Det har gått for sakte i arbeidet med å nå bærekraftsmålene til 2030, og innsatsen må styrkes betraktelig for å løse de globale utfordringene verden står i. Internasjonalt samarbeid har heller ikke vært robust nok til å håndtere trusler og gripe muligheter. Én utfordring har for eksempel vært at dagens internasjonale finanssystem
ikke responderer optimalt, noe som særlig har gått ut over utviklingslandene.
Verden må finne sammen og bli enige om løsninger som sikrer fremtiden for jordens befolkning. I årets rapport om status for bærekraftig utvikling peker FN på fundamentale ting som må på plass for å nå målene: fred, solidaritet og mer fart i implementering av tiltak som virker.
I mange land har utviklingen stagnert eller gått tilbake. FNs bærekraftsmål var ambisiøse da de ble vedtatt i 2015, men på grunn av pandemien og dens ettervirkninger, krig og konflikter, stadig hyppigere klimakatastrofer og mer proteksjonisme har de blitt enda mer krevende å nå.
I september 2024 ble det utarbeidet en fremtidspakt som ble vedtatt i FN med klart flertall. Hensikten var å få fart på arbeidet med å nå de 17 bærekraftsmålene, etter at det ett år tidligere ble konkludert med at arbeidet gikk for sakte. Pakten inneholdt 56 tiltak for å forsere arbeidet mot å nå målene, hvor det vies særlig oppmerksomhet på fred, globalt lederskap, klimaendringer, digital samhandling, menneskerettigheter, likestilling, unge og fremtidige generasjoner. Ett av tiltakene går ut på å reformere finansieringssystemet, slik at utviklingsland har bedre mulighet til å håndtere klimaendringer.
Om man ikke lykkes med å dempe effektene av klimaendringene, vil dette ha store negative konsekvenser, og det er tett forbundet med geopolitisk, samfunnsmessig og økonomisk risiko, inklusive konflikter, smittsomme sykdommer og levekostnadskrise.
En merkbar effekt av klimaendringene er stadig nye temperatur-rekorder, og 2024 ble også et år med temperaturer i øvre ende av skalaen. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beskrevet effektene av klimaendringene i Europa og hvor forberedt landene er til å håndtere dem. Forurensing og global oppvarming som følge av bruk av fossilt brensel er en faktor som har akselerert problemene og gjort at risikoen på mange områder allerede har nådd et kritisk nivå. Europa er det kontinentet som har hatt den raskeste oppvarmingen og de hyppigste endringene i været, noe som har ført til både flom og tørke.
Uten rask og målrettet handling kan endringene påvirke mat- og energiproduksjon, tilgang på rent vann, infrastruktur, finansiell stabilitet og folks helse. Samtidig er det gjort betydelige fremskritt når det gjelder å forstå hvilke faktorer som utgjør en klimarisiko, og hvilke politiske tiltak som må til for å dempe de negative effektene.
Det tar likevel tid å få gjennomført tiltak i samfunnet, og EEA har understreket behovet for at EU støtter opp om og forsterker gjeldende landbruks- og fiskeripolitikk, vanndirektiv og lov om restaurering av natur. Klarer man å snu utviklingen, vil det også gi en økonomisk gevinst gjennom reduserte samfunnsøkonomiske kostnader, men det krever betydelige investeringer i grønn energiproduksjon og ‑lagring.
