Sammendrag av de seks delene – og tverrgående funn

Tverrgående funn er ment som en lesehjelp for å samle noen av de røde trådene og funnene som går på tvers av rapporten. Vi har nok ikke samlet alle trådene, siden innsikten kan brukes på forskjellige måter i ulike sammenhenger, men det er en start på et arbeid og en diskusjon som vi håper leseren vil fortsette på sammen med andre.

En av delene under tverrgående funn handler om hvilke funn som er relevante å se nærmere på når en skal tilrettelegge for medvirkning. Her skriver vi om relevante funn fra rapporten, men tar også med læring og refleksjoner fra hvordan vi har lagt opp til medvirkning i denne delen av Perspektivmeldingen.

Del to av Perspektivmeldingen baserer seg på en medvirkningsprosess med ulike aktører som har arbeidet med innsikt fra denne rapporten. En egen rapport fra den prosessen vil være tilgjengelig på kbnn.no.

Sammendrag av rapportens seks deler

Del 1: Hverdagsliv og trivsel: Ingen trives alene

I del én ser vi på hverdagsliv og trivsel. De fleste har det bra i livet, selv om mange også opplever utfordringer. Det går an å ha det godt på noen områder samtidig som andre deler av livet er vanskeligere. Livet bølger opp og ned. Derfor er det viktig å bruke et nyansert språk når en snakker om trivsel og tilfredshet i livet. Sosiale relasjoner er noe av det viktigste for å ha det bra i livet, og syv av ti sier også at de har personer de kan snakke åpent og ærlig med.

Samtidig er det mange som kjenner på ensomhet. 42 prosent er helt eller delvis enige i at de er alene oftere enn de selv ønsker. Én av flere årsaker til dette er at en ikke opplever å ha tid til å møte venner. Det er også slik at flere ønsker seg flere eller nye venner. Syv av ti er helt eller delvis enige i dette. Samtidig svarer 56 prosent at de synes det er vanskelig å få seg flere eller nye venner.

Det blir også tydelig at det digitale er både til hjelp og til hinder når det kommer til det sosiale liv. Teknologien gjør det lettere å holde kontakt og kan fungere som en tilrettelegger for sosialt liv, men gjør også at forpliktelsene blir svakere og at flere føler seg ensomme når de sammenligner seg med andre gjennom sosiale medier. Familie og venner er de viktigste og næreste relasjonene, men bekjente spiller også en viktig rolle i det å ha et godt sosialt liv.

Del 2: Individualisering og opplevelsen av tid: Fellesskapet svekkes

Del to handler om individualisering og opplevelsen av tid som to ulike samfunnstendenser. I en tid preget av økt usikkerhet rundt oss og et samfunn som i økende grad er individualisert, søker stadig flere en mer stabil hverdag for seg selv.

Blant deltakerne er det to ulike individualiserte fremgangsmåter som går igjen. Den ene er at en forsøker å få en følelse av kontroll over eget liv gjennom selvrealisering innenfor eksempel jobb, skole, utdanning eller fritid. Den andre er økt opplevelse av kontroll og stabilitet gjennom å planlegge og iverksette ulike styrkende tiltak i eget liv. Her spiller egen økonomi, bolig og helse en viktig rolle. Samtidig ser vi at deltakerne i liten grad støtter seg på de større fellesskapene. Felleskap som allerede er svekket gjennom en økt individualisering av samfunnet.

Hverdagen preges av høyt tempo og et sterkt fokus på effektivitet. Syv av ti er helt eller delvis enige i at det er viktig å bruke tiden effektivt. Dette bidrar derimot også til stress, tidspress og en opplevelse av tap av mening. Viktige aspekter i livet, som sosiale relasjoner og tiden til ro og refleksjon, effektiviseres bort. Utviklingen mot et mer individualisert samfunn gir den enkelte økt valgfrihet, men også et større ansvar.

Del 3: Samfunnsdeltakelse og påvirkning: Tett på eget liv

I del tre ser vi på samfunnsdeltakelse og påvirkning. Deltakerne er opptatt av mange ulike saker, men det er sakene som berører eget liv som engasjerer mest. Til tross for at mange er opptatt av flere saker, er det få som aktivt prøver å påvirke sakene de er opptatt av.

Det er mange ulike grunner til at deltakerne ikke engasjerer seg. En av årsakene er at mange ikke vet hvordan de kan gå frem, og hvilke rettigheter og muligheter de har til å påvirke. En annen årsak er at de opplever at egen stemme føles liten i det store bilde. Det er vanskelig å se hvordan en kan utgjøre en forskjell. Dette gjelder spesielt på globalt nivå, men også nasjonalt og lokalt.

Mange velger å påvirke på egne premisser, uten å organisere seg i et større fellesskap. De gjør det gjennom å selv bestemme når, hvordan og hvor mye de engasjerer seg. Eksempler på dette er å påvirke gjennom egne valg i hverdagen, å diskutere med venner, familie og kolleger og gjennom sosiale medier.

Del 4: Nyheter og meningsdannelse: En altfor utfordrende oppgave

Nyheter og meningsdannelse er tema i del fire. 39 prosent svarere at de bruker fem eller flere nyhetskilder daglig. Kombinasjonen av mange nyhetskilder, lett og konstant tilgang, falske nyheter, propaganda og KI gjør medielandskapet krevende å navigere i. I tillegg er det høy grad av sjangerblanding i sosiale medier, noe som gjør det enda vanskeligere å skille mellom troverdige og mindre troverdige nyheter. Det at sosiale medier er algoritmestyrte er en annen utfordring.

Det er også høy bevissthet rundt kildekritikk. 84 prosent er helt eller delvis enige i at de er kildekritiske når de leser nyheter på sosiale media. Mange er bekymret for at de selv eller andre skal blir påvirket av propaganda og falske nyheter. Likevel opplever de fleste vi intervjuer at en har forholdsvis god kontroll, til tross for at en har opplevd episoder hvor en faktisk har tatt feil eller opplever at en har blitt lurt.

I praksis utøver mange av deltakerne en kildekritikk som er mer basert på erfaring enn etter hvilke prinsipper de ulike nyhetskildene følger. Det er størst tillit til nyhetskilder en bruker hyppig og har mye erfaring med.

De nære relasjonene påvirker meningsdannelsene. Det å diskutere et tema eller en sak med venner eller familie er viktig for flere. Samtidig svarer 44 prosent at de er helt eller delvis enige i at det har blitt vanskeligere å si sin mening fritt de siste årene, og 48 prosent sier at de er helt eller delvis enige i at de unngår å diskutere samfunnssaker med personer som en tror eller vet er uenige med en selv. Deltakerne savner et bedre rom for diskusjon og refleksjon. Et sted det er trygt å stille spørsmål, dele hva en mener og utforske synspunkter uten å måtte vinne eller tape en debatt.

Del 5: Språk og dagsaktuelle tema: Ett begrep, mange betydninger

Vi har utforsket begrepene utenforskap, fellesskap, demokrati og generasjonsbegrepet i del fem. Det er dagsaktuelle begreper som det er ulike forståelser av blant deltakerne.

Begrepet utenforskap opplever deltakerne først og fremst handler om en følelse av å være innenfor eller utenfor det sosiale. Deltakernes forståelse av utenforskap rommer mer enn hvordan utenforskap i dag måles av det offentlige. Deltakerne kjenner seg ikke igjen i definisjoner brukt av Statistisk sentralbyrå (SSB), NAV og i politikken. Det er heller ingen av de vi intervjuer som ser på seg selv som «i utenforskap», selv om noen av dem er utenfor arbeid eller utdanning.

Begrepet fellesskap blir ikke mye brukt blant deltakerne, og når en reflekterer over begrepet så tenker en først og fremst på nære relasjoner og personer en kjenner eller har møtt. Et nasjonalt fellesskap blir for stort for mange. Dette kommer også frem i spørreundersøkelsen når vi spør hva en legger i begrepet.

Begrepet demokrati mener alle deltakerne at de kan si hva er, fordi det er et ord en stadig hører og har lært om. Likevel er det vanskelig å sette ord på begrepet, og enda vanskeligere er det å si noe om hva det betyr i egen hverdag. Deltakerne forstår demokrati mer som «noe vi har» enn «noe vi gjør».

Generasjonsbegrepet Gen Z er ikke et begrep deltakerne forholder seg til. De synes det er vanskelig å si hva som er typisk for egen generasjon, og opplever egen generasjon som mye mer mangfoldig enn beskrivelsen som brukes i mediene.

Del 6: Tanker om fremtiden: Når nær fremtid er alt en ser

I del seks skriver vi om deltakernes tanker om fremtiden. Flere er bekymret for fremtiden, og valg og prioriteringer som gjøres i dag bærer preg av at en forventer en mer usikker fremtid.

Bekymringene for fremtiden kommer til syne gjennom deltakernes fremtidstro. Flere uttrykker et håp om at fremtiden ligger tett på nåtiden med en frykt for at den kan bli verre enn nåtiden. Når de forestiller seg egen fremtid tenker de innenfor en kort tidshorisont, og det de ser for seg ligger tett på hvordan livet er i dag. Det at en stort sett forholder seg til den nære fremtiden, gjør at fremtiden oppleves mer stabil. Dette kan være en av forklaringene på at bekymringene ikke får så stor plass i hverdagslivet her og nå.

Tverrgående funn i rapporten

Samfunnstendenser som påvirker hverdagen og fremtiden

Tre ulike typer av ytre faktorer eller samfunnstender som påvirker både hverdagen og hvordan en tenker om fremtiden som er tydelige i denne Perspektivmeldingen er: individualisering, effektivisering og en mer usikker verden.

Når verden oppleves mer usikker enn før, så preger det både de valgene som tas i hverdagen og hvordan en forestiller seg fremtiden. Mange er opptatt av å søke stabilitet i eget liv som et svar på opplevd usikkerhet. Måtene dette realiseres på er gjennom individuelle fremgangsmåter som selvrealisering som bidrar til økt kontroll over eget liv eller det å skape trygghet i eget liv gjennom jobb, bolig, helse og en trygg økonomi.

Disse måtene å håndtere usikkerhet på kan ses i sammenheng med en økende grad av individualisering i samfunnet, hvor enkeltindividet i mindre grad enn tidligere støtter seg på de større fellesskapene. De større fellesskapene er svekket i et individualisert samfunn. Det ser vi også gjennom hva begreper som fellesskap og demokrati betyr for deltakerne og hvilke assosiasjoner som kommer fra de åpne spørsmålene om dette i spørreundersøkelsen. Fellesskap knyttes i størst grad til de nærmeste relasjonene, og det er få som har en klar formening om hva demokrati i hverdagen egentlig betyr. Det store flertallet er likevel enig i at demokratiet som styringsform og demokratiske verdier er noe en bør ta vare på.

Flere er også mer alene enn de selv ønsker, til tross for at de har nære relasjoner. Her spiller effektivisering inn. En er opptatt av å bruke tiden sin effektivt, og det går ofte på bekostning av andre sider av livet som ikke nødvendigvis gir målbare resultater eller skårer høyt på effektivitet. Vi ser for eksempel at noe av det som prioriteres bort i en travel hverdag er tid sammen med hverandre.

Det at fremtiden oppleves mer usikker på grunn av økt uro i verden, påvirker også fremtiden og fremtidsoptimismen. Flere er bekymret for fremtiden, og har et håp om at den er stabil, og i hvert fall ikke verre enn nåtiden.

Digitalisering kan også sees på som en samfunnstendens. Den beskriver vi nærmere i neste avsnitt.

Det digitale hverdagslivet

Det digitale har ikke fått egen del i rapporten fordi det er vevd inn i flere sider av hverdagslivet. Vi skriver om det sosiale både når vi beskriver det sosiale livet eller mangelen på det. Det er også relevant når skriver om opplevelsen av tid, og hvordan sosiale medier brukes til å koble av. Vi kommer også inn på det når vi ser nærmere på hvilke ulike måter en kan engasjerer seg i samfunnet på, og i delen om nyheter og meningsdannelse er det digitale også en viktig del.

I en hverdag preget av høyt tempo og effektivisering, tyr mange til det digitale og sosiale medier for å slappe av. Det digitale fungerer både som en praktisk og effektiv sosial brobygger for å holde kontakt og for å møtes, men er samtidig en kilde til ensomhet. Det tar for mye plass i hverdagslivet, og når en sammenligner seg med andre gjennom sosiale medier kjenner flere på ensomhet. De fleste foretrekker fysiske treff og sammenkomster fremfor digitale. En opplever at en får mer igjen for å treffes ansikt til ansikt.

Flere opplever et behov for å påvirke nå som verden oppleves mer usikker. Det er få som organiserer seg i saker de er opptatte av for å være med på påvirke, men vi ser en tendens til at deltakerne ønsker å påvirke på egne premisser. En av måtene dette skjer på er gjennom sosiale medier, som er et medium de kjenner godt og som er en integrert del av hverdagslivet. Samtidig er det flere som problematisere denne måten å påvirke på ved å vise til liten effekt og gjennomslag. Det er også flere som trekker frem sosiale medier som et utfordrende sted å debattere eller utveksle meninger. Det er kun åtte prosent som foretrekker å diskutere digitalt fremfor ansikt til ansikt med folk en kjenner.

Nyhetskonsumet skjer også hovedsakelig gjennom digitale kanaler, både i digitale redaktørstyrte medier og gjennom sosiale medier. Algoritmestyrte sosiale medier gjør at nyhetene blir servert, snarere enn at en selv oppsøker det. Dette gjør det vanskeligere å være observant for skjult påvirkning og propaganda. Dessuten gjør det digitale at en får nyheter blandet sammen med andre typer innhold som underholdning og reklame. Formatet på sosiale medier gjør også at nyheter, underholdning og reklame blir likere hverandre, noe som gjør det vanskeligere å skille mellom dem.

Individet i rollen som samfunnsborger

I et mer individualisert samfunn som verdsetter effektivitet og selvrealisering svekkes felleskapet, spesielt det store. Flere tenker at en må ha møtt de en er i et fellesskap med. En støtter seg i mindre grad på de større fellesskapene som storfamilien, lokalsamfunnet eller et trossamfunn. Et større ansvar hviler på enkeltindividet når det kommer til valg av utdanning, jobb, bolig, partner og hvordan en ønsker å leve livet, enn for tidligere generasjoner.

Sakene en er mest opptatt av ligger tett på eget liv og egne erfaringer. De oppfattes gjerne ikke som politiske saker, men som noe en må ta ansvar for selv i eget liv. Når en skal engasjerer seg for å påvirke i saker en selv er opptatt av, så skjer det for mange utenfor fellesskapet. En velger mer individuelle måter å påvirke på som tar utgangspunkt i egne valg og verdier, og hvor en selv kan bestemme når, hvordan og hvor mye tid en vil bruke på å engasjere seg. Dette utgjør en kontrast til det å forplikte seg gjennom medlemskap og verv, som har over tid har vært en vanlig måte å engasjere seg i en sak på.

Verdien av ens egen stemme i det store bildet og lokalt krymper når en ikke har nok kunnskap om demokrati og hvordan påvirke saker sammen med andre. Det blir vanskelig å se verdien av enkeltindividets stemme og hvordan en kan virke sammen i et større felleskap og skape påvirkning.

Lav kunnskap om hvordan organisere seg for å påvirke og en tanke om at demokratiet er mer "noe vi har" enn "noe vi gjør" i hverdagen gjør det også vanskeligere å motivere seg for å aktivt bidra i samfunnet i det daglige.

Medvirkning: Individets rolle i utformingen av fellesskapet

Perspektivmeldingen og den metodiske tilnærmingen bak har avdekket flere erfaringer og funn som er interessante å se nærmere på når en diskuterer eller ønsker å gjøre medvirkning.

På spørsmål om hvordan deltakerne har opplevd å ta del i Perspektivmeldingen forteller flere at de har satt stor pris på å sette av tid til å tenke høyt om egne meninger sammen med noen som stiller nysgjerrige og åpne spørsmål uten å dømme dem. Mange forteller også at en opplevde å ha flere meninger verdt å dele med andre enn hva en selv trodde i forkant. Refleksjonene fra deltakerne om hvordan det var å delta, stemmer også godt overens med hovedfunn fra Perspektivmeldingen som er relevante for hvordan legge til rette for medvirkning.

Funn fra rapporten som er nyttige med tanke på medvirkningsprosesser er blant annet:

• Ytterst få foretrekker å diskutere saker på nett fremfor med folk en kjenner. Å diskutere ansikt til ansikt med andre er den formen de fleste foretrekker å gjøre seg opp en mening på.
• Samtidig er det dynamikker som hindrer gode diskusjoner. I en travel hverdag preget av effektivitet og hvor det digitale tar mye plass, blir det lite tid og rom for å stoppe opp for å reflektere.
• Selv om de fleste mener at en kan fritt kan si det en vil i Norge, er det flere som legger bånd på seg selv i møte med folk de tror er uenige med dem, eller om de tenker at meningen vil lage dårlig stemning og negativt påvirke en relasjon.
• Når det kommer til det å tenke rundt løsninger for samfunnet og fellesskapet, så kan det oppleves som en krevende tankeøvelse når en er preget av og har tilpasset seg et individualisert samfunn hvor mye av ansvaret legges på den enkelte.
• Når en har mindre kunnskap og erfaring rundt demokrati, påvirkning og det å organisere seg, har en også mindre kunnskap om arenaer for nye løsninger.
• Ikke minst påvirker håp og bekymringer for fremtiden hvordan en tenker rundt nye idéer. I møte med en usikker fremtid knytter flere håpet sitt til at ting vil fortsette som det er i stedet for å bli verre.

Vi utbroderer læring som er relevant for medvirkning mer i rapport for fase to av Perspektivmeldingen. I fase to har vi involvert unge og unge voksne i å komme opp med nye idéer for løsninger basert på utvalgte tema og funn som er presentert i denne delen av Perspektivmeldingen.