Kommuneøkonomien påvirker i stor grad kommunenes evne til å levere tjenester til både befolkningen og næringslivet. Når økonomien er svak, slik den er i svært mange av kommunene nå, kan de bli nødt til å kutte i viktige tjenester til innbyggerne.
For næringslivet kan konsekvensen bli mindre støtte til utvikling og investeringer og begrense lokal vekst. I tillegg kan en presset kommuneøkonomi redusere evnen til å opprettholde en robust beredskap, noe som er viktig for å møte klimaendringer og håndtere naturkatastrofer.
Kunstig intelligens (KI) og digitalisering blir viktigere for å effektivisere kommunale tjenester, men krever investeringer i infrastruktur og kompetanse. Kommuner med svak økonomi vil ofte ha begrenset evne til å ta i bruk ny teknologi. Et tettere samarbeid mellom kommuner, for eksempel ved å samordne felles tjenester, kan redusere kostnadene og forbedre kvaliteten på disse.
I lang tid har det vært årlig vekst i eksportvolumene fra landsdelen. Utviklingen har flatet ut gjennom 2023 og 2024, mye drevet av nedgang i sjømatsektoren. Dette skyldes nedgang i torskekvoten og utfordringer i havbruk. De største industribedriftene har fortsatt stabile produksjonsvolumer, men økt internasjonal konkurranse har presset lønnsomheten. En næring som har potensial for vekst, er mineralnæringen. Nord-Norge er rik på kritiske mineraler som er avgjørende for den grønne omstillingen. Likevel er reguleringer og lange prosesser for tillatelser en barriere for vekst.
Grønn industrivekst i Nord-Norge representerer en stor mulighet, særlig i lys av den økende etterspørselen etter bærekraftige løsninger og fornybar energi. Samtidig er det utfordringer som må løses knyttet til krafttilgang og infrastruktur. Nord-Norge har allerede gjort fremskritt innen elektrifisering av transportsektoren, som elektriske ferger. Det jobbes med hydrogenbaserte løsninger for tungtransport, og landsdelen kan bli en foregangsregion innenfor bærekraftig transport.
For eksportnæringene, som for eksempel sjømatnæringen og reiseliv, har den svake kronekursen bidratt til høy etterspørsel. Det har ført til bedre lønnsomhet og økte inntekter for disse næringene. Reiselivet har spesielt merket økt tilstrømming av utenlandske turister de to siste årene. Den svake kronekursen har også hatt betydelig innvirkning på tilgangen på utenlandsk arbeidskraft, særlig i de næringene hvor utenlandsk arbeidskraft tradisjonelt har vært viktig. Med en svak krone blir lønnsnivået i Norge mindre attraktivt sammenlignet med andre land, spesielt for arbeidere fra Øst-Europa, som har vært en viktig arbeidsressurs i regionen. Dette har gjort det vanskeligere for bedrifter i Nord-Norge å tiltrekke seg og beholde utenlandsk arbeidskraft, noe som har ført til mangel i flere bransjer som er avhengige av sesongarbeidere og spesialiserte arbeidere.