Over halvparten av bedriftene sliter med å få tak i folk

Helt siden målingene startet i 2019, har Forventningsbarometeret for Nord-Norge vist at nordnorske bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse.

Telemarksforskning anslår at Nord-Norge vil få en svakere utvikling i sysselsettingen enn resten av landet, og at sysselsettingen vil synke fra 2026 og utover. Det kan medføre at bedriftene får større utfordringer med å finne arbeidskraft – et problem som, dersom Telemarksforsknings framskrivinger slår til, vil være mer omfattende i Nord-Norge enn i resten av landet.

Figuren under viser hvordan bedriftsledere har opplevd rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft over tid. Andelen bedriftsledere som opplever utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, har ligget mellom 51 og 67 prosent i perioden 2019–2026. I vårens måling svarer 54 prosent at det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Dette er omtrent på samme nivå som i 2025, da andelen var 59 prosent både høst og vår.

I Barometer 2025X svarte seks av ti unge i nord at de forventer å søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene. Samtidig oppga 9 prosent at muligheter for etterutdanning og faglig utvikling er et viktig kriterium ved valg av jobb. Denne andelen har imidlertid gått noe ned det siste året. En undersøkelse gjennomført av PwC høsten 2025 viser at seks av ti selskaper i stor eller svært stor grad investerer i kompetanseheving. Samtidig viser tall fra Talent Shortage-undersøkelsen til ManpowerGroup at tre av fire arbeidsgivere i Norge har utfordringer med å finne den kompetansen de trenger. Dette gjenspeiles også i svarene fra bedriftslederne i Nord-Norge:

Noen bedriftsledere trekker også frem mangel på bolig som en medvirkende årsak til at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft:

En av hovedårsakene til at bedriftene opplever rekrutteringsproblemer, er vedvarende lav arbeidsledighet, både i Nord-Norge og i landet for øvrig. Tall fra Nav viser at arbeidsledigheten i februar 2026 var lavest i landet i Nordland (1,7 prosent) og Troms (1,3 prosent). Også Finnmark (2,1 prosent) lå litt under landsgjennomsnittet (2,2 prosent). I tillegg til lav arbeidsledighet er mangel på kvalifiserte søkere et problem. Navs bedriftsundersøkelse fra 2025 viser at én av fem bedrifter på landsbasis har hatt rekrutteringsproblemer som følge av for få kvalifiserte søkere (merk at undersøkelsen også omfatter virksomheter i offentlig sektor). Samlet kan dette tyde på et gap mellom den kompetansen bedriftene etterspør, og tilgang på riktig arbeidskraft. Dette kan handle om forventninger og geografiske utfordringer, heller enn mangel på kompetanse i seg selv:

Rekrutteringsutfordringene er størst i bygg- og anleggsbransjen, der drøyt syv av ti bedrifter svarer at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Kun 4 prosent mener at dette er lett. Situasjonen i bransjen er nokså lik som i målingene i 2025 og 2024. Også Navs bedriftsundersøkelse viser at bygg- og anleggsbransjen er en av de bransjene som sliter mest med rekruttering. I 2025 ble mangelen på arbeidskraft i bransjen estimert til 4.050 personer, og mangelen på arbeidskraft er særlig stor innen yrkesgruppene elektrikere, tømrere og snekkere. Ferske tall fra SSB viser også at bygg- og anleggsbransjen er blant næringene med flest ledige stillinger. Årsakene til rekrutteringsutfordringene i bransjen er sammensatte. En svak kronekurs kombinert med økt lønnsnivå i EU gjør at Norge fremstår som mindre attraktivt for fagarbeidere fra blant annet Polen, Latvia og Litauen. Dette rammer særlig bygg- og anleggsbransjen, men også andre bransjer. Samtidig har flere av landene som tidligere har vært viktige kilder for arbeidskraft for Norge opplevd en vekst i bygg- og anleggsbransjen. I tillegg har bransjen hatt en svekket markedssituasjon de siste årene, noe som har resultert i mange konkurser og tap av over 17.000 arbeidsplasser. Dette har også bidratt til at enkelte bedriftsledere ser nye muligheter for tilgang på arbeidskraft:

Samtidig gir nedgangstidene grunn til bekymring for rekrutteringen på lengre sikt, blant annet gjennom færre søkere til yrkesfaglig utdanning. I NHOs kompetansebarometer for 2025 oppga 74 prosent av bedriftene i Nord-Norge med et udekket kompetansebehov at de manglet folk med fag-/svennebrev. Andelen var høyest i Nordland, der åtte av ti bedrifter rapporterte om mangel på denne typen kompetanse, til tross for at fylket er blant dem med høyest andel søkere til yrkesfaglig utdanning. Denne bekymringen kommer også til uttrykk blant noen av bedriftslederne i vår undersøkelse, som peker på både svak rekruttering og kompetanseflukt i bransjen:

Tilgjengelig arbeidskraft – en begrensende faktor?

Bedriftslederne fikk spørsmål om de tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for bedriften, altså om mangelen på arbeidskraft vil hindre bedriftens mulighet til vekst.

36 prosent av bedriftslederne tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for bedriften. Dette er nokså likt som både høsten og våren 2025. Halvparten av bedriftene tror ikke at tilgangen på arbeidskraft vil være begrensende for bedriften, mens 14 prosent er usikre.

Bekymringen for manglende tilgang på arbeidskraft er mindre blant små bedrifter, både målt i antall ansatte og omsetning. Blant bedrifter med færre enn fem ansatte forventer én av fire at tilgangen på arbeidskraft vil være begrensende for virksomheten, mens andelen blant bedrifter med fem eller flere ansatte ligger mellom 35 og 54 prosent. Det samme mønsteret finner vi når vi ser på omsetning. Mellom 10 og 14 prosent av bedriftene med en omsetning på under én million kroner tror tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor, mens andelen blant bedrifter med omsetning på over én million kroner varierer mellom 37 og 52 prosent.

Alle bransjene påvirkes i noen grad av tilgangen på arbeidskraft, men det er tydelige forskjeller. Som i flere tidligere målinger er bygg- og anleggsbransjen mest utsatt: 56 prosent av bedriftene mener at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor fremover. Dette er omtrent på nivå med begge målingene i 2025, men noe høyere enn i 2023 og 2024. Både i 2021 og 2022 var imidlertid andelen betydelig høyere.

Tjenesteyting er den bransjen som er minst pessimistisk: 33 prosent mener at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor fremover, mens drøyt halvparten ikke tror at dette vil påvirke virksomheten. Andelen som tror at tilgangen på arbeidskraft vil begrense virksomheten har gått litt ned fra målingen i høst, da 42 prosent mente det samme.

Bedriftslederne i fiskeri og akvakultur er også blant de minst pessimistiske, men her har bekymringen økt betydelig de siste seks månedene. I høst var det kun 8 prosent som mente tilgangen på arbeidskraft ville begrense bedriften, mens andelen nå har økt til 29 prosent. Dette er omtrent på nivå med våren 2025, høsten 2024 og våren 2024.

For industrien og varehandel er resultatet omtrent som høsten 2025, men resultatene har variert noe over tid, spesielt i industrien.

Bedriftslederne fikk spørsmål om hvor mange ansatte de forventer å ha om ett år, og resultatene viser en viss optimisme. Nettoandelen bedrifter som forventer økt bemanning er 11 prosent, noe som betyr at flere bedrifter ser for seg vekst enn reduksjon i antall ansatte. 24 prosent forventer en økning i antall ansatte, mens 14 prosent forventer en reduksjon. Flertallet forventer å beholde dagens bemanningsnivå. Til sammenligning var nettoandelen 6 prosent høsten 2025, noe som tyder på at optimismen har økt noe. Høyest forventning til ansettelser er det i bedrifter med 10–19 ansatte, og blant bedrifter med over ti millioner kroner i omsetning.

ManpowerGroup arbeidsmarkedsundersøkelse viser også en stor optimisme blant bedriftene på landsbasis i 1. kvartal 2026. 36 prosent av bedriftene i Norge har planer om ansettelser i løpet av neste kvartal. Optimismen er størst på Sørvestlandet, i Midt-Norge og i Oslo, mens bedriftene i Nord-Norge har de laveste bemanningsforventningene. Her svarer kun 6 prosent at de forventer å ansette noen i kommende kvartal. Våre resultater viser dermed større optimisme blant nordnorske bedrifter enn det arbeidsmarkedsundersøkelsen viser. Samtidig står funnene i kontrast til 3. kvartal og 4. kvartal i 2025, da Nord-Norge var blant regionene med de høyeste forventningene til ansettelser i arbeidsmarkedsundersøkelsen. Dette viser at forventninger til ansettelser er et øyeblikksbilde som kan endre seg raskt, og at det også kan være forskjeller mellom forventningene på kort sikt og vurderinger av utviklingen ett år frem i tid.

De fleste næringene forventer å beholde dagens bemanning, men noen næringer skiller seg ut med større optimisme. Den høyeste nettoandelen bedrifter som forventer økning i bemanning finner vi innen fiskeri og akvakultur (26 prosent). Dette er en markant økning fra høstens måling, da like mange bedrifter forventet økning og reduksjon i antall ansatte. Også i industrien er nettoandelen som forventer økt bemanning relativt høy (15 prosent), men i motsetning til fiskeri og akvakultur har nettoandelen gått noe ned siden forrige måling.

Varehandelen har hatt en positiv utvikling, og det er nå flere bedrifter som forventer økning enn reduksjon i antall ansatte, med en nettoandel på 10 prosent. Dette er en betydelig forbedring fra forrige måling, da nettoandelen var -2 prosent. Samtidig har utviklingen innen varehandel vært preget av relativt store svingninger over tid.

De minst optimistiske bedriftene finner vi innenfor bygg og anlegg, der flere bedrifter forventer reduksjon enn økning i antall ansatte (-7 prosent). Dette må ses i sammenheng med at 32 prosent av bedriftene i bransjen forventer en nedgang i antall ansatte i 2026, samtidig som at bygg- og anleggsbransjen har de laveste forventningene til vekst når det gjelder lønnsomhet, omsetning, volum og utsalgspriser. I tillegg er dette blant bransjene med størst utfordringer når det gjelder å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og som i størst grad mener at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for fremtiden. Sistnevnte kan fremstå som en kontrast til funnet om at bransjen forventer nedgang i antall ansatte. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å trekke entydige konklusjoner om hvorfor situasjonen er slik, og det kan være flere årsaker til dette i tillegg til lav aktivitet. For eksempel kan reduksjon i antall ansatte i noen tilfeller skyldes problemer med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.

I tjenesteyting er forventningene nokså stabile, og nettoandelen som forventer økt bemanning er fortsatt positiv, med 11 prosent. Tjenesteyting er den bransjen som har hatt de mest stabile forventningene gjennom de siste fire målingene.

Tidligere har vi sett at drøyt halvparten av bedriftslederne i Nord-Norge mener det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Vårens måling viser også at én av fire har opplevd rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Dette er på nivå med de fire foregående målingene. 12 prosent oppgir at de har forsøkt å rekruttere, men at de ikke fikk ansatt noen, og samme andel endte opp med å ansette noen med annen eller lavere kompetanse.

Navs bedriftsundersøkelse fra 2025 viser tilsvarende tendenser. På landsbasis oppga 21 prosent av bedriftene at de hadde hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Av disse svarte 12 prosent at de ikke fikk ansatt den arbeidskraften de trengte, mens 9 prosent valgte å ansette personer med annen eller lavere kompetanse. Tallene viser også at fylkene i Nord-Norge er blant dem som har størst utfordringer med rekrutteringen. Andelen bedrifter som ikke fikk ansatt noen er størst i Troms (22 prosent), men også relativt høy i Nordland (17 prosent) og Finnmark (14 prosent). I tillegg oppga mellom 8 og 11 prosent av bedriftene i de tre fylkene at de måtte ansette noen med annen eller lavere kompetanse. Våre resultater viser ingen store forskjeller mellom fylkene. Det er imidlertid tydelige forskjeller etter bedriftsstørrelse. De minste bedriftene, både målt i antall ansatte og omsetning, opplever færre rekrutteringsproblemer enn større bedrifter.

Nordnorske bedrifter rekrutterer helst gjennom eget nettverk

Bedriftslederne fikk spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler de brukte sist de rekrutterte en person. Figuren under viser at lederne ofte bruker flere kanaler i rekrutteringsarbeidet. Som i tidligere målinger bruker flest bedrifter eget nettverk i rekrutteringsarbeidet (51 prosent), etterfulgt av sosiale medier (34 prosent) og egen hjemmeside (27 prosent). I en artikkel fra 2018 påpekte Heggheim m.fl. at rekruttering via sosiale medier som LinkedIn og Facebook allerede var svært utbredt, og at bruken trolig ville øke ytterligere. De anslo den gang at rundt halvparten av arbeidsgiverne brukte sosiale medier for å komme i kontakt med aktuelle arbeidssøkere. Våre resultater kan tyde på at sosiale medier ikke har fått en like dominerende rolle i rekrutteringsarbeidet som man antok for noen år siden. Dette støttes også av tall fra Navs bedriftsundersøkelse i 2024, der 30 prosent av bedriftene oppga at de brukte sosiale medier i rekrutteringsarbeidet.

Våre målinger viser relativt små forskjeller over tid. Sammenlignet med høsten 2025 har andelen bedrifter som rekrutterte personer som selv tok kontakt, gått ned fra 22 til 14 prosent. Ellers er bildet nokså likt når det gjelder hvilke rekrutteringskanaler nordnorske bedrifter bruker.

Det er generelt små forskjeller mellom bransjene når det gjelder hvilke rekrutteringskanaler som benyttes. Et unntak finner vi i bygg- og anleggsbransjen, der en større andel bedrifter innen grunnarbeid bruker egen hjemmeside i rekrutteringsarbeidet, sammenlignet med bedrifter innen byggentreprenører og håndverk.

Derimot ser vi tydelige forskjeller mellom store og små bedrifter. De største bedriftene (målt både i antall ansatte og omsetning), benytter flere rekrutteringskanaler enn de mindre bedriftene. Drøyt halvparten av bedriftene med 50 eller flere ansatte brukte egen hjemmeside sist de rekrutterte en person, mot kun 8 prosent blant de mindre bedriftene. Også stillingsdatabaser på internett, rekrutteringsfirma og sosiale medier er mer utbredt blant de største bedriftene.