De økonomiske nøkkeltallene er hentet fra Proff. Kun virksomhetene som har hatt omsetning over 1 million kroner både i 2023 og 2024, er med i grunnlaget. Virksomhetenes NACE-bransje (SN2025) er benyttet for å fordele dem på ulike næringer.
Tallene for klimautslipp er hentet fra Miljødirektoratet, mens SSB er brukt for å vise sysselsettingsutvikling (SN2007).
Omsetningsutvikling 2023–2024.
Driftsmargin 2024 (snitt).
Andel med negativt driftsresultat 2024.
Sysselsettingsutvikling 2024–2025.
Klimagassutslipp, endring 2022–2023.
Kvotenedgang og kamp om råstoff
Reduksjoner i kvotene har gitt volumnedgang i fiskeriene, men det har i stor grad blitt kompensert gjennom økt pris for råstoffet. Dette har også redusert aktiviteten for bedrifter som bearbeider fisken, hvor økt konkurranse om råstoffet har svekket lønnsomheten i industrien og gitt permitteringer og nedleggelser. Torskebestanden vurderes fortsatt som svak, og det anbefales ytterligere kvotereduksjon i 2026. For høyt fiskepress på makrell ga et rekordlavt kvoteråd for 2026, og det er også en anbefaling om lavere kvote for norsk vårgytende sild og sei.
Midlertidig prisfall på laks
Lakseeksporten fortsetter å øke i volum, men verdien av eksporten er nesten lik fjoråret. Det har vært lavere priser i 2025 som følge av at også andre store produksjonsland har økt produksjonen. Økt havtemperatur har gitt høy tilvekst, men samtidig har algeoppblomstring og sykdomsutbrudd gitt tidligere slakting. I vår- og sommersesongen kom det ut store volumer samtidig, noe som førte til prispress. USA er et viktig marked også for laks fra Nord-Norge. Økning i tollsatsene til 15 prosent vil favorisere produsenter i andre land, eksempelvis Storbritannia, som har en sats på 10 prosent. Basert på siste ekspertgruppevurdering vil det være begrensede muligheter for produksjonsvekst i 2026 i store deler av Nord-Norge som følge av for høye lusepåslag. Ny vurdering kommer senhøsten 2025.
Geopolitisk uro har svekket marginene
Markedene til den kraftforedlende industrien påvirkes av geopolitisk uro og handelspolitiske spenninger, som har gitt noe svekket lønnsomhet. Lave strømpriser har kompensert for noe svekkelse av konkurranseevnen. Samtidig ser man at aktører
sikrer prisene frem i tid for å få mer forutsigbarhet. Nye industrietableringer kombinert med energiomstilling i samfunnet er ventet å svekke kraftbalansen i nord. Statnett sitt forslag til endring i nett-tariffene kan innebære en økning i nettleien.
Foto: Marthe Nyvoll
Bevegelse i varehandelen
Varehandelen fikk et lite oppsving i etterspørselen som følge av mer dempet prisvekst og rentenedsettelse. Det er likevel små endringer i omsetningsvolumet for de fleste varegruppene. Salget av kapitalkrevende varer har vært lavt over lang tid, men nå ser man bevegelse også for disse varegruppene, og bilsalget har tatt seg noe opp. Mye av omsetningsveksten i dagligvarehandelen forklares med høyere matvarepriser.
Rekordtall for reiselivet
Reiselivet har hatt en sterk utvikling gjennom de siste årene, og den har tiltatt ytterligere i 2025. Veksten drives særlig av økningen av utenlandske turister i høysesongene, men den er også drevet av svak kronekurs. Selv om det fortsatt er flest nordmenn som overnatter på hotellene i landsdelen, har andelen falt sammenlignet med 2024. Antall hotellovernattinger økte med 8,5 prosent i første halvår målt mot samme tid året før. Ved enkelte reiselivsdestinasjoner som Tromsø og Lofoten har det i perioder vært kapasitetsutfordringer på de tradisjonelle overnattingsstedene, noe som har gitt grunnlag for en ekspansiv vekst i Airbnb.
Store anleggsprosjekter, men lite boligbygging
Anleggssektoren preges av store pågående samferdsels- og infrastrukturprosjekter, og utsiktene for neste år tilsier fortsatt god aktivitet. Byggenæringen er fortsatt preget av lav boligbygging. Høye byggekostnader gjør det utfordrende å regne hjem nybygg med dagens rentenivå. Mye av aktiviteten er derfor knyttet til rehabilitering av bygg. I offentlig sektor er det tegn på noe økning i byggeaktiviteten. Dette er i stor grad prosjekter som har vært utsatt, og som nå kommer i gang.
Sterk etterspørsel etter tjenester
I tjenesteytende sektor er aktiviteten god. Økt digitalisering gir økt etterspørsel etter IKT-tjenester, mens flere av de tekniske tjenesteyterne har godt med oppdrag på statlige byggeprosjekter. Den store veksten i reiselivet har gitt økt aktivitet for tjenesteytere som retter seg mot både privatpersoner og næringsliv.
Stabilt for næringseiendom
Innenfor næringseiendom er investorer på jakt etter bygg som gir god avkastning. Markedet har vært preget av en tilpasning til en langt høyere lånerente enn det var for bare noen år siden. I perioden med lav lånerente økte kvadratmeterprisene mye, og man ser nå en flatere prisutvikling. Etterspørselen har vært god for blant annet hoteller og kontorlokaler med god beliggenhet, men for enkelte eiendommer er det manglende eller ingen interesse.
Høy aktivitet i leverandørindustri til petroleum
Investeringer i forbindelse med elektrifisering av Hammerfest LNG samt klargjøring og driftsstart av produksjonsskipet Johan Castberg er viktige forklaringer bak det høye aktivitetsnivået i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien. Det gjøres også betydelige investeringer i levetidsforlengelse av eksisterende felt, samtidig som det letes etter nye forekomster. Det gir god etterspørsel etter basetjenester, men også i øvrig leverandørindustri i landsdelen.
