Slik ser nordnorsk næringsliv på 2026

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har bedt bedriftsledere vurdere hvorvidt ulike utfordringer kan påvirke fremtidsutsiktene for deres virksomhet. Listen inkluderer 11 utfordringer som kan påvirke virksomheten det neste året. Utfordringene varierer fra formuesskatt og rentenivå til kunstig intelligens, kommuneøkonomi og offentlige krav og reguleringer. Sistnevnte er et nytt tema i undersøkelsen.

I de fem siste målingene har rentenivå, kronekurs og inflasjon vært de områdene som i størst grad har påvirket bedriftens utvikling. I denne målingen peker bedriftslederne på offentlige krav og reguleringer, rentenivå og strømpris som de største påvirkningsområdene. Seks av ti bedrifter tror at offentlige krav og reguleringer i stor grad vil påvirke virksomhetens utvikling i året som kommer, mens omtrent halvparten tror at rentenivået eller strømprisen vil ha påvirkning. Andelen som mener at offentlige krav og reguleringer vil påvirke virksomheten, er særlig stor blant større bedrifter (20 eller flere ansatte eller mer enn 50 millioner kroner i omsetning), mens den er minst blant små bedrifter (med færre enn fem ansatte eller under 100.000 kroner i omsetning).

Sammenlignet med høsten 2025 har andelen som mener at strømprisene vil påvirke bedriften, økt med 11 prosentpoeng. I Nord-Norge var strømprisene i januar langt høyere enn normalt, og prognosene for 2026 spår at strømprisene kan bli dyrere enn noen gang i landsdelen. Kulde, høyt forbruk, lite vindkraft og produksjonsbortfall er blant årsakene til at prisene presses opp. Blant bedrifter med færre enn fem ansatte er andelen som mener at strømpriser vil påvirke virksomheten mindre enn blant bedrifter med flere ansatte.

Andelen bedrifter som tror at kronekursen vil påvirke virksomheten det kommende året, har gått ned med 11 prosentpoeng sammenlignet med høsten 2025. Nå er det 43 prosent som tror at kronekursen vil ha stor betydning, mot 54 prosent i fjor høst. Den norske kronen har styrket seg den siste tiden, både mot euro og andre valutaer. I begynnelsen av april ligger eurokursen på 11,21 kroner, en tydelig nedgang fra nærmere 12 kroner i midten av desember. Selv om kronekursen fremdeles er svak i et historisk perspektiv, kan utviklingen tyde på at 2026 blir et bedre år for kronen enn 2025. Dette kan være en forklaring på hvorfor færre bedrifter nå ser på kronekursen som en mulig påvirkningsfaktor. Likevel er det forskjeller mellom bedriftene. Det er særlig bedrifter med en omsetning på over 50 millioner kroner som forventer at kronekursen vil påvirke driften de neste 12 månedene.

Krafttilgang og toll- og handelsbarrierer er de områdene med minst påvirkningskraft blant bedriftene i landsdelen. Drøyt to av ti mener at disse områdene i stor grad vil påvirke virksomhetens utvikling de neste 12 månedene, mens fire av ti tror de vil ha liten eller ingen betydning. De siste seks månedene har toll- og handelsbarrierer fått redusert betydning for bedriftslederne, og andelen som forventer at dette vil påvirke bedriften i stor grad det kommende året, har falt med 10 prosentpoeng sammenlignet med høsten 2025. Dette tyder på at tollsatsene på import av norske varer til USA, som ble innført i august 2025, ikke har skapt økt bekymring blant bedriftslederne. Samtidig ser vi noen forskjeller mellom bedriftene. Bedriftene med en omsetning på over 50 millioner kroner mener i større grad at toll- og handelsbarrierer vil påvirke virksomheten, sammenlignet med bedrifter med lavere omsetning.

Tall fra undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet viser at bruken av kunstig intelligens (KI) i næringslivet har økt kraftig de siste tre årene. I 2025 oppga 30 prosent av norske bedrifter med minst ti ansatte at de benytter én eller flere typer KI-teknologi, mot 21 prosent i 2024 og 9 prosent i 2023. Analyser gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra NHO, viser en større økning i andelen bedrifter som benytter KI i samme tidsperiode; fra 24 prosent i 2023 til 55 prosent i 2025. Tidligere analyser gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse for NHO, har vist at bruk av generativ kunstig intelligens kan øke den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten fra omtrent 0,6 prosent til rundt 1,3 prosent i perioden 2023–2040. Årets første Forventningsbarometer viser at nordnorske bedriftsledere er delt i oppfatningen om hvorvidt kunstig intelligens vil ha noen stor betydning på bedriftens utvikling. 37 prosent tror at kunstig intelligens i stor grad vil påvirke bedriften, mens 34 prosent ikke forventer at det vil ha noen særlig påvirkning. Dette er omtrent som ved forrige måling, da 34 prosent svarte at de trodde kunstig intelligens i stor grad ville påvirke virksomheten. Over tid ser vi likevel en økning i andelen bedrifter som forventer at kunstig intelligens vil påvirke virksomheten, fra 20 prosent høsten 2024 til 37 prosent våren 2026.

Bransjeforskjeller

Som ved tidligere målinger, viser også resultatene i vårens måling noen forskjeller mellom bransjene:

Innen fiskeri og akvakultur er det offentlige krav og reguleringer og kronekursen som bedriftslederne i størst grad forventer vil påvirke bedriftens utvikling. Henholdsvis 77 og 71 prosent av bedriftene tror disse områdene i stor grad vil ha en påvirkning. Kronekursen var også et av de områdene som bedriftene mente var viktigst i begge målingene i 2025. Kronekursen har mye å si for eksporten av sjømat, og de siste årene har svak kronekurs bidratt til å øke eksportverdien på den norske sjømaten. I 2025 endte eksportverdien på 181,5 milliarder kroner – en økning på 6,4 milliarder kroner fra 2024, og tidenes høyeste eksportverdi. Starten av 2026 har imidlertid vært svakere, med en samlet nedgang i eksportverdien på 2,7 prosent i årets to første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

Sammenlignet med høstens måling, har andelen bedrifter innen fiskeri og akvakultur som forventer at kunstig intelligens og strømpriser vil påvirke virksomheten, økt betydelig. Samtidig er det færre som tror at rentenivået og toll- og handelsbarrierer vil få stor betydning fremover. Bedrifter innen fiskeri og akvakultur har imidlertid større forventninger til at toll- og handelsbarrierer vil påvirke utviklingen, sammenlignet med andre bransjer. I august 2025 innførte USA en tilleggstoll på 15 prosent på import av norske varer, noe som har gitt utslag i handelssituasjonen. På ett år er eksportverdien på sjømat til USA redusert med 37 prosent, og landet er nå passert av Polen, Nederland og Kina på listen over Norges største enkeltmarkeder. Selv om USA er svært viktig for norsk sjømat, kan det åpne opp for andre markeder. For første gang passerte eksportverdien for laks til Kina én milliard kroner for en enkeltmåned. I tillegg gikk eksporten til Polen opp 55 prosent i januar, sammenlignet med samme måned i fjor. Norge og de andre EFTA-landene har også blitt enige om en handelsavtale med Brasil, Argentina og de andre Mercosurlandene, som gir nulltoll på nesten all norsk eksport til disse landene. Videre er det også knyttet stor usikkerhet til USAs tollsats. I februar slo USAs høyesterett fast at tollsatsen på 15 prosent er ulovlig, noe som har ført til at rundt 2000 amerikanske bedrifter har krevd refusjon. Det er ikke avklart hva som skjer videre med tollsatsene, noe som trolig bidrar til å skape usikkerhet for norske eksportører.

Sammenlignet med høsten 2025 er det nå en betydelig større andel bedrifter innen fiskeri og akvakultur som forventer at mangel på arbeidskraft vil påvirke virksomheten fremover. 36 prosent av bedriftene tror at dette vil få en betydning, en markant økning fra 18 prosent i fjor høst. Det er særlig bedriftene i Finnmark og Troms som tror mangel på arbeidskraft vil påvirke.

Samlet sett er fiskeri og akvakultur den næringen med flest identifiserte bekymringsområder.

I industrinæringen er det strømpriser som i størst grad antas å påvirke bedriftens utvikling, etterfulgt av offentlige krav og reguleringer. Hele 70 prosent av bedriftene mener at strømprisene vil ha stor betydning, mens 64 prosent sier det samme om offentlige krav og reguleringer. Andelen som tror at strømprisene vil ha påvirkning, har økt med hele 33 prosentpoeng siden målingen i fjor høst. Bekymringen for strømprisene er også større i industrinæringen enn i de andre næringene. Dette kan ses i sammenheng med at Norge har mye kraftkrevende industri. Elektrisitet er den dominerende energibæreren i fastlandsøkonomien, særlig innen industrien (ekskludert olje- og gassektoren), husholdningene og tjenesteytende næringer. I 2024 var energibruken i industrien (ekskludert olje- og gassektoren) på 72 TWh. Gjennomsnittsnivået på spotpriser i Nord-Norge har økt kraftig i årets to første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. I januar og februar 2026 var gjennomsnittsprisen i NO4 på henholdsvis 83,09 øre/kWh og 97,56 øre/kWh, opp fra 10,93 øre/kWh og 8,17 øre/kWh i tilsvarende måneder i 2025. Prognosene for januar–april vil gjøre vinteren 2026 til den dyreste som er målt i prisområdet. Ifølge Konjunkturrapporten for Norsk Industri vil økte strømpriser svekke norsk industris konkurranseevne i internasjonale markeder, og samtidig redusere både investeringsviljen og mulighetene for omstilling.

Kunstig intelligens og kommuneøkonomi er det bedriftene innen industri tror vil ha minst påvirkning. 22 prosent tror at kunstig intelligens vil påvirke bedriften i stor grad, og 23 prosent tror det samme om kommuneøkonomi. Industri og fiskeri og akvakultur er de bransjene som i minst grad forventer at kommuneøkonomi vil få betydning fremover. Forventningene til kunstig intelligens er særlig lave i Finnmark, der nesten syv av ti industribedrifter ikke tror at kunstig intelligens vil påvirke virksomheten i det hele tatt.

I bygg- og anleggsbransjen er det særlig rentenivået og offentlige krav og reguleringer som bedriftene forventer vil ha størst påvirkning på utviklingen fremover, tett etterfulgt av kommuneøkonomi. Omtrent syv av ti bedrifter tror rentenivået og offentlige krav og reguleringer i stor grad vil påvirke bedriftens utvikling de neste 12 månedene, mens drøyt seks av ti tror at kommuneøkonomi i stor grad vil påvirke. Bygg- og anleggsbransjen er underlagt et omfattende regelverk, med en rekke tekniske krav og forskrifter som påvirker alt fra prosjektering og dokumentasjon til søknadsprosesser og gjennomføring av prosjekter. Regjeringen har varslet at de ønsker å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), blant annet for å redusere kostnadene i boligprosjekter og bidra til å nå målet om bygging av 130.000 boliger innen 2030.

Bekymringen for kommuneøkonomi og rentenivået er større i bygg- og anleggsbransjen enn i de andre næringene. Når det gjelder rentenivået, er bekymringen særlig stor blant byggentreprenører, der hele 86 prosent forventer at rentenivået i stor grad vil påvirke virksomheten fremover. Ifølge NHOs markedsrapport for 2025 er bygg- og anleggsbransjen særlig utsatt for renteøkninger og svak kommuneøkonomi, da dette kan føre til færre igangsettelser og at planlagte prosjekter må utsettes. Vi ser også at bedriftene er mer bekymret for mangel på arbeidskraft og inflasjon, sammenlignet med de andre næringene. Bekymringen for inflasjon er større blant byggentreprenører enn blant bedrifter innen grunnarbeid og håndverk.

Toll- og handelsbarrierer, etterfulgt av kunstig intelligens, er de områdene som bedriftene innen bygg og anlegg i minst grad antar vil påvirke dem. Andelen som mener at toll- og handelsbarrierer eller kronekurs vil påvirke dem, har gått ned de siste seks månedene.

Strømpriser er det området bedriftslederne innen varehandel mener vil ha størst påvirkning på deres virksomhet fremover. 54 prosent forventer at strømprisene i stor grad vil påvirke utviklingen. Deretter følger formuesskatt, rentenivå, kronekurs og offentlige krav og reguleringer, som rundt halvparten av bedriftene tror vil få stor betydning. I motsetning til flere andre næringer er det ikke ett eller to enkeltområder som skiller seg tydelig ut for varehandel.

Sammenlignet med høsten 2025 er det en klar nedgang i andelen bedrifter som tror at inflasjon, kronekurs og toll- og handelsbarrierer vil påvirke virksomheten det kommende året. Bedriftene innen varehandel er minst bekymret for krafttilgang. Kun 14 prosent av bedriftene tror at krafttilgang vil ha noen påvirkning på bedriftens utvikling de neste 12 månedene.

Innen tjenesteyting er det offentlige krav og reguleringer (59 prosent), etterfulgt av rentenivået (51 prosent) som bedriftene tror kommer til å ha størst påvirkning på bedriftens utvikling de neste 12 månedene. Tjenesteyting er også bransjen som har de største forventningene til kunstig intelligens: Fire av ti bedrifter har stor tro på at kunstig intelligens vil påvirke bedriften de neste 12 månedene.

Toll- og handelsbarrierer er det færrest bedrifter innen tjenesteyting tror vil ha en påvirkning. Tjenesteyting er næringen med færrest identifiserte bekymringsområder.

Forventningsbildet våren 2026

Det overordnede bildet viser at forventningene i næringslivet ligger på omtrent samme nivå som høsten 2025. Med unntak av pandemiåret 2020, da alle vekstrater var negative, har målepunktene variert noe over tid. Likevel har de fleste indikatorene stort sett hatt negative vekstrater, med unntak av utsalgspris og kostnader. Våren 2025 markerte et tydelig unntak, da seks av syv indikatorer hadde positiv vekstrate – det høyeste antallet siden 2022. I høstens måling falt forventningene igjen, og antall indikatorer med positiv verdi ble halvert. Vårens resultater viser fortsatt positive vekstrater for kostnader (2,7 prosent) og utsalgspriser (1,0 prosent), mens omsetning ligger på 0 prosent. De øvrige vekstratene er negative, og de laveste forventningene finner vi til investeringer med -1,8 prosent.