Forventningsbarometer

Spesialtema: Endret forhold til Russland og privat sektor

Krigen i Ukraina skaper usikkerhet, kostnadsøkninger og leveringsproblemer for næringslivet i Nord-Norge.

Forventninger russland kirkenes 2022 nord norge

Kirkenes.

Foto: Mauritius Images GmbH/Alamy Stock Photo

I årets utgave av Forventningsbarometeret har vi stilt spørsmål om hvordan respondentene tror at det endrede forholdet til Russland vil påvirke virksomheten framover.

En fellesnevner i svarene fra privat sektor er forventninger om ytterligere kostnadsøkninger og leveringsproblemer på innsatsfaktorer, hvor spesielt stål, trevirke og drivstoffpriser nevnes. Enkelte respondenter nevner bortfallet av det russiske markedet som en utfordrende.

Andre momenter som nevnes, er usikkerhet rundt den framtidige forvaltningen av fiskebestanden i Barentshavet, og mulige konsekvenser av dette. Men bildet er ikke entydig. Både økende aktivitet fra Forsvaret og økende aktivitet i Barentshavet som en følge av at Europa blir mer avhengig av norsk gass, kan gi positive ringvirkninger i regionen.

Hotell og reiseliv forventer i utgangspunktet en positiv aktivitetsutvikling framover, men enkelte respondenter nevner en viss uro for at økt utrygghet i Europa kan føre til færre utenlandske turister.

Konsekvenser av krigen for Nord-Norge

Russlands invasjon av Ukraina har skapt store omveltninger i norsk utenriks-, energi- og handelspolitikk, inkludert stopp i handel og samarbeid med Russland. Dette vil få betydelige følger for næringslivet i Nord-Norge.

Handel med Russland har lenge vært viktig for næringslivet i nord. I 2013 kjøpte Russland ifølge SSB norsk fisk for 6,5 milliarder kroner totalt, og var med det Norges viktigste marked for fisk. 65 prosent av denne eksporten var laks, og 16 prosent var ørret. Dette tok slutt etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014. Da tok Norge del i internasjonale sanksjoner mot Russland, som svarte med å utestenge norsk fisk fra det russiske markedet. Siden den gang har handelen mellom landene vært kraftig nedskalert, og i 2021 utgjorde Norges samlede eksport til Russland bare 3,7 milliarder ifølge SSB. Handel med Russland har likevel vært viktig for næringslivet i nord, og spesielt i Øst-Finnmark. Her har også lokale og regionale myndigheter lagt vekt på å pleie gode relasjoner over grensen gjennom folk-til-folk-samarbeid, og på nasjonalt nivå har Norge pleiet et tett samarbeid med Russland, blant annet innen fiskeri og havmiljøforvaltning i Barentshavet. (Ref. artikkel «Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland» på Regjeringen.no)

Russlands invasjon 24. februar, og den påfølgende krigføringen i Ukraina har etter hvert tvunget fram en stans i handel og diplomatisk kontakt mellom Norge og Russland. Som reaksjon på Russlands krigføring introduseres stadig nye sanksjoner som begrenser det som fortsatt finnes av næringsmessig samarbeid. (Artikkel «Nye sanksjoner mot Russland innført i norsk rett» på Regjeringen.no)

Dette får store følger for flere næringer i nord, og situasjonen er spesielt dramatisk i grensekommunen Sør-Varanger, hvor handel med Russland står for 40 prosent av lokal sysselsetting, og 35 millioner i årlige skattekroner. (Artikkel «Sør-Varanger kan miste 600 millioner kroner i omsetning» i Kommunal rapport) For å imøtekomme de næringsmessige følgene av krigen har norske myndigheter introdusert en egen krisepakke rettet mot bedrifter i Øst-Finnmark, og en nasjonal krisepakke for bedrifter som har hatt mer enn 50 prosent av sin omsetning fra Russland, Ukraina og Belarus. (Artikkel «Slik blir støtteordningene for bedrifter med høy eksponering mot Russland» Regjeringen.no)

Internasjonalt ventes det at krigen i Ukraina vil føre til mindre handel, høyere energi- og råvarepriser og økt forstyrrelse i verdi- og fraktkjeder. I Norge, som i andre deler av Europa forventes det også en kraftig økning i offentlige utgifter blant annet knyttet til militær opprustning og til bosetning og integrering av flyktninger fra Ukraina (Økonomisk Overblikk 1/2022, NHO). Hvor omfattende disse endringene blir, og hvilke følger dette vil få for Nord-Norge og nordnorsk næringsliv, vil avhenge av krigens videre forløp og varighet.

I årets utgave av forventningsbarometeret stilte vi spørsmålet «Hvordan tror du at det endrede forholdet til Russland vil påvirke din virksomhet framover?»

Vi ser at svarene varierer både med sted og næring.

Fiskeri og akvakultur

Akvakulturnæringen frykter høyere pris på ulike innsatsfaktorer som emballasje, drivstoff og frakt. Salget i Øst-Europa kan også potensielt påvirkes avhengig av hvordan krigen utvikler seg.

Fra fiskenæringen nevnes usikkerhet rundt forvaltning av torskebestanden i Barentshavet. Det nevnes at russerne kan, hvis de vil, fiske så mye at viktige fiskebestander kommer under sterkt press. I ytterste konsekvens kan disse fiskebestandene kollapse. Dette er et moment som også nevnes av respondenter fra transportnæringen.

Den fiskebaserte næringsmiddelindustrien frykter høyere priser på fisken de kjøper, men nevner at det kan være positivt med tanke på til salg av norsk fisk ute i verden. Russland har store torskekvoter og når denne fisken stenges ute fra sentrale markeder, vil markedet for norske fiskebedrifter bli bedre. Det forventes rekordpriser, særlig på sei, men også i noen grad på torsk. En av respondentene forventer likevel svekket pris og marked for pelagisk fisk siden det tradisjonelt har blitt solgt mye av denne til Ukraina.

Det har vært lite direkte salg til Russland ettersom norsk sjømat har vært boikottet av Russland siden 2014. Indirekte vil oppdrettslaks fra Chile og andre land som har blitt eksportert til Russland, trolig måtte finne nye markeder. Det er også uklart om frossen hvitfisk fra Russland og bortfall av eksport til EU og USA kunne påvirke prisene på norsk hvitfisk.

Industri

Industribedriftene nevner i hovedsak mer indirekte virkninger ved at kostnader øker og forsyningskjeder forstyrres. Enkelte av respondentene forteller om leverandørbedrifter både i Ukraina og Russland som ikke lenger kan benyttes.

For enkelte av respondentene representer bortfallet av det russiske markedet redusert omsetning. En av respondentene innen skipsvedlikehold forteller at omsetningen er noe lavere som følge av at russiske skip ikke kommer. Noe svakere omsetning som en følge av redusert salg til Russland rapporteres også av enkelte leverandører til akvakulturnæringen.

Bygg og anlegg

Sentralt i tilbakemeldingene fra bygg og anleggsbedriftene er det en viss frykt for ytterligere kostnadsøkninger og leveringsproblemer. Dette går både på bygningsmaterialer og utstyr.

Med hensyn til stål nevnes det at Ukraina har mange store jernverk som har stanset driften, og dette vil påvirke tilgang og pris i Europa. En av respondentene tror at stålbygg kan bli så mye dyrere å oppføre at noen investorer velger å droppe slike investeringer.

Russland har vært en stor leverandør av trevirke til Europa. Hvis disse leveransene faller bort, kan det bli ytterligere knapphet i markedet, med økte priser som resultat. Det antas også at det vil bli vanskeligere å få importert spesielle tresorter hvor Russland har dekket en stor andel av etterspørselen i Norge og Norden.

Mange av anleggsentreprenørene nevner økte drivstoffkostnader som en konsekvens. Økte dynamittpriser nevnes av flere respondenter. Krigen kan også påvirke tilganger på maskiner, utstyr og biler. Det nevnes at Volvo lastebil har en fabrikk i Russland som trolig får begrenset eller stanset sine leveranser.

Flere respondenter fra installasjonsbedrifter (elektrikere, rørleggere og så videre) nevner også prisøkninger og tilgang på varer som mulige utfordringer. En av respondentene forteller at varer produsert i Kina fram til nå har i stor grad har blitt transportert med tog gjennom Russland. Båttransport tar lengere tid og kapasiteten er presset.

Selv om ingen av bygg- og anleggsbedriftene som har svart på undersøkelsen, selv oppgir å ha aktivitet mot Russland, nevnes det at bedriftene har norske konkurrenter som arbeider mot Russland. Bortfall av det russiske markedet for disse vil kunne øke deres aktivitet mot det norske markedet, og dermed skjerpe konkurransesituasjonen noe.

For å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer forteller enkelte bedrifter at de framskynder innkjøp, noe som binder ytterligere kapital for bedriften.

Varehandel

Respondenter innen salg av biler og utstyr til biler forventer i første rekke indirekte konsekvenser gjennom prisøkninger og leveringsforsinkelser. En av rundens kontakter nevner at økte drivstoffkostnader kan redusere kjøring og bilbruk generelt. En bobilforhandler tror krigen kan føre til økt reisefrykt utenlands, og kan gi nok et år med norgesferie, noe som tidligere har gitt økt bobilsalg. En dekkforhandler tror krigen vil kunne gi store konsekvenser, siden mange av produktene de selger, produseres i Russland Selv om produksjon flyttes ut av Russland, kommer mye av råvarene likevel fra Russland og kan vanskelig erstattes av råvarer fra Asia. Mangel på bilgummi er også en faktor som trekkes fram av et av rundens godstransportselskap.

Vi ser også geografisk betingede konsekvenser. En av respondentene rapporterer om at de allerede ser redusert salg ved butikken i Kirkenes. Russland er en stor råvareleverandør til blant annet møbelindustrien, og redusert tilgang på råvarer i kombinasjon med økte råvare- og oljepriser forventes å påvirke kostnadsnivået i negativ retning.

Innenfor dagligvare er det stor sett forventninger om noe økte priser og muligens leveringsproblemer på visse varegrupper. En av respondentene frykter noe redusert salg dersom turistene uteblir som en følge av en mer usikker verdensorden.

Kontakter innenfor byggevare nevner i første rekke prisøkninger på trelast og plateprodukter.

Tjenesteyting

Innenfor hotell og reiseliv forventer mange av kontaktene i utgangspunktet liten innvirkning. Et av hotellene svarer at russiske turister utgjør tradisjonelt sett bare 2–3 prosent av belegget, så den direkte påvirkningen er begrenset. Likevel nevner noen av respondentene at større utrygghet i Europa kan føre til at færre ønsker å reise og slik redusere aktiviteten. Men noen av respondentene i dette segmentet ser også for seg aktivitet knyttet til innlosjering av flyktninger og ytterligere styrkning av forsvaret spesielt i Finnmark. Også et av advokatkontorene nevner at de forventer noe økt aktivitet i forbindelse med tilstrømningen av flyktninger.

Transportselskaper svarer ganske blandet. På den ene siden nevnes konsekvensen av mindre transport relatert til Russland. Forventninger om færre anløp spesielt i Kirkenes nevnes. På den andre siden nevnes ringvirkningene av økt aktivitet i Barentshavet som en følge av at Europa blir mer avhengig av norsk gass. Forventninger om økte drivstoffkostnader trekkes også fram.

Innenfor forretningsmessig tjenesteyting er det enkelte av kontaktene som har hatt aktivitet mot Russland, som de forventer nå vil falle bort eller bli sterkt redusert. Det er også en viss frykt for hvordan de skal få betalt for pågående prosjekter i Russland.

En renholdsbedrift tror at tilgangen på ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa kan bli negativt påvirket av krigen.

Mer generelt nevnes det at krigen potensielt kan dempe aktivitetsnivået noe, en del av respondentene innenfor tjenesteyting frykter at kundene kan holde mer igjen, og investerer mindre. I den grad krigen gir ytterligere renteoppgang, vil det også kunne påvirke aktiviteten på en rekke områder som boligomsetning.