Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, som har stor innvirkning på norsk politikk og samfunnsliv i kommuner, lokalsamfunn og nasjonalt. Bedrifter og kommuner har en viktig rolle å spille i det felles arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Nye lover og reguleringer gjør det nødvendig med endringer i den daglige virksomheten, og flere opplever at rammebetingelsene endrer seg som følge av klimaendringene. Omstillingsevnen til både befolkningen, bedrifter og kommuner, er avgjørende for hvordan arbeidet med bærekraft blir fremover.
I denne rapporten har vi undersøkt hvordan bedrifter og kommuner jobber med bærekraft i dag, og hvordan de tror arbeidet vil bli de neste årene. Vi belyser flere ulike temaer knyttet til bærekraftig utvikling og hvilke muligheter og utfordringer dette gir. Vi har undersøkt hvordan bedriftene stiller seg til ulike utfordringer knyttet til natur og klima, hvilke drivere og barrierer som finnes for grønn omstilling, og vi har gjort analyserer av prioriteringer og viktigheten av forskjellige tiltak.
I tillegg til bedrifter og kommuner har vi også kartlagt holdninger og forbruksmønstre i befolkningen. Vi har undersøkt befolkningens holdninger til bærekraft, handlinger knyttet til forbruk og forbruksreduserende atferd, barrierer for bærekraftige valg, og til sist, på forholdet mellom bærekraft og arbeidsliv.
Til sammen danner de tre målgruppene et godt bilde på arbeidet med bærekraft i Nord-Norge.
Vi sammenligner resultatene med resten av Norge, og med resultater fra tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2023 og 2024. For noen spørsmål er det også resultater fra tidligere år enn dette. Et viktig fokus i rapporten er forskjeller innad i Nord-Norge, for eksempel forskjeller mellom store og små bedrifter, eller mellom menn og kvinner. Når det henvises til nasjonale tall, spesifiserer vi dette i teksten.
I rapporten vises det til svarfordelinger i prosent, samt gjennomsnitt der dette er relevant.
- Hver prosentandel er avrundet til nærmeste hele tall i figuren, men i utregningen av sammenslåtte andeler brukes tallet med alle desimaler. For eksempel: Hvis 4,4 prosent er helt enige og 5,4 prosent er litt enige i en påstand, vises dette som henholdsvis 4 prosent og 5 prosent i figurene. Hvis andelene som er enige legges sammen, får vi 9,8 prosent, som rundes opp til 10 prosent (og ikke 9 prosent, som man får ved å summere tallene i figuren). Resultatene uten avrunding er tilgjengelig i vedlegget til rapporten.
- Der svarene er gitt på en fempunktsskala, har vi også oppgitt resultatene som gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5. Figurteksten vil da angi hva verdiene 1 og 5 tilsvarer på den opprinnelige skalaen. De som har svart «vet ikke», «ikke relevant» eller lignende, regnes ikke med i gjennomsnittet
