Slik jobber bedrifter og kommuner med bærekraft

Ifølge NHO er det avgjørende for norske bedrifter å jobbe med bærekraft, både for å imøtekomme internasjonale og nasjonale krav, men også med tanke på konkurransekraft og omdømme. I tillegg anslår FN at to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål bare kan nås gjennom lokal og regional handling. Kommunene blir dermed avgjørende i utviklingen av et bærekraftig samfunn.

I denne artikkelen ser vi nærmere på om bedrifter i Nord-Norge vurderer bærekraft som strategisk viktig, og hvem som har størst innflytelse på om det er viktig. Videre ser vi på om bedrifter og kommuner har konkrete mål for utslipp, og om de har klimaregnskap. Til sist skal vi også se nærmere på om bedrifter og kommuner har gjort endringer i forretnings-/tjenestemodell på grunn av klimaendringer og i hvilken grad bedrifter og kommuner tror tiltak for å redusere klima- og naturpåvirkningen vil ha betydning for deres markedsposisjon og attraktivitet.

Halvparten av bedriftene mener arbeid med bærekraft er strategisk viktig

Nesten halvparten av bedriftene i Nord-Norge mener bærekraft i stor eller svært stor grad er strategisk viktig, mens knapt én av fire mener det i liten eller svært liten grad er viktig. Én av ti bedrifter mener at det i varierende grad er viktig. Dette er nokså lik andel som i 2024, men noe lavere enn i 2023, og likt som i øvrige deler av landet.

Bedrifter med en omsetning på over 50 millioner kroner vurderer arbeid med bærekraft som strategisk viktigere enn hva bedrifter med lavere omsetning gjør.

Bedriftens eiere har fortsatt størst innflytelse

I tillegg til å spørre om bedriften vurderer arbeidet med bærekraft som strategisk viktig, har vi også spurt om hvem det er som har størst innflytelse på denne vurderingen. Som i 2023 og 2024, er det eierne som har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig. Omtrent fire av ti bedrifter i Nord-Norge oppgir dette, en nokså lik andel som i Norge ellers. For ganske mange bedrifter er også kunder og styret viktige i denne vurderingen – én av fire bedrifter oppgir dette. 18 prosent oppgir andre innflytelser enn det som er nevnt i figuren, og svært mange svarer her at daglig leder har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig.

Over tid har det vært nokså små endringer i hvem som har størst innflytelse på vurderingen av bærekraft som strategisk viktig blant nordnorske bedrifter, men sammenlignet med 2024, viser årets resultat at litt flere bedrifter oppgir styret som den største innflytelsen på denne vurderingen. Sammenlignet med bedrifter andre steder i Norge, er det en større andel av bedriftene i de tre nordnorske fylkene som svarer at ansatte har størst innflytelse om på bærekraft er strategisk viktig.

Det er en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvem bedriftene opplever har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig. Bedrifter med over 20 ansatte eller en omsetning på 100 millioner kroner oppgir oftere enn mindre bedrifter at styret har størst innflytelse. De minste bedriftene (både i antall ansatte og omsetning) opplever i minst grad styret som viktig i denne vurderingen. De minste bedriftene opplever også i mindre grad ansatte som en viktig innflytelse for om bærekraftsarbeidet er strategisk viktig for bedriften, sammenlignet med større bedrifter.

Under halvparten av har konkrete mål for å kutte utslipp

45 prosent av nordnorske bedrifter har konkrete mål for å kutte utslipp, men bare drøyt halvparten av disse har en overgangsplan for å nå målene. Totalt halvparten av bedriftene oppgir at de ikke har konkrete mål for å kutte utslipp. Dette er omtrent likt som i 2024 og som i Norge totalt.

Det er mer vanlig å ha mål for utslippskutt blant store bedrifter enn blant små bedrifter. Andelen som svarer at de har konkrete mål for å kutte utslipp er dobbelt så stor blant bedrifter med mer enn 20 ansatte enn blant bedrifter med 1–5 ansatte. Jo større bedriftene er, desto vanligere er det å ha konkrete mål for å kutte utslipp med en overgangsplan. Andelene varierer fra 17 prosent blant de minste bedriftene (1–5 ansatte) til 41 prosent blant de største bedriftene (20 eller flere ansatte).

Sammenlignet med bedriftene, er det nesten like vanlig blant kommunene å ha konkrete mål for å kutte utslipp, men det er mindre vanlig at kommunene har en overgangsplan.

Sammenlignet med andre kommuner i Norge, er det færre kommer i Nord-Norge som svarer at de har konkrete mål for å kutte utslipp. Blant kommunene i Nordland er det mer vanlig å ha konkrete mål med en overgangsplan enn det er blant kommuner i Troms og Finnmark. Andelen kommuner som ikke har konkrete mål for å kutte utslipp er minst i Finnmark, der hele åtte av ti kommuner svarer at de ikke har dette.

Hver femte bedrift oppgir at de har et klimaregnskap

Et klimaregnskap er en oversikt over utslippene til en bedrift i løpet av et år. Gjennom klimaregnskapet får bedriften kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og hvor tiltak kan iverksettes. Hver femte bedrift i Nord-Norge har et klimaregnskap, en andel som er nokså lik som i 2023 og 2024. Det er ingen stor forskjell mellom bedriftene i landsdelen og bedriftene andre steder i landet.

I motsetning til spørsmålet om bedriften har konkrete målsettinger for å kutte utslipp, er det ingen sammenheng mellom bedriftsstørrelse (antall ansatte) og andelen som svarer at de har et klimaregnskap. Det er imidlertid en sammenheng mellom bedriftens omsetning og andelen som har klimaregnskap, der bedrifter som har en omsetning under 3 millioner kr sjeldnere har klimaregnskap, sammenlignet med bedrifter med større omsetning.

Vi ser også noen forskjeller mellom bransjene.

Vi ser også at bedrifter i hotell- og restaurantbransjen i større grad enn andre svarer at de ikke har et klimaregnskap. Andelen bedrifter som har klimaregnskap er større blant bedrifter som har en overgangsplan for kutt av utslipp, enn blant bedrifter som ikke har en slik overgangsplan.

Klimagassregnskapet for kommuner og fylker viser utviklingen i norske kommuners utslipp og opptak av klimagasser over tid. I tillegg står kommunene fritt til å utarbeide egne klimaregnskap som et kunnskapsgrunnlag for å sette seg mål og utvikle tiltak. Som blant bedrifter, er ikke klimaregnskap særlig utbredt blant nordnorske kommuner: Kun to av ti kommuner utarbeider egne klimaregnskap. Dette skiller seg fra kommuner i andre deler av landet, hvor over halvparten svarer at de har klimaregnskap. Totalt i Norge er det 46 prosent av kommunene som oppgir at de har klimaregnskap.

Én av fire nordnorske bedrifter har endret forretningsmodell som følge av klimaendringer

Én av fire bedrifter har gjort endringer i sin forretningsmodell på grunn av klimaendringer, og omtrent halvparten av disse planlegger flere endringer i fremtiden. 14 prosent planlegger å gjøre endringer i fremtiden, mens seks av ti bedrifter i Nord-Norge verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer. Andelene er nokså lik som i 2024, og som blant bedrifter i andre deler av landet.

Hvorvidt bedriften har gjort eller planlegger å gjøre endringer i forretningsmodellen har sammenheng med bedriftsstørrelse. Store bedrifter (både i antall ansatte og omsetning) har i større grad gjort endringer i forretningsmodellen, sammenlignet med mindre bedrifter.

Én av fem kommuner i Nord-Norge har gjort endringer i egen tjenestemodell på grunn av klimaendringer, og 7 prosent av disse planlegger flere endringer i fremtiden. Dette er omtrent likt som blant bedriftene i landsdelen. Tre av ti kommuner planlegger å gjøre endringer i fremtiden, mens nesten fire av ti kommuner verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer. Sammenlignet med bedriftene er det en betydelig mindre andel som svarer at de verken har gjort eller planlegger endringer, og en større andel som svarer at de planlegger å gjøre endringer.

Sammenlignet med kommuner i andre deler av landet, er det en mindre andel kommuner i Nord-Norge som svarer at de har gjort endringer i egen tjenestemodell.

Hver fjerde bedrift tror at klima- og naturtiltak vil styrke bedriftens posisjon i markedet

I årets bærekraftsundersøkelse spurte vi bedriftene om de tror tiltak for å redusere klima- og naturpåvirkningen vil styrke bedriftens posisjon i markedet. Hver fjerde bedrift svarer at de de tror slike tiltak i stor eller svært stor grad vil styrke bedriftens markedsposisjon. Drøyt fire av ti bedrifter tror det i liten eller svært liten grad vil ha noen betydning. Dette er nokså likt bedrifter i øvrige deler av landet.

Bedrifter som har over 50 millioner i omsetning, tror i større grad at tiltak for å redusere klima- og naturpåvirkningen kan styrke deres posisjon i markedet, sammenlignet med bedrifter med lavere omsetning. Vi ser også noen forskjeller innad i fylket, hvor bedrifter i Nordland har mindre tro på at slike tiltak vil ha noen betydning, sammenlignet med bedrifter i de to andre fylkene.

Vi spurte de nordnorske kommunene om de tror tiltak for å redusere klima- og naturpåvirkningen til kommunen vil bidra til å øke kommunens attraktivitet. Én av fire kommuner svarer at de de tror slike tiltak i stor eller svært stor grad vil bidra til å øke kommunens attraktivitet. Tre av ti tror imidlertid ikke at slike tiltak vil ha noen stor betydning for kommunens attraktivitet. Vi finner ingen store forskjeller mellom kommunene i Nord-Norge og kommunene i øvrige deler av landet.