Forventningsbarometer
Nordnorske bedrifter bremser investeringene
Investeringsnivået blant nordnorske bedrifter har falt det siste halve året. Situasjonen er særlig utfordrende i bygg- og anleggsbransjen, der investeringsviljen er på sitt laveste nivå siden høsten 2023.
Forventningsbarometeret våren 2025 viste en økt investeringsvilje blant bedriftene i Nord-Norge. Da forventet tre av ti bedrifter å øke sine investeringer, mens to av ti forventet en negativ utvikling i investeringsnivået. Dette var en forbedring sammenlignet med målingene i 2024, da tre av ti bedrifter forventet en negativ utvikling i investeringsnivået og omtrent to av ti forventet vekst. Forventningsbarometeret for Nord-Norge høsten 2025 viser en litt svekket investeringsvilje sammenlignet med vårens måling. Selv om det fortsatt er rundt tre av ti bedrifter som forventer økt investeringsnivå, har andelen som forventer nedgang i investeringsnivået økt med 9 prosentpoeng. Dermed er det nå omtrent like mange som tror på nedgang som på vekst i investeringsnivået det kommende året.
Forventet utvikling i investeringsnivå.
Nesten samtlige bransjer forventer en negativ utvikling i investeringsnivået høsten 2025, sammenlignet med våren samme år. Unntaket er industrien, der det holder seg stabilt. Her oppgir 30 prosent av bedriftene at de forventer å øke investeringene, mens 27 prosent forventer en nedgang. Dette er omtrent det samme som i vårens måling (31 prosent for både vekst og reduksjon i investeringsnivået). Likevel har ikke investeringsnivået i industrien i 2025 vært lavere siden 2022. Dette til tross for at Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår en økning i investeringene i industrien i år. Det er imidlertid store forskjeller innad i bransjen, og den ventede oppgangen skyldes i hovedsak kraftig vekst i enkelte næringsgrupper.
Også investeringstelleren i Nord-Norge viser investeringsvekst i industrien. Det samlede investeringsbeløpet i industrien er 143 milliarder kroner, kun slått av offshore. Industrien er også den sektoren med størst investeringsvekst fra 2023 til 2025. Det er vanskelig å gi klare svar på hva nedgangen i investeringsviljen til industrinæringen i vår undersøkelse skyldes, og flere faktorer kan påvirke.
Selv om etableringen av datasenteret i Narvik har bidratt til nye investeringer, er det flere utfordringer i regionen. Kunnskapsbankens konjunkturbarometer viser at Norge står overfor et kraftunderskudd inn mot 2030. Energiknapphet og debatten om hvordan energien skal produseres og fordeles kan dermed påvirke industriprosjekter i Nord-Norge. I tillegg har batteriselskapet Freyr satt sin satsning i regionen på pause, og gjennomført betydelige nedskaleringer, senest i januar 2025.
En annen mulig faktor er utviklingen i kronekursen. Tidligere så vi at kronekurs var blant de forholdene som i størst grad antas å påvirke industribedriftenes utvikling. Den svake kronekursen kan derfor være en mulig forklaring på den reduserte investeringsviljen. For industribedriftene som er avhengige av å importere varer og utstyr, kan økte importpriser presse investeringsnivået ned.
Forventet utvikling i investeringsnivå, fordelt på næring.
Det er størst forventninger til investeringer innen fiskeri og akvakultur det kommende året. 42 prosent av bedriftene forventer å øke sine investeringer sammenlignet med året før, en andel som ligger omtrent på samme nivå som våren 2025. Samtidig har andelen som forventer å redusere investeringsnivået, økt fra 20 prosent ved vårens måling til 33 prosent i høst. Flere av bedriftene som tidligere forventet et uendret investeringsnivå, ser nå for seg å investere mindre.
Bygg- og anleggsbransjen har de laveste forventningene til investeringer det kommende året. 42 prosent forventer en negativ utvikling i investeringsnivået, en økning på 10 prosentpoeng siden våren 2025. Samtidig har andelen som forventer å øke sine investeringer, falt fra 33 til 22 prosent i samme periode. Investeringsviljen i bransjen har ikke vært så lav siden høsten 2023.
Varehandel og tjenesteyting viser en svak nedgang i investeringsnivået sammenlignet med vårens måling. Innen tjenesteyting er det omtrent like mange bedrifter som forventer vekst som nedgang (henholdsvis 27 og 28 prosent), mens det innen varehandel er litt flere bedrifter som forventer nedgang enn vekst (henholdsvis 26 og 22 prosent).
Forventet utvikling i investeringsnivå, fordelt på næring. Trendutvikling.
Investeringsnivå
På spørsmål om hvor mye de forventer å investere det kommende året, svarer én av fem bedrifter at de ikke forventer å investere noe de neste 12 månedene. Dette er samme andel som i vår, men lavere enn i 2024, da andelene var 27 prosent ved høstens måling og 30 prosent ved vårens måling. Flest bedrifter (52 prosent) forventer å investere under én million kr. 16 prosent forventer å investere mellom 1 og 10 millioner kr, og 8 prosent forventer å investere over 10 millioner kr.
Det er noen forskjeller mellom bransjene når det kommer til forventet investeringsnivå det kommende året, og det er innen fiskeri og akvakultur vi finner størst forventninger. Totalt 43 prosent av bedriftene innen fiskeri og akvakultur forventer å investere én million kroner eller mer, mens 13 prosent forventer et investeringsnivå på over 10 millioner kr. Sammenlignet med våren 2025 har forventningene til investeringsnivået gått betydelig ned, da totalt 64 prosent av bedriftene innen fiskeri og akvakultur forventet å investere én million kroner eller mer.
Industrien har størst andel av bedrifter som forventer et investeringsnivå på over 10 millioner kroner (23 prosent).
Varehandel har de laveste forventningene til investeringsnivået det kommende året. 26 prosent av bedriftene forventer ikke å investere noe, mens 57 prosent forventer å investere under 1 million. Bare 11 prosent forventer å investere én million kroner eller mer.
Investeringer i landsdelen
Bedriftene fikk spørsmål om hvor stor andel av de kommende investeringene som vil tilfalle leverandører i landsdelen. Høstens Forventningsbarometer viser at i snitt 51 prosent av de kommende investeringene vil tilfalle leverandører fra Nord-Norge. Dette er nokså likt som våren 2025 (58 prosent), men en nedgang fra målingene i 2024, da bedriftene anslo at henholdsvis 65 prosent (høsten 2024) og 68 prosent (våren 2024) kom til å tilfalle landsdelen.