På oppdrag for Kunnskapsbanken for Nord-Norge har Menon Economics gjennomført en kartlegging av pågående og planlagte investeringer i Nord-Norge for perioden 2025 til 2032. Formålet med oppdraget er å gi en oversikt over investeringsaktiviteten i dag og i årene som kommer, som en temperaturmåler for investeringsviljen i landsdelen, og innen hvilke områder investeringene forventes å komme.
Rapporter
Slik lages investeringstelleren
Investeringstelleren bygger på systematisk innhenting og kvalitetssikring av data fra offentlige registre, budsjettdokumenter, mediearkiv og sektorrapporter. Her kan du lese om hvordan investeringstelleren 2025 er laget.
Om Menon Economics
Menon Economics analyserer økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Vi er et konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked.
Menon kombinerer samfunns- og bedriftsøkonomisk kompetanse innenfor fagfelt som samfunnsøkonomisk lønnsomhet, verdsetting, nærings- og konkurranseøkonomi, strategi, finans og organisasjonsdesign. Vi benytter forskningsbaserte metoder i våre analyser og jobber tett med ledende akademiske miljøer innenfor de fleste fagfelt.
Dette prosjektet har vært ledet av Piotr Śpiewanowski, med Mikael Storhaug Amari som prosjektmedarbeider. Per Fredrik Johnsen er prosjektansvarlig og Leo A. Grünfeld har vært kvalitetssikrer.
Metoden i år bygger på samme prinsipp som i forrige utgave av investeringstelleren fra 2023: Systematisk innhenting fra offentlige registre, budsjettdokumenter, selskapspresentasjoner og mediearkiv, etterfulgt av grundig kvalitetssikring.
Under er en oversikt over informasjonskilder, kategorisering og estimater.
Informasjonskilder
Den metodiske tilnærmingen har vært en kombinasjon av systematisk gjennomgang av informasjonsinnhenting fra ulike kilder som sees opp mot hverandre, samt kritisk kvalitetssikring underveis. Ved å gjennomgå samtlige tilgjengelige kilder knyttet til større offentlige investeringer, har vi kunnet dekke de fleste sektorer. Fra NVE har vi brukt konsesjonssaker og oversikt over nettiltak fra PlanNett. Fra Norsk Petroleum har vi benyttet oversikter over gjenværende investeringer i oljefeltene utenfor Nord-Norge. Fra Statens vegvesen har vi brukt oversikten over planlagte eller igangsatte tiltak innen vegsektoren. Norsk transportplan (NTP), Avinor og Bane NOR har vært kilder til informasjon om øvrig infrastruktur. Helseinvesteringene er i hovedsak hentet fra Helse Nord.
Fra Statnett har vi benyttet data om reservert kapasitet og kapasitetskø for strøm for å identifisere relevante prosjekter. Fra Enova har vi brukt oversikt over tilskudd for å kartlegge investeringer. Når det gjelder forsvarssektoren, har vi basert oss på uttalelser fra regjeringen. I tillegg har vi samlet inn alle fylkes- og kommuneplaner fra Nord-Norge. Boliginvesteringer er innhentet fra Byggfakta, mens øvrige investeringer er basert på mediesøk og intern kunnskap. Alt innhentet datamateriale er kvalitetssikret, og dobbelttellinger er fjernet.
De identifiserte investeringene har som mål å kartlegge investeringsnivået i Nord-Norge og identifisere relevante trender. Investeringer som er unntatt offentligheten eller som av andre årsaker holder skjult vil ikke være mulig å plukke opp. Investeringer i mindre boligprosjekter, gjerne i regi av privatpersoner, er krevende å dekke. Investeringsbeløpene er i stor grad rapportert fra utbygger, men er i enkelte tilfeller estimert. Begge tilfeller innebærer usikkerhet knyttet til beløpets nøyaktighet, og det er sannsynlig at endringer vil inntreffe i løpet av prosjektets varighet.
Kategorisering
Vi skiller mellom prosjekter som er:
- Igangsatt (de mest konkrete prosjektene)
- Finansiert og/eller godkjent (kommet langt på vei, men fortsatt noe usikkerhet)
- I tidlig planlegging (stor usikkerhet og stor variasjon i prosjektenes modenhet)
Kategoriseringen er ikke entydig, og noen prosjekter kan være vanskelig å plassere. Følgende hovedregler er brukt på de ulike kildene, der ekspertvurderinger er gjort av de største investeringene i ettertid.
Kategorisering av prosjekter per område.
Estimering fra Statnett
Enkelte identifiserte investeringer mangler tilknyttet beløp, og er derfor estimert. Der vi har tilgang på karakteristika ved investeringen har vi estimert basert på dette. For å identifisere kraftkrevende investeringer har vi hentet inn data fra Statnett om tilknyttingssaker, både reservert kapasitet og kapasitetskø. Der finner vi informasjon om selskap, søkt effekt og område. Ut fra dette identifiserte vi de investeringene vi kunne, og fant tilknyttet beløp med mediesøk. Der det ikke var mulig, ble det benyttet to metoder.
For kategoriene hydrogen/ammoniakk, datasenter og transport har vi brukt kostnadskoeffisienter som er multiplisert med søkt/reservert kapasitet. På den måten vil man ganske presist si noe om forventet størrelse på investeringen, selv om variasjonen mellom de ulike reelt sett vil være til stede. Faktorene som er brukt er:
- Hydrogen/ammoniakk: 20 mill. kroner per MW (IEA, 2025)
- Datasenter: 100 mill. kroner per MW (Savills, 2025)
- Ladestasjon: 11 mill. kroner per MW (CINEA 2025)
Estimering fra NVE
For å estimere verdien av kraftproduksjonsprosjekter har vi brukt NVE-data om omsøkt effekt (størrelse på kraftanlegg), samt NVE-tall for investeringskostnad per enhet effekt: 18 372 kroner per kW for vannkraft og 13 622 kroner per kW for landbasert vind.