Slik er Forventningsbarometeret for Nord-Norge laget

Undersøkelsen våren 2026 er den 11. utgaven av Forventningsbarometeret for Nord-Norge. 537 respondenter deltok i undersøkelsen, omtrent like mange som i tidligere utgaver. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden fra 3. februar til 3. mars 2026. Målgruppen var bedrifter i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark). Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, og invitasjonene ble sendt til bedriftene på e-post. For å sikre et tilstrekkelig antall respondenter, ble det sendt ut påminnelser til dem som ikke svarte.

Næringsgrupper

I likhet med tidligere utgaver av Forventningsbarometeret, har vi delt inn bedriftene i fem hovedkategorier basert på næringskoden bedriften er registrert i (kodene er basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering).

• Fiskeri og akvakultur inkluderer bedrifter med NACE-koder som starter med 03. I tillegg har vi inkludert bedrifter innen sjømatbasert næringsmiddelindustri (10.2).
• Industri dekker bedriftene med næringskoder som starter på tall mellom 10 og 33 (med unntak av 10.2).
• Bygg og anlegg består av bedrifter som er registrert med NACE-kode som starter med tallene 41 til 43.
• Varehandel dekker bedriftene som har registrert NACE-kode som starter med 46 eller 47.
• Tjenesteyting dekker et bredt spekter av næringer, med NACE-koder som starter med tall fra 49 til 96 (unntatt 84).

Målgruppe

Målgruppen var bedrifter i Nord-Norge, med registrert postadresse eller forretningsadresse i enten Nordland, Troms eller Finnmark. Trekkingen av utvalget ble gjort fra Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret). Alle private bedrifter som hadde oppgitt e-postadresse var med i trekkingen, noe som bidrar til å redusere risikoen for skjevheter i utvalget, ettersom alle bedrifter i utgangspunktet hadde lik sjanse til å bli trukket ut.

Bedrifter som nylig har gått konkurs eller er under avvikling, ble fjernet før utsending av undersøkelsen, slik at kun bedrifter som var registrert som aktive mottok e-post. Vi fjernet også bedrifter som hadde enten postadresse eller forretningsadresse utenfor Norge (selv om den andre adressen var i Nord-Norge). Bedrifter med adresse på Svalbard var ikke med i uttrekket og følgelig ikke med i undersøkelsen.

I tilfeller der én e-postadresse var knyttet til flere bedrifter, ble det kun sendt én invitasjon per adresse. For å være sikre på at vi har riktig informasjon, spurte vi om informasjon om bedriften de svarte på vegne av: Fylke, antall ansatte, omsetning og næring.

Vekting av næringsgrupper

Data er vektet på samme måte som tidligere utgaver av Forventningsbarometeret. Vektingen er basert på gjennomsnittlig prosentfordeling av sysselsetting og verdiskaping per næringsgruppe. Tall for sysselsetting og verdiskaping er hentet fra Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap.

Testing av forskjeller

Vi har sammenlignet bedriftene ut fra fylke, hovednæring, antall ansatte og omsetning, og omtaler forskjeller som enten er statistisk signifikante eller på annen måte relevante. I tillegg har vi testet om forskjellene fra forrige undersøkelse er signifikante. Valg av statistisk test er gjort i tråd med faglige standarder og tilpasset datagrunnlaget. Vi har benyttet et signifikansnivå på 5 prosent, som innebærer at vi med høy grad av sikkerhet kan si at forskjellene gjelder for populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter.

Kvalitative tilbakemeldinger

I utfyllingen av undersøkelsen har vi også åpnet opp for at man kan skrive inn tilbakemeldinger i åpne spørsmål. Svarene vi har fått inn her har vi brukt i rapporten for å utdype og belyse aktuelle spørsmål og problemstillinger. Ettersom deltakelse i undersøkelsen har vært frivillig og anonym har vi valgt å anonymisere de åpne svarene. Sitatene er kombinert med opplysninger om bedriftens bransje, men graden av spesifisering er tilpasset for å ivareta anonymitet.

Fordeling av bedriftene

Bedriftene i undersøkelsen fordeler seg slik:

Beregning av vekstrater

For spørsmålene der respondentene bes om å vurdere prosentvis vekst/nedgang for ulike områder, har vi beregnet vekstrater basert på gjennomsnittet. Anslått vekst er beregnet ved å bruke midtpunktet for intervallene som svaralternativene dekker, som vist i tabellen nedenfor. For eksempel får svaralternativet «Inntil 5 % vekst» verdien 3,5 % (0,035), siden det dekker utfallsrommet fra «Inntil 2 % vekst» til «Inntil 5 % vekst» som maks. Vi behandler den som en vekst på 3,5 %, ettersom den faktiske verdien kan variere innenfor intervallet. For svaralternativene med reduksjon gjør vi det samme, men med negative verdier. Dette er tilfelle på spørsmålene som inngår i kapittelet «Forventningsbildet våren 2026». Tilsvarende fremgangsmåte er også brukt til å anslå hvor mye bedriftene forventer å investere, der svarkategoriene har intervaller, eksempelvis mellom 1 og 50.000 kroner.

Den forventede utviklingen for næringene er også beregnet på samme måte som i tidligere utgaver av Forventningsbarometeret, der barometerverdien angir forholdet mellom prosentandelen positive svar og prosentandelen negative svar, uavhengig av hvor positivt eller negativt. Verdien beregnes ved å summere andelen positive og negative svar og dele på to. Det ligner dermed på en diffusjonsindeks, men noe forenklet, ettersom det kun viser sum positive svar stilt opp mot sum negative svar. For å gjøre det enklere å tolke disse verdiene, har vi også gjengitt prosentandelene svar som er positive og negative.