De fleste unge i Nord-Norge vurderer å flytte, men langt fra alle vil bort. Utdanning, jobbmuligheter og sentralitet har stor betydning for hvem som planlegger å bli, og hvem som ser for seg en framtid utenfor landsdelen.
Én av tre unge i Nord-Norge har ingen flytteplaner, mens 41 prosent vurderer å flytte og 32 prosent har konkrete flytteplaner.
Gutter har oftere ingen flytteplaner enn jenter (37 mot 27 prosent), mens jenter oftere vurderer å flytte, selv om andelen med konkrete planer er relativt lik mellom kjønnene.
Unge i Finnmark har oftest konkrete flytteplaner (33 prosent), men faktiske flyttetall viser likevel svakt positiv nettoflytting i aldersgruppen 16–29 år.
Unge i de minst sentrale kommunene har flere konkrete flytteplaner (33 prosent) enn unge i mellomsentrale kommuner, blant annet fordi flytting ofte er nødvendig for videregående opplæring.
Utdanningsforventninger har stor betydning, der 34 prosent av unge som forventer høyere utdanning har konkrete flytteplaner, mot 15 prosent blant dem som forventer lavere utdanning.
Et flertall av unge med flytteplaner ønsker å flytte til Sør-Norge (56 prosent) og til sentrale bykommuner, mens kun 14 prosent ønsker å flytte til de minst sentrale kommunene.
Studier og jobb er de viktigste flyttemotivene, samtidig som om lag én av tre unge ikke forventer å få relevant jobb på eget bosted, uavhengig av utdanningsnivå.
Unge står for størstedelen av flyttingen i Nord-Norge. Dette henger i stor grad sammen med utdanning, siden mange flytter i forbindelse med videregående skole og studier. I tillegg ser vi at en del unge flyktninger og innvandrere flytter sørover.
Blant unge mellom 15 og 24 år skjer flytting av ulike grunner: For noen handler det om skole, for andre om studier, jobb eller familie, også innenfor samme kommune eller fylke.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2023, på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge og 1.000 innbyggere i Sør-Norge i alderen 15–65 år. Det er trukket like mange respondenter fra Finnmark, Troms og Nordland.
Det endelige utvalget i Nord-Norge er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
Det endelige utvalget i Sør-Norge er vektet etter kjønn, alder og sentralitet, og er representativt for befolkningen i Sør-Norge.
Undersøkelsen kartlegger fem forhold knyttet til bostedet: Trivsel, tilhørighet, framtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
I tillegg kartlegges 14 ulike flyttemotiver, blant annet jobb og karrieremuligheter, økonomi og boutgifter samt nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Flytting trenger imidlertid ikke være negativt for landsdelen. Nord-Norge har behov for kompetent arbeidskraft, og det forutsetter ofte at unge flytter ut for å ta utdanning – for deretter å ta kompetansen med seg tilbake.
Blant unge mellom 15 og 24 år oppgir 27 prosent at de ikke har flytteplaner. Samtidig svarer 41 prosent at de vurderer å flytte. Disse har ikke tatt en konkret beslutning, men holder muligheten åpen. 32 prosent har konkrete flytteplaner, som kan innebære alt fra flytting innen egen kommune til flytting ut av landsdelen.
Det er noen kjønnsforskjeller i flytteplanene. En større andel gutter oppgir at de ikke har flytteplaner (37 prosent) sammenlignet med jenter (27 prosent). Samtidig er det flere jenter som sier at de vurderer å flytte (45 prosent mot 37 prosent blant gutter).
Andelen med konkrete flytteplaner er derimot relativt lik: 28 prosent blant jenter og 25 prosent blant gutter. Dette samsvarer med SSBs flyttetall for 2024, som viser en svak overvekt av gutter blant flyttere i alderen 15–19 år og en svak overvekt av jenter i alderen 20–29 år. Samlet kan dette indikere at jenter oftere vurderer å flytte, men i noe mindre grad realiserer planene i praksis.
Flytteplanene varierer også mellom fylkene. 33 prosent av unge i Finnmark har konkrete flytteplaner, sammenlignet med 28 prosent i Nordland og 22 prosent i Troms.
Samtidig viser SSBs tall for faktiske flyttinger i 2024 at nettoflyttingen i Finnmark samlet sett går svakt i pluss for aldersgruppen 16–29 år. Det er altså ikke entydig fraflytting. I Troms er nettoflyttingen klart positiv, i stor grad drevet av studenttilflytting til Tromsø. I Nordland går nettoflyttingen svakt i minus, med noe flere utflyttinger enn innflyttinger.
Sentralitet spiller også en rolle. Unge i de minst sentrale kommunene har oftere konkrete flytteplaner (33 prosent) enn unge i mellomsentrale kommuner. Dette kan blant annet forklares med at mange unge i små kommuner må flytte for å begynne på videregående skole.
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
I denne analysen grupperes:
klasse 3 og 4 som mellomsentrale kommuner
klasse 5 og 6 som minst sentrale kommuner
Tallene kan også peke mot et ønske om å flytte til mer sentrale strøk, der utdannings- og jobbmulighetene oppleves som større.
Flytteplanene varierer tydelig med hvilke utdanningsløp de unge ser for seg. Blant unge som forventer å ta høyere utdanning, har 34 prosent konkrete flytteplaner. Tilsvarende andel blant dem som forventer lavere utdanning, er 15 prosent.
Noen studier forutsetter flytting ut av landsdelen, fordi de ikke tilbys i Nord-Norge, som veterinær-, arkitektur- og optikerutdanning. Andre studier kan tas desentralisert eller innenfor landsdelen, men også her kan unge velge å flytte, blant annet fordi studiesteder i sør ofte har høyere internasjonal rangering.
Blant unge som har konkrete flytteplaner eller vurderer å flytte, ønsker 56 prosent å flytte til Sør-Norge. Et flertall av de unge med flytteplaner ser altså for seg en framtid utenfor landsdelen, noe som ofte henger tett sammen med studieplanene.
De fleste ønsker også å flytte til sentrale kommuner. 47 prosent ønsker å flytte til de mest sentrale kommunene, som Oslo, Bergen og Trondheim. 39 prosent ønsker å flytte til mellomsentrale kommuner, som Bodø, Tromsø og Alta. Kun 14 prosent ønsker å flytte til de minst sentrale kommunene.
De viktigste flyttemotivene blant unge som ønsker å flytte er studier (34 prosent), jobb eller karriere (27 prosent), nærhet til egen familie (23 prosent) og kultur- og fritidstilbud (8 prosent). For de fleste er det altså utdanning som er den utløsende faktoren.
Når det gjelder jobb og karriere, henger dette sammen med forventninger til framtidig arbeidsmarked. 27 prosent av de unge forventer ikke å få relevant jobb på bostedet sitt. Denne andelen er omtrent like stor blant dem som forventer høyere og lavere utdanning.
Det betyr at om lag én av tre unge i Nord-Norge ikke forventer å få relevant jobb lokalt, uavhengig av utdanningsambisjoner.
Dette samsvarer med funn i Barometer 2025X, der kun 60 prosent mener det finnes gode karrieremuligheter i Nord-Norge.
De åpne svarene gir samtidig et bredere bilde. Mange unge beskriver ikke én konkret årsak, men et mer generelt ønske om forandring gjennom «nye opplevelser», «oppleve livet» og «møte nye folk og lære ny kultur». For flere handler altså flytteønsket om nye erfaringer, nye mennesker og nye impulser – mer enn om et spesifikt mål.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.