Økende forskjeller i nordnorsk næringsliv

I Forventningsbarometeret for Nord-Norge er bedriftslederne spurt om hvordan det økonomiske resultatet i deres bedrift har utviklet seg de siste tre månedene. Etter en positiv utvikling fra 2024 til våren 2025, viste høstens måling en stabil situasjon i regionen. Da rapporterte 19 prosent av bedriftene om bedre resultater enn forventet – samme andel som våren 2025. Omtrent halvparten oppga at resultatene var som forventet, mens 28 prosent meldte om svakere resultater enn forventet.

Seks måneder senere er situasjonen stort sett uendret for næringslivet i Nord-Norge. Igjen melder 19 prosent om bedre resultater enn forventet. 54 prosent oppgir at resultatene har vært som forventet, mens 27 prosent har hatt svakere resultater enn forventet.

Ved forrige måling rapporterte alle bransjer om svakere resultater enn våren 2025, og samtlige hadde et netto negativt resultat. Et halvt år senere rapporterer de fleste fortsatt om et negativt resultat, men det er nokså store forskjeller mellom bransjene. Industri og bygg og anlegg er de eneste bransjene som rapporterer svakere resultater enn i høst. Situasjonen er særlig utfordrende for bygg og anlegg, som ikke har opplevd svakere resultater siden våren 2024.

Bedrifter i bygg- og anleggsbransjen opplever den største nedgangen i det økonomiske resultatet de siste tre månedene, sammenlignet med høsten 2025. Andelen bedrifter som melder om bedre resultater enn forventet har sunket fra 20 prosent til 7 prosent i løpet av seks måneder. 39 prosent melder nå om svakere resultat enn forventet – en andel som har steget fra høstens måling (33 prosent). Resultatene i bransjen har ikke vært så svake siden våren 2024. Tall fra kbnn.no viser at bygg- og anleggsbransjen hadde flest konkurser i Nord-Norge i 2025, men var også den bransjen som opplevde størst nedgang i antall konkurser sammenlignet med året før. For første gang siden 2022 hadde bygg og anlegg færre konkurser enn året før. Til tross for nedgangen i konkurser tyder vårens måling på at den økonomiske situasjonen for de gjenværende bedriftene er mer krevende enn den var i høst. Lav igangsetting av nye boliger og en vedvarende høy styringsrente kan være blant forklaringene på nedgangen i bransjen. I tillegg har krigen i Midtøsten drevet opp prisene på drivstoff. Merk at datainnsamlingen i undersøkelsen ble gjennomført før regjeringen vedtok redusert avgiftsnivå på drivstoff. Det er særlig bedriftene i Nordland og Troms som trekker snittet ned, der henholdsvis 47 og 39 prosent av bedriftene melder om svakere resultater enn forventet. I Finnmark gjelder dette kun 15 prosent, mens 85 prosent oppgir at resultatene er som forventet. Den mer positive situasjonen i Finnmark kan blant annet ha sammenheng med utbyggingen av Forsvarets virksomhet i fylket, som gir betydelige oppdrag til lokalt og regionalt næringsliv.

Også bedrifter i industrinæringen har opplevd en nedgang i de økonomiske resultatene de siste tre månedene, sammenlignet med for et halvt år siden. Selv om andelen bedrifter som rapporterer om dårligere resultater enn forventet har vært relativt stabil det siste halve året (33 prosent høsten 2025 og 30 prosent i vårens måling), har andelen som rapporterer om bedre resultater enn forventet gått ned. I vårens måling rapporterer 20 prosent av bedriftene om bedre resultater enn forventet, mot 30 prosent høsten 2025. Dette gir et netto negativt resultat på -5 prosent i industrien, og er dermed det svakeste resultatet i bransjen siden 2022.

Størst forbedring har varehandel, der andelen som rapporterer bedre resultater enn forventet har økt fra 17 prosent høsten 2025 til 25 prosent våren 2026. Samtidig har andelen bedrifter som melder om svakere resultater enn forventet sunket med 10 prosentpoeng, fra 33 til 23 prosent. Dermed har varehandel et netto positivt resultat for første gang siden 2022, og er samtidig den eneste bransjen som oppnår et positivt resultat i årets første måling.

Fiskeri og akvakultur opplevde den største nedgangen fra våren til høsten 2025, da andelen bedrifter som rapporterte svakere resultater enn forventet, doblet seg. Seks måneder senere viser resultatene en forbedring: Selv om andelen bedrifter som rapporterer om bedre resultater har gått ned fra 20 prosent i høst til 13 prosent i vår, har andelen som rapporterer svakere resultater falt markant. Bare 15 prosent oppgir nå dårligere resultater enn forventet, mot 32 prosent høsten 2025. 73 prosent melder om et økonomisk resultat som forventet. Dette gir et netto resultat på -1 prosent, det nest høyeste siden 2019.

De økonomiske resultatene i tjenesteyting er uendret fra forrige måling. Tre av ti bedrifter rapporterer om svakere resultater enn forventet, mens to av ti rapporterer om bedre resultater. For omtrent halvparten av bedriftene var resultatet som forventet. Tjenesteyting er den bransjen som har vært mest stabil de tre siste målingene.

Forventet utvikling i bransjene

Resultatene viser at optimismen blant bedriftslederne i Nord-Norge holder seg nokså stabil når det gjelder den økonomiske utviklingen i egen bransje. 31 prosent av bedriftene forventer vekst i bransjen, mens 33 prosent forventer nedgang. 36 prosent forventer stabil utvikling. Dette er nokså likt som ved forrige måling, der 29 prosent forventet vekst, 35 prosent forventet nedgang og 36 prosent forventet stabil utvikling.

Etter en svært positiv utvikling fra våren 2024 til våren 2025, hadde varehandelen de laveste forventningene til egen bransje høsten 2025. Et halvt år senere har pessimismen avtatt og blitt erstattet av en mer optimistisk holdning. Andelen bedrifter som forventer vekst, har økt fra 20 prosent i høst til 31 prosent denne våren. Samtidig har andelen som forventer nedgang, falt fra 44 prosent til 33 prosent i samme periode. Selv om varehandel fortsatt har et samlet netto negativt resultat på -1 prosent, er forventningene til egen bransje høyere enn i alle tidligere målinger – med unntak av toppmålingen våren 2025. Finans Norges siste forventningsbarometer viser at nordmenn fremdeles har god tro på egen økonomi, selv om optimismen rundt landets økonomi er svekket. Nordmenns tro på egen økonomi kan bidra til å belyse hvorfor forventningene i varehandelen er mindre negative enn tidligere.

Bedriftsledernes kommentarer gir mer informasjon om hva som ligger bak den økte optimismen. Én bedriftsleder forklarer viktigheten av rask omstillingsevne og tilpasningsdyktighet:

Noen peker også på hvordan nedgangen i andre bransjer påvirker situasjonen i varehandelen:

Også fiskeri og akvakultur opplever markant oppsving i forventningene til egen bransje sammenlignet med høsten 2025, og er nå den bransjen med de største forventningene til det kommende året. 46 prosent av bedriftene forventer vekst, en klar økning fra 29 prosent i høst. 34 prosent forventer nedgang og 20 prosent forventer stabil utvikling. Til sammenligning forventet 48 prosent nedgang og 29 prosent stabil utvikling i fjor høst. Fiskeri og akvakultur er den eneste bransjen med et netto positivt resultat på 6 prosent. Resultatet er det beste siden 2019, da bransjen hadde et nettoresultat på 21 prosent. Dette til tross for at starten på 2026 har vært mer krevende enn i fjor for sjømateksporten. I årets to første måneder har den norske sjømateksporten falt med 2,7 prosent, sammenlignet med samme periode i 2025. Dette tilsvarer en nedgang på 777 millioner kroner. Styrket krone svekker eksportverdien, og trekkes frem som en av hovedårsakene til fallet, men også lavere laksepris, svekket amerikansk dollar og reduserte fiskekvoter for flere villfiskarter bidrar til nedgangen. Selv med nedgang i sjømateksporten i starten av året, er det flere bedriftsledere som ser muligheter for vekst:

Andre har lavere forventninger til det kommende året, og flere peker på fiskepriser og fiskekvoter:

I industrinæringen er forventningene til egen bransje det kommende året blitt ytterligere svekket. I løpet av 2025 økte andelen bedrifter som forventet nedgang fra 9 til 24 prosent. I første måling i 2026 fortsetter denne andelen å stige, og nå forventer hele 34 prosent en nedgang det kommende året. 32 prosent forventer vekst, mens 34 prosent forventer stabil utvikling. Tilsvarende andeler var henholdsvis 31 og 45 prosent høsten 2025. Konjunkturrapporten for norsk industri spår fortsatt samlet vekst i både aktivitet og sysselsetting i 2026, men at enkelte bransjer vil oppleve nedgang, noe som blant annet skyldes forventninger om lavere investeringer. I tillegg poengteres det at den internasjonale situasjonen er krevende, noe som man blant annet ser effekten av på eksport til USA. En av forklaringene på de lave forventningene innen industrinæringen kan være den pågående usikkerheten knyttet til amerikanske tollsatser. I august 2025 innførte USA en tilleggstoll på 15 prosent for de fleste norske varer. I slutten av februar 2026 slo imidlertid USAs høyesterett fast at denne tollsatsen er ulovlig (merk at deler av datainnsamlingen til denne rapporten ble gjennomført før høyesterettsbeslutningen). Dette kan skape usikkerhet knyttet til hvilke regler som vil gjelde fremover, hvor raskt eventuelle endringer vil tre i kraft, og hvordan dette vil påvirke markedstilgangen for norske bedrifter. Usikkerhet og markedstilgang nevnes også av bedriftslederne selv:

Samlet sett er Norge avhengig av både eksport og import av varer. Nasjonalt ble det eksportert varer for nesten dobbelt så høy verdi som den samlede importen. Også i Nord-Norge utgjør eksport en betydelig del. Nordland hadde i 2025 den tredje høyeste eksportverdien per sysselsatt i landet, når vi ser bort fra eksporten fra olje og gass. Av de nordnorske fylkene eksporterer Nordland mest per sysselsatt, og Troms og Finnmark er ikke langt bak. Alle de tre fylkene er på øvre halvdel av eksport per sysselsatt i Norge totalt. Dette understreker hvor viktig det internasjonale markedet er for næringslivet i landsdelen.

I bygg- og anleggsbransjen forventer over dobbelt så mange bedrifter nedgang som vekst de kommende 12 månedene. Hele 53 prosent av bedriftene forventer nedgang, mens 24 prosent forventer vekst. Andelen som forventer nedgang, har økt med 11 prosentpoeng fra høstens måling og med 16 prosentpoeng fra våren 2025. NHOs ferske medlemsundersøkelse viser at byggenæringen har lavest forventninger til markedssituasjonen fremover, sammenlignet med andre næringer. Bygg‑ og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk forventer imidlertid noe oppgang i første halvdel av 2026, primært drevet av økt aktivitet i Sørvestlandet. Aktivitetsnivået i resten av landet er fortsatt lavt, og i Nord-Norge falt igangsettelsestillatelsene med 12 prosent fra 2024 til 2025. Ved utgangen av 4. kvartal 2025 var det gitt tillatelse til 1.345 boliger, det laveste nivået siden 2016. Også antall fullførte boliger i Nord-Norge hadde kraftig tilbakegang, og falt i fjor med 32 prosent sammenlignet med 2024. I tillegg steg byggekostnadene med 4,3 prosent i 2025, sammenlignet med 2024. Blant bedriftslederne er det også mange som uttrykker bekymring for lav aktivitet og høye byggekostnader:

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) Konjunkturtendenser for 4. kvartal 2025, vil boligbyggingen nå bunnen i 2026, før veksten vil ta seg opp fra 2027. Likevel kan det være mulighet for bedring i bygg- og anleggsbransjen fremover. Norges Bank er i sin Pengepolitiske rapport litt mer optimistiske enn SSB, og spår en forsiktig oppgang for bransjen i 2026. I tillegg er det planlagt investeringer på om lag 100 milliarder kroner i eiendom, bygg og anlegg i forsvaret frem mot 2032.

Etter et fall i forventningene blant bedriftene innen tjenesteyting ved forrige måling, viser vårens måling en mer stabil situasjon. Omtrent like mange bedrifter forventer vekst som nedgang, henholdsvis 29 og 30 prosent. Dette er relativt likt som i fjor høst da 32 prosent forventet vekst og 33 prosent forventet nedgang. Kommentarene fra bedriftslederne viser variasjoner i forventningene innen tjenesteyting:

Noen bedriftsledere er også usikre på hvordan kunstig intelligens vil påvirke utviklingen i bransjen:

Forventet utvikling i landsdelen

Som i de to foregående målingene, er troen på næringslivets samlede utvikling i landsdelen fortsatt positiv. 36 prosent av bedriftene forventer vekst i landsdelen de kommende 12 månedene, mens 29 prosent forventer nedgang. 35 prosent forventer stabil utvikling. Det er altså litt flere bedrifter som forventer vekst i landsdelen enn i egen bransje. Forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen er nokså lik som i 2025, men høyere enn høsten 2024.

Forventningene er noe mindre optimistiske blant bedrifter med få ansatte, enn blant større bedrifter. 35 prosent av bedriftene med færre enn fem ansatte tror det blir nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen, mens dette gjelder mellom 15 og 28 prosent i bedrifter med flere ansatte.

Som i høst, er det totalt sett flere bedrifter som forventer vekst enn nedgang i landsdelen de kommende 12 månedene. Innen bygg og anlegg og fiskeri og akvakultur forventer imidlertid flere bedrifter nedgang enn vekst.

Fiskeri og akvakultur, som har de største forventningene til utviklingen i egen bransje de kommende 12 månedene, har blant de laveste forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen generelt. 30 prosent av bedriftene forventer nedgang i landsdelen, mens 24 prosent forventer vekst. 45 prosent forventer stabil utvikling. Sammenlignet med høstens måling er det langt færre som forventer vekst i landsdelen (38 prosent høsten 2025), og litt færre som forventer nedgang (38 prosent høsten 2025). Samtidig øker andelen bedrifter i bransjen som forventer stabil utvikling. Lavest forventninger har bedriftene i Finnmark, der nesten seks av ti forventer nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen. Én av fire forventer vekst, mens 17 prosent forventer stabil utvikling. I Troms forventer et klart flertall en stabil utvikling (86 prosent), mens de resterende bedriftene forventer nedgang (14 prosent). I Nordland er det jevnere, og 24 prosent forventer vekst, 33 prosent forventer nedgang og 43 prosent forventer stabil utvikling.

Bygg- og anleggsbransjen har de laveste forventningene til egen bransje de kommende 12 månedene, og de har også de laveste forventningene til utviklingen i landsdelen generelt. Forventningene til landsdelen er også lavere nå enn for seks måneder siden. 26 prosent av bedriftene forventer nå vekst, en nedgang på 14 prosentpoeng siden målingen i høst. Samtidig har andelen som forventer nedgang økt fra 35 til 45 prosent i samme periode. Med dette er bygg og anlegg den bransjen med størst andel virksomheter som ser for seg en negativ utvikling i landsdelen det kommende året. Andelen som forventer stabil utvikling er omtrent uendret fra i høst, noe som tyder på at mange av bedriftene som tidligere forventet vekst, nå forventer nedgang.

Høsten 2025 var varehandelen den bransjen med de laveste forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen. Årets første måling viser imidlertid økt optimisme. Andelen bedrifter som forventer vekst er relativt stabil sammenlignet med i høst (34 prosent i høst og 39 prosent i vår), mens andelen som forventer nedgang har falt markant, fra 39 til 27 prosent. Dermed fremstår varehandel som en av de bransjene med størst tro på den økonomiske utviklingen i Nord-Norge det kommende året.

Forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen blant industribedriftene har gradvis avtatt siden høsten 2024, og årets første måling viser ytterligere nedgang. Selv om det fortsatt er noe flere bedrifter som forventer vekst enn nedgang (28 mot 26 prosent), har andelen som forventer vekst falt betydelig de siste seks månedene. 28 prosent forventer nå vekst, mot 39 prosent høsten 2025. Samtidig har andelen som forventer stabil utvikling økt fra 39 til 46 prosent. Industrinæringen har dermed lavere forventninger enn både varehandel og tjenesteyting, men har fortsatt høyere forventninger til landsdelen enn til egen bransje.

Bedriftene innen tjenesteyting har også høyere forventninger til næringslivet i Nord-Norge enn til egen bransje. 40 prosent forventer vekst i landsdelen, samme andel som høsten 2025. Videre forventer 27 prosent nedgang og 32 prosent en stabil utvikling, også dette tilsvarende andeler som i fjor høst. Siden våren 2024 har det vært flere bedrifter som har forventet vekst enn nedgang i landsdelen. Utviklingen kan ses i sammenheng med sterke resultater i reiselivsnæringen. 2025 ble nok et rekordår for overnattingsbedriftene i Nord-Norge, og totalt økte antall overnattinger med 6 prosent fra 2024 til 2025. Troms hadde størst vekst, med en økning på 8 prosent. Dette bidrar til å styrke forventningene også for de kommende 12 månedene. I kommentarene fra bedriftslederne er det flere som trekker frem reiseliv som en positiv faktor: