Privat utleie gir milliardinntekter

De siste årene har delingsøkonomien gjort sitt inntog, og i Nord-Norge er det få eksempler som illustrerer dette bedre enn den eksplosive veksten i Airbnb. Særlig i Tromsø har plattformen gitt betydelige inntekter til private husholdninger. Med økende internasjonal turisme har etterspørselen etter overnatting skutt i været, og det er særlig private aktører som har høstet gevinstene.

Mens tradisjonelle hoteller har opplevd kapasitetsutfordringer i høysesongene, har Airbnb åpnet for en svært lønnsom utnyttelse av private boliger, hybler og fritidsleiligheter. Figuren viser den formidable veksten i antall rom som har vært formidlet de siste tre årene i de tre mest folkerike kommunene i landsdelen og i Lofoten som helhet. Den får også frem de store sesongsvingningene i de ulike markedene. I Lofoten er det sommermånedene som trekker flest turister, mens det i Tromsø er vintermånedene. I Bodø og Alta er det langt mer beskjedne tall sammenlignet med de to andre markedene.

I januar 2025 var det hele 3.382 unike enheter som var booket i Tromsø – dette er det høyeste antallet som har vært registrert. Ved inngangen til sommeren var det 1.559 ulike enheter som var booket i Lofoten. Det sier noe om hvor mange som nå tilbyr overnatting via Airbnb.

Tallene viser at utleieinntektene utgjør enorme summer, med et bredt spekter av husstander som nå har Airbnb som en viktig inntektskilde, enten som tilleggsinntekt eller i noen tilfeller som hovedinntekt.

Enorm vekst i inntektene

I 2024 var omsetningen gjennom Airbnb i Tromsø på utrolige 665 millioner kroner, en vekst på 343 millioner sammenlignet med 2023. På to år har omsetningen økt med over en halv milliard kroner.

Ser man på siste halvdel av 2024 og første halvdel av 2025, har omsetningen vært på 910 millioner kroner. Til sammenligning var alle losjiinntekter ved hoteller i Troms fylke på 1,5 milliarder kroner i samme periode.

Det finnes også andre utleieplattformer som Booking.com og Finn.no.

Lofoten har også hatt god vekst, og omsetningen nådde 338 millioner kroner i 2024, som er 129 millioner kroner mer enn i 2023. Ser man på siste halvdel av 2024 og første halvdel av 2025, har omsetningen vært på 389 millioner kroner.

I Bodø og Alta er omsetningen langt mer beskjeden. Bodø hadde en omsetning på 50 millioner kroner i 2024, mens Alta hadde 24 millioner kroner. Omsetningen øker også i disse markedene.

Gir grunnlag for bedriftsetableringer

I takt med at etterspørselen etter korttidsutleie har økt, har det også kommet til en rekke profesjonelle utleieselskaper. Disse fungerer som agenter på vegne av privatpersoner og formidler utleie via Airbnb. I Tromsø kunne 68 millioner av omsetningen på 910 millioner knyttes til profesjonelle utleieselskaper (7,5 prosent). Blant selskapene med flest enheter finner man Lofoten Rentals (51), Giæver Vertskap (23), TotalApartments (20), Tromsø BNB (17) og BraMy Eiendom (15).

I Lofoten kommer en større andel av omsetningen fra profesjonelle utleieselskaper. Av en omsetning på 389 millioner kroner kunne 85 millioner knyttes til ulike selskaper (22 prosent). Kanskje ikke så overraskende er Lofoten Rentals en stor aktør også i dette markedet, med 176 enheter. Lofoten Vacation har også en stor del av markedet, med 120 enheter, fulgt av Novasol (15) og Dancenter (12). I Bodø og Alta er det svært begrenset med utleie gjennom agenter.

Hvor mye sitter de private igjen med?

Vertene betaler et tjenestegebyr på 3 prosent per bestilling. Dette gebyret kan eventuelt deles med gjestene.

I tillegg betaler gjestene et gebyr på rundt 14,2 prosent av bestillingen. Dette legges på toppen av det utleieenhetene legges ut for, og inngår ikke i dette grunnlaget.

Av omsetningen i Tromsø i 2024 på 665 millioner utbetales altså 645 millioner etter at tjenestegebyret er betalt. I dette eksempelet legger vi til grunn at hele gebyret betales av utleier. Gebyret er ikke fradragsberettiget når man skal beregne skatten.

Leieinntekter på inntil 15.000 kroner fra korttidsutleie av eget hjem er skattefrie i Norge. For inntekter over 15.000-kronersgrensen vil 85 prosent bli regnet som skattepliktig inntekt.

I Tromsø var gjennomsnittlig omsetning på 358.000 kroner. Basert på dette kan vi gi et estimat på hvor mye hver utleier sitter igjen med, og hvor mye som betales i skatt.

Slik er beregningen gjort:

Leieinntekter fra Airbnb i 2025: 358.000 kroner
– Fribeløp: –15.000 kroner
= Restbeløp: 343.000 kroner

Skattbart beløp: 343.000 x 85 prosent = 274.000 kroner

Skattesatsen er 22 prosent for inntektsåret 2025, slik at samlet skatt i dette eksempelet blir 60.000 kroner. Etter at skatt og tjenestegebyret til Airbnb er betalt, sitter utleieren med andre ord igjen med om lag 290.000 kroner.

Veldig forenklet kan man si at av en omsetning på 665 millioner kroner sitter utleierne igjen med om lag 540 millioner kroner etter at skatt og gebyr er betalt. Det er inntekter som kan disponeres fritt.

Godt bidrag til kommunekassen

Inntektene skattes som alminnelig inntekt så lenge Skatteetaten ikke vurderer utleieaktiviteten som næring/virksomhet. Dette vil bare gjelde for en mindre del av tilfellene, og vi legger derfor til grunn at alt skattes som alminnelig inntekt.

Av skatten på 110 millioner kroner går om lag 65 millioner til Tromsø kommune. 40 millioner går til staten, mens de resterende 5 millionene går til fylkeskommunen.

Skatteinntektene til Tromsø kommune er anslått til 3.256 millioner kroner i 2025. Det vil si at skatteinntekter fra Airbnb utgjør om lag 2,3 prosent av disse inntektene.

Airbnb på godt og vondt

Den sterke veksten i privat korttidsutleie gjennom Airbnb og lignende plattformer har på kort tid etablert seg som en betydelig inntektskilde for mange husholdninger i Nord-Norge, særlig i turisttunge områder som Tromsø og Lofoten. Dette fenomenet illustrerer hvordan delingsøkonomien endrer boligmarkedet og inntektsstrukturen lokalt.

Utviklingen har imidlertid også en bakside. Den økte turiststrømmen og den utvidede overnattingskapasiteten setter press på lokal infrastruktur, renovasjon, kollektivtransport og beredskapstjenester – særlig i mindre lokalsamfunn med begrenset kapasitet. I tillegg kan økt ferdsel og aktivitet i sårbar natur føre til slitasje på stier, strender og verneområder, og det kan forstyrre dyre- og fugleliv.

Utviklingen peker på et behov for videre oppmerksomhet rundt regulering, fordeling av fellesgoder og hvordan kommunene kan møte denne typen markedsendringer. Som vist gir Airbnb kommunene betydelige skatteinntekter, og kommunene bør se på hvordan de kan disponere noen av disse inntektene til å møte veksten i turismen på en måte som ivaretar behovene til ulike grupper.