Optimismen tilbake i Nord-Norge

Andelen husholdninger i Nord-Norge som forventer en positiv utvikling til egen økonomi har det siste året økt fra 18 til 34 prosent. Samtidig faller andelen som forventer dårligere økonomi fra 24 til 16 prosent.

Optimismen tilbake nord norge kbnn 2024 2
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Seks hovedfunn
  1. Andelen husholdninger som forventer en forbedring i egen økonomi de neste 12 månedene har økt kraftig. Optimismen er spesielt høy blant yngre aldersgrupper.
  2. Over halvparten av husholdningene forventer økte boligpriser i løpet av det kommende året. Færre enn én av ti forventer lavere boligpriser.
  3. 34 prosent av husholdningene planlegger å flytte innen fem år, med 18 prosent som planlegger å flytte innen ett til to år. Dette utgjør nesten 43.000 husholdninger med planer om å flytte i løpet av 2024 eller 2025.
  4. Nesten 60 prosent av husholdningene vil selge sin nåværende bolig før de kjøper en ny, noe som viser en forsiktig tilnærming til boligkjøp.
  5. Forventningene til boligprisøkninger er relativt likt mellom fylkene, men det er noen variasjoner basert på aldersgrupper og sentralitet.
  6. Husholdningene i Bodø har høyest gjennomsnittlig kjøpskapasitet, mens Narvik har lavest. Det er store forskjeller i kjøpskapasitet mellom aldersgrupper, med aldersgruppen 55-64 år som har høyest kapasitet.

Det viser tall fra en undersøkelse blant husholdningene i Nord-Norge utført i juni.

Utviklingen har spesielt skutt fart det siste kvartalet.

Forventninger til egen økonomi om 12 måneder.

Alle aldersgrupper forventer en bedring

Det har vært en kraftig økning i andelen som forventer en forbedring i egen økonomi det kommende året, sammenlignet med målingen i 1. kvartal (mars) i år.

I figuren under vises differansen mellom andelen som forventer bedre økonomi og andelen som forventer dårligere økonomi om 12 måneder.

Det har vært en betydelig økning i andelen som forventer en bedring i alle aldersgrupper, og spesielt blant de yngste er andelen som forventer en bedring i egen økonomi svært høy.

Forventninger til egen økonomi om 12 måneder fordelt på aldersgrupper.

Optimismen når det gjelder utviklingen i egen økonomi har økt i alle fylkene i Nord-Norge, og gjelder både byene og distriktene.

Størst vekst fra forrige måling finner vi blant husholdningene bosatt i Nordland, der andelen «nettooptimister» har økt fra fire til 19 prosent fra mars til juni.

For de andre fylkene i Nord-Norge var det også en vekst, fra 14 til 19 prosent i Troms og fra syv til 17 prosent i Finnmark.

Forventninger til egen økonomi om 12 måneder fordelt på fylker.

Over halvparten forventer økende boligpriser

Gjennom fjoråret var det mellom 31 og 37 prosent av husholdningene i Nord-Norge som forventet økende boligpriser, og omtrent tilsvarende andeler som forventet uendrede boligpriser. I takt med at rentenivået steg, økte også andelen som forventet lavere boligpriser.

Renteøkningene har imidlertid vist seg å ramme markedet for nye boliger mest, med en kraftig nedgang i salget av nye boliger og sviktende boligbygging som resultat. Nettopp det siste kan ha bidratt til å holde bruktboligprisene høyere enn forventet.

Det er tydelig at husholdningene i Nord-Norge har registrert at bruktboligmarkedet har vist seg å være relativt robust. Med utsikter til lavere renter på sikt har vi registrert at andelen som forventer høyere boligpriser om 12 måneder, fortsetter å øke. I mars svarte 47 prosent av husholdningene at de forventet økte boligpriser i Nord-Norge, og i juni hadde dette økt til 53 prosent. Færre enn én av ti forventer at boligprisene vil falle det kommende året.

Forventninger til boligprisutviklingen neste 12 måneder.

Figuren under viser hvor store endringer i boligprisene (høyere eller lavere) husholdningene har forventet i løpet av de kommende 12 månedene.

Ved forrige måling i mars 2024 forventet man i gjennomsnitt en prisvekst på 3,5 prosent blant dem som forventet økning i boligprisene, og en gjennomsnittlig nedgang på 3,7 prosent blant dem som forventet nedgang i boligprisene. Tilsvarende beregninger basert på målingen i juni viser en økning på 3,3 prosent blant de som forventer prisvekst, og en nedgang på 3,2 prosent blant dem som forventer nedgang i boligprisene.

Vektet mot andelen som forventer økende versus fallende boligpriser de kommende 12 månedene, indikerer svarene fra juni-målingen at boligprisene i Nord-Norge vil øke med 1,4 prosent de kommende 12 månedene.

Forventninger til boligprisutviklingen neste 12 måneder.

Bred forventning om økte boligpriser

Det dominerende bildet av boligprisforventningene i Nord-Norge er at «alle» forventer økende boligpriser det kommende året, uavhengig av alder, geografi eller sentralitet.

Det er naturligvis noen forskjeller. De yngste aldersgruppene forventer i noe større grad høyere boligpriser enn de eldre. Det samme gjelder sentralitet, der de som bor i sentrale områder i større grad forventer boligprisvekst enn de som bor i distriktene.

Geografisk er det mindre forskjeller i boligprisforventningene mellom fylkene, der andelen som forventer høyere boligpriser er relativt lik.

Forventninger til boligprisutviklingen neste 12 måneder (høyere vs. lavere).

De fleste vil selge boligen de bor i, før de kjøper en annen

Til tross for at majoriteten av husholdningene forventer økende boligpriser i løpet av det kommende året, svarer 59 prosent at de vil selge den boligen de bor i før de kjøper en annen bolig.

Dette betyr at boligkjøperne fortsatt er forsiktige og i liten grad er villige til å risikere å kjøpe før de selger. Når de først har solgt, ønsker de fleste å kjøpe en annen bolig så fort som mulig.

Dette kan bety at mange boligkjøpere i dag foretrekker å kjøpe brukte boliger som man kan overta relativt raskt, fremfor å kjøpe nye boliger som kanskje ikke kan overtas før om 1-2 år.

Kjøpe eller selge bolig først, totalt.

Figuren under viser at det er betydelig flere som vil selge før de kjøper bolig. Det er imidlertid visse forskjeller mellom gruppene i undersøkelsen, der andelen som vil selge før de kjøper annen bolig øker med stigende alder. Det er også visse forskjeller mellom fylkene, der andelen som vil selge først er høyest i Nordland og lavest i Finnmark.

Selge vs. kjøpe bolig først (juni 2024), undergrupper.

Optimismen tilbake nord norge kbnn 2024 22
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Nesten 43.000 husholdninger med flytteplaner

Mer enn 26 prosent, tilsvarende mer enn 103.000 personer eller 61.000 husholdninger, svarte i mars at de hadde planer om å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av fem år.

I juni har andelen som svarer at de planlegger å flytte i løpet av fem år, økt til nesten 29 prosent. Dette betyr en økning til nesten 112.500 personer, eller 66.500 husholdninger, med flytteplaner i landsdelen.

Flytteplaner i løpet av fem år, andeler.

Andelen med flytteplaner er størst i aldersgruppen 18-23 år, der 67 prosent vil flytte i løpet av fem år, og synker med stigende alder. I aldersgruppen 65 år eller eldre forventer 25 prosent å flytte i løpet av fem år.

Figuren under viser også utviklingen i beregnet flyttefrekvens, fordelt på respondentgrupper. Målingen gjennomført i juni viser en planlagt flyttefrekvens på cirka 15 år totalt, der den yngste aldersgruppen planlegger å flytte hvert 7-8 år, mens den eldste aldersgruppen har en beregnet flyttefrekvens på hvert 20. år.

Flytteplaner i løpet av fem år, og beregnet flyttefrekvens (antall år).

Nesten 42.900 husholdninger i Nord-Norge har planer om å flytte i løpet av ett til to år. Aldersgruppen 24-34 år utgjør hele 29 prosent av flyttepotensialet, altså mer enn 12.400 husholdninger. Syv av ti husholdninger med flytteplaner de kommende ett til to årene er i aldersgruppen under 45 år, mens tre av ti er i aldersgruppen 45 år eller eldre.

Ser vi på fylkene i Nord-Norge, utgjør Nordland det største flyttepotensialet med 21.700 husholdninger med flytteplaner, etterfulgt av Troms med 14.400 husholdninger og Finnmark med 6.700 husholdninger som sier de har planer om å flytte i løpet av ett til to år.

Antall husholdninger i Nord Norge med flytteplaner i løpet av 1-2 år.

Hva med etterspørselen?

For å forstå hvordan flytteplanene innen de definerte aldersgruppene vil påvirke boligetterspørselen, har vi basert oss på Prognosesenterets målinger av de definerte aldersgruppenes boligpreferanser. Disse målingene viser tydelig at småbarnsfamilier i stor grad foretrekker eneboliger, mens andelen som foretrekker leiligheter øker med stigende alder.

Når vi kombinerer hver enkelt aldersgruppes boligpreferanser med antall husholdninger med flytteplaner, kommer vi frem til følgende fordeling av boligetterspørselen i Nord-Norge, fordelt på aldersgrupper og boligtyper.

Beregnet boligetterspørsel – fordelt på aldersgrupper og boligtyper.

Tabellen viser blant annet at 33 prosent av de med flytteplaner foretrekker eneboliger, og 29 prosent foretrekker leiligheter. Videre ser vi at eneboliger tilpasset aldersgruppene 24-34 år og 35-44 år utgjør 20 prosent av flyttepotensialet, dvs. mer enn 8.900 eneboliger til disse aldersgruppene.

Kjøpskapasitet og boligverdier

Mellom 75 og 80 prosent av boligene som selges i de største byene i Nord-Norge, selges til personer som allerede bor i kommunen. For å forstå hvor enkelt eller utfordrende det er for ulike aldersgrupper å realisere sine boligdrømmer, har vi derfor sett på forholdet mellom boligpriser og kjøpskapasitet i noen utvalgte byer.

Boligprisene

Boligprisnivået varierer stort mellom kommunene i Nord-Norge, der de sentrale kommunene har betydelig høyere boligpriser enn i distriktene. Når det er sagt, er det også betydelige forskjeller i boligprisene mellom byene i Nord-Norge.

I tabellen under vises boligprisnivået i utvalgte byer, fordelt på bygningstyper. De største bykommunene, Bodø og Tromsø, har de høyeste boligprisene, med eneboligpriser på godt over 6 millioner kroner, småhuspriser i overkant av 5,1 millioner kroner, og leilighetspriser som ligger i overkant av 4 millioner kroner, i gjennomsnitt.

Narvik har de laveste boligprisene av de utvalgte byene, og prisnivået mellom de ulike boligtypene varierer også mindre enn i de andre byene i nord.

Kjøpskapasitet

På samme måte som med boligprisene, varierer også kjøpskapasiteten mellom husholdningene i ulike deler av landet, både regionalt og lokalt.

Tabellen under viser at husholdningene i Bodø har høyest gjennomsnittlig kjøpskapasitet, med 6,5 millioner kroner i gjennomsnitt for alle aldersgrupper. På de neste plassene kommer Alta med et gjennomsnitt på litt over 6,15 millioner kroner, og Tromsø med 6,06 millioner kroner. Husholdningene i Narvik har en gjennomsnittlig kjøpskapasitet på 4,6 millioner kroner.

Beregnet kjøpskapasitet for definerte aldersgrupper i utvalgte bykommuner i Nord-Norge.

Tabellen viser også at det er store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvor mye de kan betale ved kjøp av bolig. Aldersgruppen 55-64 år har høyest kjøpskapasitet, mens de to yngste aldersgruppene har lavest kjøpskapasitet.

Kjøpskapasitet og boligverdier

Forholdet mellom kjøpskapasitet og boligpriser sier noe om hvor enkelt eller krevende det er for husholdningene å realisere sine boligpreferanser i området de bor i.

Bodø

Figuren under viser forholdet mellom husholdningenes kjøpskapasitet og boligverdiene i Bodø. Krysningspunktet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser andelen av husholdningene som har en kjøpskapasitet som er høyere eller lavere enn boligverdiene.

Figuren viser for eksempel at 60 prosent av husholdningene har en kjøpskapasitet på 6 millioner kroner eller mer, hvilket betyr at de har en kjøpskapasitet som gjør at de har råd til 50 prosent av eneboligene, 85 prosent av småhusene, og 90 prosent av leilighetene i Bodø.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Bodø.

I tabellene under har vi sett på forholdet mellom kjøpskapasitet og boligverdier. Forholdstall som er høyere enn 1 betyr at husholdningene har en gjennomsnittlig kjøpskapasitet som overstiger boligverdiene, og motsatt. Tabellen viser at aldersgruppene under 35 år har størst utfordringer med å ha råd til å kjøpe de boligene de ønsker.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Bodø.

Harstad

Figuren under viser forholdet mellom husholdningenes kjøpskapasitet og boligverdiene i Harstad. Krysningspunktet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser andelen av husholdningene som har en kjøpskapasitet som er høyere eller lavere enn boligverdiene.

Figuren viser for eksempel at 70 prosent av husholdningene har en kjøpskapasitet på 4 millioner kroner eller mer, hvilket betyr at de har en kjøpskapasitet som gjør at de har råd til 60 prosent av eneboligene, 85 prosent av småhusene, og 75 prosent av leilighetene i Harstad.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Harstad.

Tabellen under viser at de fleste aldersgruppene i Harstad har en kjøpskapasitet som gjør det mulig å etablere seg i boligmarkedet. I aldersgruppen 24-34 år er kjøpskapasiteten noe lavere, hvilket betyr at disse først og fremst må kjøpe småhus eller leilighet når de skal kjøpe bolig.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Harstad.

Narvik

Figuren under viser forholdet mellom husholdningenes kjøpskapasitet og boligverdiene i Narvik. Krysningspunktet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser andelen av husholdningene som har en kjøpskapasitet som er høyere eller lavere enn boligverdiene.

Figuren viser for eksempel at 65 prosent av husholdningene har en kjøpskapasitet på 4 millioner kroner eller mer, hvilket betyr at de har en kjøpskapasitet som gjør at de har råd til 80 prosent av eneboligene, 85 prosent av småhusene, og 90 prosent av leilighetene i Narvik.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Narvik.

Tabellen under viser at de fleste aldersgruppene i Narvik har en kjøpskapasitet som gjør det mulig å etablere seg i boligmarkedet. I aldersgruppen 24-34 år er kjøpskapasiteten noe lavere, hvilket betyr at disse først og fremst må kjøpe leilighet første gang de skal kjøpe bolig.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Narvik.

Tromsø

Figuren under viser forholdet mellom husholdningenes kjøpskapasitet og boligverdiene i Tromsø. Krysningspunktet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser andelen av husholdningene som har en kjøpskapasitet som er høyere eller lavere enn boligverdiene.

Figuren viser for eksempel at nesten 60 prosent av husholdningene har en kjøpskapasitet på 6 millioner kroner eller mer, hvilket betyr at de har en kjøpskapasitet som gjør at de har råd til nesten 50 prosent av eneboligene, 75 prosent av småhusene, og 90 prosent av leilighetene i Tromsø.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Tromsø.

Tabellen under viser at barrieren for å etablere seg i boligmarkedet i Tromsø er høyere enn i de fleste andre byene i Nord-Norge. Forholdet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser at de som vanligvis ønsker å kjøpe eneboliger (aldersgruppene 24-34 år og 35-44 år), har en gjennomsnittlig kjøpskapasitet som er lavere enn de gjennomsnittlige eneboligverdiene.

De høye boligverdiene i Tromsø kan bety at yngre boligkjøpere må kjøpe bolig utenfor Tromsø for å ha råd til de boligene de ønsker.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Tromsø.

Alta

Figuren under viser forholdet mellom husholdningenes kjøpskapasitet og boligverdiene i Alta. Krysningspunktet mellom kjøpskapasitet og boligverdiene viser andelen av husholdningene som har en kjøpskapasitet som er høyere eller lavere enn boligverdiene.

Figuren viser for eksempel at nesten 75 prosent av husholdningene har en kjøpskapasitet på 4 millioner kroner eller mer, hvilket betyr at de har en kjøpskapasitet som gjør at de har råd til nesten 30 prosent av eneboligene, 75 prosent av småhusene, og 75 prosent av leilighetene i Alta.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Alta.

Tabellen under viser at de fleste aldersgruppene i Alta har mulighet til å kjøpe de boligene de ønsker. Aldersgruppen 24-34 år, som normalt ønsker enebolig, har imidlertid en gjennomsnittlig kjøpskapasitet som er litt lavere enn gjennomsnittlige eneboligverdier.

Dette kan bety at de må kjøpe andre boligtyper eller kjøpe i andre områder når de skal kjøpe bolig. Fra og med aldersgruppen 35-44 år og oppover har de fleste aldersgruppene i Alta gode muligheter til å kjøpe de boligene de ønsker.

Kjøpskapasitet og boligverdier i Alta.

Metode og definisjoner

Dataunderlaget i denne rapporteringen er todelt.

I den første delen har vi gjennomført en telefonundersøkelse rettet mot husholdningene bosatt i Nord-Norge i aldersgruppen 18 år eller eldre.

  • Utfører: InFact AS
  • Populasjon: Nord-Norge, innbyggere 18 år og eldre
  • Antall intervjuer: Over 500
  • Vekting: Kjønn, alder, bosted
  • Feilmargin: Maksimalt +/- 4,3 prosentpoeng for totalutvalget
  • Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
  • Periode: 13. juni (og 13. mars) 2024

I den andre delen av undersøkelsen har vi analysert forholdet mellom hvor mye husholdningene kan betale for kjøp av bolig, samt boligverdiene i Nord-Norge. Kjøpskapasiteten er beregnet med basis i at husholdningene kan låne opptil fem ganger inntekten.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.