7 av 10 i Nord-Norge er bekymret for klimaendringene

FNs klimapanel har konkludert med at det meste av klimaendringene er menneskeskapte. I 2026 støtter 61 prosent av befolkningen i Nord-Norge denne konklusjonen. Samtidig mener under halvparten at klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet i dag.

Fortsatt bekymring for klimaendringer, men færre ser på klimaendringer som den største samfunnsutfordringen

46 prosent av de spurte i Nord-Norge er helt eller delvis enige i at klimaendringer er den største samfunnsutfordringen i dag. Dette er omtrent på nivå med 2025. Samtidig falt andelen betydelig fra 2023 til 2025.

Selv om bekymringen for klimaendringer fortsatt er utbredt, er det dermed færre enn tidligere som rangerer klima som den viktigste samfunnsutfordringen. Andelen som mener dette, er også lavere i Nord-Norge enn i resten av landet.

Selv om færre enn tidligere mener at klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet i dag, er det fortsatt like mange som er bekymret for konsekvensene av klimaendringene. Sju av ti sier at de er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, en andel som har vært relativt stabil siden 2023.

Det kan fremstå som motstridende at bekymringsnivået holder seg stabilt høyt samtidig som andelen som mener at klimaendringene er den største samfunnsutfordringen, har gått ned over tid. En mulig forklaring er at flere alvorlige samfunnsproblemer enn tidligere konkurrerer om oppmerksomheten. De siste årene har vært preget av geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet, noe som i stor grad har dominert nyhetsbildet. Den vedvarende krigen mellom Russland og Ukraina og krigføringen i Midtøsten har skapt stort internasjonalt engasjement og samtidig hatt negative konsekvenser for verdensøkonomien.

Etter at krigen mellom Iran, USA og Israel eskalerte, steg oljeprisen kraftig. Dette har hatt betydning for økonomien her hjemme, blant annet gjennom høyere drivstoffpriser. Merk at undersøkelsen ble gjennomført før Stortinget vedtok reduserte drivstoffavgifter. I tillegg har endringer i amerikansk politikk, blant annet økte tollsatser, bidratt til internasjonal uro og bekymring for økonomisk nedgang.

Parallelt har mange husholdninger opplevd en presset privatøkonomi de siste årene, blant annet som følge av høye priser på dagligvarer, drivstoff og strøm, kombinert med et vedvarende høyt rentenivå. I en slik situasjon kan økonomisk trygghet og sikkerhet bli mer fremtredende i befolkningens bekymringsbilde. Dette kan bidra til at klimaendringene i mindre grad pekes ut som den største samfunnsutfordringen, selv om bekymringen for klimaendringene er på samme nivå som tidligere.

Personer med anstrengt økonomi opplever også i mindre grad klimaendringene som den største samfunnsutfordringen sammenlignet med dem som opplever å ha en bedre økonomi.

Innbyggerne i Bodø og Tromsø oppfatter i større grad klimaendringene som den største samfunnsutfordringen enn befolkningen ellers i Nord-Norge. Innbyggerne i de minst sentrale kommunene er minst bekymret for konsekvensene av klimaendringene.

Mange tviler på at eget forbruk har betydning

De fleste i Nord-Norge og ellers i landet mener at klimaendringene er menneskeskapte. Samtidig er 24 prosent litt eller helt enige i påstanden om at klimaendringene i liten grad er skapt av mennesker. Denne andelen er omtrent uendret sammenlignet med de foregående målingene.

Et flertall på 61 prosent er uenige i påstanden. Befolkningen i Nord-Norge mener i noe mindre grad enn befolkningen i resten av landet at klimaendringene er menneskeskapte.

Funnene i denne undersøkelsen er i tråd med andre undersøkelser av nordmenns syn på klimaendringer. Valgundersøkelsene fra 2009, 2013, 2017 og 2021 viser at andelen som er helt eller nokså enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, har ligget på over 70 prosent. Et unntak er 2017, da andelen var 67 prosent. En undersøkelse gjennomført av Peritia i 2022 viser at seks av ti nordmenn mener klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, mens én av fire mener dette ikke stemmer. I CICEROs klimaundersøkelse fra 2025 svarer 70 prosent at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, en andel som har vært relativt stabil de siste årene.

Sammenlignet med Climate Change-undersøkelsen fra 2025 kan det imidlertid se ut til at innbyggerne i Nord-Norge og Norge generelt i noe mindre grad enn befolkningen i andre europeiske land mener at klimaendringene er menneskeskapte. I denne undersøkelsen svarer 84 prosent av respondentene i ulike EU-land at klimaendringene er menneskeskapte. Likevel viser funnene fra årets undersøkelse og de øvrige undersøkelsene at et flertall av nordmenn støtter konklusjonene til FNs klimapanel.

Selv om et flertall mener at klimaendringene hovedsakelig er menneskeskapte, oppfatter mange eget forbruk som lite relevant. Drøyt én av tre er enige i at deres eget forbruk ikke har betydning for klimaendringene, mens bare fire av ti er uenige i dette. Andelen som ikke tror at eget forbruk har betydning for klimaendringene, økte fra 2023 til 2024, men har vært stabil de tre siste målingene. Sammenlignet med befolkningen ellers i Norge mener en større andel av innbyggerne i Nord-Norge at eget forbruk ikke har betydning for klimaendringene.

I 2024 hadde Norge det nest høyeste forbruket i Europa. Bare Luxembourg lå høyere på listen over konsum per innbygger blant europeiske land. Sammenlignet med de øvrige nordiske landene er det særlig innen kategoriene bolig, elektrisitet og brensel samt klær og sko at nordmenn har et høyere konsum. Beregninger fra OECD viser også at Norge har et av verdens høyeste materielle forbruk. Til tross for dette indikerer våre funn at mange i begrenset grad ser sammenhengen mellom eget forbruk og de globale klimaendringene.

Blant personer i Nord-Norge er det innbyggerne i Tromsø som i størst grad deler oppfatningen om at klimaendringene er menneskeskapte.

Menn tviler også i større grad enn kvinner på at eget forbruk har betydning. Tvilen på at klimaendringene er menneskeskapte, er særlig utbredt blant menn i 60-årene. Personer som er 70 år eller eldre, mener i størst grad at eget forbruk ikke har betydning for klimaendringene.

Det er også tydelige utdanningsforskjeller i synet på klimaendringene. Jo høyere utdanningsnivå, desto større er andelen som mener at klimaendringene er menneskeskapte, og at eget forbruk har betydning for klimaendringene.

Tre av ti mener Norge tar for lite ansvar

Gjennom Parisavtalen er alle land forpliktet til å melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norge har som mål å redusere utslippene av klimagasser med mellom 50 og 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Per 2024 er Norges utslipp redusert med om lag 13 prosent fra 1990-nivået. Norge ligger dermed langt bak land som Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Storbritannia, som per 2024 hadde redusert utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent.

Selv om Norge fortsatt er et stykke unna målet om å redusere utslippene med 50–55 prosent innen 2030, viser årets undersøkelse at 45 prosent er uenige i påstanden om at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen, mens 30 prosent er enige. Dette er omtrent på samme nivå som i 2025, men andelen som mener Norge tar for lite ansvar, er lavere enn i 2024.

Andelen som mener at Norge tar for lite ansvar, er også lavere i Nord-Norge enn i andre deler av landet. Sett i en global sammenheng kan det se ut til at nordmenn i mindre grad enn befolkningen i mange andre land ønsker en styrket klimainnsats. I en undersøkelse gjennomført av UNDP og University of Oxford oppgir rundt 80 prosent av befolkningen i deltakerlandene at de ønsker at myndighetene skal styrke innsatsen for å håndtere klimaendringene.

Resultatene viser imidlertid at støtten til sterkere klimatiltak varierer betydelig mellom land og påvirkes av blant annet nasjonale politiske prioriteringer og eksisterende nivå på klimainnsatsen.

Innbyggerne i Bodø er i større grad enige i at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen enn innbyggere i andre deler av Nord-Norge.

Kvinner mener i langt større grad enn menn at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen. Det er også forskjeller mellom aldersgruppene. Særlig personer under 30 år mener at Norge tar for lite ansvar, mens personer i 60-årene er minst enige i dette.

Som i tidligere undersøkelser er det også her en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og andelen som mener at Norge tar for lite ansvar. Jo høyere utdanningsnivå, desto større er andelen som mener at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen.

Nesten seks av ti villige til å redusere eget forbruk

Fire av ti mener eget forbruk har betydning for klimaendringene. Samtidig viser årets undersøkelse at 56 prosent er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Resultatet er omtrent på samme nivå som i fjorårets undersøkelse, men viljen til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig er noe lavere enn i 2023 og 2024.

Resultatene viser en klar sammenheng mellom synet på hvorvidt eget forbruk har betydning for klimaendringene og viljen til å redusere eget forbruk. Omtrent åtte av ti som mener at eget forbruk har betydning for klimaendringene, svarer at de er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Resultatene viser også at de som mener Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen, er mer villige til å redusere eget forbruk enn dem som er uenige i dette. Blant dem som er enige i at Norge tar for lite ansvar, oppgir mer enn åtte av ti at de er villige til å redusere sitt eget forbruk.

Innbyggerne i de to største kommunene, Bodø og Tromsø, er mer villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig enn innbyggerne i øvrige deler av Nord-Norge. Viljen til å redusere eget forbruk er også høyere blant kvinner enn blant menn, og høyest blant kvinner under 30 år.

Det er også forskjeller mellom grupper med ulikt utdanningsnivå. Viljen til å redusere forbruket øker med utdanningsnivået, og er størst blant dem med høyere utdanning.

Flertallet mener Norge bør ta større ansvar for å bevare natur

En analyse gjennomført av Norkart AS på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at den inngrepsfrie naturen i Norge ble redusert med omtrent 830 kvadratkilometer i perioden 2018–2022. NRK har i tillegg, ved hjelp av satellittbilder, kartlagt 44.000 naturinngrep i Norge mellom 2017 og 2022. Norge har sluttet seg til FNs naturavtale fra 2022, som skal bidra til å stanse den menneskelige ødeleggelsen av naturen og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt, innen 2030.

Befolkningen ble spurt om hvorvidt Norge bør ta større ansvar for å bevare naturen. Sju av ti innbyggere i Nord-Norge er litt eller helt enige i dette, mens kun 12 prosent er uenige. Dette er omtrent på samme nivå som i målingene i 2025 og 2024. Samtidig er andelen som er uenige i at Norge bør ta større ansvar, noe høyere i Nord-Norge enn i landet ellers.

Selv om et klart flertall mener at Norge bør ta et større ansvar for å bevare naturen, varierer støtten mellom ulike grupper. Andelen som mener dette, er høyere blant kvinner enn blant menn, og litt høyere blant personer under 40 år enn blant dem som er eldre. Enigheten øker også med utdanningsnivået.

Mange er bekymret for tap av artsmangfold og uberørt natur

73 prosent av innbyggerne i Nord-Norge svarer at de er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur. Dette er omtrent den samme andelen som mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare naturen. Bekymringen for konsekvensene av naturtap er nokså uendret sammenlignet med undersøkelsene i 2025 og 2024, men andelen som er bekymret, har gått noe ned siden 2023.

Bekymringen for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur er større blant kvinner enn blant menn, og aller størst blant kvinner i 50- og 60-årene. Bekymringen er også større blant personer med universitets- eller høyskoleutdanning enn blant dem uten høyere utdanning.

Halvparten ser på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv

Selv om et klart flertall er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, er det bare halvparten som ser på tap av natur som en risiko for sitt eget hverdagsliv. Andelen er omtrent på samme nivå som i 2025 og 2024, men noe lavere enn i 2023. Andelen som ser på tap av natur som en risiko for sitt eget hverdagsliv, er også noe lavere i Nord-Norge enn i resten av landet.

Oppsummering av befolkningens klimaholdninger

Basert på svarene på spørsmålene i denne delen er det konstruert et samlemål for befolkningens klimaholdninger. Samlemålet varierer fra 1 til 5, der 5 tilsvarer høy klimabevissthet.

Innbyggerne i Nord-Norge får samlet sett en gjennomsnittsskår på 3,4 på skalaen fra 1 til 5. Skåren ligger dermed litt over midten av skalaen og er på nivå med de to foregående målingene, men noe lavere enn i resten av landet, der gjennomsnittsskåren er 3,6.

Et gjennomgående funn er at kvinner er mer klimabevisste enn menn. Kvinner skårer betydelig høyere enn menn på indeksen. Forskjellene mellom aldersgruppene er relativt små, men de yngste har de mest klimabevisste holdningene. Når kjønn og alder ses i sammenheng, fremstår menn i alderen 40–69 år som de minst klimabevisste.

Resultatene viser også en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og klimaholdninger. Personer med høyest utdanningsnivå, det vil si fem år eller mer med høyere utdanning, skårer høyest på indeksen, mens personer uten høyere utdanning skårer lavest.

Innbyggerne i de to største byene i landsdelen, Bodø og Tromsø, har mer klimabevisste holdninger enn innbyggerne ellers i Nord-Norge.

↩ Til rapportens forside

Les hele rapporten som PDF