Økonomi er både motoren og bremsen for grønn omstilling

Dersom Norge skal nå målene om utslippskutt, må både bedrifter og kommuner bidra. Hva driver dette arbeidet fremover, og hva står i veien for grønn omstilling i næringslivet og offentlig sektor? Innføringen av regler for bærekraftsrapportering og krav om vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser har ført til at både bedrifter og kommuner må forholde seg til bærekraft i større grad enn tidligere. Hvordan påvirker slike krav arbeidet med å nå klimamålene, og i hvilken grad opplever bedriftene at det stilles krav til dem om bærekraft?

De viktigste driverne for bedriftene

Bedriftslederne ble bedt om å oppgi hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling i virksomheten, og deretter hva de oppfatter som den viktigste barrieren.

For bedriftene er det særlig tre drivere som peker seg ut: Etterspørsel fra kunder, krav fra myndigheter samt lønnsomhet og økonomi. Samtidig er lønnsomhet og økonomi den klart viktigste barrieren for grønn omstilling.

Fra 2023 til 2026 er det relativt små endringer i hvilke drivere og barrierer som vurderes som viktigst. Det har imidlertid vært endringer i hvor mange som peker på de ulike faktorene. Krav fra myndigheter oppgis av en større andel som den viktigste driveren i 2025 og 2026 enn i 2023 og 2024. Fra 2024 skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser, og andelen anskaffelser med slike krav har økt i perioden 2023–2025.

Når det gjelder barrierer, er det stadig flere bedrifter som vurderer lønnsomhet og økonomi som den viktigste hindringen for grønn omstilling. Samtidig er det færre som peker på tilgang til finansiering eller krav fra banken som en viktig barriere.

Det er små forskjeller mellom bedrifter i Nord-Norge og i resten av landet når det gjelder hvilke faktorer som oppgis som viktigste drivere. Når det gjelder barrierer, er det derimot en noe større andel bedrifter i Nord-Norge som peker på teknologi som den viktigste hindringen sammenlignet med bedrifter ellers i landet. I Finnmark er andelen som oppgir krav fra myndigheter som den viktigste barrieren for grønn omstilling betydelig høyere enn i Nordland og Troms.

Lønnsomhet og økonomi er særlig viktige drivere blant de minste bedriftene, målt etter antall ansatte. Dette er også en viktigere driver innen jordbruk og skogbruk enn i de øvrige bransjene.

Krav fra myndigheter er den viktigste driveren for kommunene

Også kommunene fikk spørsmål om hva som er den viktigste driveren og barrieren for grønn omstilling. Sju av ti kommuner oppgir krav fra myndighetene som den viktigste driveren for grønn omstilling i egen kommune. Økonomi er den nest viktigste driveren og oppgis av 8 prosent.

Nesten seks av ti kommuner oppgir at økonomi er den viktigste barrieren for grønn omstilling.

I perioden 2023–2026 har andelen kommuner som oppgir krav fra myndigheter som den viktigste driveren, økt. Samtidig er det en tendens til at flere peker på økonomi som den viktigste barrieren, selv om denne utviklingen ikke er statistisk signifikant. Tilgang til finansiering eller krav fra banken og kompetanse har derimot blitt mindre viktige faktorer, både som drivere og barrierer.

Sammenlignet med kommuner i resten av landet er det en lavere andel i Nord-Norge som vurderer kompetanse som den viktigste driveren for grønn omstilling. Ingen kommuner i Nord-Norge har oppgitt kompetanse som den viktigste driveren. Teknologi fremstår samtidig som en viktigere barriere i de minst sentrale kommunene enn i de mer sentrale kommunene i landsdelen.

Bedriftene mottar fortsatt i liten grad krav om bærekraft

Både i offentlig og privat sektor stilles det i økende grad krav om bærekraft til leverandører og samarbeidspartnere. For bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor, kan dette ha stor betydning for markedsadgangen.

Undersøkelsene i perioden 2023–2025 viste at det var vanligere at bedriftene stilte krav om bærekraft enn at de selv mottok slike krav fra kunder og samarbeidspartnere. I 2026 er denne forskjellen noe mindre. 28 prosent av bedriftene oppgir at de i stor eller svært stor grad stiller krav om bærekraft til leverandører eller samarbeidspartnere, mens 23 prosent sier de i stor eller svært stor grad mottar slike krav.

Fra 2023 til 2025 økte andelen som stilte krav noe. Denne økningen har stoppet opp i 2026, og resultatet er nå omtrent på nivå med 2023 og 2024.

Det er fortsatt en viss sammenheng mellom det å stille krav og det å motta krav. Kun 11 prosent av bedriftene oppgir at de både stiller og mottar krav om bærekraft i stor grad. 9 prosent stiller i stor grad krav uten selv å motta slike krav i tilsvarende grad. Samtidig er det 32 prosent som både stiller og mottar krav om bærekraft i liten grad.

De største bedriftene, målt både etter antall ansatte og omsetning, stiller i større grad krav om bærekraft til leverandører og samarbeidspartnere. Bedrifter med en omsetning på 10 millioner kroner eller mer mottar også i større grad slike krav enn mindre bedrifter. Dette kan henge sammen med innføringen av krav om bærekraftsrapportering i første omgang treffer de store bedriftene.

Bedrifter innen varehandel og jordbruk og skogbruk stiller i større grad krav om bærekraft enn bedrifter i andre bransjer. De mottar imidlertid ikke slike krav i større grad enn andre. Bedrifter innen fiskeri og havbruk mottar i mindre grad enn andre krav om bærekraft fra kunder og samarbeidspartnere.

De fleste kommunene stiller krav om bærekraft til leverandører og samarbeidspartnere

De aller fleste kommunene i Nord-Norge stiller krav til leverandører og samarbeidspartnere når det gjelder bærekraft. Én av fire kommuner oppgir at de i stor eller svært stor grad stiller slike krav, mens rundt halvparten gjør det i varierende grad. Kommunene i Nord-Norge stiller i noe mindre grad krav til bærekraft enn kommuner i andre deler av landet.

Krav i anskaffelser er et viktig virkemiddel

Nesten én av fire kommuner oppgir at de i stor eller svært stor grad bruker krav i anskaffelser som et virkemiddel for bærekraftig omstilling, mens nesten halvparten oppgir at de gjør dette i varierende grad. For et klart flertall av kommunene er krav i anskaffelser dermed ett av virkemidlene i arbeidet med bærekraftig omstilling.

Samtidig brukes dette virkemiddelet i mindre grad av kommuner i Nord-Norge enn av kommuner i resten av landet. Andelen som oppgir at de bruker dette i stor grad, har gått ned siden fjorårets undersøkelse, men endringen er ikke statistisk signifikant.

Mange er bekymret for prisøkninger

Norge ligger etter når det gjelder å nå regjeringens mål om å redusere klimagassutslippene med mellom 50 og 55 prosent innen 2030. WWF mener at norsk klimapolitikk har vært preget av for få konkrete og målbare tiltak, og peker på behovet for en tydeligere prioritering av omstilling i aktiviteter som i dag skaper utslipp.

Ved stortingsvalget i 2025 var klima og miljø den femte viktigste politiske saken blant velgerne, ifølge undersøkelser gjennomført av Institutt for samfunnsforskning. Skatter og avgifter, helse- og sosialpolitikk, økonomi, industri og sysselsetting samt utenriks- og forsvarspolitikk ble vurdert som viktigere. Dette står i kontrast til stortingsvalget i 2021, da klima og miljø var det enkelttemaet flest velgere oppga som viktigst. Norske velgere har ikke prioritert klima og miljø lavere siden valget i 2013.

Gjennom Klimakur 2030 har Miljødirektoratet gitt anbefalinger om tiltak og virkemidler for å redusere Norges klimagassutslipp. Mange av tiltakene retter seg mot næringslivet, men flere vil også kunne få konsekvenser for privatpersoner dersom anbefalingene følges opp. Hva tenker befolkningen om konsekvensene av den grønne omstillingen for egen økonomi?

Mange er bekymret for prisøkninger som følge av grønn omstilling. Sju av ti sier de er bekymret for at alt skal bli dyrere, en høyere andel enn i resten av landet, der 62 prosent er bekymret. Bekymringen har økt fra 65 prosent i 2025, mens andelen som ikke er bekymret, ligger om lag som før på 14 prosent.

Innbyggere i Bodø og Tromsø er mindre bekymret for prisøkninger som følge av grønn omstilling enn innbyggere i andre kommuner. Videre er menn mer bekymret enn kvinner, og særlig menn i 50- og 60-årene skiller seg ut med et høyere bekymringsnivå. Kvinner som er 70 år eller eldre, er minst bekymret.

Personer uten høyere utdanning og personer med anstrengt økonomi er mest bekymret for at alt skal bli dyrere som følge av grønn omstilling. Dette er ikke overraskende, ettersom disse gruppene ofte har et mer begrenset økonomisk handlingsrom. Bekymringen er minst blant dem med høyest utdanningsnivå og blant dem som opplever å ha god økonomi.