Forventningsbarometer

Spesialtema: Koronapandemien og offentlig sektor

I offentlig sektor er det en ganske samstemt oppfatning at 2022 blir en overgangsperiode når det gjelder håndteringen av pandemiens direkte effekter på driften av virksomhetene og økonomien.

Spesialtema korona nord norge 2022
Foto: Mats Gangvik

Selv om offentlige virksomheter i begynnelsen av 2022 opplevde et sterkt smittetrykk med mange sykemeldte, mente man at dette var forbigående og håndterbart. Slik de statlige kompensasjonsordningene hadde fungert tidligere, forventet de gode økonomisk kompensasjoner også i 2022.

Offentlig sektor forventer imidlertid at det likevel kommer noen typer ettervirkninger fra pandemien. Man ser at nye handlingsmønstre ser ut til å feste seg, slik som endring i reisemåter, mindre reiseaktivitet og nye måter å arbeide på. Fortsatt merker man økonomiske ettervirkninger fra økte priser og forsinkede leveranser, og man ser økte utfordringer med rekruttering av arbeidskraft til institusjonene, særlig av utenlandsk arbeidskraft.

Som i fjor har vi bedt respondenter i offentlig sektor og offentlig eide foretak om å beskrive hvilken virkning de tror koronaviruset vil ha på aktiviteten og aktivitetsnivået i virksomheten de kommende seks månedene. Vi har derimot ikke bedt dem, slik som for privat sektor, om å gradere kvantitativt hvilken effekt koronasituasjonen vil ha.

I fjorårets undersøkelse møtte vi en offentlig sektor og offentlig eide foretak som hadde vært gjennom en rekke utfordringer med pandemien og bygd opp egne organisasjoner og kapasitet for å møte utfordringene. Hos kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten handlet det om driftstilpasninger for å ha tilstrekkelig smittevern og behandlingskapasitet. Utfordringene ble ekstra store på grunn av sykefravær over tid både innen helse/omsorg og oppvekstsektoren, og særlig som følge av begrenset mobilitet og tilgang av utenlandsk helsepersonell. Undersøkelsen viste også store forskjeller i koronakonsekvenser for de ulike typene offentlige virksomheter, inkludert økte kostnader og reduserte brukerinntekter for pålagte tjenestetilbud, men også tap av inntekter til statlige/kommunale kulturinstitusjoner som teater, museer m.m., og til kommunale foretak som havnevesen o.l. De økonomiske kompensasjonene ser ut til å ha vært bra for de fleste offentlige oppgaveområdene. Dette er mer detaljert belyst i forrige forventningsbarometer.

Undersøkelsen i 2022 preges av at den ble gjennomført i en periode med sammenfall i virkninger fra selve koronapandemien, ettervirkninger av pandemiens forstyrrelser på den globale økonomien og ikke minst den nylig oppståtte krigen i Ukraina man så komme, men med usikre konsekvenser og tidsperspektiv. Vi har både i spørsmålene og tolkningen av svarene forsøkt å isolere mest mulig effektene av de to globale hendelsene.

Når det gjelder effekten av koronapandemien i 2022 og framover, har vi en klar oppfatning at kommunesektoren, men også de øvrige offentlige virksomhetene, oppfatter 2022 som en desidert overgangsperiode når det gjelder håndteringen av pandemiens direkte effekter på driften av virksomhetene og økonomien.

Når det gjelder kommunene, er det flere som går så langt at de tror koronapandemien vil ha liten innvirkning for kommunen framover. Flertallet viser samtidig til at de i første kvartal av 2022 nylig hadde hatt, eller var midt inne i, en periode med sterkt smittetrykk og mange sykemeldte. Likevel er det et klart inntrykk av at man tror dette er den siste smittetoppen, at pandemien i sin tidligere alvorlige form er forbigående og snart vil være over og gå over i en mildere form som vanlig syklisk influensa o.l. Usikkerheten er om nye virusvarianter kan komme, men det generelle bildet er at kommunene venter aktiviteten og driften vil normalisere seg.

«Vi trodde jo også i 2020 at vi snart var ferdig med pandemien, og tok feil, men jeg tror likevel ting vil ordne seg i 2022».

Leder fra en nordnorsk kommune

Kommunene skalerer nå ned eller avvikler luftveisklinikker og beredskap i egne lokaler m.m., som ble etablert i pandemiperioden. Man ser nå også at nye handlingsmønster som etablerte seg under koronaperioden ser ut til å feste seg, slik som endring i reisemåter, mindre reiseaktivitet og mer bruk av hjemmekontor, som gir strukturendring i arbeidsmåter.

Det er en viss usikkerhet om de økonomiske konsekvensene. Det gjelder særlig at man ikke vet hva de statlige kompensasjonene blir i 2022. «Det er sagt at alt skal kompenseres, og ut fra tidligere erfaringer har vi grunn til å stole på det.»

Også fylkeskommunene uttaler at smittetoppen nå virker som er over eller nådd, at korona vil påvirke aktiviteten lite framover og at man nærmer seg normaldrift. Reisemønsteret endres i storbyer, blant annet i Tromsø. Flere jobber hjemmefra, og det er mindre press på kollektivtransporten. Man tror sykdomsproblemene vil bli små og med mildere symptomer, slik at folk bare trenger være hjemme noen få dager. Hos de videregående skolene har man vikarbruk-opplegg slik at eventuelle nye smittede i lærerstaben ikke vil gi så store konsekvenser for driften.

Når det gjelder øvrige statlige/kommunalt eide, eller finansierte virksomheter – inkludert kulturinstitusjoner som teater, museer, orkester m.m., forventes det små utfordringer med å drifte tjenestetilbudet, men regner med lavere publikumstall og færre gjester, som antas å svekke inntektssituasjonen. Også kommunale havneforetak/havnevesen melder om at trafikken tar seg opp og forventer fra mindre til ingen koronavirkninger nå framover.

Universitetet Narvik16 Michael Ulriksen
Foto: Michael Ulriksen

Fra universitetshold i nord meldes det at koronavirkningene forventes å være små nå framover, av to grunner. Det ene er at virksomheten har tilpasset seg digitale løsninger, og det andre er at vi er tilbake til omtrent normal drift etter pandemien. Risikoen er knyttet til eventuelle nye virusvarianter med mulige nedstenginger.

Når det gjelder spesialisthelsetjenester, forventes det økt aktivitet for å ta igjen tidligere utsatt behandling, men at man må påregne å sette av mer ressurser til beredskap for framtiden. Det arbeides med å redusere kostnader fra tidligere kapasitetsbygging i organisasjonen under koronaperioden, som ikke er direkte koblet til koronasykdom, men rundt ekstra kapasitet på mottak, portører, ekstra soner for å skille mellom skitten og ren sone og så videre, som ikke anses for nødvendig lenger. Selv om man har hatt ekstra sykefravær i begynnelsen av 2022, tror man det vil gå bra framover. Det forventes imidlertid å bli enda vanskeligere å rekruttere fra utlandet, blant annet fra Sverige nå som svenskekrona er sterkere.

Offentlig sektor forventer imidlertid at det likevel kommer noen typer ettervirkninger fra pandemien, og pandemien er jo fortsatt ikke er helt over globalt. Det gjelder blant annet økonomiske virkninger fra økte priser og fortsatt forsinkede leveranser – men det har man ikke oversikt over. Man ser også ettervirkningen som økte utfordringer med rekruttering av arbeidskraft til institusjonene – dels som følge av slitasjefaktor hos noen yrkesgrupper og redusert innvandring, men også usikkerhet om ettervirkninger på psykososiale forhold som kan gi utfordringer for helsesektoren.