Det er et overveldende medielandskap med mange kilder og algoritmestyrt innhold. Denne delen av rapporten utforsker hvordan en orienterer seg i nyhetsstrømmen, og hvordan meninger formes i samspill med andre.
Perspektivmeldingen Ung 2025 er delt inn i seks hoveddeler.
Medielandskapet har endret seg. Kombinasjonen av faktorer som mange kilder, konstant og lett tilgang, falske nyheter, propaganda og kunstig intelligens (KI) gjør det til et mer krevende landskap å navigere i. I tillegg er det utfordringer knyttet til algoritmer når en bruker sosiale medier som nyhetskanal.
Hva er det du ikke liker med TikTok? Altså, det er mye av det jeg sa på Reddit, bare at de ikke har det, liksom. For det første er det en algoritme. Jeg liker ikke algoritmer. Som er kanskje derfor jeg bruker Reddit, for der er det ikke noen algoritme. Da velger du selv hva du ser, og hvilke grupper du er med i og sånt. Hva slags innhold du får. Så det er egentlig algoritmene jeg bare ... Jeg liker ikke algoritmer. I sosiale medier, i hvert fall.
Mann som går på videregående skole
Reddit er derimot styrt av algoritmer, men det oppleves ikke slik av deltakeren som siteres over. Han tenker at dette er en plattform hvor han har mer kontroll enn for eksempel TikTok hvor brukere har færre valgmuligheter for å styre innholdet de blir eksponert for.
Deltakerne har kunnskap om at mediebildet har endret seg. Mange er opptatte av å være kildekritiske når de leser nyheter. Det ser vi blant annet gjennom at 84 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de er kildekritiske når de leser nyheter på sosiale medier. Det å være kildekritisk er noe som står høyt på agendaen hos mange.
Mange er også bekymret for at de faktisk skal bli påvirket av falske nyheter eller propaganda. Tre av fem svarer at de er helt eller delvis enige i at de er bekymret for hvordan falske nyheter og propaganda kan påvirke deres meninger og holdninger. 65 prosent svarer også at de er helt eller delvis enige i at de er bekymret for hvordan propaganda og falske nyheter kan påvirke stortingsvalget høsten 2025. Dette viser en bekymring på egne og andres vegne.
Det er litt skummelt å si, men jeg ser på meg selv som et veldig logisk menneske og at jeg har veldig lett for å skille falske nyheter fra virkelige nyheter. Men jeg tror også det er ... spesielt med KI, utviklinga vi har hatt, så er det veldig mye lettere å komme med falske nyheter i dag. At det er veldig mye vanskeligere å skille det fra ting som faktisk skjer. Og det er jo et reelt problem òg, fordi det er så mange som går fem på.
Mann i begynnelsen av 20-årene
Vi har snakket veldig mye om det på skolen, at man ikke skal stole på alt man ser på internett. Det er jo noe man lærer hvert år når man går på skole.
Kvinne som går på videregående skole
Sitatene over viser at å være kildekritisk er noe som er høyt i bevisstheten, og noe en har fått opplæring i igjennom skole og utdanning. Dette kan forklare hvorfor flere tenker at de har kontroll. 84 prosent sier også at de er helt eller delvis enige i at de er kildekritiske når de leser på sosiale medier. 74 prosent svarer det samme når det kommer til redaktørstyrte medier.
Samtidig er det flere av deltakerne vi intervjuer som tenker at de har kontroll, men som forteller om opplevelser hvor de har kommet over noe de først trodde var sant, før de etterpå innså at det var falsk informasjon.
Jeg prøver å ikke være påvirket av det, men det er noe med KI og den type ting. Jeg har også blitt lurt av "fake news". Ikke veldig seriøse ting, men jeg husker en ting som jeg var overrasket i etterkant, at jeg trodde det var reelt. Det var det fotoet av den gamle Paven i den hvite [dunjakken]. Jeg har sett på det bildet, og jeg tror det er ... "OK. Det er Paven med en vinterjakke." Og jeg klarte ikke å se at det var laget av KI, men ... Det viser også hvor enkelt det er å bli lurt av generert innhold. Jeg vil ikke si at jeg er den smarteste eller mest oppmerksomme personen i verden, men jeg tror jeg har litt bedre "critical thinking" ferdigheter enn vanlige folk (...) Og hvis jeg kan bli lurt av hva KI generert innhold, så må det være veldig enkelt for ganske mange. Folk kommer til å bli lurt av AI generert innhold. Det kan skje med hvem som helst.
Mann i begynnelsen av 30-årene
Hendelsen denne mannen referer til er et KI-genert bilde fra mars 2023 av Pave Frans ikledt en stor hvit boblejakke fra et kjent og dyrt motehus. Bildet ble raskt spredt, delt og diskutert på internett gjennom sosiale medier. Noen synes bare det var et morsomt bilde, mens andre oppriktig trodde at paven hadde gått med en trendy luksusjakke. Eksempelet illustrer godt at det å være kildekritisk alene ikke beskytter godt nok mot KI-generert informasjon.
En mann i videregående skole fortalte oss hvordan det at verden har blitt mer usikker og uforutsigbar, gjør han mer mottakelig for å tro på ny og overraskende informasjon:
Det har jo vært en del sånn "fake news" (...) Sånn som året før Donald Trump var første gang president. Det var jo masse "fake news" på ting han hadde sagt. Man tror litt på det også, for det er ikke alltid man ser så mye. Man ser bare at han har sagt noe. Han er jo ... sier litt rare ting. Så jeg tror egentlig bare på det med en gang. Jeg vet ikke nøyaktig hva det var, men det var noe han hadde sagt. Jeg tenkte jo bare at det var sant, og så fant jeg ut senere i stuen etterpå at han liksom aldri har sagt det og sånn. Og det var jo på Instagram eller noe sånn der.
Mann som går på videregående skole
Til tross for at en er skeptisk og kritisk innstilt til enkelte kilder til nyheter, informasjon og meninger, kan en fortsatt bli påvirket ved at tanker og idéer setter seg, uten at en fanger det opp underveis.
En av grunnene til at det har blitt vanskeligere å holde oversikten er mengden nyheter og antall nyhetskilder. Spørreundersøkelsen viser at 39 prosent bruker fem eller flere nyhetskilder daglig, 22 prosent bruker tre til fire og 39 prosent bruker null til to.
I intervjuene er det tydelig at mange velger etter ønske og blander ulike typer av kilder på tvers av et stort og bredt medietilbud. En kombinerer flere ulike tradisjonelle nyhetsmedier – samtidig som en benytter seg av podkaster, TV-programmer, debatter og sosiale medier.
Sosiale medier er en viktig nyhetskilde for mange. Én av to sier de er helt eller delvis enige i at sosiale medier er en viktig kilde til nyheter. Dette gjelder spesielt de mellom 15 og 21 år. De som er minst enige i dette er de med høy utdanning og de eldste mellom 28 og 34 år.
Sosiale medier er også styrt av algoritmer. Det betyr at en selv ikke velger alt innholdet som en blir eksponert for, men at det en gir oppmerksomhet og interagerer med påvirker hva som blir foreslått av innhold. Flere av deltakerne vi snakker med er klar over dette, og det er noe de forsøker å ta høyde for på ulike måter.
Det som jeg har sett, har endra seg, er jo at jeg får av til nyhetene mine i reels. Eller ... Ja, nå har jeg jo ikke TikTok lenger, men jeg fikk jo nyheter der òg. Og i Facebook-feeden din. Og jeg tror også at ... Det har gjort meg kanskje mye mer kritisk til informasjon, fordi at det kommer så mye. Og særlig på sosiale medier, når det ikke er de tradisjonelle nyhetskanalene.
Mann i begynnelsen av 30-årene
Et selskap som sitter og bestemmer hva det er du får opp på feeden din, og du ikke kan påvirke det så veldig mye, som f.eks. på TikTok. Du kan velge hvem du følger, og du kan velge hva du liker, men til syvende og sist er det ikke du som bestemmer hva som kommer opp på feeden din. Så er det litt sånn ... Ja, du kan ikke forvente å holde deg oppdatert.
Mann i begynnelsen av 20-årene
Det er ikke sånn at jeg går inn på vg.no og sitter og blar meg ned gjennom, men da er det heller det som på en måte automatisk kommer opp i Facebook-feeden min, f.eks. når jeg sitter og scroller ned gjennom der. Og da er det jo sikkert en eller annen algoritme via Facebook som påvirker hva det er jeg ser. Gjennom hva inne jeg har sittet og trykt på tidligere.
Kvinne i begynnelsen av 30-årene
Når nyheter kommer opp i "feeden" i sosiale medier, kommer det også sammen med mye annet. Det blir en sjangerblanding av både nyheter, annonsørinnhold, meninger, underholdning, kultur, humor, KI-videoer, reklame og kampanjer om hverandre, og ofte i lignende innpakning og form. Det gjør det vanskeligere å skille ulike typer innhold og avsendere fra hverandre, samt forstå hvilke opplysninger som er troverdige.
Det hender kanskje at man scroller litt på Facebook, og så kommer det opp litt fra TV2-nyheten. Eller VG, sånne litt sånne heftige saker eller sånt, så man klikker seg videre på og leser litt, da. Og så går man kanskje inn i lokalavisen hvis ting har skjedd.
Mann i slutten av 20-årene
Nå vet ikke jeg helt hvor grensen går på sosiale medier [om Reddit er en del av sosiale medier] men jeg er mest aktiv på Reddit. Og den bruker jeg hovedsakelig til underholdning. Til memes og sånt. Men det er også nyhetskilden min. Og kilden min til mye fakta.
Mann som går på videregående skole
Sjangerblandingen kommer også til uttrykk i avisene. En mannlig deltaker i starten av 20-årene synes det er frustrerende at sakene som er viktig å få med seg, kommer sammen med saker han opplever som irrelevante:
Nyhetene har endret seg ganske mye. Det er mange av de store avisene i Norge som har gått fra å være aviser til å være sånn her ... Ja, jeg vet ikke ... Tabloidmagasiner, liksom. Sånn her Se og Hør, liksom. Dagbladet finnes jo ingenting interessant. De skriver jo bare om sånt. Nei, det er bare tull. Og VG blir bare verre og verre, syns jeg. Jeg syns det blir skrevet om veldig mye tull i dag, bare fordi at det får klikk. Jeg er ikke spesielt stor fan av at de store mediehusene har begynt å bruke algoritmer til å bestemme. Om denne saken får mye klikk, da setter vi den langt oppe, ikke sant. For det er ikke nødvendigvis det som er viktig å få med seg.
Mann i begynnelsen av 20-årene
Til tross for at det er sjangerblanding i avisene, så er det flere som er oppmerksomme og frustrerte over sjangerblandingen av nyheter, reklamer og underholdning i redaktørstyrte medier enn i sosiale medier.
Hele 77 prosent er helt eller delvis enige i at de bruker sosiale medier når de skal ta en pause eller slappe av. Dette blir en utfordring når det kommer til kildekritikk, da det å slappe av og være kildekritisk kan være vanskelig å kombinere.
Medietilsynet omtaler de unge som både kompetente og sårbare, noe vi også kjenner igjen fra intervjuene med deltakerne. Medietilsynet omtaler de unge som kompetente når det kommer til bevissthet og det å være kildekritisk, men sårbare med tanke på at mange unge får nyheter via sosiale medier og er mer utsatt for desinformasjon. Medietilsynet trekker også frem at det er vanskelig å skille på hva som er troverdige nyheter og hva som er falske nyheter og propaganda, og at sjangerblanding er en utfordring. Den samme rapporten problematiserer også at det er lett å miste kontrollen, når det er algoritmer som styrer hva en ser av innhold.
70 prosent er helt eller delvis enige i at de stoler mer på norske redaktørstyrte medier enn utenlandske. Én av to er helt eller delvis enige i at de bruker norske redaktørstyrte medier for å sjekke troverdigheten i saker de leser andre steder.
Dette bildet stemmer godt overens med hva deltakerne forteller i intervjuene. Mange har høyere tillit til norske redaktørstyre medier, og oppgir at de er mer kildekritiske når de leser nyheter i for eksempel sosiale medier. I spørreundersøkelsen svarer, som nevnt, 85 prosent at de er helt eller delvis enige i at de er kildekritiske når de leser nyheter på sosiale medier.
Flere er derimot også kritiske når de leser nyheter i redaktørstyrte medier. Nærmere tre av fire sier de er helt eller delvis enige i at de er kildekritiske når de leser saker i redaktørstyrte medier.
Når vi ser hva som kommer opp i intervjuene om kildekritikk, er det grunn til å tro at det er et gap mellom hvor opptatt en er av å være kildekritisk versus hvordan dette faktisk gjøres i praksis. Deltakerne benytter seg av ulike fremgangsmåter for å navigere i hvilke kilder de har tillit til. Et fellestrekk er at kilder som oppleves som nære og kjente, er de en har mest tillit til. De kan være nære og kjente i form av at de er tett på geografisk, at en bruker kildene hyppig eller at en har brukt dem over lang tid.
I intervjuene er det flere deltakere som trekker frem lokalavisa som en nyhetskilde de har tillit til.
Jeg begynte å oppleve en form for krigsangst, og det ble så stort stressmoment. Så jeg valgte egentlig å trekke meg litt tilbake fra nyheter fordi det ble veldig "hypet" opp og det ble veldig skummelt. Så hjemme hos oss er det egentlig samboeren min som tar seg av denne her nyhetslesinga. Men det betyr ikke at jeg er helt uvitende på hva som skjer i verden. Jeg får gjerne med meg hva som skjer på sosiale medier, enten på Instagram eller TikTok. Nyhetsartiklene har jo kommet inn dit, og folk snakker jo om det som opptar en i verden. Men jeg leser jo gjerne lokalavisa fordi den er litt mer positiv også. De tar for seg også det som skjer som er godt, i hvert fall i lokalsamfunnet. Ellers kan det bli veldig mye negativ prat i medier.
Kvinne i slutten av 20-årene
Når vi snakker om aviser, f.eks., så stoler jeg jo veldig mye på Ranablad. Det er lokalaviser, hvor de legger ut alltid hvis noe skjer.
Mann som går på videregående skole
I tillegg til å navigere etter kilder på måten beskrevet over, navigeres det også etter type nyheter. Det kommer frem i et intervju med en mann i slutten av 20-årene som forteller at han har brukt nettsider for å sjekke fakta i nyheter det er knyttet mye usikkerhet til, for eksempel rapporter fra bakken i Ukraina-krigen. På et mer generelt plan forteller han:
Med en gang det er snakk om store ting som er politisk og økonomisk ladd, som kriger, bl.a. interessekonflikter, så kanskje jeg har bullshit-radaren litt mer på enn jeg har ellers. Men hvis jeg skal lese om et drap i Norge, så har ikke jeg noen mistillit til VG, hvis du kan skjønne hva jeg mener. Det er liksom hva er egeninteressen i å lyve om antall knivstikk som ble gjort på Toten? (...) Men når det er mer, som jeg sier, når det er de her større, at man kan ha egeninteresser i det. Som nasjon eller ... ja.
Mann i slutten av 20-årene
Han stoler i stor grad på egen evne til å oppdage tvilsomhet i nyhetsbildet. Han skiller mellom konkrete saker, som han tror det er liten grunn til å tvile på, og saker hvor parter kan ha tydelige interesser. Magefølelsen hans er en viktig for hva som er verdt å undersøke nærmere.
Dette kommer også frem i intervju med en ung mann på videregående skole. Da vi spør han hvordan han vurderer hva som er til å stole på, forklarer han:
Jeg vurderer jo de på hvor troverdige de er, på en måte. At det de snakker om, er det som har skjedd. Og hvis de faktisk skriver noe som ikke er sant, at de legger ut: "Hei, nei, vi skrev feil beklager.
Mann som går på videregående skole
Et annet sitat fra en kvinne i begynnelsen av 30-årene viser at hun tror hun vet hva som er falske nyheter og ikke, og at hun nærmest tar det litt på erfaring eller magefølelse:
Da jeg gikk på videregående, så var det jo veldig ... Veldig stort, det her med fake news og at det var noe man måtte være obs på. Vi på en måte ble opplært litt til det, at vi måtte passe på for det. Via både fra skolen og ... Jeg gikk jo et fag som heter kultur og kommunikasjon på videregående. Der var det mye snakk om det en periode, husker jeg. Så det var jeg jo ganske obs på da, mens nå er jeg vel kanskje litt mer sånn at jeg føler sjøl at jeg klarer å se forskjellen på når det er fake news og ikke. Men klart innimellom så gjør man jo kanskje ikke det.
Kvinne i begynnelsen av 30-årene
Sitatene over viser ulike måter å være kildekritisk på, og felles er at ingen tar utgangspunkt i å undersøke avsender, redaksjonelle prinsipper, medlemskap i Pressens Faglige Utvalg og Vær varsom-plakaten. Spørsmålet er da hvor godt rustet en faktisk er for å avdekke falske nyheter og propaganda.
Tilliten til norske redaktørstyrte medier høy. 61 prosent er helt eller delvis enige i at norske medier gir et riktig bilde av hva som skjer i samfunnet. Tilliten til norske medier gjør at flere bruker dem til å sjekke fakta i saker de kommer over andre steder. 53 prosent sier de er helt eller delvis enige i at de bruker norske redaktørstyrte medier for å sjekke troverdigheten i saker de har lest andre steder.
Når deltakerne i intervjuene forteller om hvilke ulike nyhetskilder de bruker, og hva som gjør at de bruker de ulike kildene, kommer det frem et interessant skille. Enkelte kilder bruker de kun for å oppdatere seg på hva som har skjedd, mens andre kilder bruker de mer til å forstå en sak og se ulike sider av den.
For at jeg ser på noe som nyhet, så føler jeg det må ha vært en hendelse eller noe som bare er aktuelt i virkeligheten, hvis du skjønner. Eller vet ikke ... Noe som påvirker folk.
Mann som går på videregående skole
Hvis det er skjedd noe nytt som jeg ikke har fått med meg, så er jo det på en måte en nyhet. Det trenger ikke å være så stort at aviser skriver om det, men det kan være en situasjon i barnehagen hvis et barn skal flytte og bytte barnehage. Så er jo det en nyhet for oss som jobber der.
Mann i slutten av 20-årene
I sitatene forsøker deltakerne å svare på hva en nyhet er. Når de derimot skal finne ut hva en nyhet betyr eller vil lære mer om en sak, bruker de andre kilder og fremgangsmåter. I intervjuene trekker enkelte frem at de bruker sosiale medier som TikTok og Reddit. Flere bruker også podkaster og debattprogrammer til samme formål.
Ja det er NRK sine podkaster. Det er vel oppdatert og uriks jeg følger med på. Så hvis jeg føler [jeg har] dårlig tid, så er det gjerne [den] raskt oppdatert.
Kvinne i begynnelsen av 20-årene
Reddit bruker jeg litt når noe er interessant og jeg vil sjekke, hva tenker andre om dette ... for du kan jo søke opp en nyhetsartikkel, men det er jo som oftest bare han "hvit mann som pusher 50 kommenterer i Aftenposten" [i kommentarfeltet] ... så der kan jeg [på Reddit] søke opp en spesiell subfeed som jeg er interessert i.
Kvinne i midten av 20-årene
Dette viser behovet for å sette seg bedre inn i en sak, og selv gjøre seg opp en mening. Et av funnene i Medietilsynets rapport viser at familie og venner er viktige for å gjøre seg opp egen mening om ulike saker.
For å forstå hvordan deltakerne gjør seg opp sine meninger, har vi sett på bruk av ulike nyhetskilder, bruk av sosiale medier og bevissthet rundt falske nyheter og propaganda. I tillegg har vi spurt deltakerne om hvem de ser opp til og hvilke forbilder de har.
Det er ytterst få som trekker frem kjente personer eller digitale forbilder. De fleste peker på nære venner eller familiemedlemmer som sine forbilder. Det er også de en helst vil diskutere med. Bare åtte prosent er helt enige i at de foretrekker å diskutere samfunnssaker på nett fremfor med folk de kjenner.
Jeg setter mye pris på tanta og onkelen min som bor her i byen. Jeg har jo vært der mye opp gjennom årene, og jeg setter mye pris på inputen deres, så skulle jeg hatt et nært forbilde så er det de. Jeg flytta hit da jeg var 20, så jeg var jo liksom ganske ung fortsatt. Så da hadde jeg jo flere spørsmål. Jeg føler at jeg er mer voksen nå. Har mer kontroll på livet, så spør ikke så mye om råd nå til dags tid.
Mann i slutten av 20-årene
Da vi spør en kvinne i 30-årene om hun kan si noe om hvem eller hva som har mest å si for å forme eller påvirke meningene hennes, svarer hun:
Det kan jo være hvem som helst. Avisen har jo mye å si. Men ikke bare det. Det er jo også hva man prater om med andre folk. Og liksom andre sin oppfatning av situasjoner også. Med venner og med familie. Ikke sånn typisk som fotballgjengen.
Kvinne i begynnelsen av 30-årene
Venner og familie er også viktige kilder til å gjøre seg opp en mening for de som ikke leser mye nyheter selv. Det kan enten være fordi de ikke synes det er interessant å følge med selv, eller fordi de opplever det å lese nyheter som en kilde til bekymringer og stress i hverdagen:
Jeg får ikke så veldig mange nyheter fra faktiske nyhetskilder. Jeg får det av at folk sier det til meg.
Mann som går på videregående skole
Jeg får [nyhetene] filtrert gjennom mannen min veldig mye, da. Hvis han ser en sak som han tenker er interessant for meg, så sender han den jo til meg. Men samtidig så kjenner jo han meg veldig godt. Så han vet jo hva jeg engasjerer meg for.
Kvinne i begynnelsen av 30-årene
I intervjuene et det få deltakere som nevner kjente personer som forbilder. Enkelte nevnte konkrete personer da vi spurte dem direkte om de hadde noen forbilder gjennom sosiale medier. Samtidig synes de det er vanskelig å kalle dem forbilder. Det er heller enkelte sider ved personen som de er inspirert av eller nysgjerrige på. Det kan handle om positive kvaliteter de aspirerer etter, eller at personene de følger har opplevd utfordringer.
Du ser sånn som Cristiano Ronaldo har begynt (...) å legge vekk telefon, om det er klokken ni eller ti på kvelden, og da er det null telefontid ... Og så er det riktig mengde søvn, og så er det ... de skal ha riktig mengde (...) Det er blitt så detaljert for å liksom kunne bli best og liksom lyktes. Så det er fascinerende. (...) hvordan de prioriterer. For det tar jo ekstremt mye tid. Og så er det liksom hele den settingen som liksom er litt fascinerende. Og så gir det kanskje en liten boost [for meg].
Mann i midten av 20-årene
Jeg følger en Instagram-konto med et homofilt par, hvor han ene er blind. Og de syns jeg er fine forbilder, fordi for det første så forteller de om hva det innebærer å være blind, og at ikke alle er helt blinde og sånn, så de gjør veldig godt. Men i tillegg så viser de på en måte at det bare er en helt naturlig del av hverdagen, da. Det er veldig fint å få sett andre folk med funksjonsnedsettelser som bare har helt vanlige liv, uten at det skal være TV på. TV-programmer med Lars Monsen eller hva enn, og så skal man være et supermenneske fordi man har en funksjonsnedsettelse, liksom.
Mann i slutten av 20-årene
Som beskrevet i del tre, er det å gjennom å diskutere med venner, familie og kolleger at mange engasjerer seg i saker de er opptatte av. Det underbygger også at de nære relasjonene er viktige for å danne seg en mening i ulike typer av saker.
69 prosent er helt eller delvis enige i at vi fritt kan si våre meninger i Norge. Samtidig er det flere som synes at det de siste årene har blitt vanskeligere å si sin mening. 44 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at det har blitt vanskeligere å dele sine meninger og holdninger fritt de siste årene.
Å diskutere med familie og venner er viktig for flere når en skal gjøre seg opp en mening om en sak. Da er det utfordrende at 61 prosent sier at de er forsiktige med å diskutere samfunnssaker som kan skape ubehagelige situasjoner. I tillegg svarer 47 prosent at de er helt eller delvis enige i at de unngår å diskutere samfunnssaker med de en tror eller vet er uenige med en selv.
En kvinne i starten av 30-årene forteller at hun synes det føles vanskeligere å dele en mening offentlig nå. Hun føler at hun må ha tenkt gjennom alt. Ellers er hun redd for å bli møtt av en vegg av motargumenter eller å bli arrestert i å si noe feil:
(...) så føler jeg også at det kanskje har blitt en litt sånn kanselleringskultur her i Norge. At du kun kan si de rette tingene, ellers så blir du angrepet og kasta under bussen. Det er mest overfor hverandre. Jeg er ikke sånn som ytrer meg så mye. Jeg føler at jeg må sette meg så voldsomt inn i det for å tørre å ytre meg. For ikke å bli kasta under bussen. Så tør jeg liksom ikke å uttale meg helt, med mindre jeg vet hva jeg prater om. Men også har jeg ikke lyst til å komme med falske nyheter, eller bare påstå ting som jeg egentlig ikke vet noe om.
Kvinne i begynnelsen av 30-årene
En mann i starten av 20-årene forteller oss at han i forkant av valget, opplever det som krevende å snakke om valget med vennene sine. Samtalen har lett for å gå over i en debatt, noe han synes er slitsomt og konfronterende:
Det eneste vennene mine snakker om er hva folk skal stemme. Om de ikke liker valget ditt begynner de å forklare deg hvorfor det valget du tar er dumt, og hvorfor deres valg er mer smart. Hvis du stemmer det motsatte av det de står for så kan de bli antagonistiske, da er du liksom mot dem.
Mann i begynnelsen av 20-årene
Andre grunner til at en er forsiktig med å diskutere saker som en vet de en er sammen med er uenige i, er at en ikke vil skape dårlig stemning eller bli satt i bås for de meningene en har.
De fleste foretrekker å diskutere ansikt til ansikt og med folk de kjenner selv om dette har sine utfordringer. Mange opplever også at sosiale medier ikke er et godt alternativ når det kommer til det å diskutere. Medietilsynets rapport tar også opp dette. Der fremhever de at flere opplever sosiale medier som utrygt og uoversiktlig, at det er lite rom for nyanser og høy risiko for å bli misforstått eller latterliggjort. Vi hører det samme fra flere av deltakerne i intervjuene.
Det er flere som har sagt til meg at de ikke orker å engasjere seg fordi at de faktisk ser ... ja, hvor tøft det faktisk kan være. Eller at man rett og slett legger bånd på seg i hva slags debatter man deltar i, og hva man skriver, og at man på en måte ... ja. Legger en sånn selvsensur på seg selv, da.
Mann i begynnelsen av 30-årene
De aller fleste foretrekker å diskutere sammen fysisk fremfor digitalt, og det er mange som opplever at det har blitt vanskelig å si sin mening til andre om en tenker at de er uenige og at det kan skape dårlig stemning.
Det er derfor et savn etter steder hvor det er trygt å stille spørsmål, dele hva en mener og å utforske synspunkter uten å måtte prøve å vinne eller tape en debatt.
Jeg tror den frykten for å ødelegge, endre, påvirke en relasjon du har til dine venner eller dine bekjente, den tror jeg er relativt større her. Om den er berettiget, det vet jeg ikke. Men vi er nok litt sånn utrent på det å stå i uenighet, diskusjon, uten at det trenger å bety noe. Uten at det trenger å bety varig endring, eller at jeg er den personen som mener sånn og sånn.
Kvinne i slutten av 20-årene
Jeg syns det er spennende å få høre andres meninger, og at jeg kan si det jeg tenker om det. (...) Jeg syns jo debatter er bra, bare for å høre liksom hva folk mener om forskjellige drømmer og sånt. Men det er jo også, hvis en person er uenig i det dilemmaet, og så kan det hende "oi, du er sånn". Ikke på en måte en fordom, men man får liksom en tanke på hvordan en person er, da.
Kvinne som går på videregående skole
Behovet for et annerledes eller nytt rom kom også frem som en refleksjon knyttet til hvordan det har vært å være deltaker i studien. På slutten av hvert intervju ble deltakerne spurt om hvordan de synes det var å delta. Flere fortalte at noe av det de satte pris på var å ha god tid og et trygt rom til å sette ord på ting de føler på i eget liv og samfunnet rundt, og at dette skjedde i møte med en nysgjerrig person som stilte spørsmål uten å dømme.
Også det at rammen for intervjuet her er at ... Ikke sant, du har tryggheten av at du er anonymisert. Da tør du å si mer. Og også det at ... Den forsikringa du kom med innledningsvis, at her er det ingen riktig eller gale svar, det legger forholdene til rette for at folk tør å kanskje åpne seg. Og det vil jeg si er veldig unikt. For det tør man ikke hvis du har en mikrofon i ansiktet.
Mann i slutten av 20-årene
Enkelte deltakere fortalte også at de i utgangspunktet trodde de hadde få meninger som var verdt å dele, men at å delta i studien gav dem muligheten til å oppdage og bli kjent med sine egne meninger:
Jeg har ikke trodd at jeg har hatt så mye interesse for det, men nå som vi har snakket en stund om det og har fått jobbet litt med det i det, er det litt mer interessant enn jeg kanskje har trodd.
Mann i slutten av 20-årene
Jeg trodde ikke at jeg kom til å prate så mye, men det bare ble sånn. Jeg pratet til og med så mye at på den første videoen [i mobiletnografien] gikk jeg over tidsgrensa. For den tillater deg jo ikke å levere inn videoer som er mer enn 20 minutter. Så da ble jeg kuttet litt av. Men det var ... Jeg startet med å være litt redd for at jeg ikke kom til å bidra med så mye. Men så innså jeg at jeg har prata i 15-20 minutter. Jeg trodde jeg bare hadde fem minutter med prat i meg. Ja, det var overraskende. Og det har ikke vært så ... Det har vært ganske koselig, syns jeg, å bare få faktisk få ut tankene mine. For det er jo ikke noe jeg pleier å dele sånn til vanlig.
Mann som går på videregående skole
Analysen av både det kvalitative og det kvantitative materialet viser at det er engasjement for mange ulike saker, men at dette i dag ikke kommer til uttrykk gjennom aktiv involvering. Det ligger altså en mulighet her for å hente ut en større grad av involvering, men for å få til dette må verktøyene for involvering tilpasses.
Perspektivmeldingen Ung 2025 er delt inn i seks hoveddeler.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.