I denne episoden av Nord-Norge i verden møter programleder Stein Vidar Loftås sikkerhetssjef i Kongsberg Satellite Services (KSAT), Paul Eirik Davies. KSAT har hovedkontor i Tromsø og er verdens største leverandør av bakketjenester for satellitter. Gjennom et globalt nettverk av bakkestasjoner sørger KSAT for kommunikasjon, drift og nedlasting av data fra satellitter som brukes av blant andre NASA, ESA og kommersielle aktører.

Nord-Norge er blitt et strategisk knutepunkt i den globale rominfrastrukturen.

I episoden diskuterer de satellittenes økende betydning, sikkerhetstrusler i Arktis og hvorfor god beredskap og sikkerhetskultur er viktigere enn noen gang – både for næringslivet og samfunnet.

Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:

▾

Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke om satellitter, og vi skal snakke om sikkerhetskultur. Og det skal vi gjøre i en kontekst der Arktis, og dermed Nord-Norge, blir mer og mer aktuelt. Hva slags implikasjoner har det for folk og næringsliv i Nord-Norge? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Vi tenker kanskje ikke over det i det daglige, men hvis du bruker GPS på mobiltelefonen din, eller går på fjellet og har med deg en InReach eller et annet GPS-instrument, eller for den saks skyld: Om du betaler med kort eller mobiltelefon, følger med på skipstrafikken langs leia eller får meldinger om isforholdene i Nord-Norge, så er satellitter en vesentlig del av den infrastrukturen som gjør det mulig. Satellitter er blitt en del av grunnmuren i samfunnet.

Samtidig ser vi en verden rundt oss som endrer seg – har nesten lyst å si til det verre. Krigen i Ukraina, stormaktenes rivalisering og en generelt større oppmerksomhet rundt Arktis og Nord-Norge. Det gir denne infrastrukturen en helt ny strategisk betydning. Hva betyr det i praksis? Hva betyr det for deg og meg, for næringslivet og for samfunnet? Ikke minst: Hva betyr det hvis infrastrukturen plutselig skulle slutte å virke?

For å si det med litt overskriftsformat: Denne blandingen av teknologi, sikkerhetsinfrastruktur og kommersialitet, hva betyr det når alt dette smelter sammen? Hva må vi ta hensyn til da?

Det skal vi snakke om i denne episoden. Til å hjelpe oss med alle detaljene har vi fått med oss Paul Eirik Davies, som er CSO, altså Chief Security Officer, i Kongsberg Satellite Services, for de fleste kjent som KSAT. Hjertelig velkommen til oss, Paul!

Paul Eirik Davies: Tusen takk! Tusen takk for invitasjonen!

Stein Vidar Loftås: Gleden er helt på vår side. Vi snakket om det rett før vi slo på kameraene her, at vi alle har en følelse av at det vi driver med, det kjenner alle til. Så erkjente du at KSAT begynner å bli ganske kjent, men at veldig mange ikke vet hva dere faktisk holder på med. Kan ikke du sette oss litt inn i hva KSAT driver med?

Paul Eirik Davies: Jeg begynte her for et lite år siden. Da hadde jeg bodd i Tromsø siden slutten av 1990-tallet, og jeg trodde jeg visste hva KSAT drev med. Det gjorde jeg ikke. Du kan godt bo i byen i mange, mange år, og du vet om KSAT, og du har hørt om KSAT, men du vet ikke nødvendigvis hva de driver med. Jeg visste i alle fall ikke hvor store de var. KSAT er verdens største leverandør av bakketjenester.

Stein Vidar Loftås: Altså verdens største leverandør av bakketjenester.

Paul Eirik Davies: Ja.

Stein Vidar Loftås: Og dere er her i Tromsø?

Paul Eirik Davies: Og vi er her i Tromsø.

Stein Vidar Loftås: Kult.

Paul Eirik Davies: Ja, det er akkurat det. Det kjente jeg litt på da jeg ble kjent med hva KSAT faktisk leverer. Mange ser på nyhetene og tenker: «Oi, nå skjøt de opp en ny romferge, Artemis.» Faktum er at vi støttet oppskytingen fra Tromsøya, fra toppen av Tromsøya.

Stein Vidar Loftås: Ja, tenk på det…

Paul Eirik Davies: Det å kunne jobbe midt i Tromsø, i Nord-Norges største by, med den typen folk og den typen teknologi, er helt unikt. Vi er en stor og viktig aktør, men vi er kanskje større utenfor Tromsø enn vi er i Tromsø. Det er vel litt klassisk.

Stein Vidar Loftås: Profet i egen by og så videre?

Paul Eirik Davies: Ja, det er akkurat det. Det er ikke bestandig like lett. Men drar du til de store nøkkelmiljøene, til Denver i USA, så er vi veldig godt kjent der.

Stein Vidar Loftås: Men det er satellittdata det handler om, ikke satellitter i seg selv?

Paul Eirik Davies: Nei, vi har ikke satellitter. Vi understøtter nedlasting av data, oppskyting og drift av satellitter.

Stein Vidar Loftås: Og omsetter for uhorvelig mange penger?

Paul Eirik Davies: Mange penger.

Stein Vidar Loftås: Vil du si noe om tallene?

Paul Eirik Davies: Nei, det kan dere lese i årsrapportene, for å si det sånn. Én ting er hva vi omsetter for, men en annen ting er hva vi har planer om videre. Det er fascinerende å få være med på. Vi har et slagord som er «Always on a mission», og når du ser på historien fra 1967 fram til i dag, og prognosene framover, så er det helt fantastisk å få være med på dette her, midt i Tromsø by.

Stein Vidar Loftås: Det er kult. Og vi snakker om milliarder, for de som ikke slår opp i årsrapportene. Det jeg tipper flere enn meg lurer på: Altså, det er ikke flust av selskaper som vokser seg store fra Nord-Norge. Men det er slik at Tromsø, og Arktis for så vidt, med Svalbard, der dere også er tungt til stede, ligger plassert på en måte som gjør det spesielt gunstig for satellitter. Stemmer ikke det?

Paul Eirik Davies: Jo, det stemmer veldig godt. Ta Svalbard som et eksempel. Det er verdens største kommersielle bakkestasjon. Verdens største. Den ligger altså på Svalbard, ei lita øy der oppe som mange har besøkt, eller har lyst til å besøke. Der oppe har vi over 180 antenner som laster ned data fra satellitter. Det er det som gjør lokaliteten så unik: Satellitter som går i polar bane kan kommunisere over lange perioder når de passerer over jordkrommingen.

Stein Vidar Loftås: Og det er det som gjør plasseringen så gunstig.

Paul Eirik Davies: Det gjør det helt unikt, ja. Så alle de store aktørene, som ESA, NASA og OneWeb og andre, er kunder og benytter de lokalitetene der oppe.

Stein Vidar Loftås: Da passerer disse satellittene ute i rommet et sted, og de er ganske lenge over akkurat vår del av verden. Og her har dere samlet dere og lastet ned dataene?

Paul Eirik Davies: Ja. Dataene lastes ned på stasjonen på SvalSat, og så transporteres de videre til kunden via fibernettverket gjennom Tromsø, eller direkte.

Stein Vidar Loftås: Verden er blitt liten. Vi nevnte det innledningsvis: Arktis er blitt mer og mer aktuelt, og Nord-Norge er blitt mer og mer aktuelt av mange årsaker, ikke minst geopolitikk og interessen rundt disse områdene. Hvordan merker dere dette i KSAT?

Paul Eirik Davies: Vi merker det på flere måter. Det ene er at vi står i en mye mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norske myndigheter, med statsministeren og forsvarssjefen i spissen, sier dette ganske ofte, og vi merker det. Vi ser at satellittdata brukes i stor utstrekning og i stor grad. Det som før var forbeholdt strategiske aktører, er i dag nærmest blitt allemannseie. Vi ser at store kommersielle selskaper selger kapasitet og bilder ut på det åpne nettet. Hvis du går ut i dag og googler bilder fra konflikten – eller krigen – mellom Iran, Israel og USA, vil du finne mange satellittbilder. Selskapene bruker dette som en del av merkevaren sin. Du ser gjerne hvilket selskap som har lastet opp bildene der.

Stein Vidar Loftås: Jeg vet at du har sagt, eller i hvert fall har jeg lest det, at satellittdata i dag er kritisk for det norske samfunnet.

Paul Eirik Davies: Ja, og jeg synes du var veldig fint inne på det i innledningen. Norge er jo et av verdens mest digitaliserte land. Samtidig tenker man kanskje ikke over at den bakenforliggende teknologien ofte er understøttet av satellitter. Vi pleier å dele dette inn i tre kategorier. Den ene er satellittkommunikasjon. Den andre er PNT, altså posisjon, navigasjon og tid. Den tredje er det som kalles jordobservasjon, eller EO, som vi sier. Det er de tre hovedområdene innen satellittindustrien. Innenfor posisjon, navigasjon og tid er det veldig mange ting som er helt avgjørende. Når dere her i banken gjør datatransaksjoner, er dere avhengige av at tidspunktene er riktige. Det digitale tidsuret styres av satellitter. Vi har ikke noen reell backup på dette i Norge, så dette er styrt fra satellitter. Da er det viktig at det er nøyaktig. Det samme gjelder dersom man, for eksempel, skal styre strøm eller flytte strøm fra én plass til en annen, er det avgjørende at koblingene skjer på riktig tidspunkt. Da er tid kritisk viktig. Når slike funksjoner bortfaller, får det umiddelbare konsekvenser. Du kan ikke bruke Google Maps. Fly kan ikke lande like sikkert. Båter kan ikke navigere like sikkert. Det samme gjelder kommunikasjon dersom du mister tilgangen til satellittbaserte tjenester.

Stein Vidar Loftås: Nå svarte du på ting jeg hadde tenkt å spørre deg om, på en utmerket måte. Men hvis jeg snur litt på formuleringen: Det er kritisk, det går tydelig fram av det du sier. Men la oss si at dette falt helt ut. Hvem ville merket det sterkest?

Paul Eirik Davies: Det er et godt spørsmål. Mange ville merket det ganske umiddelbart. Norske systemer har jo en del backup-løsninger, så du ville nok ikke vært helt uten denne typen data særlig lenge før man klarte å rerute dataen. Men hvis vi hypotetisk sett sier at alt forsvant over en lengre periode, ville det fått store konsekvenser. Både for navigasjon, kommunikasjon og transaksjoner.

Stein Vidar Loftås: Det høres litt skummelt ut når det settes inn i en sånn verdensdrift-kontekst, hvis man kan kalle det for det. Har det vært hendelser der dere har kjent at nå er ting i ferd med å bli slått ut?

Paul Eirik Davies: Ikke slått ut, men i januar 2022 fikk vi en skade på en av fiberkablene som går til Svalbard. Det er to fiberkabler som kobler verdens største kommersielle bakkestasjon til fastlandet. Da ble den ene fiberen skadet. Heldigvis hadde vi redundans gjennom den andre fiberkabelen. Men da kjente vi nok alle litt på tanken: Oi, nå var vi sårbare. Hva om den andre også gikk ut? Derfor er vi veldig glade for at myndighetene har bevilget midler til en tredje sjøfiberkabel. Den ønsker vi sterkt velkommen.

Stein Vidar Loftås: Da ville det vært slik at dataene kunne hentes ned fra satellittene til bakkestasjonen, men ikke transporteres videre ut i verden?

Paul Eirik Davies: Ja, akkurat. Det er så store mengder data at det er krevende å transportere dem på andre måter. Det er ikke som i gamle dager, da man kunne flytte data fysisk på kassetter eller andre lagringsmedier.

Stein Vidar Loftås: Når vi snakker om sabotasje: Du nevnte fiberkablene til Svalbard. Jeg vet ikke om vi noen gang fant en skyldig i den saken, men vi hadde vel våre mistanker. Jeg vet også at jamming er en utfordring for dem som driver med satellitter. Kan du si litt om hva dere opplever av, la oss si, sabotasjeforsøk?

Paul Eirik Davies: Hvis vi tar jamming spesifikt, må vi tilbake til høsten 2017. Da opplevde vi jamming i Sør-Varanger i Finnmark for første gang. Det skjedde som følge av en øvelse på russisk side, der det ble brukt elektronisk krigføring som forstyrret signalene. Det slo ut GPS-signalene til et Widerøe-fly som skulle lande i Kirkenes. Flyene landet like trygt for det, fordi de gikk over til alternative metoder. Men hendelsen ble rapportert til luftfartsmyndighetene og politiet, naturlig nok. Husk at dette var bare to år etter flyktningkrisen på Storskog i 2015. Politiet hadde nok erfaring med denne hybride verktøykassen. Kort tid etter kom denne typen jamming tilbake. Nå er vi tilbake i 2017, røflig ni år siden, og siden har det bare økt. I 2023 hadde vi et toppår med over 290 dager med kontinuerlig jamming og forstyrrelser fra russisk side inn mot norsk side. Dette påvirker norsk sikkerhet, luftfarten og alle andre som er avhengige av GPS i hverdagen. Dette har pågått i ni år nå. I 2024 og 2025 har det blitt enda mer avansert gjennom det som kalles spoofing. Da flyttes signalene. Så når du skal lande i Kirkenes, så sier GPS-signalene at du er en helt annen plass. Da begynner det å bli farlig. Både Luftfartstilsynet og Nkom har omtalt dette som en ny uønsket normal. Det tenker jeg vi skal ta på største alvor. Jeg pleier ofte å stille spørsmålet: Ville dette blitt akseptert på Gardermoen?

Stein Vidar Loftås: Det er jo et interessant spørsmål å stille.

Paul Eirik Davies: Jeg tror kanskje ikke det. Men det sier litt om situasjonen vi står i nå. Denne typen teknologi og virkemidler er i bruk. Det gjelder også i verdensrommet. Jamming og avlytting forekommer også der oppe. Når vi samtidig vet at det finnes over 15.000 satellitter med ulike kapasiteter i bane, skjønner man at utstrekningen og bruken av satellitter som er så viktige i dag gjør at aktørene også får interesse av å utforske disse områdene, eller forstyrre de områdene. Det er en helt naturlig konsekvens når man har kapasiteter, og det er klart noe vi tenker på.

Stein Vidar Loftås: For å sette det i perspektiv: Vi snakket i sted om infrastruktur som skades etter at satellittdataene er kommer til jorden – det er én ting. Men her risikerer man jo at all infrastruktur er i orden, men at dataene som kommer ned er manipulert. Blir det for lett å slå ut satellitter?

Paul Eirik Davies: Hvis du ser på verdensrommet, så er det fortsatt et ganske uregulert område. Det er den sterkestes makt. Hvordan man skal håndheve regler der oppe, er vanskelig.Samtidig har de store aktørene kapasiteter som kan bevege seg rundt i rommet. Det er noe man bør være oppmerksom på i forhold til sårbarhet. Jo mer avhengig man blir av satellitter, desto viktigere er det å tenke gjennom konsekvensene dersom de bortfaller. Det er i hvert fall noe vi tenker mye på i KSAT. Hvordan kan vi bygge redundante systemer som tåler bortfall?

Stein Vidar Loftås: Vi skal komme litt tilbake til sårbarhet og hvordan man jobber med det. Men jeg har lyst til å gå til et helt konkret eksempel. Dere er til stede i rundt 30 land, stemmer ikke det?

Paul Eirik Davies: Vi har bakkestasjoner i godt over 30 land.

Stein Vidar Loftås: Dere er blant annet til stede i Midtøsten.

Paul Eirik Davies: Ja.

Stein Vidar Loftås: Og da krigen mellom Iran, Israel og USA startet, var dere raskt ute med å evakuere både folk og sikkert også utstyr fra området. Kan du forklare hva som skjedde, og hvordan dere håndterer en slik situasjon?

Paul Eirik Davies: Vi fikk kanskje et lite døgns forvarsel om at det var noe på gang. Så kom det ganske raskt i mediene. Ikke bare KSAT, men hele Kongsberg Gruppen har mange ansatte i Midtøsten, enten de jobber innen maritim virksomhet eller andre områder. KSAT hadde også personell der. Da er det ikke hensiktsmessig å ha folk på bakken. Vi satte derfor raskt krisestab, hadde tett koordinering med norske myndigheter og fikk etablert et opplegg for å evakuere folkene så raskt som mulig. Mens vi satt og besluttet dette, brøt krigen ut. Da ble situasjonen straks mer krevende, fordi rutene man hadde planlagt å bruke plutselig ikke lenger var tilgjengelige. Men vi koordinerte dette gjennom aktører på bakken. Vi satt i responssenteret til Kongsberg i Tromsø, hvor vi etablerte stab og håndterte situasjonen fortløpende. Det gikk egentlig overraskende bra, men vi var veldig glade da alle var ute i sikkerhet. Det var en ganske intens periode. Det vi lærte av den hendelsen, er hvor viktig det er å ikke vente for lenge. Noen ganger må man bare trykke på den røde knappen og iverksette tiltak med en gang. Du har ikke alle svarene når du står midt i en slik hendelse, men da må du håndtere situasjonen løpende. Det er det vi kaller kriseledelse.

Stein Vidar Loftås: Trener dere mye på dette?

Paul Eirik Davies: Ja, det er en helt naturlig del av arbeidet. Senest nå på mandag hadde vi en øvelse med ledergruppen. Det var en såkalt tabletop-øvelse der vi trente på hvordan vi håndterer ulike scenarioer. Det å trene er viktig.

Stein Vidar Loftås: Du er vant til å jobbe med sikkerhet og har gjort det i mange år. Nå er du i KSAT. Hvis du ser på utviklingen rundt oss, hva er det med dagens situasjon som uroer deg mer enn tidligere?

Paul Eirik Davies: Ja, jeg fikk det spørsmålet i går da jeg snakket til Sjømatrådet. Hvis vi ser på sikkerhetsbildet i 2026, så er det ganske mørkt, dessverre. Du har krig i Ukraina – midt i Europa – på femte året. Du har krig i Midtøsten. Det er ustabilt i Afrika. Du har stormaktsrivalisering mellom de store aktørene, som USA og Kina. Dette påvirker situasjonen i de landene vi opererer i, og gjør at ting er mer usikkert. Samtidig ser man at aktørene i større grad er villige til å bruke det vi kaller ekstrem makt, på mange ulike måter. Kritisk infrastruktur, som man ikke skal ramme, rammes nå helt metodisk. I denne kritiske infrastrukturen er det jo folk som ikke nødvendigvis er stridende, men vanlige folk som deg og meg. Det tas det ikke hensyn til. Det er litt bekymringsfullt når man ser inn i resten av 2026, så er det ikke mye ro der ute. Krigen i Ukraina fortsetter ufortrødent. Vi ser vilje til å bruke ekstrem makt på mange ulike kontinenter. Det er ikke spesielt lystig.

Stein Vidar Loftås: Vi er blitt mindre regelstyrte enn før, og det gjør det kanskje også vanskeligere å trene på scenarioer?

Paul Eirik Davies: Diskusjonen om hvorvidt man kan stole på folkeretten og Genèvekonvensjonene er en utrolig interessant diskusjon å ta.

Stein Vidar Loftås: Ja, tenk at vi er kommet dit at det må diskuteres. Det er trist. For å utdype det… For å svartmale dette bildet enda mer, hvis man kan si det slik: Vi snakker om digitale trusler, sabotasje, interne trusler. Vi vet at kriminelle nettverk ofte prøver å plante folk på innsiden av organisasjoner. Menneskelig svikt. Alle disse tingene skal man både trene på og ta høyde for. Hva er det som er vanskeligst å beskytte seg mot i dag?

Paul Eirik Davies: Jeg tror det avhenger litt av hvilken type selskap du er. Det er et mangefasettert bilde. Men det er ingen tvil om at det digitale trusselbildet er veldig krevende fordi det er så internasjonalt og så stort. Legger du på en god dose kunstig intelligens, så skjønner man at verktøyene er blitt både store og kraftige. Men igjen, det avhenger av hvilken bransje du er i. Når man ser hvor avhengige vi er blitt av digitale systemer, og hvilke verktøy som finnes der ute, så er det ting man kjenner på og tenker på.

Stein Vidar Loftås: Når dere skal håndtere sikkerhetsbildet, er det veldig annerledes fra land til land? Eller ser dere de samme truslene og kan håndtere dem på samme måte overalt?

Paul Eirik Davies: Det er både internasjonale og regionale forskjeller, det er det ingen tvil om. Men truslene er egentlig de samme. La oss si at en trusselaktør får tilgang til nettet vårt. Om det skjer i Punta Arenas, på Svalbard eller i Tromsø, så er utfordringen i utgangspunktet den samme. Man må tenke sikkerhet i alle lag, og man må også tenke på verdikjeder. Hvordan er sikkerheten mellom de ulike komponentene i en verdikjede?

Stein Vidar Loftås: Det er et komplekst bilde. Og så tror jeg vi kan trekke dette sammen til viktigheten av god sikkerhetskultur. Det var sikkert lettere å jobbe med sikkerhetskultur for 30 eller 40 år siden. Jeg innbiller meg det, i hvert fall. Hvordan jobber dere med sikkerhetskultur i KSAT? Og la meg sette det litt på spissen: Hvordan skal man jobbe med sikkerhetskultur uten å skremme folk?

Paul Eirik Davies: Ja, og der er du inne på noe viktig. Man må unngå å skremme folk. Når vi snakker om trusselbildet, kan det fort virke litt mørkt og dystert.

Stein Vidar Loftås: La oss slå fast at det er mørkt og dystert.

Paul Eirik Davies: Ja, det er jo det, men samtidig må man ikke la seg skremme, og det er viktig. Da handler det om å jobbe systematisk, være forberedt og ha dette på agendaen. Det gjelder enten du er KSAT eller hvilken som helst annen bedrift. Det handler om å akseptere at vi må tenke beredskap på en litt annen måte fordi noe er kritisk for bedriften, for Norge eller for samfunnet generelt. Da må du tenke sikkerhet i alle dimensjoner, om det er IT-sikkerhet, personellsikkerhet eller fysisk sikkerhet. Alt starter med toppen. Det starter med ledelse og forankring på toppen. Har du ikke det, blir det veldig vanskelig å lykkes lenger ned i organisasjonen. Der er vi veldig heldige, både i Kongsberg og i KSAT med Marte (Indregard) på toppen. Det er ekstremt fokus på dette. Det gjøres virkelig gode grep for å være på tå hev. Vi er en stor organisasjon som både jobber med sikkerhet, både innenfor IT-sikkerhet, som er en veldig viktig del, og det samme gjelder fysisk sikkerhet og personellsikkerhet.

Stein Vidar Loftås: Vi er i 2026, og vi er i totalsikkerhetsåret eller beredskapsåret, kjært barn har mange navn. Jeg vet at både du og KSAT har vært ute og pekt på at noen bedrifter og organisasjoner blir definert som samfunnskritiske, men samtidig sier dere at man ikke må henge seg opp i den definisjonen, men være en del av arbeidet uansett. Hva ligger i det?

Paul Eirik Davies: Du trenger ikke å være definert som samfunnskritisk før du skal tenke over hvilken verdi har du for samfunnet. Ta noe så enkelt som et lastebilselskap: Vi får ikke melk på bordet hvis ikke lastebilene kjører på veiene. Det er ikke sikkert den enkelte transportøren er definert som samfunnskritisk, men det er igjen å tenke over hva som henger sammen. Det samme gjelder tilgang til drivstoff. Forsvarets forskningsinstitutt har gjort en veldig god studie på dette som viser at vi har altfor lite drivstoff på lager, og det kan bli kritisk. Men igjen: Du får ikke drivstoff flyttet rundt dersom du ikke har lastebiler.

Stein Vidar Loftås: Alt henger sammen med alt.

Paul Eirik Davies: Du trenger ikke jobbe med Forsvaret for å være samfunnskritisk. Langt derifra.

Stein Vidar Loftås: Det er kanskje litt urettferdig å spørre deg om det, men hva er ditt inntrykk av hvor alvorlig bedriftene i Nord-Norge jobber med dette? Har du grunnlag for å mene noe om det?

Paul Eirik Davies: Jeg tror det er en endring. Jeg tror faktisk vi ser en positiv utvikling. Kommunene har et særlig ansvar. Statsforvalteren tar et veldig stort ansvar, og har et stort ansvar, og det jobbes godt. Næringsforeningene har fokus på dette. Og det finnes mange bedrifter som man kanskje ikke automatisk forbinder med sikkerhet og beredskap, men som har løftet dette høyt på agendaen. Vi ser det også gjennom sikkerhetsnettverkene vi deltar i. Det jobbes ganske godt med dette. Så vil man aldri komme 100 prosent i mål. Det er som en nullvisjon. Det må være en kontinuerlig prosess. Det er sikkert mange som fortsatt har mye å gå på, men bildet er ikke svart.

Stein Vidar Loftås: Det er mulig jeg antar litt nå, men det er sikkert mange bedrifter som ikke helt klarer å se for seg hvilke scenarioer de skal forberede seg på. Hva er rådet til dem?

Paul Eirik Davies: Først og fremst å gjøre en verdivurdering. Hva er viktig for din bedrift? Hvis du driver et selskap med to lastebiler og fire store kunder, og du er avhengig av begge lastebilene for å holde hjulene i gang, så vet du at bortfallet av én lastebil kan være kritisk. Da kan du begynne å tenke: Hva er plan B? Hvis den ene blir ødelagt: Kan jeg låne en lastebil? Hvilken beredskap kan jeg ha hvis noe faller ut?

Stein Vidar Loftås: Her legger du det på et overkommelig nivå. Du trenger ikke nødvendigvis å tenke geopolitikk for å gjøre en sårbarhetsanalyse og øve på relevante scenarioer.

Paul Eirik Davies: Ja.

Stein Vidar Loftås: Det er interessant. Det tror jeg mange har godt av å høre. Men dere er sannsynligvis flinkere enn de fleste på dette området, og det er naturlig ettersom dere har en verdensomspennende virksomhet og er store. Er det noe en gjennomsnittlig nordnorsk bedrift kan lære av måten KSAT jobber med sikkerhet og sikkerhetskultur på?

Paul Eirik Davies: Igjen tror jeg det er veldig avhengig av kontekst. Vi er kanskje en kompleks virksomhet, så jeg skal være forsiktig med å gi bastante anbefalinger. Men jeg vil anbefale alle aktører, enten de er samfunnskritiske eller ikke, å gå inn på nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Se på de åpne trusselvurderingene deres. Se på veilederne de har publisert. Hvis du starter der, er du veldig langt på vei med å tenke forebygging og kartlegging av sårbarheter i egen virksomhet. Det trenger ikke være så avansert. Men det handler om å sette det på agendaen og jobbe litt metodisk med det. Det finnes mye kunnskap der ute, enten hos NSM eller gjennom Næringslivets sikkerhetsråd.

Stein Vidar Loftås: Et godt råd. Mange har tenkt på disse problemstillingene før oss, så vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt i hver enkelt bedrift. Helt til slutt, Paul: Vi har levd i fred lenge. Vi tilhører ikke akkurat samme generasjon, men vi er ikke så langt unna hverandre. Vi har snakket om sikkerhet i en ganske trygg kontekst gjennom mange år. Nå har dette endret seg betydelig, og det ser ikke ut til å bli bedre med det første. Hvis du ser litt fram i tid, og nå snakker til hele Nord-Norge, både næringsliv og folk flest: Hva må vi ta mer på alvor og bli flinkere på for å redusere sårbarheten vår?

Paul Eirik Davies: Det er et stort spørsmål. Men hvis vi legger til grunn det våre statsledere sier, så er dette en alvorlig tid. Uten å svartmale eller skremme, tror jeg det viktigste vi kan gjøre er å være litt bedre forberedt. Det gjelder enten det handler om egenberedskapsrådene hjemme, eller om du driver et lastebilselskap, en bank eller noe helt annet. Tenk gjennom hvordan vi kan være bedre forberedt på de scenarioene som kan ramme oss. Det starter med forankring på toppen, en enkel verdivurdering og en forståelse av at man må begynne et sted. Begynn i det små, men gjør det. Det å ikke gjøre noe, tror jeg kanskje er den største tabben man kan begå.

Stein Vidar Loftås: Du og KSAT tar hånd om satellittinfrastrukturen. Jeg får konsentrere meg om bankinfrastrukturen. Og hvis lastebileierne tar kontroll på lastebilene sine, så pusler vi til syvende og sist sammen et bilde som gjør oss sterkere.

Paul Eirik Davies: Helt riktig.

Stein Vidar Loftås: Bra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Tusen takk for at du kunne være med oss, Paul Eirik Davies fra KSAT.

Paul Eirik Davies: Bare hyggelig!

Stein Vidar Loftås: Vi har altså et selskap i Tromsø, lille Tromsø, som er verdens største innenfor sin sjanger. Det i seg selv er jo noe å være stolt av, og ganske fascinerende. Samtidig hører vi om en satellittinfrastruktur som blir viktigere og viktigere. Den deles mellom forsvar, kommersielle aktører og staten. Og den er samtidig vanvittig sårbar. Når stadig mer samles i de samme systemene, blir konsekvensene store når noe svikter. Det er betryggende å høre at KSAT jobber godt med egen beredskap og sikkerhetskultur. Når vi deler infrastruktur, er vi også avhengige av at alle som er en del av den, jobber godt med dette perspektivet. Flere og flere har fokus på dette. Oppsummeringen til Paul, eller det er mulig det er jeg som sa det: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Hvis alle gjør litt, blir vi sterkere sammen. Så får vi håpe at den mørke retningen det ble pekt på her, kan snu igjen. Den har jo snudd før. Etter den kalde krigen pekte mange av pilene oppover, og optimismen var stor. Vi får håpe vi kommer dit igjen. Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men så lenge situasjonen er som den er, får vi fortsette å jobbe med disse perspektivene. For å gjøre oss så lite sårbare som mulig. Det gjelder KSAT, og det gjelder alle oss andre.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.