Aldri før har det vært målt høyere overflatetemperatur i Nord-Atlanteren enn nå. I sommer opplevde deler av norskekysten marine hetebølger med opptil fire grader høyere overflatetemperatur enn normalt. Og temperaturene har allerede store konsekvenser for det marine økosystemet.
Seniorforsker Elisabeth Ytteborg ved Nofima har i en årrekke forsket på fiskehelse og havtemperatur. Hun understreker at laks i merder blir utsatt for stress ved temperaturer over 16 grader, noe som blant annet kan resultere i skader på gjeller og skinn, og øke sårbarheten for lakselus.
– Med hyppigere avlusninger blir fisken mer utsatt for skader på gjeller og skinn, noe som svekker helsen dens ytterligere, forteller Ytteborg.
Seniorforskeren mener klimaforandringene vil skape utfordringer for sjømatnæringen.
– Det vil bli vanskeligere forhold å ha fisk i havet. Man får mer ekstremvær, mer ustabile forhold. Økte temperaturer fører også til mer sykdom, så her er det viktig at myndigheter, forskere og industriaktører jobber sammen for å finne frem til gode løsninger, forklarer Ytteborg.
Også villfisken påvirkes av stigende temperaturer, da flere arter trekker nordover eller til dypere vann. Ifølge forsker Ulf Lindstrøm ved Havforskningsinstituttet har om lag 20 fiskearter allerede flyttet seg mot kaldere områder.
– Dette kan potensielt endre hele dynamikken i sjømatnæringen, mener Lindstrøm.
Han understreker samtidig at konsekvensene av den raske endringen av det marine økosystemet fortsatt er uklare.
– På den ene siden kan høyere temperaturer skape raskere vekst i havene og nye muligheter med nye arter. På den andre siden ser vi økt forekomst av lus på villfisk, mange av de nye artene er ikke-kommersielle, og det er en fare for at nye arter utkonkurrerer artene som tradisjonelt har levd i havet utenfor Nord-Norge, forklarer Lindstrøm.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
▾
Stein Vidar Loftås: Temperaturen i havet stiger raskt, og det settes stadig nye rekorder. Hva betyr det her for sjømatnæringen, som Nord-Norge er så avhengig av? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Aldri før har det vært målt høyere overflatetemperatur i Nord-Atlanteren enn nå. I sommer opplevde deler av norskekysten marine hetebølger der temperaturen i vannet steg med opptil fire grader, i hvert fall i overflaten. Temperaturene har allerede store konsekvenser på det marine økosystemet. Det skal vi få høre om litt senere i episoden, da skal vi snakke med Ulf Lindstrøm, som er forsker ved Havforskningsinstituttet. Men før vi gjør det skal vi belyse hvilke konsekvenser temperaturøkningene har for en næring som etterhvert er blitt utrolig viktig for Norge og for Nord-Norge, nemlig oppdrettsnæringen. Det er slik at villfisken alltid kan flytte seg til kaldere hav. Den kan dra nordover eller dypere, men det er verre med laksen som står i merdene. Seniorforsker Elisabeth Ytteborg ved Nofima har i en årrekke jobbet med nettopp fiskehelse og havtemperatur. Nå er hun med oss her i Nord-Norge i verden, og hjertelig velkommen til oss, Elisabeth!
Elisabeth Ytteborg: Tusen hjertelig takk, og takk for at jeg fikk komme!
Stein Vidar Loftås: Ja, den gleden er helt og fullt på vår side. Vi skal snakke om noe jeg vet du er fryktelig interessert i, nemlig laks og hvordan oppdrettsnæringen påvirkes av de nevnte klimaendringene. Men aller først: En laks. Hva er favorittemperaturen – den ideelle temperaturen – for en laks?
Elisabeth Ytteborg: I merdene ser man at 11 til 14 grader er da den vokser optimalt og har det bra.
Stein Vidar Loftås: Og hvis temperaturen øker, og det gjør den nå. Og merdene riktignok på steder der det er dypt vann, men de står jo i overflaten. Hva skjer med laksen når temperaturen stiger?
Elisabeth Ytteborg: Det kommer litt an på hvor du er i landet, så hvor mye temperaturen stiger. Men hvis den kommer over 16 grader, som er utenfor det laksen trives i, så vil den begynne å få problemer. Det kan være at den får problemer med metabolisme og spising, den kan slutte å spise. Den kan få problemer med pusten, altså at den trenger mer oksygen. Og så har vi sett at den kan få noe som vi kaller for mikroskader i viktige organer. Det er for eksempel at den får skader i gjellene eller at den får skader i skinnet. Disse skadene er ikke synlige med det blotte øye, men man kan se det hvis man går nærmere inn med mikroskopi og andre mer detaljerte analyser. Disse skadene har vi sett at de kan utarte seg hvis fisken blir utsatt for ytterligere stress. At det kommer noe i tillegg til temperaturen, for eksempel, som gjør at den da håndterer disse utfordringene dårligere.
Stein Vidar Loftås: Og da snakker du om lus eller den type utfordringer?
Elisabeth Ytteborg: Ja, hvis temperaturen stiger til 16 grader for eksempel, og de får disse mikroskadene, og så får fisken lus, og så må oppdretteren avluse dem eller håndtere dem ytterligere. Da kan disse mikroskadene forverre situasjonen, slik at oppdretteren ser mer skader på fisken etter at den er håndtert.
Stein Vidar Loftås: Men 16 grader. Altså: Hvis det er der laksen begynner å få trøbbel… Med de temperaturene vi har hatt i Norge de siste årene, og det vi ser av økninger i havet: Vi har vel passert den grensen, har vi ikke det?
Elisabeth Ytteborg: Jo, det er det som er litt av det skumle her. At temperaturene nå er – i lange perioder med disse temperaturene, som er helt i øverste sjikte for hva fisken trives i.
Stein Vidar Loftås: Vi snakker om hvor han slutter å trives, men hvor varmt må havet bli før det får fatale konsekvenser for en oppdrettslaks?
Elisabeth Ytteborg: Nei, den begynner å dø på 23 grader. Men jeg håper ikke vi får 23 grader i merdene over lang tid…
Stein Vidar Loftås: Nei.
Elisabeth Ytteborg: Det må vi prøve å unngå, for å si det sånn. Men som man har sett i Arktis i sommer, har det ligget en marin hetebølge utenfor Arktis. Den har vel vært målt i kategori 4, som man sier. Det betyr en temperaturøkning på 4 til 5 grader. Den har ligget utenfor Arktis i flere uker, og da får man store temperaturendringer også nær kystområdene. I sommer har det vært høye temperaturer i nord. Og det er oppdrettere som har rapportert om 2, 3 og 4 grader varmere temperaturer i merdene. Hvis man er vant til at det skal være ganske kjølig i sine anlegg, men nå opplever opp mot 15-16 grader over lengre perioder, så må man kanskje tenke på hvordan man håndterer fisken og hvordan man behandler den, for da er den mer sårbar. Det er det som er ille. Hvis dette blir den nye normalen, at man får slike temperaturer i merdene, så vil det jo være større fare for at en marin hetebølge kan få temperaturen til å stige veldig mye mer. Da kan man komme opp i tålegrensen til laksen, som er over 20 grader.
Stein Vidar Loftås: Nå påpeker du at det har vært en hetebølge i arktiske områder, altså utenfor Arktis. Men i sør, da? Er det slik at havet er blitt like varmt i nord som i sør, eller?
Elisabeth Ytteborg: Det har vel vært en større økning i nord i år, etter hva jeg har fått med meg. Men hvis du ser på hvor man har problemer i anleggene de siste årene, så har jo Vestlandet hatt større problemer enn nord. Så har man lenge tenkt at ok, man kan øke produksjonen i nord, og så har den ikke økt så veldig mye i vest og i sør. Men hvis temperaturene stiger, så vil det vel ikke ta så lang tid før nord er det nye vest, med de samme problemene som vi har der nå.
Stein Vidar Loftås: Hmmm.
Elisabeth Ytteborg: Vi ser jo at etter den hetebølgen som har vært i Arktis nå i sommer, så ser vi at i mange av merdene så er det luseksplosjoner. Mye mer lus enn det man er vant til å se. Og det er jo også konsekvensene av temperaturøkningene. Det er ikke det at temperaturen direkte kan skade fisken, men hvis temperaturene er høye om sommeren, så kan jo temperaturen også vedvare utover høsten, slik at man får en mye varmere høst. Og det liker lusen. Så da vil man få en forlenget lusesesong. Og mer lus og forlenget lusesesong betyr mye mer avlusning. Og det igjen er jo skadelig for fisken vi har i merdene.
Stein Vidar Loftås: Og her snakker vi ofte om mekaniske metoder som påfører laksen både stress og kanskje til og med sår?
Elisabeth Ytteborg: Riktig. Så da kommer vi inn på disse mikroskadene i skinnet igjen, som jeg nevnte tidligere. Hvis fisken har disse skadene i skinnet, og man må på med mekanisk avlusning for eksempel, så kan det forverre resultatet av en avlusning. Det er mye verre for fisken.
Stein Vidar Loftås: Men vi har jo i årevis snakket om – og lært – at én av de store fordelene norsk oppdrettsnæring har kontra sine konkurrenter, er det kalde havet. Nå er vi altså i ferd med å miste denne fordelen. Hva vil dette bety for produksjonen av oppdrettslaks eller oppdrettsfisk langs norskekysten i den nære fremtiden?
Elisabeth Ytteborg: Det vil vel bli vanskeligere forhold å ha fisk i havet. Man får jo mer ekstremvær, mer ustabile forhold. Med økte temperaturer så kommer det også mer sykdommer. Så da må vi finne bedre metoder å drive oppdrettsnæringen på, da. Vi må finne klimatilpasningstiltak for eksempel, som kan gjøre noe med situasjonen og gjøre forholdene bedre for fisken.
Stein Vidar Loftås: Kan man gjøre noe genetisk? Altså: Er det mulig å ale frem laks som er mer motstandsdyktig mot temperatur?
Elisabeth Ytteborg: Ehh… Tja, si det. Det er mye snakk om det, at man kan lage en laks som tåler høye havtemperaturer. Men da er det viktig å huske på et par ting: Og det er at klimaforandringer ikke bare er økte temperaturer. Det er også større svingninger i temperatur, det er lave oksygennivåer, det er økt smittefare, flere patogener, infeksjoner og så videre. Så hvis man skal lage en fisk som skal være mer klimarobust, som man sier, så må den tåle alle disse tingene. Det nytter ikke å lage en fisk som tåler kun høyere temperaturer. Og når man jobber med genetikk, så må man vite mer om sammenhengen mellom genene som styrer disse tingene. Jeg har for eksempel lest at de prøvde på ørret å lage en ørret som tålte høyere temperaturer. Men da fant de ut at høyere temperatur var styrt sammen med at den tålte dårligere lave oksygennivåer. Så da fikk man altså en fisk som kunne tåle høye temperaturer. Men tålte dårligere lave oksygennivåer.
Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant. Du løser én ting, og så forverrer du et annet svakt punkt.
Elisabeth Ytteborg: Nemlig.
Stein Vidar Loftås: Men teknologi, da. Vi vet jo at, i hvert fall lærte jeg denne på barneskolen, at temperaturen på havbunnen var alltid rundt fire grader. Er det mulig med teknologi å sørge for at laksen har den rette temperaturen i vannet gjennom å bruke det riktig tempererte vannet som finnes der?
Elisabeth Ytteborg: Ja, man har sett på sånne pumper som kan pumpe opp kaldere vann fra dypene. Eller nedsenkbare merder eller lukkede anlegg og alle disse tingene her. Men foreløpig er ikke disse tingene hyllevare. Og det er ikke alle systemene som passer perfekt til fiskens biologi. For vi må huske at havbruk er produksjon av dyr. Så vi må ha fiskens helse og velferd i sentrum, og så må man utvikle ting som kan passe til dyrene, slik at de har det bra i merdene. Man trenger litt mer jobb for å få på plass disse tingene, slik at de er optimale og fine. I tillegg er det vist at også dypene vil varmes opp mer.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Elisabeth Ytteborg: Så det må vi ha mer kunnskap om. Hvordan vil klimaforandringene påvirke dypene hvor teknologien vil finne sted, da. Må man ned på 20 meter, 40 meter, hva må man ned på for at det skal bli kaldere i de områdene man driver oppdrett? Så dette er avhengig av hvor du er i landet og hvordan type teknologi du har tilgjengelig.
Stein Vidar Loftås: Hvis du ser det gjennom havbruksbriller: Finnes det noe positivt i det hele tatt med det vi nå ser av temperaturøkninger?
Elisabeth Ytteborg: Jeg vil egentlig si nei på det. Jeg tror at alle de positive tingene vi kan lete etter og kanskje finne, som for eksempel at et par grader varmere hav i nord kan føre til litt raskere vekst hos fisken, det tror jeg er et blaff. Jeg tror at de fleste klimaforandringene som kommer, de er vanskelige å håndtere, og de er uforutsigbare. Så det aller beste vi kan gjøre – og det aller billigste og letteste er å redusere effektene fra klimaforandringene. Det er å redusere utslippene våre. Det er mye lettere enn å drive med tilpasningstiltak og prøve å oppdemme for skadene. Men når det er sagt, så har vi kommet så langt, så vi ser klimaforandringene allerede. Det er ekstremvær i Norge, og det har truffet oss nå i sommer på ganske mange måter. Så vi må tilpasse oss. Vi må finne metoder hvor vi kan lette trykket på fisken og gjøre oppdrett mulig fortsatt. Så det er jo ikke bare teknologi heller, eller å drive med utviklingsarbeid med fisken, men det er jo også for eksempel å drive med andre arter og se på tilpasning av nye arter i oppdrett. Og fisk som kanskje kan håndtere de utfordringene vi står overfor litt bedre enn torsk og laks.
Stein Vidar Loftås: Og hvis vi skal se på sjømatnasjonen Norge inn i fremtiden: Hvordan tenker du at det kommer til å gå? Kommer vi til å fortsette å være en storprodusent av protein, eller er vi i ferd med å oppleve at kurven svinger nedover?
Elisabeth Ytteborg: Vi kan oppleve at kurven svinger nedover. Jeg tror vi må begynne å ha et mye større fokus på klimaforandringer og tilpasningstiltak, og ikke minst det å redusere innslaget av klimaforandringene, som jeg sa. Nå leste jeg at Grieg [Seafood] har et stort fokus på klimaforandringer, og vil iverksette mye større klimatiltak for å bidra til å oppnå målene som vi satte oss i Parisavtalen for eksempel. Og det er kjempebra. Når de store aktørene har slikt fokus, da kan det begynne å skje ting. Men det er viktig at vi snakker om dette her, og at myndigheter og forskere og industriaktører jobber sammen, slik at man finner frem til noen gode løsninger. For det er kjempekomplisert. Det er biologi inne i bildet, det er klimaforandringer, det er havforandringer, det er så mye som skal til for å få denne utviklingen på plass, og for at vi skal kunne gjøre dette riktig. Men jeg håper at havbruket kan bidra. Villfisken sliter den også, så jeg tenker at den beste måten å gjøre det på er å produsere fisk i havbruk. Eller drive med havbruk, og produsere den maten vi trenger. Og så må villfisken få litt pusterom.
Stein Vidar Loftås: Vi lar det være det siste ordet. Tusen takk til deg, seniorforsker Elisabeth Ytteborg ved Nofima.
Elisabeth Ytteborg: Takk for at jeg fikk komme!
▾
Stein Vidar Loftås: Så havtemperaturøkninger, altså økning av vanntemperaturen, er gjennomgående ugunstig for laksen. Men hva har dette slags konsekvenser for den fisken som lever fritt ute i havet? Det skal vi snakke om nå. Ulf Lindstrøm er forsker ved Havforskningsinstituttet, og han har sett på hvordan temperaturøkningene påvirker det marine økosystemet. Nå er han med oss her i Nord-Norge i verden, hjertelig velkommen til oss, Ulf!
Ulf Lindstrøm: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Kan vi si med sikkerhet at temperaturen i havet stiger også her i nord?
Ulf Lindstrøm: Ja, det har den. Det er veldig mye variasjon fra år til år i kystvannet og i fjordene. Men målinger fra HI, Havforskningsinstituttet, og Universitetet i Tromsø viser helt klart en jevn økende trend på et par grader fra 1980-tallet fram til i dag. Så det er mye.
Stein Vidar Loftås: Ja. Vi slår fast at sånn er det?
Ulf Lindstrøm: Mmmm, og i år har det vært ekstremt. Blant annet er det i Nord-Norge med to-tre grader varmere enn det som er normalt for årstiden.
Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant.
Ulf Lindstrøm: Så som du sa, så har det vært et litt ekstremt år, dette her.
Stein Vidar Loftås: Hvis vi ser på livet i havet, da: Hva skjer med livet i havet utenfor Nord-Norge når temperaturen stiger?
Ulf Lindstrøm: Ja, det man har funnet, og det blir masse studier som har vist det, at fisk og organismer flytter på seg. Man har et sånt polart – de flytter seg nordover. Det har man sett i Barentshavet på fisk – det er mange studier som viser det. Og med forflytting så endrer samspillet seg mellom dyr i havet, og interaksjoner i havet endrer seg, slik at du får en annen dynamikk i systemet. Rent fysiologisk, så hvis du øker temperaturen – det er litt fysikk, det her – så øker hastigheten i prosessene. Et varmere klima vil føre til raskere vekst hos fisk så lenge de har mat. Opp til en viss grense der de blir veldig stresset. Det vil også øke produktiviteten i havet. Planteplankton hvor celler deler seg raskere med høyere temperatur. Men alt dette er begrenset av hvor mye næringssalter som er i havet også. Så vi kan si at produktiviteten i havet øker.
Stein Vidar Loftås: Men det høres jo positivt ut?
Ulf Lindstrøm: Ja, det er det for så vidt. Men det er mange negative effekter med blant annet skadelige alger og frekvensen av andre ... for eksempel har vi i år veldig store forekomster av lus på fisk. Det er registrert veldig høye nivåer av lakselus i oppdrettsanleggene. Som da har konsekvenser for villfisk, som for eksempel sjøørret og sjørøyer, der man har registrert veldig store forekomster av lus.
Stein Vidar Loftås: Men du sier at fisken flytter seg, og det er naturlig: Når temperaturen stiger vil den fisken som har holdt til her trekke lengre nord, for der er det kaldere.
Ulf Lindstrøm: Ja, vi har også registrert i vår studie – det skal gjøres mer detaljert studie – men målet med studien er å se på storskalaendringer i fiskesamfunn. Vi har sett at omtrent 20 arter har flyttet seg nordover med forskjellig hastighet. De som har flyttet seg raskest, er de pelagiske fiskene, som for eksempel makrell. Men også bunnfisk, som for eksempel hvitting, har beveget seg mye nordover. Det har jo konsekvenser. Det kan få konsekvenser for kysten. For torsk har vi ikke sett noen endringer i forflytting. Det kan tyde på at den har veldig nordlig utbredelse fra før – at den ikke har noen steder å flytte til. Men det kan være, det har vi ikke studert, men det kan være at den har forflyttet seg til dypere vann der det er litt kjøligere enn på grunnere vann. Men det har vi ikke sett. Vi har ikke sett at det har vært en nevneverdig forflytting av torsk langs kysten.
Stein Vidar Loftås: Torsken er veldig, veldig viktig for Nord-Norge. Det har den alltid vært. Men du sier at det kommer nye arter nordover, for å si det sånn. Hvitting er et eksempel på det. Er det slik å forstå at de artene som nå trekker nordover, kan gi et nytt næringsgrunnlag for den nordnorske fiskeren?
Ulf Lindstrøm: Ja, altså potensielt sett så ... Men nå er vi veldig konservative i Norge, på hva vi spiser. Vi er veldig glade i ... Mange av de artene som flyttet nordover, er ikke-kommersielle arter. Men det er noen kommersielle arter som for eksempel hvitting. Da kan du tenke deg at fiskeriet vil også ... Det er ganske naturlig å tenke seg at fiskeriet vil flytte seg med fisken. Da vil det påvirke fiskeriindustrien til en viss grad, ja.
Stein Vidar Loftås: Artene som kommer nordover: Vi er konservative og helst spiser det vi alltid har spist, men de artene som kommer nordover og som vi foreløpig ikke spiser, betyr det at de ikke kan spises, eller er det bare gamle vaner som gjør at vi ikke velger å beskatte dem?
Ulf Lindstrøm: All fisk er spisbar. Så vidt jeg vet er det ingen som ikke er spisbar. Men det er klart at mange av artene som har flyttet nordover, er mindre arter. Det er også kommersielle arter som vi ikke spiser, men som er fisket av andre hensyn, som kan gå inn i fôrindustrien til oppdrett.
Stein Vidar Loftås: Hva vet vi om dette med å fordrive hverandre? Du er inne på det faktum at torsken foreløpig ikke virker å flytte på seg i samme fart som de andre artene. Er det slik å forstå at de tradisjonelle artene som vi har levd av, kan bli utkonkurrert av de nye artene som kommer?
Ulf Lindstrøm: Det kan vi forvente. To arter som deler samme mønster … Rent økologisk, så klarer de ikke å sameksistere. Hvis de har helt samme nisje, da er det på en måte at den ene må flytte på seg eller bli utkonkurrert. Disse varmekjære artene, for eksempel torskefiskarter som lyr og hvitting, de som er mer sørlige arter og som er på vei nordover – fremfor alt hvitting – det vil man kunne forvente at de er mer konkurransekraftige enn torsken her oppe. De er også potensielle predator på mindre torsk. Men det er veldig vanskelig. Vi er i ferd med å se på hvordan disse interaksjonene, om disse områdene kommer til å bli mer sårbare eller mer robuste. Det er ting som er viktig i forhold til fremtidig forvaltning av artene å ta hensyn til.
Stein Vidar Loftås: Så sier du at vi har målt temperaturen i havet over ganske lang tid, og den har hatt en jevn økning, et par grader siden vår nære fortid. Foreløpig så har ikke det noen enorme konsekvenser for den økonomiske siden av fiskeriene. Men hvis du skal fremskrive dette på lang sikt, hvis temperaturen bare fortsetter å øke ... Hva vil skje med faunene i havet?
Ulf Lindstrøm: Det er et godt spørsmål. Altså: Fysiologisk sett så lever artene innenfor en toleransegrense. Så det er forferdelig vanskelig å predikere. Det du ser i Barentshavet, er at disse tradisjonelle arktiske artenes leveområde krymper inn fordi de boreale artene, som torsk og andre arter som lever mer atlantisk vann, flytter seg nordover. Og da endres også samspillet mellom disse artene. Hvilke konsekvenser det har på lang sikt, er veldig vanskelig å si. Men det er helt klart at det påvirkes. Systemet vil påvirkes. Det som er litt forskjell på kysten i forhold til Barentshavet, for eksempel, er at du har mye mer antropogena – altså menneskeskapte effekter. Du har blant annet nå oppdrett og fiskeri, selvfølgelig, som du også har i Barentshavet. Også nå begynner havvind også å gjøre sin innmarsj langs kysten. Det er et system som er i endring, ganske rask endring, og har du menneskeskapte effekter som vi ikke kjenner helt konsekvensene av. Det er veldig vanskelig å forutse. Det er arbeid som er i ferd med å – på Havforskningsstudiet, i samarbeid med Universitetet av Tromsø – som er i ferd med å sette opp plausible scenarioer om hva framtiden vil bringe oss i henhold til kystøkosystem, da.
Stein Vidar Loftås: Dette er scenarioer som vi helt klart skal følge fremover. For potensielt er det veldig utslagsgivende for en nordnorsk økonomi som, hvis man skal plassere det i et økonomisk perspektiv, er veldig avhengig av havet. Tusen takk, Ulf Lindstrøm, for at du kunne være med oss i Nord-Norge verden!
Ulf Lindstrøm: Veldig hyggelig, takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Jo mer jeg hører og leser om klimaendringene, jo mer skremt kan man bli. For det er faktisk sånn at mens vi her i nord jubler over litt mer behagelig badevann fordi det har vært en fin sommer, så er de langsiktige konsekvensene for næringsgrunnlag nummer én i Nord-Norge, nemlig fiskeriene, de er ganske bleke, som en konsekvens av at temperaturen stiger. Vi hører forskerne fortelle om at når temperaturen går opp, så blir det ikke gode forhold for laksen som vi dyrker frem i merdene langs hele kysten. Men det blir desto bedre forhold for lakselusen. Så her får vi altså konsekvenser på alle mulige negative måter. På villfisksiden så flytter artene på seg, og det gir oss tilgang på nye arter. Det kan selvfølgelig være bra når noen arter forsvinner og nærmer seg Nordpolen, men det er midlertidig. Jeg syns egentlig at Elisabeth sa det godt: Vi må selvfølgelig forske på hvordan vi kan ta ned konsekvenser av klimaendringene, men mer enn noe så må vi ha fokus på hvordan vi klarer å kutte utslippene for å forsøke å redusere den raske temperaturøkningen som vi har sett de siste årene. Vi må starte der, og det er jo litt bra også, for der kan både du og jeg og alle gjøre vårt lille bidrag for å ta ned utslippene. Og hvem vet, kanskje vil det fortsatt være både kysttorsk og polartorsk å finne når våre barn og våre barnebarn etter hvert skal overta denne kloden – som vi ikke har vært spesielt snill med de siste generasjonene.
