6 av 10 føler seg rustet for en uke uten strøm og vann

Norske myndigheter anbefaler at befolkningen er forberedt på å klare seg selv i minst én uke ved en krise, for eksempel ved langvarig strømbrudd, bortfall av vann eller svikt i elektronisk kommunikasjon. Egenberedskap reduserer sårbarheten for den enkelte og avlaster kommuner og nødetater i situasjoner der mange trenger hjelp samtidig. Bedrifter og kommuner er sentrale aktører i totalberedskapen. Deres evne til å forebygge, håndtere og opprettholde drift ved ulike hendelser og kriser er viktig for å sikre samfunnets funksjonsevne og styrke den samlede beredskapen.

Denne artikkelen handler om hvordan befolkningen, bedriftene og kommunene virker sammen i det felles beredskapsarbeidet. Den undersøker hvordan innbyggerne vurderer egen beredskap dersom kritiske samfunnsfunksjoner svikter, hvordan bedrifter oppfatter sin rolle i totalberedskapen, og i hvilken grad bedrifter og kommuner er forberedt på å håndtere alvorlige hendelser. Artikkelen belyser også om befolkningens tillit til myndighetenes håndtering av kriser og alvorlige hendelser, og om hvorvidt befolkningen og kommunene vurderer at myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige aktører er forberedt på å samarbeide i en alvorlig krise.

Flertallet mener de har god egenberedskap

I en krisesituasjon må kommuner og nødetater prioritere å hjelpe de mest sårbare gruppene. God egenberedskap i befolkningen bidrar derfor både til økt trygghet for den enkelte og til å styrke samfunnets samlede beredskap. Men er befolkningen forberedt på å klare seg selv i én uke dersom kritiske samfunnsfunksjoner svikter?

64 prosent av innbyggerne i Nord-Norge sier seg litt eller helt enige i at de er forberedt på å klare seg selv i én uke dersom kritiske samfunnsfunksjoner svikter. Samtidig er én av fire litt eller helt uenige i dette. Til sammenligning viser DSBs årlige undersøkelse om egenberedskap at 47 prosent i Norge, og 54 prosent i Nord-Norge, er nokså godt eller godt forberedt på å klare seg i eget hjem i én uke dersom strøm, mobilnett, internett eller vann blir borte i nærområdet. Dersom man også inkluderer dem som svarer at de er litt forberedt, øker andelen til 87 prosent i Norge totalt. Resultatene kan imidlertid ikke sammenlignes direkte, ettersom undersøkelsene benytter ulike svarskalaer.

Innbyggerne i Nord-Norge er omtrent like godt forberedt på å klare seg selv i én uke dersom kritiske samfunnsfunksjoner svikter som befolkningen ellers i landet. Resultatene viser samtidig at innbyggere i de to største kommunene i landsdelen er minst forberedt. Der oppgir drøyt halvparten at de har god egenberedskap.

De som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, opplever i større grad at de er forberedt enn dem som bor i leilighet. Boligeiere oppgir også oftere at de er forberedt enn leietakere. Egenberedskapen varierer dessuten med økonomisk situasjon, og innbyggere med god økonomi er bedre forberedt enn dem som opplever å ha tilstrekkelig eller anstrengt økonomi.

Forskjellene mellom undergruppene kan ha flere forklaringer. De som bor i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, har ofte bedre lagringsmuligheter enn de som bor i leilighet. I tillegg til lagringskapasitet er økonomisk handlingsrom en viktig forutsetning for å bygge opp et lager av mat, vann og nødvendig utstyr. Økonomisk usikkerhet kan derfor gjøre det vanskeligere å prioritere egenberedskap. Det er dessuten verdt å merke seg at flere av disse faktorene henger sammen. Personer med høy inntekt bor oftere i enebolig og sjeldnere i leilighet enn personer med lavere inntekt, og de eier oftere egen bolig.

Det er små kjønnsforskjeller i egenberedskap, men tydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Personer under 30 år er minst forberedt. Andelen som oppgir at de er forberedt på å klare seg selv, øker med alder. De som er 60 år eller eldre, oppgir i størst grad at de er forberedt.

Bedriftenes rolle i Norges totalberedskap

Næringslivet er en kritisk del av Norges totalforsvar. Det er avgjørende at virksomhetene er forberedt på å håndtere kriser og alvorlige hendelser, slik at samfunnskritiske funksjoner kan opprettholdes også ved svikt. I årets undersøkelse ble bedriftene derfor spurt om i hvilken grad de ser på seg selv som en del av Norges totalberedskap.

Bedriftslederne i Nord-Norge er delte i synet på hvilken rolle egen virksomhet har i totalberedskapen. Fire av ti oppgir at de i stor eller svært stor grad ser virksomheten som en del av totalberedskapen, mens en like stor andel i liten eller svært liten grad gjør det. Nesten to av ti vurderer i varierende grad bedriften som en del av totalberedskapen.

Bedriftsledere i Nord-Norge ser i større grad på virksomheten som en del av totalberedskapen enn bedriftsledere i andre landsdeler.

Resultatene varierer mellom bransjene. Bedriftsledere innen jordbruk og skogbruk ser i størst grad på virksomheten som en del av totalberedskapen. Nesten ni av ti oppgir at de gjør dette i stor eller svært stor grad.

Det er også geografiske forskjeller. Bedriftsledere i Nordland ser i størst grad på egen virksomhet som en del av totalberedskapen, mens bedriftsledere i Troms i minst grad gjør dette. Videre opplever bedriftsledere i de to største kommunene i mindre grad at virksomheten er en del av totalberedskapen enn bedriftsledere i mindre kommuner i landsdelen. De geografiske forskjellene kan delvis forklares av ulik næringssammensetning. Små kommuner har for eksempel ofte en større andel bedrifter innen jordbruk og skogbruk enn større kommuner.

Tre av ti bedrifter mener de har god beredskap

Bedriftslederne ble spurt om i hvilken grad virksomheten er forberedt på å håndtere alvorlige hendelser som langvarig strømbrudd, digitale angrep eller svikt i leveranser.

Tre av ti bedrifter i Nord-Norge svarer at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere slike hendelser, mens litt under fire av ti svarer at de i liten eller svært liten grad er forberedt. Én av tre oppgir at virksomheten i varierende grad er forberedt. Dette er omtrent på nivå med bedrifter i resten av landet.

Bedrifter i de minste og minst sentrale kommunene skiller seg ut ved at de i størst grad oppgir å være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser. Det samme gjelder bedrifter innen jordbruk og skogbruk, som oftere oppgir å være godt forberedt enn bedrifter i andre bransjer.

Under halvparten av kommunene har god beredskap

Kommunene fikk også spørsmål om hvor godt de er forberedt på å håndtere alvorlige hendelser som langvarige strømbrudd, digitale angrep eller svikt i annen kritisk infrastruktur. 47 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere slike hendelser, mens kun 6 prosent oppgir at de i liten eller svært liten grad er forberedt.

Sammenlignet med bedriftene fremstår kommunene som betydelig bedre forberedt på å håndtere alvorlige hendelser. Sett i lys av kommunenes ansvar ved kriser og alvorlige hendelser, er det likevel noe overraskende at ikke flere kommuner oppgir høy grad av beredskap.

Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kommuner i Nord-Norge og kommuner i resten av landet.

Bedriftene anser i liten grad samfunnssikkerhet og beredskap som relevant for strategiske beslutninger

Ifølge NHOs rapport om norsk konkurransekraft fra 2025 har bedriftene en sentral rolle i arbeidet med å styrke samfunnets motstandskraft og beredskap mot nye trusler. Et mer sammensatt og uforutsigbart risikobilde gjør sikkerhet og beredskap til en stadig viktigere forutsetning for langsiktig konkurransekraft og verdiskaping i næringslivet. NHO peker på at bedrifter i økende grad må ta hensyn til politisk risiko, natur- og klimarisiko, omdømmerisiko og regulatorisk risiko, i tillegg til tradisjonell markedsmessig og finansiell risiko. Beredskap fremstår dermed ikke bare som et operativt ansvar, men også som relevant for strategiske beslutninger.

I undersøkelsen ble bedriftslederne spurt om i hvilken grad de opplever at hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap er relevant for bedriftens investeringer, innkjøp og forretningsstrategi.

Kun én av fire bedrifter vurderer i stor eller svært stor grad hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap som relevant for investeringer, innkjøp og forretningsstrategi. Tre av ti gjør det i varierende grad, mens drøyt fire av ti i liten eller svært liten grad vurderer dette som relevant. Resultatene er omtrent på nivå med resten av landet.

Bedrifter innen jordbruk og skogbruk opplever i større grad enn bedrifter i andre bransjer at hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap er relevant for strategiske beslutninger.

Få bedrifter har gjennomført helhetlig risikovurdering

Bedriftslederne ble spurt om virksomheten har gjennomført en helhetlig risikovurdering og oppdatert beredskapsplanene for samfunnssikkerhet det siste året, inkludert øvelser med eksterne aktører. 15 prosent av bedriftene svarer at de har gjort dette, en andel som er på nivå med bedrifter i resten av landet.

Andelen bedrifter som oppgir å ha gjennomført en helhetlig risikovurdering og oppdatert beredskapsplanene for samfunnssikkerhet det siste året, er størst blant de største bedriftene, både målt etter antall ansatte og omsetning.

Tre av fire kommuner har gjennomført helhetlig risikovurdering

76 prosent av kommunene i landsdelen har gjennomført en helhetlig risikovurdering og oppdatert beredskapsplanene for samfunnssikkerhet det siste året, inkludert øvelser med eksterne aktører. Andelen er dermed betydelig høyere enn blant bedriftene. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kommunene i Nord-Norge og kommunene i resten av landet.

Til sammenligning viser resultatene fra DSBs kommuneundersøkelse i 2026 at 78 prosent av kommunene i Norge har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og at 81 prosent har utarbeidet mål for dette arbeidet. Selv om resultatene ikke kan sammenlignes direkte, gir de et inntrykk av at norske kommuner har kommet relativt langt i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fire av ti har tillit til kommunens forberedelser til krisesituasjoner

Fire av ti innbyggere er litt eller helt enige i at de har tillit til at kommunen de bor i er forberedt på å håndtere krisesituasjoner. En like stor andel er litt eller helt uenige i dette.

Tilliten er høyere når det gjelder troen på at myndigheter, næringsliv og frivillige aktører vil samarbeide godt og effektivt dersom Norge rammes av en alvorlig krise. Drøyt halvparten er litt eller helt enige i dette, mens rundt tre av ti er litt eller helt uenige.

Basert på svarene på spørsmålene om tillit til håndtering av krisesituasjoner er det konstruert et samlemål som varierer fra 1 til 5, der 5 tilsvarer høyest tillit.

Innbyggerne i Nord-Norge oppnår en gjennomsnittlig tillitsskår på 3,1, noe som tilsvarer et middels nivå av tillit.

Tilliten til håndteringen av krisesituasjoner og til at myndigheter, næringsliv og frivillige aktører vil samarbeide effektivt ved en alvorlig krise, er lavere i Nord-Norge enn i andre deler av landet. Det er små forskjeller mellom fylkene i landsdelen. Innbyggerne i Bodø har imidlertid noe høyere tillit enn innbyggerne i de øvrige kommunene. Denne forskjellen skyldes særlig høyere tillit til at sentrale aktører vil samarbeide godt og effektivt i en krisesituasjon.

Innbyggere som er 70 år eller eldre har høyest tillit til samfunnets håndtering av krisesituasjoner, mens innbyggere i 30-årene har lavest tillit.

Personer som opplever å ha anstrengt økonomi, har lavere tillit enn dem som oppgir at inntekten strekker til eller vurderer egen økonomi som god.

Drøyt én av tre kommuner mener myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige aktører er godt forberedt på å virke sammen i en alvorlig krise

Kommunene ble spurt om i hvilken grad myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige aktører er forberedt på å samarbeide i en alvorlig krise. 36 prosent av kommunene oppgir at disse aktørene i stor eller svært stor grad er forberedt på å virke sammen i en slik situasjon. Mer enn halvparten vurderer at aktørene i varierende grad er forberedt.

Med tanke på at samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner under kriser, er det noe overraskende at ikke flere kommuner vurderer beredskapen for samvirke som høy. Samtidig svarer kun 6 prosent av kommunene at aktørene i liten eller svært liten grad er forberedt på å virke sammen.

Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom Nord-Norge og resten av landet når det gjelder kommunenes vurderinger av hvor godt myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige aktører er forberedt på å samarbeide i en alvorlig krise.