Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i SpareBank 1 Nord-Norge.
Foto: Raw Studios for kbnn:
Se oftere mot nord. Sjelden har Rolf Jacobsens oppfordring føltes mer riktig enn ved inngangen til 2025.
Til tross for et urolig geopolitisk bakteppe byr Nord-Norge igjen opp til dans.
På den ene siden spiller Nord-Norge en strategisk nøkkelrolle for Norges og Europas sikkerhet. Russlands krigføring i Ukraina og aggressive retorikk mot Vesten vekker minner fra den kalde krigen. Det nordnorske næringslivet er en viktig del av Norges totalforsvar og vår nasjonale beredskap.
På den andre siden øker viktigheten av Nord-Norge som ressursleverandør. Fra havet forsyner vi Europa med sjømat, fra havbunnen henter vi gass som reduserer Europas avhengighet til Russland, og i bakken finnes sjeldne mineraler som er nødvendige for grønn teknologi og forsvarsindustrien.
Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer.
Konjunkturbarometeret for Nord-Norge gir en statusrapport for landsdelen, samtidig som det peker på og synliggjør sammenhenger. Barometeret har siden 1995 vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge.
Årets barometer tegner et sammensatt bilde av den økonomiske situasjonen i Nord-Norge.
Mens bremsene har vært på for norsk økonomi i 2024, har Nord-Norge samlet i noe mindre grad merket konsekvensene av dette. Den svake kronekursen har økt lønnsomheten til de mange eksportrettede virksomhetene i landsdelen, og gitt et eventyrlig løft for reiselivsnæringen. Veksten til disse næringene skaper positive ringvirkninger for mange lokalsamfunn i nord. Samtidig har et høyere kostnadsnivå og økte renter gjort det krevende for andre virksomheter. At privatpersoner, næringslivet og det offentlige strammer livremen merkes godt – spesielt for byggenæringen, som opplever tynne ordrebøker og hard konkurranse. Når bygg- og anleggsbransjen sliter får det store ringvirkninger: Næringen bidrar til 7.600 årsverk i øvrige deler av nordnorsk næringsliv.
Tradisjonelt sterke nordnorske næringer viser svakhetstegn. Lavere torske- og sildekvoter legger press på fiskerinæringen, som rapporterer om redusert omsetning og lønnsomhet. Eksporten av laks fra havbruks-næringen er også mer utsatt, hovedsakelig på grunn av utfordringer med sykdom og lavere slaktevolum.
Også kommunene i Nord-Norge opplever krevende tider. Siden 2015 har nordnorske kommuner økt belåningsgraden med 65 prosent, og flere har nå gjeld som nærmer seg deres totale årlige inntekter. Dette gjør kommunene sårbare for renteøkninger. I 2023 hadde seks av ti nordnorske kommuner negativt driftsresultat, og i dag er 13 av 23 kommuner på ROBEK-listen fra Nord-Norge. Mange mindre kommuner må gjøre ubehagelige kutt i allerede begrensede tjenestetilbud, som igjen fører til at de blir mindre attraktive som bosted.
Det er langt dette landet. Men befolkningsutviklingen og de demografiske utfordringene i Nord-Norge er ikke unike.
Årets barometer synliggjør likhetstrekkene ved befolkningsutviklingen til mindre sentrale kommuner både i nord og sør. Felles utfordringer i nord og sør gir et godt fundament for å finne felles løsninger.
Pandemien, geopolitisk uro og økonomisk nedgang har de siste årene bidratt til å ta oppmerksomheten bort fra klimaendringene. Samtidig er temaet viktigere enn noensinne. Klimaendringer gjør Nord-Norge stadig mer utsatt for naturskader som følge av stormer, skred og flom – og aldri før har det vært registrert flere naturskader i Nord-Norge enn i år. Temperaturen i havet gjør at fisken går dypere og trekker enda lengre nord – og i mærene skaper økte temperaturer utfordringer med luseutbrudd og sykdom. Barometeret trekker frem noen av de økonomiske konsekvensene klimaendringene allerede medfører, og synliggjør hvor viktig det er at både næringslivet og kommunene tar grep for å forebygge og redusere risikoen.
Kampen mot utenforskap er viktig både for å skape et mer inkluderende samfunn og for å skaffe mer arbeidskraft: De siste fem årene er det blitt 1.100 færre personer i 20-årene utenfor arbeidsstyrken i Nord-Norge. Får vi disse personene i varig arbeid, kan den samfunnsøkonomiske gevinsten bli på 16,5 milliarder kroner.
Kunstig intelligens (KI) kan bidra med å effektivisere både privat- og offentlig sektor, og trolig være med på å styrke det offentlige tjenestetilbudet i årene som kommer. Regjeringen har som mål at alle offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2030. Konsekvensene av KI-revolusjonen er fortsatt uklare, men her er det viktig at Nord-Norge henger med.
Årets barometer synliggjør både dagens betydning – og de store mulighetene Nord-Norge har for å lede an i utviklingen innenfor en rekke vekstområder.
