Sjømatnæringen i Nord-Norge: Mellom vekst og usikkerhet

Sjømatnæringen, med tradisjonelt fiskeri og fiskeindustri samt havbruksnæringen, er den viktigste havnæringen i alle tre fylkene. I 2024 var salgsvolumet av oppdrettsfisk fra landsdelen for første gang høyere enn landingene av villfisk. Dette viser både den sterke veksten i havbruksnæringen og variasjonene i de ulike fiskebestandene og ‑kvotene. Sjømatnæringen sysselsatte noe over 13.000 personer i 2024. Salgs- og førstehåndsverdien av solgt oppdrettsfisk og landet villfanget fisk var på henholdsvis 46 og 14 milliarder kroner.

Den totale eksportverdien av sjømat fra Nord-Norge økte fra omtrent 20,5 milliarder kroner i 2015 til over 54 milliarder kroner i toppåret 2023. Eksportverdien sank noe i 2024, men var fortsatt historisk høy med rundt 52 milliarder kroner.

Veksten de ti siste årene skyldes i stor grad den sterke utviklingen innenfor havbruk, i hovedsak produksjon av laks. Bearbeiding og konservering har også bidratt til å løfte eksportverdien. Lavere eksportvolum i 2024 skyldes i hovedsak lavere kvoter på en rekke arter som er viktige i Nord-Norge, som blant annet torsk og norsk vårgytende sild (NVG-sild), samt noe produksjonsutfordringer i havbruk.

Nordland har vært den desidert største bidragsyteren til veksten i eksport av sjømat de ti siste årene. I 2015 stod fylket for over halvparten av eksportverdien, mens andelen i 2024 var 62 prosent.

Kvotenedgang og tøffere tider for fiskerinæringen

Torsken er den viktigste arten for fiskerinæringen i Nord-Norge, og de siste års kvotenedgang har skapt utfordringer for både fiskeflåten og, i særdeleshet, fiskeindustrien. I tillegg har kvotene for sei og hyse blitt redusert, og strengere reguleringer er innført for en rekke andre arter. Kvotene for NVG-sild er betydelig lavere enn bare noen år tidligere, og loddefisket i Barentshavet ble stengt i 2025.

Store deler av den nordnorske fiskeflåten har fisket kvotene på kortere tid, og førstehåndsprisene var svært høye gjennom første halvdel av 2025. Omfordelingen av kvotene mellom de ulike fartøygruppene for 2025 kan gi ulikt utslag på lønnsomheten i fiskeflåten. Likevel er den fortsatt betydelig høyere enn i fiskeindustrien, hvor det har vært usikkerhet om hvorvidt markedet er villig til å betale for økningen i råstoffprisene.

Om anbefalingen for neste års torskekvote følges, vil det bety ytterligere nedgang fra nivået i 2025. Havforskningsinstituttets prognoser tilsier fortsatt lave torskekvoter de neste tre årene, før det blir en svak bedring. Kvoteanbefalingene for sei i 2026 er lavere enn i 2025, mens det anbefales noe høyere kvote for hyse. For 2026 anbefales det også lavere kvoter for makrell, etter flere år med for høyt fiskepress. De siste funnene kan tyde på en bedring for bestanden av NVG-sild og noe økning i kvotene de neste årene.

Landingene av ferskfisk er høyest i perioden fra nyttår og frem til mai, da tilgjengeligheten for torsk, sei og hyse er best. I løpet av denne perioden i 2025 økte andelen av ferskfisklandingene i Finnmark og Troms sammenlignet med året før, mens den gikk ned i Nordland. Vinteren 2025 var det også permitteringer som følge av dårligere råstofftilgang. Det var flest bedrifter i Nordland som hadde utfordringer, men høyere råstoffpriser svekker lønnsomheten i hele fiskeindustrien. Per uke 34 var prisene på fersk torsk mellom 32 og 47 prosent høyere enn på samme tid i fjor, avhengig av størrelse på fisken.

Slik situasjonen ser ut å bli de nærmeste årene, med lave kvoter på en rekke arter som er viktige for nordnorsk fiskerinæring, vil økte priser presse lønnsomheten i fiskeindustrien. Det fører til betydelig reduksjon i aktiviteten på land og i verste fall konkurser og nedleggelser. Utviklingen har pågått siden siste kvotetopp for torsken i 2021, og med lavere kvoter vil fiskebåtene i større grad prioritere fisket og landingen til områder hvor både tilgjengelighet og pris er best.

Norge og Russlands fiskerisamarbeid siden 1970-tallet har vært avgjørende for å utvikle en bærekraftig forvaltning av felles fiskebestander. Krigen i Ukraina har gjort samarbeidet mer krevende, men partene ble enige om en avtale for forvaltning av torsk, hyse, blåkveite, snabeluer og lodde for 2025, som er viktig for å sikre en oppbygging av fiskebestandene. Som en konsekvens av at Norge sluttet seg til de siste sanksjonene vedtatt av EU i juli, har Russland truet med å utestenge norske fiskefartøy og sette ensidige kvoter. De har også tidligere truet med å trekke seg fra samarbeidet. Hvis det skulle skje, vil det få svært uheldige konsekvenser og bidra til en ytterligere forverring av situasjonen for fiskerinæringen.

Videre vekst i havbruk?

Siden 2021 har det totale norske slaktevolumet av laks og ørret ligget på rundt 1,6 millioner tonn. Næringen har investert tungt i nye anlegg og teknologi, både til havs og på land, og er den nest viktigste eksportnæringen i landet. De siste regjeringene har hatt ulike mål for vekst i havbruksnæringen, men det er en tydelig ambisjon fra politisk hold at verdiskapingen i havbruksnæringen skal øke.

I den siste havbruksmeldingen foreslås det nye reguleringer for å oppnå bærekraftig drift, med flere endringer for å redusere negative effekter på miljø, fiskehelse og ‑velferd. Et av forslagene går ut på å endre dagens reguleringsregime med maksimal tillatt biomasse (MTB) til omsettelige kvoter for luseutslipp ut fra et gitt områdes tåleevne. Fjerning av mengdebegrensningen er ment å øke innovasjonsgraden og teknologiutviklingen i næringen og derigjennom gi grunnlag for økt produksjon og verdiskaping. Hvordan påvirker dette havbruksnæringen i nord?

Slaktevolumet fra de nordnorske havbruksbedriftene har vært på mellom 41 og 45 prosent av det totale norske volumet mellom 2020 og 2024. I perioden økte slaktevolumet i Nord-Norge med 13 prosent, mens det i resten av landet steg med 8,6 prosent. Det totale produksjonsvolumet i landsdelen har økt med 80.000 tonn på disse årene. Veksten har med andre ord vært sterk, selv om det er et stykke unna det potensialet som tidligere er pekt på, gitt en del forutsetninger. Noe av forklaringen, og som regjeringen har pekt på i havbruksmeldingen, er økte problemer med lus, sykdom og fiskevelferd. Høyere havtemperaturer har gitt bedre vekstforhold, men samtidig økt risikoen for blant annet algeoppblomstringer, manetinvasjoner og lus. Basert på siste ekspertgruppevurdering vil det være begrensede muligheter for produksjonsvekst i 2026 i store deler av Nord-Norge som følge av for høye lusepåslag, men ny vurdering kommer senhøsten 2025.

Gjennom 2025 har flere oppkjøp blitt kunngjort, og ofte er det bedre muligheter for bærekraftig vekst som oppgis. I januar ble det kjent at MOWI kjøper seg opp til 95 prosent eierandel i Nova Sea, i februar inngikk Salmar en avtale om å kjøpe seg opp til 75 prosent eierandel i Wilsgård, mens det i juli ble kunngjort at Cermaq kjøper Grieg Seafood Finnmark. Oppkjøpene betyr en konsolidering av næringen med færre eiere, men også med større økonomisk handlekraft til å fortsette å investere betydelig i utviklingen av nye løsninger for å bidra til bærekraftig vekst i næringen.

De siste års betydelige investeringer i landanlegg for å produsere stor postsmolt har bidratt til flere arbeidsplasser i de kommunene det gjelder, samtidig som næringen jobber aktivt med å utvikle ny teknologi og anlegg for oppdrett både offshore, på land og med lukkede sjøanlegg.

Hvorvidt det kommer ytterligere oppkjøp, er usikkert, men for at næringen fortsatt skal vokse og øke produksjonen, kreves det både politisk vilje og innovasjon og utvikling som kan bidra til å løse mange av de utfordringene som per nå begrenser bærekraftig vekst.

Kvotefall og handelshindringer – tegn på stagnering i sjømateksporten?

Frem til sommeren 2025 har uro i verdensøkonomien, geopolitiske spenninger og ustabile råvaremarkeder ikke påvirket sjømateksporten nevneverdig.

En svak norsk krone har på mange måter fungert som en støtdemper, spesielt for eksporten av villfanget fisk, og norsk sjømat har vært både etterspurt og konkurransedyktig i internasjonale markeder. Særlig for fiskeindustrien i nord har kronekursen bidratt til nødvendig margin for å dekke økte produksjonskostnader.

Tallene for første halvår 2025 viste en positiv utvikling i eksporten, mens de nasjonale tallene for august viste en liten verdinedgang sammenlignet med samme måned i 2024. Innføring av 15 prosent toll på eksport til USA samt lavere tollsatser og økt produksjon for konkurrentland har påvirket lakseeksporten mest, mens prisveksten på råstoff har dempet etterspørselen etter konvensjonelle hvitfiskprodukter i en del av de tradisjonelle markedene.

Nord-Norge er på ingen måte skjermet for effektene av verken handelshindringer eller prisvekst på grunn av lavere kvoter og høyere råstoffpriser. Usikkerheten i verdensmarkedet er en påminnelse om at landsdelens største eksportnæring fortsatt må evne å være både konkurransedyktig og tilpasningsdyktig.

Økt etterspørsel etter bærekraftig og sporbar sjømat, teknologiske fremskritt i oppdrett og foredling samt sterk global interesse for norsk kvalitet gir likevel grunnlag for vekst i landsdelens sjømatnæring. Det blir med andre ord svært spennende å følge utviklingen for både villfisknæringen og havbruk de neste årene, hvor det kan komme til å bli store endringer.