Om Perspektivmeldingen 2025

Dette er den tredje Perspektivmeldingen fra Kunnskapsbanken. Den forrige kom i 2021, og mye har endret seg siden da. Vi har blant annet vært igjennom en pandemi, vi har erfart dyrtid, inflasjon og permitteringer, fått en ny geopolitisk situasjon og blitt introdusert for generativ kunstig intelligens – i tillegg til at det er krig i Europa og generelt økt uro og usikkerhet knyttet til fremtiden. Perspektivmeldingen tar høyde for flere av disse endringene og utforsker hvordan dette påvirker unge og unge voksnes hverdagsliv, tanker, meninger og holdninger knyttet til ulike tema som trivsel i hverdagen, opplevelsen av tid, nyheter, fellesskap, demokrati og egen fremtid.

I denne introduksjonen skriver vi om arbeidet bak Perspektivmeldingen og hvordan det er gjennomført. Vi beskriver hvem som er involverte i studien, samt hvilke metoder vi har brukt.

Bakgrunn for Perspektivmeldingen

I den første utgaven av Perspektivmeldingen i 2019, etablerte de unge deltakerne et premiss: Fra ord til handling. Hensikten med Perspektivmeldingen er å bidra til å realisere dette gjennom å tilgjengeliggjøre ny kunnskap som betyr noe for hvordan det er å være ung og ung voksen i Nord-Norge i dag. Målet er at kunnskapen tas i bruk i samfunnsutviklingen, og at rapporten brukes som et oppdatert kunnskapsgrunnlag for videre arbeid i regionen. Rapporten gir ulike aktører i regionen mulighet til å ta utgangspunkt i et felles kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å sammen adressere tema og løsninger av verdi for unge i landsdelen.

Da det er få signifikante forskjeller mellom unge i nord og unge i Norge, så har funnene i rapporten også gyldighet utover Nord-Norge. Rapporten kan brukes av aktører fra hele landet som jobber med og for unge og unge voksne.

Hverdagsliv og språk er to viktige linser i denne Perspektivmeldingen. Vi benytter hverdagslivet til personer i alderen 15-34 år som inngang til å forstå hvordan de lever livene sine, hva de tenker og mener om utvalgte tema samt hvordan de forstår ulike samfunnsaktuelle begreper.

De utvalgte hovedtemaene er:

• Hverdagsliv og trivsel
• Individualisering og opplevelsen av tid
• Samfunnsdeltakelse og påvirkning
• Nyheter og meningsdannelse
• Språk og ulike begreper
• Tanker om fremtiden

Utvalg av tema baserer seg på tidligere Perspektivmeldinger og aktuelle debatter og samfunnsutfordringer som er blitt tydeligere de siste årene. I tillegg er utvalg av tema formet av det kvalitative feltarbeidet hvor vi har vært i samtale med personer i alderen 15-34 år.

Digitalisering er ikke et eget tema i rapporten, men er vevd inn i hverdagslivet på ulike måter, og danner et viktig bakteppe når vi skriver om trivsel og det sosiale liv, bruk av tid og hvordan en bruker sosiale medier til å koble av og hvordan nyheter blir konsumert. Vi kommer også inn på temaet når vi skriver om samfunnsdeltakelse og påvirkning.

Hvordan lese Perspektivmeldingen

Alt som teller kan ikke måles. Vi ønsker derfor å løfte frem deltakernes historier fra det kvalitative feltarbeidet for å få frem deres ulike historier og synspunkter. Dette gjør vi for å få frem flere nyanser, som igjen bidrar til en bedre og dypere forståelse av temaene vi skriver om. Vi presenterer også tall fra spørreundersøkelsen som er gjennomført sammen med Respons Analyse. Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i det kvalitative feltarbeidet, og vi bruker tall fra denne der det er relevant. En egen rapport fra den kvantitative spørreundersøkelsen vil være tilgjengelig på kbnn.no.

Et viktig bidrag er som nevnt nyansene, men Perspektivmeldingen går også bredt ut tematisk. Bredden i temaer får frem sammenhenger mellom ulike funn i Perspektivmeldingen, som er en av styrkene ved dette arbeidet. Det kommer frem hvordan de ulike temaene henger sammen og påvirker hverandre.

At vi skriver bredt tematisk, setter også noen begrensinger for hvor dypt vi kan gå i hvert tema. Vi har likevel landet på at å gå bredt ut har en større verdi, da vi ønsker at Perspektivmeldingen peker på flere aktuelle problemstillinger på ulike områder relatert til de unges liv. Perspektivmeldingen er også ment som et utgangspunkt for videre arbeid, og har som ambisjon at det gjennom analysen kommer opp interessante spørsmål og problemstillinger å jobbe videre med. En stor del av jobben er nettopp å finne de gode spørsmålene og hva som egentlig betyr noe, for å skape positive endringer i de unges liv.

I tillegg håper vi at rapporten bidrar til å gi et helhetlig bilde av flere sider av livet til personer i alderen 15-34 år. Hverdagslivet som inngang har vært avgjørende for at en slik analyse er mulig. Dette svarer vi ut i neste avsnitt, hvor vi peker på hvorfor nettopp hverdagslivet er viktig å studere. Vi tror at ved å bevisstgjøre leserne om dette metodiske grepet, gir vi dem en rikere gjennomlesning av rapporten.

Hverdagslivet som linse: Små øyeblikk, store innsikter

Det snakkes ikke så ofte om hverdagslivet. Det vi ser og hører mest om er bruddene i hverdagen, som ferier, feiringer og andre ekstraordinære begivenheter. Dette er spesielt synlig i sosiale medier, og hvis en bruker det som sammenligning, er det mange som opplever eget hverdagsliv som kjedelig. Flere av deltakerne var også bekymret da de delte detaljert om eget hverdagsliv. De tenkte at fortellingene deres var kjedelige å høre på, og kunne ikke se for seg at dette ville være interessant eller ha verdi for andre.

Det er derimot nettopp gjennom hverdagslivet vi får tilgang til ulike arena i deltakernes liv. Viktige arena som skole, jobb, hjem, familie, fritid, samfunnet og det digitale liv. Det er gjennom disse ulike arenaene i livet vi ser hvordan større samfunnsstrukturer og samfunnsendringer kommer til syne i deltakernes liv. Det kan være deres opplevelser og erfaringer med arbeidslivet, skole, det sosiale livet, hva de bekymrer seg for, hvilke prioriteringer de gjør, hvordan de leser nyheter, eller hvilke saker de er mest opptatte av.

Hverdagslivet som inngang gjør også at vi kan innhente et datamateriale som ikke kun får frem deltakernes fremstilling av seg selv. Når vi ser deres vaner og praksis lærer vi mer om hvordan de faktisk lever livene sine. At deltakerne forteller om egne erfaringer og holdninger gjennom faktiske situasjoner fra hverdagen, gjør at vi har konkrete hendelser å ta utgangspunkt i når vi analysere materialet for å forstå hverdagslivet deres. Gjennom å se nærmere på disse historiene og erfaringene kan vi forstå hvordan strukturer i samfunnet spiller seg ut på ulike måter i deltakernes hverdagsliv. Vi dekker også et godt stykke på vei gapet mellom hva de sier at de gjør eller ønsker å gjøre, versus hva de faktisk gjør eller har gjort. I tillegg er det en måte å få deltakerne til å reflektere over eget hverdagsliv og hvordan de har det.

Språk som linse: Tett på erfaringer og ulike forståelser av begreper

Den andre linsen vi benytter oss av er språk. Vi har lyttet til hvordan deltakerne snakker alene, med venner og med oss om ulike tema. Vi bruker en del sitater fra deltakerne underveis i de de ulike delene nettopp for å frem hvordan de setter ord på ulike tanker og opplevelser. Det gjør at vi kommer tettere på deres erfaringer.

I tillegg la vi merke til at enkelte begreper som brukes mye i samfunnsdebatter er vanskelige å forholde seg til, eller deltakerne har ulike forståelser av hva begrepene betyr. Vi valgte derfor ut noen av disse begrepene som vi utforsket nærmere, både gjennom intervjuene og spørreundersøkelsen.

Praktisk leseveiledning

Rapporten består av et kortfattet sammendrag, en introduksjon til Perspektivmeldingen, seks ulike hoveddeler og en kort oppsummering av hver del med noen tverrgående funn i Perspektivmeldingen. Når du leser videre bør du også vite at:

• Analysen baserer seg på datamaterialet innhentet til Perspektivmeldingen. Den kobler ikke empiri til ulike teoretiske perspektiver, men viser til andre relevante undersøkelser for funnene som presenteres i Perspektivmeldingen. Begrepsavklaringer er ikke en del av analysen.
• Når vi presenterer tall er det tall som gjelder hele landet, med mindre annet er spesifisert.
• Tall for både Nord-Norge og Norge vises i grafene som er visualisert. Nord-Norge er markert i rødt, og Norge i blått.
• Det er få forskjeller mellom Norge og Nord-Norge i temaene som er undersøkt. Der hvor det er signifikante forskjeller kommenterer vi dette.
• Dersom det er andre signifikante forskjeller i svarene vi bruker fra spørreundersøkelsen, trekker vi det frem der hvor vi mener at det er relevant. Vi trekker frem forskjeller på by (25.000–100.000), bygd (< 25.000) og storby (> 100.000) der hvor det er signifikante forskjeller som er relevante med tanke på tema/spørsmål.
• Når vi rapporterer fra spørreundersøkelsen i spørsmål hvor det er brukt en punktskala fra én til seks, hvor én er lavest/dårligst og seks er best/høyest, kommenterer vi svar fra fire til seks som helt eller delvis enige og svar på fem eller seks rapporterer vi som helt enige.
• Enkelte summerte tall kan avvike noe fra det en får ved å legge sammen de enkelte verdiene i de liggende grafene. Dette skyldes avrunding av tallene, som kan føre til små forskjeller i totalsummer.
• Vi referer til Perspektivmeldingen som rapporten underveis i de ulike delene.
• Når vi referer til deltakerne, så er det deltakerne som har vært med i den kvalitative delen av datainnsamlingen. Der hvor vi referer til spørreundersøkelsen som er gjennomført kommer det tydelig frem gjennom at vi referer til “spørreundersøkelsen”.

Metode og gjennomføring

Datainnsamlingen er gjennomført fra april til august 2025. Den er delt inn i to steg hvor vi bruker ulike metodiske innfallsvinkler. Steg én består av ulike kvalitative metodiske tilnærminger og steg to består av en kvantitativ landsrepresentativ spørreundersøkelse.

Et viktig premiss ved innhenting av data til Perspektivmeldingen er brukermedvirkning. Det har lagt grunnlaget for valg av metoder og hvordan deltakerne i studien er involvert i innhenting av data i det kvalitative feltarbeidet.

Steg én: Kvalitativt feltarbeid

Det kvalitative feltarbeidet består av:

• En skrivebordundersøkelse med en gjennomgang av ulike studier og artikler fra Norge og andre europeiske land som er relevante for tematikken.
• Mobiletnografi med 51 deltakere i alderen 15-34 år fra hele landet. Hver deltaker lastet ned en innsiktsapp på mobilen hvor de svarte på ulike oppgaver fra oss med bruk av video.
• Digitale dybdeintervjuer med 30 av de 51 deltakerne som deltok i mobiletnografien. Hvert intervju hadde en varighet på 1-1,5 time.

Basert på skrivebordundersøkelsen og datamaterialet fra mobiletnografien utarbeidet vi en semistrukturert samtaleguide til de påfølgende digitale dybdeintervjuene. Vi valgte ut 30 av de 51 deltakerne fra mobiletnografien til å delta i et digitalt dybdeintervju. Vi sørget for en spredning på kjønn, alder, geografi osv. slik at vi sikret et mangfold av ulike stemmer til dybdeintervjuene. Vi etterstrebet at intervjuet ble gjennomført av samme person som hadde fulgt opp deltaker gjennom mobiletnografien, slik at relasjonen og kunnskapen utvekslet mellom intervjuer og deltaker ble ivaretatt gjennom hele feltarbeidet. I intervjuene kom vi tett på hver enkelt deltaker, og fikk muligheten til å gå mer i dybden på utvalgte tema, enn hva vi hadde mulighet til gjennom mobiletnografien.

Mobiletnografien gir ikke muligheten til å komme så dypt og det er vanskeligere å stille oppfølgingsspørsmål, men denne metoden lar oss kommer tett på deltakerne gjennom å høre deres refleksjoner og tanker delt med oss via video. Det gir mulighet til å være tett på deltaker og deres omgivelser uten å være fysisk til stede. Hver av deltakerne mottok fire oppgaver de besvarte med video. Tre av oppgavene svarte de på alene, mens i den fjerde oppgaven ble de oppfordret til å invitere med en venn/bekjent/familiemedlem i lignende alder for å svare på oppgaven. Dette ga mulighet til å høre deltakernes egne private tanker i de tre første oppgavene uten at de ble påvirket av noen eller måtte ta hensyn til at andre hørte på. Oppgave fire ga mulighet for å høre hvordan deltakerne snakker sammen med andre, hvordan andres meninger påvirker dem og om temaene vi spurte om var noe de hadde diskutert sammen før.

Steg to: Kvantitativt feltarbeid

Det kvantitative feltarbeidet består av:

• Utvikling av spørreskjema i samarbeid med Respons Analyse, basert på hva vi lærte etter første runde med analyse av datamaterialet fra det kvalitative feltarbeidet.
• Landsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført i juni 2025 av Respons Analyse.

Spørreundersøkelsen og utformingen av skjemaet ble gjennomført av Respons Analyse, i samarbeid med Æra Strategic Innovation og Kunnskapsbanken. Spørreskjemaet har hovedsakelig utsagn/skalaspørsmål, men også et par åpne spørsmål for å forstå hvordan målgruppen forstår ulike begreper. Vi bruker en skala fra 1 (dårligst/lavest) til 6 (best/høyest) på majoriteten av spørsmålene, men det er også brukt skala fra 1 (dårligst/lavest) til 10 (best/høyest) på enkelte spørsmål.

Det er 1.602 personer fra hele landet som har svart, hvorav 555 er fra Nord-Norge. Ved 1.000 personer som svarer er det en feilmargin på +/- 1,4 prosent og +/- 3,2 prosent. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi basert på befolkningsfordelingstall fra SSB. Det vektes også på kjønn og alder innen hver av de fem landsdelene.

Refleksjoner om metodevalg og brukermedvirkning

Et viktige premiss for Perspektivmeldingen er at vi inkluderer et mangfold av stemmer fra målgruppen, at alle blir hørt og at de unge selv medvirker i prosessen. Brukermedvirkning kan ta ulike former. I arbeidet gjort her er vi opptatt av at alle deltakerne skal oppleve at de blir lyttet til, at de blir ivaretatt og at deres stemme betyr noe.

Etter at Norstat rekrutterte 51 deltakere til mobiletnografi ringte vi alle deltakerne. Vi fortalte om Perspektivmeldingen, sikret at de hadde forstått hva de var med på og hvilke rettigheter de hadde. Vi sørget også for å motivere dem til deltakelse og svarte på eventuelle spørsmål de hadde angående det tekniske eller hvordan svare på oppgavene.

Vi var tre intervjuere i ulik alder, en kvinne og to menn, og fordelte hvilke deltakere vi fulgte opp med tanke på deltakernes alder, kjønn og livssituasjon, og hvem vi antok det vil være best for deltakeren å snakke med. Vi har også tatt hensyn til deltakere som befinner seg i en vanskelig livssituasjon eller som bærer på tunge erfaringer som preger dem. Enkelte av disse deltakerne valgte vi å ikke ta med videre i dybdeintervjuene, da vi i intervjuene ville komme inn på tema som er ekstra vanskelige for dem. Vi gjorde denne vurderingen da vi ikke har mulighet til selv å følge opp deltakeren i etterkant dersom det skulle være nødvendig.

Inngangen til det kvalitative feltarbeidet har vært deltakernes hverdagsliv, og vi har sett på hva som er viktig for at en trives i større eller mindre grad. Denne inngangen har gjort at vi har åpnet opp for at deltakerne kan komme med sine synspunkter, erfaringer og historier – og flere har kommet med sterke personlige fortellinger. Vurderingen underveis både i mobiletnografien og i gjennomføringen av de digitale dybdeintervjuene, har vært at deltakerne har delt åpent fra eget liv.

Vi har vært opptatte av hvordan det har vært for deltakerne å delta i undersøkelsen, og har bedt dem om å komme med tilbakemeldinger på dette som en avsluttende sekvens i det digitale dybdeintervjuet. Flere av deres erfaringer som deltakere samsvarer godt med hovedfunnene i rapporten.

Målgruppe og rekruttering

Det er et bredt mangfold av stemmer representert i Perspektivmeldingen. Dette gjelder både for det kvalitative og det kvantitative feltarbeidet.

Det kvantitative feltarbeidet består av et landsrepresentativt utvalg og et representativt tilleggsutvalg for Nord-Norge. Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse. Datainnsamlingen er foretatt ved hjelp av epost-invitasjoner mot Responspanelet, SMS-invitasjoner mot Ekspresspanelet, epost-invitasjoner mot Norstatpanelet og SMS mot folkeregistrerte i målgruppene.

Til det kvalitative feltarbeidet rekrutterte Norstat 51 deltakere fra deres nasjonale deltakerpanel. I arbeidet med rekrutteringen delte vi målgruppen inn i syv ulike undergrupper og sørget for en spredning på ulike variabler innen hver gruppe. Vi inkluderte en rekke sosiodemografiske variabler, og sørget for å inkludere personer utenfor studier og arbeidsliv og personer med fysiske eller mentale utfordringer som preger hverdagslivet i betydelig grad.

Geografisk er deltakerne fra hele landet, men hovedvekten er fra Nord-Norge. Det er også en spredning på deltakere fra by, bygd og storby. I Nord-Norge er personer med kvensk og samisk bakgrunn representert. Vi har også inkludert utflyttere fra Nord-Norge og tilbakeflyttere til Nord-Norge. De syv ulike gruppene har følgende inndeling basert på alder og geografi:

• Gruppe en: 15-19 år fra Nord-Norge (9 deltakere)
• Gruppe to: 20-27 år fra Nord-Norge (10 deltakere)
• Gruppe tre: 28-34 år fra Nord-Norge (9 deltakere)
• Gruppe fire: 20-34 år utflyttere fra Nord-Norge (6 deltakere)
• Gruppe fem: 15-19 år utenfor Nord-Norge (5 deltakere)
• Gruppe seks: 20-27 år utenfor Nord-Norge (6 deltakere)
• Gruppe syv: 28-34 år utenfor Nord-Norge (6 deltakere)

Personvern og anonymisering

De 51 deltakerne i det kvalitative feltarbeidet har signert en samtykkeerklæring. Æra Strategic Innovation garanterer at alle data er anonymiserte, og at det ikke er mulig å tilbakeføre historier eller utsagn til enkeltpersoner. Deltakerne kan selv kjenne igjen sine sitater. Når disse sitatene er trukket frem, er det fordi de fungerer for å illustrere et poeng eller funn som gjelder flere av deltakerne.

Når vi bruker fornavn på deltakerne i rapporten, er det fiktive navn. Vi har valgt å ytterligere anonymisere gjennom å ikke referere til geografi og bosted med mindre det er avgjørende for å forstå sitatet eller historien. Alder refererer vi til enten som går på videregående skole, i starten/midten/slutten av 20-årene og i begynnelsen av 30-årene. I enkelte tilfeller har vi også utelatt kjønn for ytterligere anonymisering.

Æra Strategic Innovation har databehandleravtaler med sine underleverandører, som sikrer at materialet fra datainnsamling oppbevares på europeiske servere, og er beskyttet med passord. Datamaterialet er kun tilgjengelig for et begrenset antall personer fra Kunnskapsbanken og Æra Strategic Innovation, som jobber aktivt med analysen. Disse personene har signert taushetserklæring og følger rutiner for sletting av data. Alt datamateriell slettes når prosjektet er ferdigstilt.