Slik er Forventningsbarometeret for Nord-Norge laget

Last ned rapportene som PDF:

Privat sektor
Offentlig sektor

Hva tror ledere i næringsliv, kommuner og fylkeskommuner om framtiden i nord? Hvordan vurderer de den økonomiske utviklingen det siste året – og hvilke forventninger har de for de kommende 12 månedene?

I Forventningsbarometeret for Nord-Norge spør vi både næringslivsledere og toppledere i kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge om forventningene til økonomisk utvikling, investeringsvilje, arbeidsmarked og sysselsetting, samt vurderinger av klimarisiko, bærekraft og strategiske prioriteringer framover. Målet er å gi et samlet bilde av tilstanden i landsdelen og utsiktene fremover – i både privat og offentlig sektor.

Forventningsbarometeret er gjennomført årlig siden 2019. Dette er det tiende i rekken, og det syvende som omfatter kommunesektoren. Den siste målingen i privat sektor ble gjennomført våren 2025, mens kommunesektorens måling ble gjennomført høsten 2025.

Kommunesektoren skiller seg fra privat sektor ved at den i større grad påvirkes av politiske prioriteringer og bevilgninger. Dette gir lederne i kommunene større forutsigbarhet i de økonomiske rammene, men samtidig opplever flere strukturelle utfordringer – blant annet knyttet til økte driftsutgifter, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og håndtering av klimarisiko.

Totalt deltok 514 næringslivsledere i målingen for privat sektor og 55 ledere fra 48 kommuner og fylkeskommuner i den offentlige delen. Svarene er vektet slik at hver virksomhet teller likt.

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Kunnskapsbanken, SpareBank 1 Nord-Norge.

Metode og datagrunnlag

Forventningsbarometeret for Nord-Norge er basert på spørreundersøkelser blant ledere i både privat og offentlig sektor.

Kommuner og fylkeskommuner

Undersøkelsen bygger på de samme prinsippene som tidligere Forventningsbarometre når det gjelder spørsmålsformuleringer og metodikk. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 18. august til 8. september 2025.

Utvalget består av toppledere i kommuner og fylkeskommuner. Tidligere har det også inkludert andre ledere i offentlig sektor. For 2023 og 2024 er resultatene tilpasset slik at kun kommuner inngår i utvalgene. Disse kan derfor sammenlignes direkte med årets måling, men med forbehold om det lave antallet svar (omtrent 20 for hvert år). Sammenligninger med perioden 2019–2022 må gjøres med forbehold om endringen i utvalget.

Totalt mottok vi 55 svar fra 48 kommuner og fylkeskommuner (46 kommuner og 2 fylkeskommuner). Svarene er vektet slik at hver kommune eller fylkeskommune teller likt i resultatene.

Næringslivet

Datainnsamlingen for næringslivsdelen ble gjennomført i perioden 18. august til 7. september 2025. Til sammen deltok 514 næringslivsledere fra hele Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) – omtrent like mange som i tidligere utgaver av barometeret.

Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, og invitasjoner ble sendt ut per e-post. For å sikre høy svarandel ble det sendt inntil to påminnelser til deltakere som ikke hadde svart.

Næringsgrupper

I likhet med tidligere utgaver av Forventningsbarometeret, har vi delt inn bedriftene i fem hovedkategorier basert på næringskoden som bedriften er registrert i (kodene er basert på SSBs standard for næringsgruppering).

• Fiskeri og akvakultur inkluderer bedrifter med NACE-koder som starter på 03. I tillegg har vi inkludert bedrifter innen sjømatbasert næringsmiddelindustri (10.2).
• Industri dekker bedriftene med næringskoder som starter på tall mellom 10 og 33 (med unntak av 10.2).
• Bygg og anlegg består av bedrifter som er registrert med NACE-kode som starter på tall fra 41 til 43.
• Varehandel dekker bedriftene som har registrert NACE-kode som starter på tall mellom 45 og 47.
• Tjenesteyting dekker et bredt spenn av næringer med NACE-koder som starter på tall fra 49 til 96 (unntatt 84).

Målgruppe

Målgruppen var bedrifter i Nord-Norge, med registrert postadresse eller forretningsadresse i enten Nordland, Troms eller Finnmark. Trekkingen av utvalget ble gjort fra Brønnøysundregisteret (Enhetsregisteret). Alle private bedrifter som hadde oppgitt e-postadresse var med i trekkingen, noe som bidrar til å redusere risikoen for skjevheter i utvalget, ettersom alle bedrifter i utgangspunktet hadde lik sjanse til å bli trukket ut.

Bedrifter som nylig har gått konkurs eller er under avvikling, ble fjernet før utsending av undersøkelsen, slik at kun bedrifter som var registrert som aktive mottok e-post. Vi fjernet også bedrifter som hadde enten postadresse eller forretningsadresse utenfor Norge (selv om den andre adressen var i Nord-Norge). Bedrifter med adresse på Svalbard var ikke med i uttrekket og følgelig ikke med i undersøkelsen.

I tilfeller der én e-postadresse var knyttet til flere bedrifter, ble det kun sendt én invitasjon per adresse. For å være sikre på at vi har riktig informasjon, spurte om informasjon om bedriften de svarte på vegne av: Fylke, antall ansatte, omsetning og næring.

Vekting av næringsgrupper

Data er vektet på samme måte som tidligere utgaver av Forventningsbarometeret. Vektingen er basert på gjennomsnittlig prosentfordeling av sysselsetting og verdiskaping per næringsgruppe. Tall for sysselsetting og verdiskaping er hentet fra SSBs nasjonalregnskap.

Testing av forskjeller

Vi har sammenlignet bedriftene ut ifra fylke, hovednæring, antall ansatte og omsetning, og omtaler forskjeller som enten statistisk signifikante eller på annen måte relevante. I tillegg har vi testet for om forskjeller fra forrige undersøkelse er signifikante. Valg av statistisk test er gjort i tråd med faglige standarder og tilpasset datagrunnlaget. Vi har benyttet et signifikansnivå på 95 prosent, som innebærer at vi med høy grad av sikkerhet kan si at forskjellene gjelder for populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter.

Kvalitative tilbakemeldinger

I utfyllingen av undersøkelsen har vi også åpnet opp for at man kan skrive inn tilbakemeldinger i åpne spørsmål. Svarene vi har fått inn her har vi også brukt i rapporten for å utdype og belyse aktuelle spørsmål og problemstillinger. Ettersom deltakelse i undersøkelsen har vært frivillig og anonymt har vi valgt å anonymisere de åpne svarene. Sitatene er kombinert med opplysninger om bedriftens bransje, men graden av spesifisering er tilpasset for å ivareta anonymitet.

Fordeling av bedriftene

Bedriftene i undersøkelsen fordeler seg slik:

Beregning av vekstrater

For spørsmålene der respondentene bes om å vurdere prosentvis vekst/nedgang for ulike områder, har vi beregnet vekstrater basert på gjennomsnitt. Anslått vekst er beregnet ved å bruke midtpunktet (medianverdien) mellom ytterpunktene i hvert svaralternativ, som vist i tabellen under.

For eksempel får svaralternativet «Inntil 5 % vekst» verdien 3,5 % (0,035), siden det dekker utfallsrommet fra «Inntil 2 % vekst» til «Inntil 5 % vekst» som maks. Vi behandler den som en vekst på 3,5 %, ettersom den faktiske verdien kan variere innenfor intervallet. For svaralternativene med reduksjon gjør vi det samme, men med negative verdier. Dette er tilfelle på spørsmålene som inngår i kapittelet «Forventningsbildet høsten 2025». Tilsvarende fremgangsmåte er også brukt til å anslå hvor mye bedriftene forventer å investere, der svarkategoriene har intervaller, eksempelvis mellom 1 og 50.000 kroner.

Last ned rapportene som PDF:

Privat sektor
Offentlig sektor