Forventningsbarometeret for Nord-Norge har bedt kommunene om å vurdere hvorvidt ulike utfordringer kan påvirke fremtidsutsiktene for egen virksomhet. Listen inkluderer ti utfordringer som kan påvirke virksomheten det neste året. Utfordringene varierer fra formueskatt og rentenivå til kunstig intelligens, toll- og handelsbarrierer og mangel på arbeidskraft.
Hva påvirker virksomheten i kommunene mest i det kommende året? Svaret på dette spørsmålet er rentenivået. For 87 prosent av kommunene vil rentenivået påvirke driften i ganske stor eller meget stor grad i året som kommer, mens kun 4 prosent oppgir at renter i liten grad vil påvirke driften. I 2025 har rentenivået satt ned både i juni 2025 og i september 2025 (merk at dette var etter at intervjuene ble gjennomført). Dette kan bety at økonomien og driften til kommunene kan bli bedre i tiden fremover.
Tre av fire kommuner oppgir at mangel på arbeidskraft vil påvirke virksomheten i meget stor eller ganske stor grad det kommende året. Andelen har vært den samme de tre siste årene dette har vært målt. Vi har tidligere i denne rapporten sett at kommunene har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat næringsliv, og i tillegg kommer en generell mangel på arbeidskraft som forsterker utfordringen for kommunene det kommende året.
En økende andel mener at kunstig intelligens (KI) vil påvirke kommunenes virksomhet fremover. I årets måling oppgir syv av ti at KI vil påvirke virksomheten i stor grad, mot kun 47 prosent i 2024. Økningen samsvarer med regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi for 2024–2030, som har som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter tar i bruk KI innen 2025, og 100 prosent innen 2030. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt kommunene ser KI som positivt eller negativt, men effektiviseringsgevinster fremstår som den viktigste årsaken til ønsket om å ta teknologien i bruk ifølge rapporter om bruken av KI i kommunal sektor.
Administrerende direktør i TEK-Norge (organisasjonen som står bak rapporten IT i praksis) kommenterer resultatene med at selv om bruken av KI skyter fart, har det foreløpig ikke gitt de kostnadsbesparelser man skulle forvente, noe han omtaler som et alarmerende signal. Han mener det tyder på at vi er i en investeringsfase og at mange løsninger ennå ikke er skalert. Årets resultat i Forventningsbarometeret viser at bruken av KI forventes å øke videre og kan ha en påvirkning på kommunene i fremtiden. Halvparten av kommunene og seks av ti statlige virksomheter, har i noen-, stor- eller svært stor grad tatt i bruk KI i interne prosesser og tjenesteleveranser ifølge IT i praksis 2025. Dette er en stor økning fra 2024, hvor bare 15 prosent av kommuner og 36 prosent av statlige virksomheter svarte det samme.
Siden forrige måling i 2024 har det også kommet eksempler på umoden bruk av KI, som i Tromsø kommune, der en språkmodell ga oppdiktet informasjon som ble brukt i et forslag til ny barnehage- og skolestruktur. PwC konkluderte i sin evaluering med at kommunen ikke var moden for teknologien, og at feilen kan ha påvirket tilliten til kommunen og arbeidet med struktursaken. Med andre ord finnes det også utfordringer ved bruk av KI som man bør være oppmerksom på.
To av tre kommuner oppgir også at inflasjon vil påvirke virksomheten i stor grad det kommende året. Kommunene er mindre bekymret for inflasjonen nå enn tidligere år, fra 81 prosent i 2023 til 74 prosent i 2024, og ender på 65 prosent i årets måling.
Halvparten av kommunene oppgir at tilgang til kraft vil påvirke virksomheten i stor grad i året som kommer. Tilsvarende andel i 2023 var noe høyere med 53 prosent, mens færre, 44 prosent, mente tilgang til kraft ville påvirke kommunen i 2024. Store prosjekter som krever mye kraft, som planlagt bygging av datasentre og elektrifisering av Melkøya kan påvirke kommunenes tilgang på kraft.
Strømpriser sees ofte i sammenheng med tilgang på kraft, men årets resultater viser at kun 37 prosent av kommunene tror prisen på strøm vil påvirke virksomheten i stor grad. Dette er en langt lavere andel enn i de to foregående målingene, der henholdsvis syv av ti i 2024, og halvparten i 2023, oppga at strømpris ville påvirke virksomheten i stor grad. Her kan vi anta et frykten for pris-smitte sørfra har en mindre effekt på beslutningstakere i kommunen enn for bare ett år siden. Dette til tross for at strømprisen spås å være lik i hele Norge fra 2030.
Effekten av kronekursen har stor betydning for fire av ti kommuner. Andelen er dobbelt så høy som i 2023 og 2024. Som nevnt under delen om rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, påvirker kronekursen kommunenes evne til å rekruttere fra utlandet. En kommune trekker også frem koblingen mellom kronekursen og renteutviklingen som hvorfor kronekursen er av betydning for dem. Kommunen er dermed bekymret for renteutviklingen som en følge av svak kronekurs.
Kronekursen er bundet til renteutvikling - derfor er kronekursen viktig for kommunen.
Kommunene svarer at valgkampens store sak om formuesskatt vil påvirke dem i begrenset grad. I årets måling oppgir drøyt én av fire at de vil påvirkes av formuesskatt, mot 29 prosent i 2024. 38 prosent oppgir at formueskatt ikke vil påvirke, eller i liten grad vil påvirke virksomheten det kommende året. Tilsvarende oppgir en mindre andel av kommunene at toll- og handelsbarrierer vil påvirke virksomheten.
