Forventningsbarometer

Spesialtema: EU taksonomien og offentlig sektor

Offentlig sektor har noe bedre kjennskap til taksonomien enn privat sektor.

Eu taksonomi demonstranter forventningsbarometer nord norge 2022

Klima-demonstranter foran euro-skulpturen i Frankfurt, Tyskland.

Foto: DPA Picture Alliance/Alamy Stock Photo

Også virksomhetene i offentlig sektor trenger økt kunnskap om taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet, samt å se den i et bredere perspektiv og i sammenheng med klimarisiko og bærekraft.

Økt kunnskapsoppbygging om taksonomien og konsekvenser den kan ha for anbudsprosessene og finansieringsmuligheter, bør prioriteres også i offentlig sektor.

EU-taksonomien – bakgrunn

EU vedtok i 2020 et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, åpenhet og rapportering av bærekraft, vanligvis omtalt som «Taksonomien». Taksonomien skal skape en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. For å begrense klimarisiko skal investeringenes bidrag til bærekraft vurderes ut fra om de oppfyller en rekke nærmere bestemte krav, og finansiering kan avslås eller prises høyt hvis kravene ikke oppfylles.

Taksonomien er relevant for norske virksomheter. For eksempel innførte Innovasjon Norge i mars 2022 såkalte Grønne vekstlån som skal premiere bedrifter som gjør klimavennlige investeringer. For å kvalifisere for Grønt vekstlån må prosjektet:

«kvalifisere for miljømål 1 i EUs taksonomi, å begrense klimaendringene. Bedriften må beskrive og tallfeste i hvilken grad prosjektet bidrar til dette miljømålet. I tillegg må bedriften omtale eventuelle negative effekter på de øvrige miljømålene og redegjøre for om den ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv», se Grønne vekstlån

Avisa iTromsø kunne 30. april 2022 melde at Krokelva Borettslag i Tromsø er første boligselskap i Norge som har fått grønt rehabiliteringslån i DNB til gunstige betingelser fordi rehabiliteringen gjøres på en bærekraftig, målbar og helhetlig måte.

Taksonomien er ikke relevant bare for store selskaper. Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet følger arbeidet med å utvikle nytt regelverk for bærekraftsrapportering i EU gjennom deltakelse i medlemslandenes ekspertgruppe for bærekraftig finans. Stortinget vedtok i 7. desember 2021 å gjennomføre EUs forordninger om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet i en ny lov om bærekraftig finans, se Prop. 208 LS (2020–2021). Loven kan ikke tre i kraft før EUs regler er innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet forventer at EØS-innlemmelsen kan skje i første halvår 2022.

Regelverket om bærekraftstaksonomi og rapportering er nye reguleringsområder. Finansdepartementet oppfordrer norske virksomheter, som omfattes av regelverket, om å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2021. Dette må skje på frivillig basis, da det er før lovverket trer i kraft. Rapporteringsplikten skal innføres gradvis og gjelder i første omgang banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte. De skal inkludere informasjon årsrapporten om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter taksonomien, se Nye regler.

I april 2021 la EU-kommisjonen fram et forslag til et nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftrelaterte forhold («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). Direktivet har to rapporteringsstandarder for henholdsvis store, samt små og mellomstore foretak. Dette vil også inngå i EØS-avtalen og betyr i praksis at en rekke norske virksomheter ganske raskt vil møte krav om rapportering av bærekraft basert på taksonomien. For ytterligere informasjon om taksonomien, se også KBNN-artikkelen om taksonomi.

Taksonomien er som nevnt ovenfor allerede blitt tatt i bruk av norske finansieringsinstitusjoner, og det er interessant å vite litt om kjennskapen til taksonomien hos nordnorske virksomheter. Vi har undersøkt dette gjennom å stille følgende spørsmål til informantene: «Har du kjennskap til EUs taksonomi?» med svaralternativene ja eller nei. I tillegg ga vi følgende, utdypende informasjon: «Taksonomien er et klassifiseringssystem – Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om fastsettelse av ramme for å fremme bærekraftige investeringer. Klassifiseringssystemet skal bidra til at EU når null-utslipp samfunnet innen 2050, i tråd med FNs bærekraftsmål, EUs klima- og miljømål og Parisavtalen.» Svaralternativene ble etterfulgt av neste spørsmål: «Beskriv kort taksonomiens betydning for din virksomhet.» Vi stilte samme spørsmål til private og offentlige virksomheter.

Krav til miljø og bærekraft i offentlig virksomhet styres, som tidligere nevnt, gjennom plan- og bygningsloven. Den nevner ikke EU-taksonomien – den kan ikke inngå i norsk lovverk før den er en del av EØS-lovgivningen. Dermed er taksonomien langt på vei «usynlig» i kommuneforvaltningen, og omtales fra statlig hold foreløpig som en regulering av finansiell aktivitet og større bedrifter. Det er rimelig å anta at når taksonomien inngår i lovgivningen, vil det også avspeiles i styringssignalene for offentlig sektor.

Det er likevel omtrent dobbelt så bred kjennskap til taksonomien i offentlig sektor: 29 prosent har svart «ja» at de kjenner den, i motsetning til 15 prosent i privat sektor. En årsak til disse forskjellene kan være at taksonomiens klassifiseringsarbeid har startet med områder som er aktuelle for eksempel for kommuner. Det kan også nevnes at flere av de som svarte «nei» på spørsmålet om kjennskap til taksonomien, likevel viste kjennskap til den gjennom kommentarene om betydningen av den.

Eu taksonomi avfall kommunal virksomhet remiks 2022
Foto: Mats Gangvik

Aktiviteter i en virksomhet skal i utgangspunktet defineres som bærekraftige dersom de bidrar vesentlig til oppfyllelse av et av de seks bærekraftsmålene i taksonomien, samt ikke bidrar negativt til de andre målene og oppfyller sosiale minimumsstandarder. Det arbeides med å definere tekniske kriterier som skal oppfylles for å kunne definere måloppnåelse. Kriterier for måloppnåelse for de to første målene er allerede definert for aktiviteter innen følgende økonomiske sektorer: Landbruk og skog, energiproduksjon, vannforsyning, kloakk og avfallshåndtering, transport, anlegg, eiendom, data og telekommunikasjon samt forskning. Disse næringsområdene er valgt fordi de anses å ha aktiviteter som kan gi et vesentlig bidrag for å redusere klimautslipp, og som vi ser, er flere av områdene knyttet til offentlig sektor, og som nevnt særlig kommuner.

Mange av informantene i offentlig sektor nevner bedre rente og mer lønnsomt med grønne investeringer, miljøkrav og nye standarder i byggeprosesser og transport som områder hvor taksonomien har betydning. Taksonomien nevnes også som en av faktorene som driver fram klimanøytrale kommuner, den er et incitament til sirkulær økonomi og å øke miljøsatsingen. Hovedinntrykket er dog at taksonomien ikke er et verktøy som brukes systematisk, noe det heller ikke er rimelig å forvente da den ikke er lovfestet.

Samtidig er det også noen kritiske røster. Rentefordelen og investeringslønnsomheten oppfattes som marginal, i stedet vil taksonomien bidra til dyrere drift og økte investeringer. Det var også informanter som pekte på at de ikke hadde fokus på taksonomien, men arbeidet med bærekraft før de hørte om den.

Utvalgte svar fra respondenter – offentlig sektor

Eksempel 1 (kommune): Kommunalbanken: Ved lånefinansiering vurderes alltid grønne lån, de har gjort det de siste 2 år, det må da gjøres tiltak og dokumentere miljøgevinst. Varierer om det reelt har påvirket investering - det er både og - og vi må planlegge bedre framover. Gjør en del varmestyring, miljøvennlig materiell mv. for å få grønne lån. Vi har ikke noe tiltak på gjenbruk. Men siden dette er aktualisert, så vil nok fokuset på dette økes.

Eksempel 2 (fylkeskommune): Begynt å forberede for taksonomien i planlegging. Legger det inn i strategi og reguleringsplanlegging og samfunnsdialogen i samfunnsutvikler rollen – gjøre alle rundt seg dyktigere – både kommuner og næringsliv. Må ha bevisstgjøring rundt internasjonale endringer og gjeldende krav. Fylket sammen med NHO, KS mv kan bli nyttig for næringslivet. Noe som gir markedsmuligheter.