Fortellinger fra nord

Det fins mange ulike framstillinger av Nord-Norge og det nordlige. Dette bildet er i endring. Fortellinger om råvarer og eksotisk natur er byttet ut med egne nordnorske, samiske og arktiske identitetsfortellinger. Landsdelen preges av forskning, vitenskap og utdanning.

Wibecke-016-web

Wibecke Årst

Mange kan synes å ha fortellinger om Nord-Norge som en region preget av små, fraflyttede tettsteder med nedlagte fiskebruk, gårder som står brakk, mangel på arbeidskraft og frafall i skolene. Inntrykket er at alle flytter sørover. Der det finnes dominerende fortellinger, vil det også finnes motstandsfortellinger.

I dette prosjektet ønsker vi å formidle disse motstandsfortellingene – som kan gi et annet inntrykk av regionen. Vi ønsker å vise en optimisme for landsdelen, en tro på kreativitet og skaperevne, en tro på fremtiden i nord.

Vi har samlet fortellinger fra Nord-Norge. Mennesker på forskjellige steder i livet og historier knyttet til dagliglivet og fremtidsplaner.

Fortellingene er viktige fordi de viser oss hvordan mennesker skaper mening i hverdagen sin, både for seg selv og i omgivelsene sine. De forteller om utfordringer og tilhørighet, om spenninger og det politiske som står på spill i utviklingen av fremtidens Nord-Norge.

2W1B9152-RGB

Det finnes mange ulike fremstillinger av Nord-Norge og det nordlige. Både gjennom litteraturen, kunsten, i eventyr og folkesagn, i reiselitteraturen og i mediene fremstilles landsdelen med romantiserende fortegn og idylliske metaforer. Dette bildet er i endring. Wærp (2015) viser til en utvikling innenfor nordnorsk lyrikk der man beveger seg fra en nordnorsk identitet som er definert sørfra eller i relasjon til sør, og over til en nordnorsk og arktisk identitet, sett i sammenheng med nordområdene og det internasjonale.

Definisjonsmakten over Nord-Norge tilhører ikke lenger sentrum i sør. Koloniblikk, fortellinger om råvarer og eksotisk natur er byttet ut med egne nordnorske, samiske og arktiske identitetsfortellinger. Landsdelen preges av forskning, vitenskap og utdanning. Kultur, litteratur og medier forteller egne historier.

Nordnorsk liv og samtidsfortellinger forteller om muligheter. Regionen er ledende innenfor teknologiutvikling, avansert ressursutvinning, relasjonsbygging over landegrenser, flerkulturalitet og relasjoner til urfolk, og har en unik og spektakulær merkevare i en globalisert turistnæring (Guneriussen, 2008).

Nord-Norge har endret status fra periferi til kraftsentrum (Wærp, 2015).

2W1B4688-RGB

Nord-Norge har endret status fra periferi til kraftsentrum (Wærp, 2015).

Fortellinger innenfor forskning og formidling

Narrativer (fortellinger) innenfor forskning og formidling brukes i stadig flere fagdisipliner og på nye arenaer. Narrativer er en kilde til kunnskap. Det er en allmenn oppfatning at alle individer, familier, organisasjoner og kulturer har egne narrativer, og at disse er av betydning for identiteten deres (Loseke, 2007; Spector-Mersel, 2010). I et sosiologisk perspektiv kan man si at fortellinger reflekterer både indre liv og sosiale verdener, og at samfunnet former, omformer og påvirker fortellinger (Blix, 2017).

Fortellinger kommuniserer med, påvirker og engasjerer publikum. Historiene kan undersøkes for innhold, deltakere, relasjoner, makt og strukturer, de kan brukes for å samle informasjon, fremme innsikt og kunnskap, og de kan vise frem forskning på en annen måte enn statistikk og målenheter gjør (Moezzi, Janda og Rotmann, 2017).

Fortellinger skapes ikke i vakuum, men preges av kontekstene de oppstår og utvikles i (Sørly, 2017). Kontekstene preges i sin tur av fortellingene som skapes, opprettholdes, avvises eller transformeres til nye fortellinger. Denne konteksten kan også være en økonomisk kontekst. Fortellinger som metode har for eksempel blitt mer vanlig innenfor miljø- og klimaforskning, som følge av inspirasjon fra samfunnsfaglige disipliner og misnøye med dominansen av fysiske, tekniske og økonomiske fremstilte data, statistikker og prognoser.

Historier og fortellinger er viktige for å hjelpe folk fra ulike disipliner og forskjellige yrkesgrupper til bedre å forstå verden og hverandre i arbeidet med anvendte miljøproblemer, sier miljø -og klimaforskere (Moezzi, Janda og Rotmann, 2017). Bruk av fortellinger innenfor et nordnorsk perspektiv på landsdelen kan gjøre det samme: hjelpe oss til å forstå samtidens utfordringer på en ny måte.

Bruk av fortellinger innenfor et nordnorsk perspektiv på landsdelen kan hjelpe oss til å forstå samtidens utfordringer på en ny måte.

2W1B6728-RGB

Å forstå samtidens utfordringer på en ny måte.

I den nordnorske konteksten finnes det en rekke dominerende fortellinger. Dominerende fortellinger er rutiner og vaner som gradvis har blitt nedfelt som kunnskap. Denne kunnskapen institusjonaliseres gradvis av samfunnet i den grad at fremtidige generasjoner opplever denne typen kunnskap som «objektiv» (Andrews, 2012).

Gjennom presentasjoner av særegne personlige, dokumentariske fortellinger vil vi se nærmere på allmenne problemstillinger og utfordringer for regionen. Vi ønsker at fortellingene skal formidle et håp, og at de skal ha en positiv grunntone.

Vi vil belyse ulike tema i fortellinger med relevant statistikk for landsdelen. Der det er nyttig, vil vi også bruke nasjonale og internasjonale rammer for å tydeliggjøre utfordringer og tema. Fortellinger, statistikker og økonomiske prognoser vil virke utfyllende på hverandre. Fortellingene vil kunne gi en annen dybde til statistikk og prognoser, og fremme dynamikk og nyanser som kan være vanskelige å få øye på gjennom tall. På samme måte kan tallene konkretisere og tydeliggjøre poenger i fortellingene.

Vi ønsker å formidle en optimisme for landsdelen, en tro på kreativitet og skaperevne, en tro på fremtiden i nord.

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Referanser

Andrews, T. (2012). What is social constructionism? Grounded Theory Review: An International Journal, 11 (1). Blix, B.H. (2017). Narrativ: Store og små, og på ulike nivå. I Rita Sørly og Bodil H. Blix (2017). Fortelling og forskning. Narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv. Orkana Akademisk Forlag, s.47 – 60

Loseke, D.R. (2007) The Study of Identity As Cultural, Institutional, Organizational, and Personal Narratives: Theoretical and Empirical Integrations, The Sociological Quarterly, 48:4, 661-688, DOI: 10.1111/j.1533-8525.2007.00096.x Moezzi, M., Janda, K. B., & Rotmann, S. (2017). Using stories, narratives, and storytelling in energy and climate change research. Energy Research & Social Science, 31, 1-10.

Rita Sørly og Bodil H. Blix (2017). Fortelling og forskning. Narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv. Orkana Akademisk Forlag. Spector-Mersel, G. (2010). Narrative research: Time for a paradigm. Narrative inquiry, 20(1), 204-224.

Sørly, R. (2017). Narrativ etikk og refleksivitet. I Rita Sørly og Bodil H. Blix (2017). Fortelling og forskning. Narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv. Orkana Akademisk Forlag, s.33 - 44. Wærp, H. H. (2015). “... langt der oppe mot nord.” Bilder av nord i nordnorsk lyrikk–fra Elias Blix til Morten Wintervold. Nordlit, (35), 79-101.

https://www.aftenposten.no/norge/i/LO30P/Ingen-vet-hvor-mye-norsk-rusomsorg-koster-samfunnet?spid_rel=2

https://energiogklima.no/to-gr... http://www.marborg.no/prosjekter/brukerbasen/

https://www.regjeringen.no/no/... https://www.regjeringen.no/contentassets/42fc032208724215886755da5d165f1e/folder_fritidserklaeringen.pdf

Les videre

Maria-018-web

Fortellinger fra nord: Maria Kvernmo Andreassen, 31 år, fra Tromsø

Maria bor utenfor Finnsnes og arbeider om bord i en selfangstskute. Hun er ofte lenge borte hjemmefra. Hun og samboeren planlegger å stifte familie. Det er dyrt å bygge bolig på bygda utenfor Finnsnes, men de ønsker å bli boende i landsdelen.

Ayilascooter

Fortellinger fra nord: Ayla Iselin Hætta Isaksen, 15 år fra Tana

Jeg er femten år. Jeg har alltid bodd her i Tana, og går på sameskolen. Begge foreldrene mine jobber i politiet. Pappa er reinpoliti, og mamma … Jeg tror mamma er lensmann akkurat nå (ler). Ja, det er hun. Jeg har en søster, Ella Marie, hun er blitt ganske kjent de her siste månedene. Hun er fem år eldre enn meg.

Wibecke-013-web

Fortellinger fra nord: Wibecke Årst, 46 år, fra Tromsø

Wibecke er tidligere rusmisbruker og har en voksen datter. Wibecke startet opp og har drevet sin egen arbeidsplass i ni år. På Brukerbasen leder hun en tjeneste som hjelper tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet. I dag har hun sin egen leilighet på Fagereng og sitter som representant i Rusreformutvalget.