Hva tror næringslivsledere om fremtiden i nord, og hva er deres syn på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene – og forventningene 12 måneder frem i tid? I Forventningsbarometeret har vi spurt 508 næringslivsledere i Nord-Norge om hvilke forventninger de har til den økonomiske utviklingen i egen bedrift, bransjen sin og landsdelen generelt de kommende tolv månedene. Det legges også vekt på bedriftens lønnsomhet og investeringsvilje, deres syn på arbeidsmarkedet og sysselsetting, klimarisiko og bærekraftrapportering.
Undersøkelsen skal bidra til å gi et komplett bilde av tilstanden i nordnorsk næringsliv og utsiktene fremover.
Forventningsbarometeret har blitt gjennomført hvert år siden 2019, og dette er den niende i rekken. Siste måling ble gjennomført høsten 2024.
Forventningsbarometeret våren 2025 er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge.
Metode og datagrunnlag
Forventningsbarometeret for Nord-Norge er basert på spørreundersøkelser. Her gir vi en beskrivelse av metode og datagrunnlag for undersøkelsen våren 2025.
Undersøkelsen våren 2025 er den niende utgaven av Forventningsbarometeret. 508 respondenter deltok i undersøkelsen, omtrent like mange som i tidligere utgaver. Datainnsamlingen ble gjennomført fra 6. til 25. februar 2025. Målgruppen til undersøkelsen var bedrifter i Nord-Norge (Nordland, Troms eller Finnmark). Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk og invitasjonene ble sendt til bedriftene på e-post. For å sikre et tilstrekkelig antall respondenter, ble det sendt ut inntil to påminnelser til dem som ikke svarte.
Næringsgrupper
I likhet med tidligere utgaver av Forventningsbarometeret, har vi delt inn bedriftene i fem hovedkategorier basert på næringskoden som bedriften er registrert i (kodene er basert på SSBs standard for næringsgruppering).
Fiskeri og akvakultur inkluderer bedrifter med NACE-koder som starter på 03. I tillegg har vi inkludert bedrifter innen sjømatbasert næringsmiddelindustri (10.2).
Industri dekker bedriftene med næringskoder som starter på tall mellom 10 og 33 (med unntak av 10.2).
Bygg og anlegg består av bedrifter som er registrert med NACE-kode som starter på tall fra 41 til 43.
Varehandel dekker bedriftene som har registrert NACE-kode som starter på tall mellom 45 og 47.
Tjenesteyting dekker et bredt spenn av næringer med NACE-koder som starter på tall fra 49 til 96 (unntatt 84).
Målgruppe
Målgruppen var bedrifter i Nord-Norge, med registrert postadresse eller forretningsadresse i enten Nordland, Troms eller Finnmark. Trekkingen av utvalget ble gjort fra Brønnøysundregisteret (Enhetsregisteret). Alle private bedrifter som hadde oppgitt e-postadresse var med i trekkingen, noe som bidrar til å redusere risikoen for skjevheter i utvalget fordi alle bedrifter i utgangspunktet hadde lik sjanse til å bli trukket ut. Bedrifter som nylig har gått konkurs eller er under avvikling, ble fjernet før utsending av undersøkelsen, slik at kun bedrifter som var registrert som aktive mottok e-post. Vi fjernet også bedrifter som hadde enten postadresse eller forretningsadresse utenfor Norge (selv om den andre adressen var i Nord-Norge). Bedrifter med adresse på Svalbard var ikke med i uttrekket og følgelig ikke med i undersøkelsen.
I noen tilfeller var samme e-postadresse oppført for flere bedrifter, og det ble kun sendt ut én invitasjon til hver av disse e-postadressene. For å være sikre på at vi har riktig informasjon, spurte om informasjon om bedriften de svarte på vegne av: Fylke, antall ansatte, omsetning og næring.
Vekting av næringsgrupper
Data er vektet på samme måte som tidligere utgaver av Forventningsbarometeret. Vektemetodikken er basert på et gjennomsnitt av prosentfordelingen av sysselsetting og verdiskaping innen næringsgruppene. Tall for sysselsetting og verdiskapning er hentet fra SSBs nasjonalregnskap.
Testing av forskjeller
Vi har sammenlignet bedriftene ut ifra fylke, hovednæring, antall ansatte og omsetning og har omtalt forskjeller som er statistisk signifikante eller på en annen måte relevante. I tillegg har vi testet for om forskjeller fra forrige undersøkelse er signifikante. Typen statistisk test som er benyttet, er tilpasset etter faglige standarder. Vi har benyttet et signifikansnivå på 95 prosent, som innebærer at vi med 95 prosent sikkerhet kan si at forskjellene er overførbare til populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter.
Kvalitative tilbakemeldinger
I utfyllingen av undersøkelsen har vi også åpnet opp for at man kan skrive inn tilbakemeldinger i åpne spørsmål. Svarene vi har fått inn her har vi også brukt i rapporten for å utdype og belyse aktuelle spørsmål og problemstillinger. Ettersom deltakelse i undersøkelsen har vært frivillig og anonymt har vi valgt å anonymisere de åpne svarene. Sitatene er kombinert med bedriftens bransje, men hvor spesifikt vi gjengir bransjen avhenger av anonymiseringshensyn.
Fordeling av bedriftene
Bedriftene i undersøkelsen fordeler seg slik:
Antall svar per hovednæring.
Geografisk fordeling (noen av bedriftene har virksomhet i flere fylker).
Beregning av vekstrater
For spørsmålene der respondentene bes om å vurdere prosentvis vekst/nedgang for ulike områder, har vi beregnet vekstrater basert på gjennomsnitt. Anslått vekst er regnet ut ved å først ta midtpunktet, eller medianverdien, av ytterpunktene til svaralternativet, som vist i tabellen under. For eksempel får svaralternativet «Inntil 5 % vekst» verdien 3,5 % (0,035), siden svaralternativet dekker utfallsrommet fra kategorien «Inntil 2 % vekst» til «Inntil 5 % vekst» som maks. Vi behandler den dermed som en vekst på 3,5 %, ettersom vi ikke vet om det er 2,1 eller 4,99 % vekst. For svaralternativene med reduksjon gjør vi det samme, men med negative verdier. Dette er tilfelle på spørsmålene som inngår i kapittelet «Forventningsbildet våren 2025». Tilsvarende fremgangsmåte er også brukt til å anslå hvor mye bedriftene forventer å investere, der svarkategoriene har intervaller, eksempelvis mellom 1 kr og 50.000.
Den forventede utviklingen for næringene er også beregnet på samme måte som i tidligere utgaver av Forventningsbarometeret, der barometerverdien angir forholdet mellom prosentandelen positive svar og prosentandelen negative svar, uavhengig av hvor positivt eller negativt, ved å summere andelen positive og andelen negative svar og dele det på to. Det ligner dermed på en diffusjonsindeks, men noe forenklet, ettersom det kun viser sum positive svar stilt opp mot sum negative svar. For å gjøre det enklere å tolke disse verdiene, så vi har også gjengitt prosentandelene svar som er positive og negative.
