Nordnorsk verdiskaping drives av sjømat

Veksten i verdiskapingen i Nord-Norge har vært markant sterkere enn for landet samlet sett siden 2008. Mens det var en jevn stigning frem til 2020 for hele landet, har Nord-Norge hatt en mer dynamisk utvikling, med høy vekst særlig etter 2015. Koronapandemien førte til en nedgang i verdiskapingen både regionalt og nasjonalt. I 2022 fikk imidlertid hele landet et kraftig oppsving, slik at kurvene møttes igjen og landssnittet passerte Nord-Norge.

I dag står Nord-Norge for 5 prosent av den samlede verdiskapingen i Norge, med sjømatnæringen som den viktigste bidragsyteren.

Det er flere faktorer som forklarer hvorfor Nord-Norge har hatt den sterke veksten. Blant annet har den globale etterspørselen etter norsk sjømat, og spesielt nordnorsk laks og hvitfisk, økt vesentlig. I kombinasjon med god tilgang til naturressurser har dette gitt et solid grunnlag for eksportrettet næringsaktivitet.

Tallene trekkes spesielt opp av fylkeshovedstedene Bodø og Tromsø, som er store på offentlig forvaltning. Av de nordnorske fylkene har offentlig sektor størst betydning i Troms og Finnmark, hvor andelen av verdiskapingen var 39 prosent. Næringsstrukturen i Troms og Finnmark bærer preg av høy offentlig tjenesteyting, spesielt innenfor offentlig administrasjon, forsvar og undervisning. Til sammenligning utgjør offentlig verdiskaping i Nordland 29 prosent.

De største verdiskapende næringene i Nord-Norge

Nord-Norge har et næringsliv som i stor grad er forankret i naturressurser. Sett bort fra offentlig sektor er det fiske, fangst og akvakultur som tradisjonelt har vært den største verdiskaperen, med en verdi på 34 milliarder kroner i 2022 (inkludert bearbeiding og konservering av fisk samt engroshandel med fisk). Samlet stod denne kategorien for 21 prosent av den totale verdiskapingen i de nordligste fylkene.

Sjømatnæringen er dermed en viktig sektor, både som eksportnæring og som grunnlag for arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Hele 17 av de 21 kommunene i Norge hvor fiskeindustrien stod for mer enn 10 prosent av den private sysselsettingen i 2023, var i Nord-Norge. I flere av disse var det i tillegg betydelig sysselsetting i akvakultur.

Industrien i Nord-Norge er en annen viktig næring for verdiskaping, spesielt prosessindustri og metall og foredling. Denne stod for i overkant av 20 milliarder kroner av den nordnorske verdiskapingen. Bygg- og anleggsnæringens bidrag var om lag 19 milliarder kroner og har blitt drevet frem av infrastrukturutbygging og høy byggeaktivitet i store offentlige prosjekter.

Varehandelen har bidratt til en stor andel av den totale verdiskapingen i de nordligste fylkene i hele perioden fra 2008 og bidro med 18 milliarder kroner i 2022. Med energiomstilling og økende produksjon i nord bidrar også næringen elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning med nærmere 16 milliarder kroner. De fem største næringene i Nord-Norge stod for 66 prosent av verdiskapingen i 2022.

Avhengig av naturressursene

Næringssammensetningen i Nord-Norge er robust, men landsdelen er fortsatt svært avhengig av naturressursbaserte næringer. Sammenlignet med resten av landet har mange av distriktskommunene i Nord-Norge en næringsstruktur med få næringer. På nasjonalt nivå spiller finans, teknologi og kunnskapsintensive tjenester en større rolle. Dette gir Norge samlet sett et mer diversifisert næringsliv som er mindre sårbart for svingninger i råvaremarkedene.

Landsdelen står for en stor andel av norsk eksportverdi innenfor sjømat og petroleum og bidrar dermed sterkt til handelsbalansen og verdiskaping på nasjonalt nivå. Men en mer ensidig næringsstruktur gjør landsdelen mer sårbar for klimaendringer og kan for eksempel påvirke både fiskeri og energiproduksjon. Sårbarheten knyttet til eksportmarkeder og råvarepriser kan også gi store svingninger i lønnsomheten i distriktskommunene.

Hvilke kommuner har høyest verdiskaping i landsdelen?

I 2022 hadde kommunene Lurøy, Hamarøy, Hammerfest og Steigen størst verdiskaping per innbygger i Nord-Norge. Alle er store fiskeri- og havbrukskommuner, gjerne dominert av hjørnesteinsbedrifter. Hammerfest har i tillegg betydelig olje- og gassaktivitet.

Offentlig sektor sysselsetter flest i nord

Det er ikke nødvendigvis slik at de næringene som bidrar til den høyeste verdiskapingen, sysselsetter flest personer. Mens sjømatnæringene bidro til 21 prosent av verdiskapingen, hadde de samme næringene om lag 5 prosent av alle sysselsatte i Nord-Norge. Offentlig sektor sysselsetter en stor andel, og omtrent hver fjerde sysselsatt i Nord-Norge jobber innenfor helse og omsorg. Både varehandelen og bygg- og anleggsnæringen har også tradisjonelt sysselsatt en stor andel av arbeidsstokken.

Balanse mellom eksisterende ressurser og robusthet fremover

Nord-Norge har vist en sterk utvikling i verdiskapingen de siste 15 årene og bygget sin vekst på naturressurser, med sjømatnæringen som den sterkeste motoren. Samtidig har industri, bygg og anlegg og energiproduksjon gitt et solid bidrag i å løfte landsdelen i takt med, og til tider over, resten av landet.

Utfordringen fremover blir å balansere dette ressursbaserte fundamentet med behovet for større bredde og robusthet i næringsstrukturen. Klimaendringer, råvaresvingninger og internasjonale markeder gjør Nord-Norge mer utsatt enn andre regioner. Samtidig har landsdelen et fortrinn i form av store ressurser, høy eksportandel og sterke fagmiljøer. Den videre utviklingen vil derfor handle om å styrke eksisterende næringer i tillegg til å videreutvikle for eksempel kunnskapsbaserte og grønne næringer.