I denne episoden av Nord-Norge i verden får du møte gründer Jakob Brattli Sørensen. 25-åringen forteller om historien bak idéen, hvor langt de er kommet – og hvor langt selskapet kan nå.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Bodøselskapet Eagle AI skal bruke kunstig intelligens og satellittdata for å hjelpe fiskerne våre. I denne episoden skal vi få vite hvordan. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

Stein Vidar Loftås: Det siste året har Eagle AI gått fra å være en høytsvevende idé i hodet på en student ved Nord universitet i Bodø, til å bli et prisvinnende selskap med fem ansatte. Og det hodet, det tilhører gründeren Jakob Brattli Sørensen. I fjor vant 25 år gamle Jakob den prestisjetunge High North Young Entrepreneur Award, og i år fikk selskapet hans én million kroner gjennom Innovasjon Norges tilskuddsprogram STUD-ENT, eller "Student" som det kanskje uttales. I tillegg mottok de stipend fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Velkommen til oss, Jakob!

Jakob Brattli Sørensen: Tusen takk.

Stein Vidar Loftås: Kan du forklare for alle som kanskje ikke helt forstår rekkevidden av kunstig intelligens, hva ideen bak Eagle AI er?

Jakob Brattli Sørensen: Vi i Eagle AI utvikler en programvare som forutser hvor fiskene er i havet basert på satellittdata. Vi lager et system som skal hjelpe fiskerne med å navigere på kartene sine, slik at de enklere kan finne frem til hvor fisken er og dermed få mer direkte ruter.

Stein Vidar Loftås: Så korteste vei til fisken, men uten å gå i for tekniske detaljer: Hvordan fungerer den teknologien her?

Jakob Brattli Sørensen: Ja, så vi innhenter data fra satellitter som viser posisjon til båtene. Vi henter inn fangstrapporter, i tillegg til en del faktorer som temperatur, havstrømmer, dybde, topografien i havet og lignende. Det skal vi bruke til å forstå med maskinlæring, hvor fisken trives og liker å dra til.

Stein Vidar Loftås: Og så er det jo kanskje ikke helt åpenbart hvorfor det er en kobling mellom fisk, satellitter og kunstig intelligens. Hvordan kom du på den ideen her?

Jakob Brattli Sørensen: I 2022 reiste jeg gjennom studiet til Andøya Space Center. Der fikk vi god innsikt i hvordan vi kan bruke satellitter, hvordan det kan bidra til mer informasjon på jorda, i havet og lignende. Jeg har en ganske tett relasjon til fiskerinæringen, da min bestefar og min nærmeste kompis er fiskere. Det har gitt meg forståelse for problemene i næringen, hvordan de fort har jobbet veldig lange dager, sliter med å få fangst noen år. Det kan være gode sesonger, det kan være dårlige. De vet ikke. Så det jeg ville gjøre var å bruke satellitter som vi lærte da, til å finne fram til fisken bedre, så jeg kunne hjelpe denne næringen.

Stein Vidar Loftås: Så dette er noe som næringen selv kanskje egentlig har etterspurt? Det er mulig de ikke har uttrykt det, men det har vært et behov for det?

Jakob Brattli Sørensen: Ja, det har absolutt vært et behov for det. Det finnes store og små fiskebåter, de har ulike resultater og lignende. Teknologien gir veldig mye god informasjon, men det er fortsatt litt manglende, og det kan alltid forbedres.

Stein Vidar Loftås: Hva er det med bakgrunnen din, Jakob, altså, du nevner at du har fiskere i slekten og så videre. Du er en ung mann, knappe 25 år og ganske nyutdannet. Hvordan har dine steg oppover vært for å være i stand til å klekke ut i praksis en løsning som dette?

Jakob Brattli Sørensen: Ja, jeg har jo kommet meg til Bodø, hvor jeg har studert bachelor i økonomi og ledelse. I tillegg til en master i entreprenørskap og forretningsutvikling. Vi var en del av det første kullet som ble uteksaminert i år (2024) fra det. I VCP-en (Venture Creation Program) skal vi lage en egen reell startup, som vi gjerne skal fortsette med etter endt studie. Der har vi lært mye hvordan vi praktisk kan jobbe mot å etablere startups. Jeg har jobbet mot å skaffe meg et team, bruke nettverket som finnes i byen og i Nord-Norge generelt, til å kunne gjøre den ideen her så god som mulig til jeg nå har kommet til der vi er i dag.

Stein Vidar Loftås: Ja, og der du er i dag, det er altså å ha fått selskapet opp å gå. Dere er fem ansatte allerede og ideen er klar. Men hvordan ligger det an med produktet, altså teknologien? Er det på plass, eller?

Jakob Brattli Sørensen: I mars har vi testet en prototype av produktet, og vi fikk ganske så strålende resultater, som fiskerne har uttrykt at de ville fortsette å bruke. Så i løpet av året skal vi kommersialisere det og gjøre det klart til markedet. Vi har et reelt produkt stående nå som vi finpusser og validerer hvor godt det faktisk fungerer.

Stein Vidar Loftås: Du sier du har fått strålende tilbakemeldinger fra fiskerne. Så det er testet i praksis, og man har sett at man har brukt kortere tid på å komme til der fisken er?

Jakob Brattli Sørensen: Det handler jo om prestasjonsnivået på dem som tok i bruk teknologien, opp mot dem som ikke gjorde det. Og så sammenlignet vi resultatene med tidligere år. Den ene fiskeren fikk sitt beste resultat siden 2018 – i den samme tidsperioden. Så det var jo helt fantastisk.

Stein Vidar Loftås: Så du har en god idé. Den er testet og den funker. Og så vet vi jo alle som har vært borti selskaper som kommer fra en god gründeridé, at det er ikke bare-bare å klare å skalere dette her. Du har fått pengestøtte fra Innovasjon Norge. Du har fått støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge. Hvordan ser investorene på produktet ditt?

Jakob Brattli Sørensen: Vi har fått veldig mye positiv respons fra investorene. De har jo sett oss på ulike konkurranser og sett progresjonen. Vi har ikke hatt behov for pengene ennå. Vi har utsatt det litt. Men vi er i dialog med flere investorer, som da har uttrykt interesse for å komme inn med noe her.

Stein Vidar Loftås: Pengene kommer kanskje når behovet er der, men hva andre utfordringer står dere overfor på det nivået i prosessen som dere er på akkurat i dag?

Jakob Brattli Sørensen: Ja, så vi fant jo en del tweeks som vi kunne gjøre med produktet under prototypetesten. Så nå har vi jo startet med dette, og så må vi da videre validere den modellen som vi da skal selge inn til fiskebåtene. Det er jo et flertall med fiskebåter som vi ønsker å komme inn til nå med litt mindre fiskebåter. Og det å komme seg inn til et marked som fiskeribransjen, det kan være litt utfordrende, med mindre man kan bevise at det her kommer til å skape gode resultater til dem. Så nå må vi holde på med validering en periode, slik at vi kan gi litt bedre tall. Og det kan være litt utfordrende å få til godt. Og så må vi jo skaffe investorene rundt februar/mars neste år (2025). Da ønsker vi å ha den første investeringsrunden.

Stein Vidar Loftås: Slik du forklarer mekanikken som ligger bak dette, med satellitter og så videre: Er det slik at dette vil være enkelt å eksportere også til andre land?

Jakob Brattli Sørensen: Ja, det vil det absolutt. Ettersom vi bruker satellitter, så er dette data som vi innhenter fra hele verden. Vi kan jo egentlig treffe alle verdens land. Men vi ser jo for oss at vi har lyst på båter som bruker AIS-sporing (Automatic Identification System), slik at det kan være etisk drift bak det her også. Så vi kan nå ut til mange land. Vi ser for oss nå til Nederland, Danmark, Island, Canada og Sverige som første land etter Norge. Og så skal vi da videre ekspandere etter det.

Stein Vidar Loftås: Men du nevner satellitter, og det er jo lett å forstå; de er jo der oppe og dekker hele verden. Men du nevner også fangstdata. Er det enkelt å få tak i? Er disse landene som du nevner, valgt fordi det er lett å få tilgang til de dataene man trenger, eller fordi de er store fiskerinasjoner?

Jakob Brattli Sørensen: Det er mer utfordrende enn i Norge, for her er vi jo veldig åpne med den dataen. Men om man kan fremvise gode resultater i Norge, så kan jo dette åpne opp for at fiskere ønsker å dele mer direkte med oss. Og vi ser jo at landene som jeg nevnte tidligere, har ganske like reguleringer og opplegg som i Norge, så det er en kort vei dit, i hvert fall.

Stein Vidar Loftås: Ja, og så nevner du, Jakob, du nevner det etiske perspektivet så vidt. Og så er det nærliggende å spørre, da: Hvis man til enhver tid, for å sette det på spissen, har et kart som sier nøyaktig hvor fisken er, er det en fare for at dette kan bli misbrukt?

Jakob Brattli Sørensen: Det er så klart en fare for at det skal bli misbrukt til overfiske, men vi har jo nå, siden starten av prosjektet, vært tydelig på at vi skal jobbe mot overfiske. Vi har sett for oss flere samarbeidspartnere innen KSAT (Kongsberg Satellite Services), som nylig har kjøpt opp flere selskap som jobber med sporing av overfiske, og så legger vi litt krav på kundene våre til at de skal ha en type GPS-sporing på båten, slik at vi kan se mønstrene på hvordan de beveger seg og så videre. Så det kan være litt kontroll på det også. Vi ønsker å redusere behovet bak overfiske med at vi reduserer kostnadene deres. Så det vil jo da forhåpentligvis hjelpe flere over den streken til å ikke gjøre det lenger. Men det er absolutt noe som vi legger stort fokus på. Og så ønsker vi å markere gyte- og biomangfoldsområder som da vi ikke ønsker at fiskerne skal være på.

Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å følge, og dere er tidlig i prosessen. 25 år gammel er du – og selskapet ditt er litt over ett år. Hvis du ser fremover, du har helt sikkert ambisjoner: Hvor langt kan dette selskapet nå?

Jakob Brattli Sørensen: Vi ser jo for oss at dette kan bli veldig stort. Vi er jo veldig begrenset i teamstørrelse nå med fem personer til hva vi klarer å håndtere. Vi har en dataingeniør, en marinbiolog og flere forretningsutviklere. Men vi kan nå veldig langt om vi får de riktige folkene til å guide oss til å hjelpe oss på veien, den riktige støtten, slik at vi da kan nå ut med det beste produktet til markedet. Dette er en vekstbransje hvor vi bruker maskinlæring og AI-teknologi. Hvor det her kan bli uendelig mye større på forståelsen vår for havene. Og da er det jo egentlig ingen som kan si hvor stort det kan bli, men det kan bli massivt.

Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å følge dere videre. Vi ønsker dere masse lykke til, gründer Jakob Brattli Sørensen. Takk for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden!

Jakob Brattli Sørensen: Takk selv!

Stein Vidar Loftås: Så Eagle AI skal altså gjøre det enklere for fiskerne å finne fisken. Rett og slett. Og så er det etiske dilemmaer og etiske fordeler med det. Fordelene er selvfølgelig bærekraftmessig, man bruker kortere – mindre tid på å nå ut til der fisken står. Man kjører mindre i ringer, nær sagt, og dermed svir man av mindre bunkers. Og vi vet alle at utslippene fra fiskeflåten er ganske betydelige. Og så er den andre siden av det etiske spørsmålet er: Gir vi dem koden nå til å finne fisken, og dermed fiske for mye? Norske fiskere er kanskje opptatt av bærekraft og etikk, men det er ikke sikkert alle fiskerne i hele verden er det, så det er en flip-side av dette her også. Men anvendt riktig, så skal dette kunne gjøre fiskeribransjen mer effektiv, mer bærekraftig. Så får vi se hvor langt de kommer. Det er vel også grunn til å tro at de ikke er det eneste selskapet i verden som tenker på dette, uten at vi har kartlagt konkurrentkartet. Vi vet i hvert fall at, eller vi har i hvert fall hørt Jakob Bratli Sørensen si at ideen er klar, teknologien er klar, pengene er der når man trenger det. Så skaleringen skal kunne være mulig å få til. Så det blir spennende å se hvor stort dette kan bli. Det er åpenbart noe det er behov for.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Google Podcasts
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.