I årets utgave av Forventningsbarometeret har vi stilt spørsmål om hvordan respondentene tror at det endrede forholdet til Russland vil påvirke virksomheten framover.
Det flest kommuner nevner er den største virkningen av det endrede forholdet til Russland er flyktningøkningen, der årsaken er krigen i Ukraina. Mange kommuner er forespurt om å ta imot flyktninger til flyktningmottak, akuttmottak eller for bosetting. Kommunene vil måtte skalere opp hele tjenesteapparatet, og det vil innebære utfordringer å organisere og tilrettelegge for mottak av flyktninger. Den nye situasjonen har også medført større vektlegging av beredskapskapsplaner både i offentlig og privat sektor med vekt på tilfluktsrom, beredskapslagre for mat, drivstoff samt sykehus og medisiner. Det forventes videre økt oppmerksomhet om Nord-Norge sikkerhetspolitisk og økt militærvirksomhet i nord, særlig i Finnmark. Økonomisk merker offentlig sektor allerede makroeffekter fra stigende priser på energi/drivstoff, matvarer, bygningsmaterialer og renter som gjør alle investeringsprosjekter dyrere.
De fleste tror ikke næringslivet i egen kommune vil merke store effekter av det endrede forholdet til Russland, de tenker Øst-Finnmark vil merke virkningene mest. Likevel forventer man at situasjonen vil ha effekt for deler av næringslivet på kysten som skipsverft og maritim service, og man er usikker på det framtidige norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Samtidig påpeker noen at de har bedrifter som vil kunne få økt etterspørsel og bedre priser som deler av prosessindustrien og fiskerinæringen der bedrifter fra Russland/Belarus/Ukraina er konkurrenter. For øvrig ser man betydelige konsekvenser på samarbeidsprosjekter på ulike nivå innen offentlig sektor, kulturutveksling og samarbeid innen frivillig sektor.
Konsekvenser av krigen for Nord-Norge
Russlands invasjon av Ukraina har skapt store omveltninger i norsk utenriks-, energi- og handelspolitikk, inkludert stopp i handel og samarbeid med Russland. Dette vil få betydelige følger for næringslivet i Nord-Norge.
Handel med Russland har lenge vært viktig for næringslivet i nord. I 2013 kjøpte Russland ifølge SSB norsk fisk for 6,5 milliarder kroner totalt, og var med det Norges viktigste marked for fisk. 65 prosent av denne eksporten var laks, og 16 prosent var ørret. Dette tok slutt etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014. Da tok Norge del i internasjonale sanksjoner mot Russland, som svarte med å utestenge norsk fisk fra det russiske markedet. Siden den gang har handelen mellom landene vært kraftig nedskalert, og i 2021 utgjorde Norges samlede eksport til Russland bare 3,7 milliarder ifølge SSB. Handel med Russland har likevel vært viktig for næringslivet i nord, og spesielt i Øst-Finnmark. Her har også lokale og regionale myndigheter lagt vekt på å pleie gode relasjoner over grensen gjennom folk-til-folk-samarbeid, og på nasjonalt nivå har Norge pleiet et tett samarbeid med Russland, blant annet innen fiskeri og havmiljøforvaltning i Barentshavet. (Ref. artikkel «Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland» på Regjeringen.no)
Russlands invasjon 24. februar, og den påfølgende krigføringen i Ukraina har etter hvert tvunget fram en stans i handel og diplomatisk kontakt mellom Norge og Russland. Som reaksjon på Russlands krigføring introduseres stadig nye sanksjoner som begrenser det som fortsatt finnes av næringsmessig samarbeid. (Artikkel «Nye sanksjoner mot Russland innført i norsk rett» på Regjeringen.no)
Dette får store følger for flere næringer i nord, og situasjonen er spesielt dramatisk i grensekommunen Sør-Varanger, hvor handel med Russland står for 40 prosent av lokal sysselsetting, og 35 millioner i årlige skattekroner. (Artikkel «Sør-Varanger kan miste 600 millioner kroner i omsetning» i Kommunal rapport) For å imøtekomme de næringsmessige følgene av krigen har norske myndigheter introdusert en egen krisepakke rettet mot bedrifter i Øst-Finnmark, og en nasjonal krisepakke for bedrifter som har hatt mer enn 50 prosent av sin omsetning fra Russland, Ukraina og Belarus. (Artikkel «Slik blir støtteordningene for bedrifter med høy eksponering mot Russland» Regjeringen.no)
Internasjonalt ventes det at krigen i Ukraina vil føre til mindre handel, høyere energi- og råvarepriser og økt forstyrrelse i verdi- og fraktkjeder. I Norge, som i andre deler av Europa forventes det også en kraftig økning i offentlige utgifter blant annet knyttet til militær opprustning og til bosetning og integrering av flyktninger fra Ukraina (Økonomisk Overblikk 1/2022, NHO). Hvor omfattende disse endringene blir, og hvilke følger dette vil få for Nord-Norge og nordnorsk næringsliv, vil avhenge av krigens videre forløp og varighet.
Mulige virkninger av forholdet til Russland og krigen i Ukraina synes nå, ut fra svarene, å ha fått mer oppmerksomhet og reaksjoner enn korona og koronavirkningene.
Kommunene
Flyktninger: Kommunene er samstemte om at den største virkningen er flyktningøkningen. Mange kommuner er forespurt om å ta imot flyktninger til flyktningmottak, akuttmottak eller for bosetting. Kommunene vil måtte skalere opp hele tjenesteapparatet, og det vil innebære utfordringer å organisere og tilrettelegge for utvidet kapasitet både når det gjelder personell og hensiktsmessige bygg for tjeneste- og botilbud.
Boligmarked: Det kan bli store utfordringer å framskaffe høvelige bosteder i flere kommuner til flyktninger. Mange kommuner sier ja til bosetting, men har ikke kapasitet til å motta akutt-flyktninger. En utfordring og erfaring fra tidligere oppbygging av kapasitet for flyktninger er ettervirkningene når flyktningmarkedet er borte. Når det gjelder de som skal bosettes, må man i flere kommuner ut på leiemarkedet. Det er vanskelig å inngå korte leiekontrakter, og man ender gjerne med langsiktige leiekontrakter som er dyre for kommunene. Det merkes også for innbyggerne når leieprisene øker og får innvirkning på lokalt boligmarked noen steder.
Øke kapasitet og kostnader i tjenesteapparatet: Det vil bli økt behov for tilbud på skoler, barnehager og helsetilbud med den nye flyktningsituasjonen. Mange kommuner må skalere opp hele tjenesteapparatet, og det vil øke kostnadene. Det er utfordrende økonomisk å ansette folk til aktiviteter som potensielt er midlertidig ettersom det er vanskelig å nedskalere etterpå med de rettigheter ansatte har.
Beredskap: Det synes generelt å ha blitt noe større engstelse i samfunnet med større fokus på gode beredskapsplaner, krisehåndtering og cyberkrig, men også beredskap i hjemmene. Noen kommuner bemerket for eksempel at flere innbyggere spør etter jodtabletter og tilfluktsrom. Flere kommuner mener dessuten at det har blitt økt oppmerksomhet om Nord-Norge sikkerhetspolitisk og den strategiske beliggenheten. Det regner de med vil medføre økt militærvirksomhet i nord, men også økt oppmerksomhet omkring behov for sivil tilstedeværelse og bosetting i landsdelen. Forsvaret er sterkere tilbake i Finnmark og nord på grunn av trusselen fra Russland som nabo til Finnmark, og det forventes ytterligere økt satsing.
Arbeidsmarked: Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, har allerede mange russiske ansatte. Særlig Sør-Varanger har det i flere næringer som industri og servicenæringer. Det er manglende data på kommunenivå for bosatte sysselsatte og korttidspendleres landbakgrunn, men av 15 prosent fast bosatte med utenlandsk opprinnelse i Sør-Varanger kommune utgjør de vel 400 med russisk opprinnelse den største landgruppen. Det er usikkerhet om tilgangen til den russiske arbeidskraften vil endres. Der, men også generelt i Nord-Norge, trekkes det fram at flyktningene fra Ukraina kan bli et supplement og en ressurs både til et eventuelt frafall av russisk arbeidskraft siden arbeidsmarkedet er blitt stramt generelt både i offentlig og privat sektor.
Noen kommuner i Øst-Finnmark uttaler at det endrede forholdet til Russland vil ha stor virkning, og mest for Sør-Varanger. Dette er en region der innvandring fra Russland er betydelig, og med påfølgende familieetablering berører det enda flere. En kommune nevner spesielt at de har mange russisk ansatte i egen organisasjon, særlig innen pleie og omsorg, og de er usikre på om tilgangen til den arbeidskraften vil endres.
Pris og kostnadspress, makrovirkninger for kommunene:
Typiske uttalelser vi har fått fra offentlig sektor, er: «Vi ser allerede at deler av vår virksomhet påvirkes som følge av stigende priser på energi/drivstoff, matvarer og ikke minst bygningsmaterialer/trevirke og andre produkter som er trebasert.» Man trekker også inn virkninger fra makroøkonomien, der «flyktningkrisen vil påvirke landet og inflasjonen, og vi frykter rentene
øker». En kommune viser spesielt til at man forventer høy prisøkning på byggevarer, som er viktige for kommunen, og at dette kommer på toppen av høyere råvarepriser, transport-, strøm- og energipriser. Samtidig påpekes det at prisøkninger på innsatsfaktorer kom før krigen også, på grunn av korona og naturkriser m.m., men krigen forsterker hele bildet.
Næringslivet – kommentarer fra offentlig sektor: De fleste kommunene tror ikke næringslivet i egen kommune vil merke store effekter av det endrede forholdet til Russland. De tenker Øst-Finnmark og Kirkenes vil merke virkningene mest. De fleste kommunene tror de har få bedrifter med noe særlig handel med Russland. Likevel forventer man at situasjonen vil ha effekt for deler av næringslivet på kysten som skipsverft og maritim service, og man er usikker på det framtidige norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Samtidig påpeker noen at de har bedrifter som vil kunne få økt etterspørsel og bedre priser. Det gjelder deler av prosessindustrien og fiskerinæringen der bedrifter fra Russland/Belarus/Ukraina er konkurrenter – for eksempel innen produksjon av aluminium, kunstgjødsel og sjømat der disse landene nå har fått redusert produksjon eller har blitt utestengt fra flere markeder. Kommuner med denne typer bedrifter tror ikke disse bedriftene i egne kommuner er ekstra berørt indirekte via underleverandører heller, selv om næringslivet og samfunnet generelt likevel merker økte kostnader og forsinkede leveranser.
Fylkeskommunene
Fylkeskommunene i nord vil av direkte virkninger merke nye oppgaver i forbindelse med økt tilstrømming av flyktninger og immigranter. Fylkeskommunen, IMDi og kommuner har sentrale roller her. Å hensynta beredskapssiden og legge til rette tjenestetilbudet er noen av oppgavene som har fått økt oppmerksomhet.
I samsvar med nasjonale retningslinjer vil ulike direkte samarbeidsprosjekt fylkeskommunene har med Russland påvirkes. Troms og Finnmark fylkeskommune har for eksempel en samarbeidsskole på russisk side som har fått lønnstilskudd til noen ansatte – herav noen norske ansatte som er direkte lønnet fra Norge, men det er også gitt økonomisk lønnstilskudd til en del russiske borgere på den samme skolen. Denne støtten har blitt stanset på grunn av formelle forhold omkring banksamarbeid, og fryst inntil videre.
Indirekte sier fylkeskommunene at de vil merke økte råvarepriser som øker kostnadene på eiendom/bygg anlegg m.m., og man kan forvente fortsatt mangel på enkelte typer varer/utstyr (som PC-er og så videre). En av fylkeskommunene påpeker utfordringer med fraktekapasitet og fraktepriser, og der krigen kan antas å videreføre utfordringen fra pandemien med forsinkede vareleveranser (blant annet datautstyr) og kostnadsvekst. Dette er områder som samfunnet ellers også merker. Ellers forventes begrensede virkninger.
Troms og Finnmark fylkeskommune uttaler at Øst-Finnmark, særlig Kirkenes, merker endringene tydeligst med mindre handel og fordi de har en del arbeidskraftutveksling med Russland. Et perspektiv på krisen er å se på flyktninger fra Ukraina som potensiell arbeidskraft og kanskje dekke opp noe av det de mister av russere som ikke kan eller ikke ønsker komme for å arbeide i Norge. Flyktninger vil kunne gå inn i tolketjenester, og de språkmektige kan bidra på flere områder.
Kommunale foretak og selskap (KF, IKS), offentlige kulturinstitusjoner, stiftelser
Dette omfatter en rekke virksomheter med oppgaver eller ideelle formål på vegne kommunesektoren og staten eller etablert som stiftelse e.l. med ideelle formål, og som mottar offentlig finansiell støtte.
Barentssekretariatet IKS er et interkommunalt selskap eid av de nordnorske fylkeskommunene, der primæroppgaven er å støtte norsk–russiske samarbeidsprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Institusjonen uttaler at konflikten Russland/Ukraina har svært store konsekvenser og setter aktiviteten på pause.
Flere kommunale havneforetak/KF og havnevesen har uttalt seg. Her ser man et geografisk skille i uttalelsene når det gjelder direkte innvirkning på aktivitetsnivået, fra ingen/liten innvirkning lenger sør til negativ innvirkning i Vest-Finnmark og stor innvirkning i Øst-Finnmark som Kirkenes. Når det gjelder indirekte virkninger, melder flere havner at de berøres gjennom mindre tilgang til deler, lengre leveringstider samt høyere priser på transport, materialer og så videre.
Kultur, kunst m.m.
Kulturinstitusjoner som driver utveksling med Russland merker godt at det etablerte samarbeidet og kontakten med russisk kulturaktivitet er endret og sterkt begrenset. For eksempel uttaler en profesjonell utøvende musikkinstitusjon at de har fått kansellerte samarbeidsprosjekter med russiske institusjoner, mens fortsatt samarbeid med enkeltutøvere kan være mulig. Med ansatte både fra Russland og Ukraina vil dette kreve en viss oppmerksomhet i tiden som kommer.
Også museer som har hatt kontakt over grensen mot Russland, merker endringer. For eksempel uttaler en institusjon at «Vi har en del EØS-prosjekter og øvrige samarbeid som har stoppet opp». En annen institusjon sier at de nå ikke oppnår forventet normalisering og økning i antall besøkende fra Øst-Europa, men også Asia, etter koronapandemien. Man opplever også mindre kontakt (prosjekt) med partnere i Russland. Andre, for eksempel et relativt kjent teater, melder om ingen virkninger av det endrede forholdet til Russland.
Spesialisthelsetjenesten og universitet
Spesialisthelsetjenesten/sykehus
i nord melder om utfordringer med at man får flere flyktninger som skal ha helsehjelp. På litt sikt øker det behovet for personell. Ett av de store sykehusene forteller de har gjort en del forberedelser og forundersøkelser av hvilken type pasienter man kan regne med kommer, og hvordan man løser det. «Man trenger å vite mer om språk og måter å behandle på. Det trengs også oppmerksomhet på hvordan økonomien kan opprettholdes, herunder avklaring av hvem sykehuset kan fakturere.» Videre ser man at den nye situasjonen stiller økte krav til beredskap på flere felt, det gjelder alt fra driftsmateriell til informasjonssikkerhet, og der cyberrisiko har fått økt aktualitet. Man har også ytet bistand med utstyr og driftsmateriell til Ukraina.
Universitetssektoren i nord merker også nye utfordringer fra det strammere forholdet til Russland. Virksomhetene har mange typer samarbeid med russiske institusjoner og har studenter og ansatte fra berørte områder, men også internasjonal mobilitet blant studenter og ansatte som må håndteres.
