplevelse som er vanskelig å definere og måle.

Til tross for at flere tenker på utenforskap som noe subjektivt, finnes det en definisjon på utenforskap som gjør det mulig å tallfeste utenforskap. Denne definisjonen blir brukt for måling og rapportering både på kommunalt, fylkesregionalt og nasjonalt nivå. Når SSB, NAV, staten og kommunene rapporterer og viser til hvor mange som til enhver tid er i utenforskap, er det som manglende deltakelse i jobb, skole eller utdanning det tas utgangspunkt i. Dette vil si at om en står utenfor samfunnet og et sosialt fellesskap med andre, men har jobb eller tar utdanning, så er man per definisjon ikke i utenforskap.

I Store Norske Leksikon forklarer artikkelforfatter Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU, at i dagligtale brukes begrepet utenforskap om «manglende sosial tilknytning til samfunnet rundt» og «en situasjon der enkeltmennesker eller grupper av mennesker står utenfor samfunnet ellers, for eksempel der de ikke deltar i arbeidsliv eller tar utdanning, eller der de mangler språklig eller kulturell tilknytning til samfunnet ellers.» Samtidig påpeker artikkelen at utenforskap ikke er etablert som en egen fagterm innen sosiologi.

Det at staten fører statistikk over hvor mange som ikke er i jobb eller utdanning, er viktig med tanke på å sikre arbeidskraft, verdiskapende arbeid og å holde velferdsutgifter lave. Samtidig viser intervjuene at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom hva vi måler og deltakernes definisjon av begrepet utenforskap.

Ingen ser på seg selv som "i utenforskap"

Gapet mellom velferdsstatens og deltakernes definisjon av utenforskap gjelder også for personer som er uføre og langtidssykemeldte. To utvalgte eksempler fra deltakerne illustrerer dette godt.

Begge deltakerne er innenfor det offentliges definisjon av ungt utenforskap. De er i slutten av 20-årene og helt eller delvis uføre på grunn av sammensatte fysiske og psykiske lidelser. De jobber litt og drømmer om å få bedre helse og kunne jobbe mer i fremtiden, men har per nå lav inntekt. Begge forteller at de merker godt at prisene stiger. En av dem risikerer å miste leieboligen sin, og har lagt planer om å plassere tingene sine på lager og bo på familiens hytte i tilfelle hen ikke finner seg et nytt sted å bo. En av dem er transperson, noe som gjør denne personen er utsatt for hets og fordommer. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ikke-heterofile er en spesielt utsatt gruppe som ofte opplever dårligere levekår og livshelse.

Begge forteller at de har fått med seg at "ungt utenforskap" er noe som blir diskutert i media, og har til og med snakket om det med familiemedlemmer. Når vi ber de forklare hva "å være i utenforskap" egentlig betyr, peker de på helt andre ting enn disse sidene ved egen livssituasjon:

Disse to sitatene, og svar fra andre deltakere som på ulike måter kvalifiserer til egenskaper forbundet med utenforskap, viser at det er ingen som identifiserer seg med begrepet "å være i utenforskap". Så, til og med for dem som i størst grad oppfyller samfunnets definisjoner på utenforskap, handler utenforskap om følelser og opplevelser i hverdagen av å mangle tilhørighet og gode sosiale relasjoner.

En annen deltaker som er en ung innvandrer som studerer og jobber deltid, opplever liten tilhørighet til stedet han bor og de fleste av menneskene rundt seg. Han har også generelt lav tillit til andre. Han kommer likevel ikke med i måten samfunnet måler og teller unge i utenforskap. Etter å ha snakket om både fellesskap og utenforskap blant unge i dag, følte han det var viktig å dele hans opplevelse av det norske felleskapet:

Han opplever det norske fellesskapet som godt og sterkt for de som er innenfor, men er en først utenfor så er det vanskelig å komme inn.

Hvordan en måler, påvirker hvordan en handler

Utenforskap består både av målbare kvaliteter og subjektive opplevelser, hvor det å ha en jobb eller studier er én av mange faktorer som kan inngå i å si om noen “er i utenforskap”. Det er interessant å se videre på dette gapet mellom hvordan utenforskap oppleves og forstås av deltakerne og hva det føres statistikk på.

Å sette likhetstegn mellom å måle mennesker som hverken er i arbeid eller utdanning og å måle «utenforskap», ligner på likhetstegnet som settes mellom å måle et lands brutto nasjonalprodukt (BNP) og landets samfunnsutvikling og livskvalitet. Denne bruken av BNP har blitt kritisert av økonomen Joseph Stiglitz, mottaker av Nobels Minnepris i økonomi, og den andre Stiglitz-kommisjonen, i rapporten «Beyond GDP» utarbeidet for OECD i 2018:

Utdraget nevnt over handler om hvordan man måler noe, påvirker hva man gjør med det. I Stiglitz-rapportens tilfelle, handler dette om at dersom man tenker at å måle summen av verdien på alle varer og tjenester som produseres i et land sier noe om livskvaliteten til innbyggerne, så vil arbeid med å øke livskvaliteten stort sett handle om å øke verdien på varene og tjenestene som produseres. Stiglitz-rapporten førte til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2023 gav SSB i oppdrag å utvikle et bredere sett med indikatorer for måling av livskvalitet enn hva BNP kan gjøre alene.

Den målbare definisjonen på utenforskap som staten opererer med risikerer å utelukke flere av aspektene som har kommet frem i intervjuene. Dette er viktige aspekter å ta høyde for i arbeidet med å realisere Norges nullvisjon for ungt utenforskap.

Fellesskap: Tenker først og fremst på
de nære fellesskapene

Fellesskap er en av de mest sentrale idéene i norsk politikk og det offentlige ordskiftet. På begge sider av det politiske spekteret appellerer politikere til “fellesskapets beste”, og verdien av å være en del av fellesskapet med dets plikter og rettigheter. Under Norges håndtering av koronapandemien var idéen om fellesskapet og en felles, nasjonal dugnad viktig i begrunnelsen for tiltak som stenging av skole og arbeidsplasser, karantene og isolasjon.

Nå i 2025 er fellesskapet blant annet omtalt i Regjeringens nordområdestrategi, som vektlegger et nasjonalt fellesskap og felles norske og europeiske verdier som må forsvares, og at det trengs sivil beredskap gjennom felles ansvar og trygge lokalsamfunn med sterke felleskap.

Ikke minst er fellesskap blitt mer aktuelt i lys av økende ensomhet, utenforskap og radikalisering blant unge. Når norske politikere diskuterer disse utfordringene, peker de gjerne på mangel på fellesskap som en årsak, og inkludering i fellesskapet som løsningen. Tidligere i denne delen har vi skrevet om hvordan deltakernes forståelse av utenforskap som samfunnsutfordring henger sammen med opplevelsen av å være innenfor eller utenfor et fellesskap.

Da vi spurte deltakerne hva de tenker på når de hører ordet fellesskap, ble det tydelig at det er et begrep de ikke bruker så ofte.

Fellesskap er uvant å snakke om

I spørreundersøkelsen er 23 prosent helt enige i påstanden om at fellesskap er et ord de ikke bruker. Intervjuene viser også at mange ikke har et aktivt forhold til begrepet. Å snakke om fellesskap føles uvant for mange av deltakerne. Flere trenger litt tid for å tenke på hva de egentlig legger i begrepet, og hvilke fellesskap de er en del av.

Det nærmeste oppleves som det sterkeste fellesskapet

I kontrast til politikkens mange appeller til det nasjonale fellesskapet, er de nære relasjonene som venner i fritidsaktiviteter, utdanning, arbeidsplassen og familie det første deltakerne forbinder med ordet fellesskap. For dem er det dessuten mer naturlig å snakke om flere mindre fellesskap som de er del av, enn det ene store felleskapet i bestemt form.

I spørreundersøkelsen ser vi også en vekting av mindre og nære fellesskap opp mot større fellesskap. Når vi ser på hvor mange som sier de er helt enige i utsagn om hvilke fellesskap de opplever at de er en del av, ser vi at:

• 67 prosent opplever at de er en del av et fellesskap gjennom venner og familie
• 48 prosent opplever et fellesskap gjennom grupper med samme interesser eller verdier
• 47 prosent opplever et fellesskap gjennom jobb, studier eller skole
• 45 prosent opplever at de er en del av et fellesskap i det norske samfunnet
• 31 prosent opplever at de er en del av et fellesskap i nærmiljøet der de bor

Det at kun 31 prosent av deltakerne har svart at de er helt enige i at de opplever å være en del av et fellesskap i nærmiljøet der de bor, kan være påvirket av at mange av de som har svart på spørreundersøkelsen er i livssituasjoner hvor en ofte er mindre aktiv i nærmiljøet. På den andre siden kan det også peke på at det ikke er relevante alternativer for å engasjere seg i nærmiljøet for denne aldersgruppen. Her er det en signifikant forskjell mellom Norge og Nord-Norge. 42 prosent av deltakerne i nord sier de er helt enige i at de opplever et fellesskap i nærmiljøet, sammenlignet med 31 prosent nasjonalt.

I intervjuene kommer det frem at det er de næreste en tenker på når det kommer til fellesskap:

I spørreundersøkelsen spurte vi et åpent spørsmål om hva en assosierer med ordet fellesskap. 26 prosent svarte samhold, 17 prosent svarte trygghet og 14 prosent svarte venner, og hele 18 prosent som svarte «vet ikke».

De fleste ordene som kom opp kan knyttes til nære fellesskap, for eksempel venner, vennskap, trygghet, familie, samhold, sammen, samarbeid, sosialt, og å hjelpe. Ordene samhold, trygghet og tilhørighet kan dessuten også være nasjonalt. Færre av ordene kan knyttes til hva et nasjonalt fellesskap er og betyr, for eksempel demokrati, solidaritet og likhet.

Det nasjonale fellesskapet er for stort for mange

Enkelte sier de føler på et fellesskap på stedet de bor, men få tenker umiddelbart på seg selv som en del av et nasjonalt fellesskap. 72 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de opplever et nasjonalt fellesskap når de blir eksplisitt spurt om det i spørreundersøkelsen, men i det kvalitative er det få som på egenhånd nevner det nasjonale som et fellesskap.

Sitatet over viser en mann som jobber seg gjennom hva han opplever at et fellesskap er for ham. Han starter med det nære: venner og familie. Disse forstår vi at han bruker mye tid sammen med. Så kommer neste sosiale sirkel: laget og grupper med like interesser. Dette er folk han møter regelmessig på trening og gjennom "online gaming" og stemmechat og holder kontakt med over Snapchat. Til slutt lurer han på om det nasjonale kan være et fellesskap som han er en del av, men han er veldig i tvil. Det er "nesten", "på en måte" og "liksom" et fellesskap.

Dette sitatet er fra en mann med barn og flere lokale verv, blant annet innen friluftsliv. Han er opptatt av å få med seg barn og unge ut. Skolepolitikk er viktig for han, fordi han er bekymret for om nabolaget blir like sammensveiset og inkluderende når barna må reise inn til samme skole som barn fra helt andre steder i kommunen. Han er også med i den lokale avdelingen av et internasjonalt nettverk for unge menn og trives med å planlegge turer for å møte medlemmer i andre land. Dette er med andre ord en mann som er veldig engasjert i stedet han bor, og som engasjerer seg for andre. Samtidig er idéen om et nasjonalt fellesskap litt fremmed for ham.

Den samme avgreningen kan vi se i dette sitatet fra en kvinne på videregående skole:

Hun tenker at det kanskje er et fellesskap på treningssenteret hun er medlem i, men lander på nei, fordi hun egentlig ikke kjenner dem.

Flere av deltakerne tenker at en må ha møtt hverandre fysisk for å kunne kalle noe et fellesskap. "Å være et lag" er en metafor mange bruker for å forklare hva fellesskap betyr for dem.

Demokrati: Vanskelig å verne om noe en tar for gitt

Da vi i intervjuene spurte hva deltakerne tenker på når de hører ordet demokrati var det flere som følte at det var litt som å svare på en skoleoppgave. De tenker på demokrati som noe de lærer om i skolen, og noe de "bør" kunne svare på. Ord som gikk igjen var valg, frihet, bestemme, fellesskap, rettferdighet, folk og ytringsfrihet.

Demokrati er "noe vi har" mer enn "noe vi gjør"

Demokratiet føles litt overordnet for mange. Det å stemme ved valg hvert andre eller fjerde år er den tydeligste referansen deltakerne har til demokrati i praksis. Det er vanskelig å si noe om hvilken betydning demokratiet har for en personlig utover det at en selv kan stemme ved valg. Mange sier at de stemmer fordi «det er det man burde» eller «om jeg ikke stemmer kan jeg ikke klage etterpå».

Likevel tenker enkelte at utfallet er det samme uansett hvem som vinner valget. I intervju med Erlend på videregående skole, spurte vi hvordan han opplevde det å være gammel nok til å nå skulle stemme for første gang:

Deltakerne hører om demokrati, men har få erfaringer og lite trening med demokrati i praksis. I del tre og del fire beskrives meningsutveksling i hovedsak som noe som skjer sammen med venner og familie.

I spørreundersøkelsen svarer over halvparten at de er helt eller delvis enige i at de ikke opplever at de kan påvirke saker i sitt nærmiljø. Det er et paradoks at en opplever at en ikke kan påvirke og delta i sitt lokaldemokrati, når dette er en lovfestet rett og plikt som gjelder alle norske kommuner og private utbyggere. Barometer X viser også at kun én av fire mener at fylket eller kommunen de bor i aktivt arbeider med å involvere innbyggerne i viktige beslutninger.

Alle over 18 år har også rett til å stemme i nasjonale og lokale valg, men unge i alderen 20 til 24 år, typisk andregangsvelgere, har lavest valgdeltakelse. Dette samsvarer godt med at en tar demokratiet litt for gitt, og at en tenker på demokratiet som "noe en har" fremfor "noe en gjør".

Da vi spurte Erlend om hvor sikker han var på at han faktisk kom til å stemme, svarte han:

Det at han har lite kunnskap og erfaring med demokrati i praksis fra før, gjør at han opplever at det er mye å sette seg inn i for å kunne stemme “ordentlig”. For ham er det bedre å la være å stemme enn å stemme uten å ha satt seg inn i alt.

I svarene fra spørreundersøkelsen ser vi en lav bevissthet rundt demokratiet i et større perspektiv. 66 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de de tar demokratiet i Norge litt for gitt og at de ikke tenker så mye over det. Segmentene som er mest enige i at de tar demokrati litt for gitt er de yngste deltakerne mellom 15 og 21 år.

Samtidig svarer 36 prosent at de er helt eller delvis enige i at det er vanskelig å vite hva demokratiet betyr for folks hverdag i Norge. 23 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de er usikre på hva demokratiske verdier er. Dette gjelder spesielt for personer i alderen 15–21 år.

Demokrati er viktig, men vanskelig å sette ord på

Til tross for at demokrati er vanskelig å snakke om eller sette ord på, så er det enighet om at demokrati er viktig. 78 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at en opplever at vi har et velfungerende demokrati i Norge. Nesten ni av ti svarer at de er helt eller delvis enige i at alle har et ansvar for å ta vare på demokratiske verdier. Personer med høy utdanning, de som svarer at de er opptatt av globale perspektiver, er samfunnsengasjerte og leser nyheter, er mer enige i de to påstandene. De som er mindre enige, er de som er mindre tilfredse med livet ellers og har få personer å snakke åpent med.

I spørreundersøkelsen spurte vi åpent hva en assosierer med ordet demokrati. Da svarte 48 prosent “frihet”, 27 prosent “valg”, 13 prosent “rettferdighet” og hele 12 prosent svarte “vet ikke”.

Disse svarene stemmer godt overens med svarene vi fikk i intervjuene, der deltakerne svarer kort, overordnet og har behov for litt betenkningstid. Det er større variasjon i ordskyen om fellesskap enn ordskyen for demokrati. Dette viser at mens en er mer samstemte om hva en legger i begrepet demokrati, er det en større bredde i hva en legger i begrepet fellesskap. Dette kan forklares med at fellesskap oppleves som rikere og tettere på hverdagen enn demokrati. Deltakerne har flere konkrete erfaringer fra egen hverdag knyttet til fellesskap enn demokrati.

Vanskelig å verne om noe som tas litt for gitt

Samtidig som demokratiet har bred støtte og at de fleste mener det vil bestå, er det tegn som peker i andre retninger. Det er vanskelig å verne om noe en tar for gitt, noe en ikke tenker særlig mye over, og noe en ikke helt kan forklare hva er for noe eller hva det betyr for folks hverdagsliv.

Den internasjonale demokrati- og medborgerskapsundersøkelsen ICCS, som vi referer til i del tre, viser også at norske 14-åringers kunnskap om demokrati har sunket. Et paradoks her er at fra 2020 har "demokrati og medborgerskap" vært ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanen for norsk skole. De tverrfaglige temaene er ikke selvstendige fag, men skal inngå i undervisningen i de øvrige fagene. En skulle derfor tro at elevenes demokratikunnskaper ville øke fremfor å bli redusert.

17 prosent sier de er helt eller delvis enige i at de har tro på at andre styringsformer enn demokrati kan fungere godt i Norge. Det er med andre ord ikke en ubetydelig andel deltakere som tenker at vi kunne klart oss uten demokrati. 61 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de frykter at demokratiet i Norge vil bli utfordret eller satt under press fremover.

Til tross for at de fleste er enige i at alle har et ansvar for å ta vare på demokratiske verdier, er det flere som har presisert at noen har større ansvar enn andre for å forvalte dette. Politikere og beslutningstagere spesielt har et ansvar, slik denne mannen i slutten av 20-årene forteller oss: