Ved utgangen av første halvår utgjorde konkurser i Nord-Norge 8,3 prosent av alle konkursene i landet. Dette er en økning fra 7,9 prosent ved utgangen av første kvartal, og noe over gjennomsnittet for de siste ti årene. I denne perioden har det i gjennomsnitt vært litt under 300 konkurser årlig i landsdelen. Ved utgangen av første halvår var det registrert 170 foretakskonkurser i Nord-Norge, ekskludert enkeltpersonforetak.
Rapporter
Økning i antall konkurser i Nord-Norge i 2. kvartal
Konkurstallene for første halvår av 2024 var noe høyere enn gjennomsnittet det siste tiåret. Konkursveksten har likevel ikke tiltatt etter siste halvdel av 2023. Tøffere tider i bygg- og anleggsbransjen trekker opp tallene.
Konkurser i Nord-Norge som andel av hele landet.
Sentrale begrep
Konkurser:
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak og ikke enkeltpersonforetak.
Foretak:
I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.
Omsetningsbortfall:
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Geografiske region:
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som er brukt i denne artikkelen, er definert av Sparebank 1 Nord-Norge.
Antall konkurser noe høyere enn tidligere nivåer
Konkursnivået i 2023 var høyere på landsbasis enn i Nord-Norge. Mot slutten av året økte imidlertid antallet konkurser i Nord-Norge, og store deler av omsetningsbortfallet skjedde i løpet av siste kvartal. Starten av 2024 viste ingen dramatisk utvikling, og antall konkurser i første kvartal var på nivå med gjennomsnittet for årene før pandemien.
I april ble det registrert omtrent dobbelt så mange konkurser som i en gjennomsnittsmåned de siste årene. En betydelig andel av disse skyldtes flere konkurser i bygg- og anleggsbransjen, hvor selskaper ikke hadde levert årsregnskap innen fristen. I slike tilfeller varsler Regnskapsregisteret om mulig tvangsoppløsning, og prosessen gjennomføres ofte i april.
Veksten i konkurser avtok igjen i løpet av mai og juni. Ved utgangen av første halvår var antallet konkurser i Nord-Norge 28 prosent høyere enn på samme tid i fjor, og på det nest høyeste nivået det siste tiåret.
Konkurser i Nord-Norge, akkumulert.
Så langt i år har det vært flest konkurser på Helgeland med 31 registrerte tilfeller, fulgt av Bodø og Salten med 30 og Tromsø med 28. Øst-Finnmark har hatt færrest konkurser, med 11 registrerte tilfeller.
Konkurser i første halvår og ved årsslutt.
Varehandelen har hatt den største økningen i antall konkurser de siste 12 månedene. Gjennom første halvår var det 17 flere konkurser i denne næringen sammenlignet med samme periode i fjor, selv om konkursnivået i varehandelen var relativt lavt på samme tid i fjor. Bygg- og anleggsbransjen hadde 10 flere konkurser i samme periode.
Overnattings- og serveringsnæringen har klart seg godt i år sammenlignet med 2023. Den svake norske kronen har gjort landsdelen mer attraktiv for utenlandske turister.
Endring i antall konkurser (første halvår) blant næringene med flest konkurser.
Bygg- og anleggsbransjen opplevde en markant økning i antall konkurser i siste halvdel av 2023, og denne utviklingen har fortsatt inn i 2024. Ved utgangen av første halvår var det registrert 44 konkurser i bygg- og anleggsbransjen i Nord-Norge. Konkursnivået i varehandelen samt overnattings- og serveringsnæringen lå omtrent på gjennomsnittet for årene 2013–2019.
Konkurser i Nord-Norge innen bygg og anlegg, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen overnatting og servering, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen varehandel, akkumulert.
Effekter av konkursene første halvår
Totalt 719 ansatte mistet jobben som følge av konkurser i Nord-Norge i første halvår 2024. Over 60 prosent av disse tilfellene skjedde i andre kvartal. Konkursrelaterte jobbtap har økt jevnt de siste årene, og situasjonen er nå på linje med årene 2019 og 2020.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge (første halvår og årsslutt).
Ved utgangen av første kvartal var det flest ansatte berørt av konkurser i Vest-Finnmark. Halvveis gjennom året var Bodø og Salten hardest rammet, med 144 tapte arbeidsplasser. Helgeland fulgte etter med 122 berørte ansatte. Finnmark hadde færrest tapte arbeidsplasser.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge, etter region (første halvår og årsslutt).
Bygg- og anleggsbransjen mistet flest arbeidsplasser som følge av konkurser i første halvår 2024, og er bransjen med flest konkurser de siste årene.
Ansatte i Nord-Norge berørt av konkurser, utvalgte næringer (første halvår og årsslutt).
Omsetningsbortfallet fra konkursrammede foretak i Nord-Norge utgjorde 829 millioner kroner etter første halvår. Dette er høyere enn på samme tid de siste tre årene, men lavere enn det høye nivået på 1,4 milliarder kroner i siste halvdel av 2023.
Omsetningsbortfall (i millioner kroner) i Nord-Norge (første kvartal og årsslutt).
Brutt ned på regioner var omsetningsbortfallet størst i Tromsø, etterfulgt av Helgeland, Bodø og Salten, og Nord-/Midt-Troms. Det laveste omsetningsbortfallet i første halvår var i Lofoten/Vesterålen.
Omsetningsbortfall (i millioner kroner) på regionsnivå (første halvår og årsslutt).
Det største omsetningsbortfallet i første halvår kom fra bygg- og anleggsbransjen. Bortfallet var nesten like stort som for industri, varehandel, transport og lagring, overnatting og servering, og forretningsmessig tjenesteyting til sammen. Samtidig var bortfallet mindre enn i siste halvdel av 2023.
Omsetningsbortfall (i millioner kroner) i Nord-Norge, utvalgte næringer (første halvår og årsslutt).
De største konkursene i andre kvartal (målt etter omsetning i 2022) inkluderte HC Property og Myrvoll Maskin i Troms.
- Konkursbehandlingen av HC Property pågikk i over ett år, og selskapets verdier var mindre enn halvparten av gjelden. Selskapet hadde også flere betalingsanmerkninger.
- Myrvoll Maskin hadde tilsvarende utfordringer, med nærmere 15 millioner kroner i ubetalte regninger.
- Andre selskaper som gikk konkurs i andre kvartal inkluderer Breeze Troms, J.L. Invest (Joh Løvold) og Helala Marine.
Totalt hadde 18 av de nordnorske selskapene som gikk konkurs i andre kvartal en omsetning på 10 millioner kroner eller mer i 2022.
Konkursutviklingen så langt i år har økt noe og ligger nå i øvre sjikt i et tiårsperspektiv. Den overordnede konkurssituasjonen i Nord-Norge kan likevel ikke beskrives som dramatisk ved utgangen av første halvår. Vanskelige tider innen bygg og anlegg bidrar riktignok til økte konkurstall, men utviklingen har ikke forverret seg sammenlignet med siste halvdel av 2023. Det er også viktig å huske at konkurstallene ikke gir hele bildet av næringslivets tilstand, da mange bedrifter som ikke lenger har grunnlag for drift blir avviklet uten å bli begjært konkurs.