Stein Vidar Loftås: Da er det bare få dager igjen til valget, og vi har pratet med en valgforsker for å få vite litt mer om hva vi kan forvente av de neste fire årene. Dette er Nord-Norge-verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
▾
Stein Vidar Loftås: Ja, vi skal snakke litt om det som skjer 8. september – eller det som skjer etter 8. september er kanskje mer korrekt å si. Altså hva vi kan forvente fra de neste fire årene. Og nei, du skal ikke få vite hvordan valget gikk, det ville være litt tidlig. Men vi har fått besøk av en mann – og det er ikke Snåsamannen, det ville vært en sensasjon – vi har fått besøk av statsviter, valgforsker og førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet, Jonas Stein.
Hjertelig velkommen, Jonas!
Jonas Stein: Takk!
Stein Vidar Loftås: Det hadde jo vært nærliggende å spørre deg med en gang om hvem som vinner valget, men det skal vi holde helt til slutt. I hvert fall hvem du tror kommer til å vinne valget. Men jeg vet at du følger dette tettere enn nesten alle. Hvis du ser på de siste målingene for Nordland, Troms og Finnmark – er det noen tydelige trender som peker seg ut?
Jonas Stein: Ja, det er noen tydelige trender. Det ligger an til at Arbeiderpartiet gjør et godt valg i Nord-Norge. De kommer til å vinne to mandater i Finnmark, de kommer til å vinne to mandater i Troms, og tre eller fire i Nordland.
Stein Vidar Loftås: Du slår det fast?
Jonas Stein: Ja, det er ganske sannsynlig nå. Det er ikke sikkert om de vinner to i Finnmark, men mest sannsynlig gjør de det også. Fremskrittspartiet ligger også an til å gjøre et ganske godt valg i Nord-Norge, så jeg tror de to blir de store vinnerne i Nord-Norge. Høyre ligger mer an til å skrape inn ett mandat i Troms og Nordland. De er liksom helt på felgen der. Resten blir fort utjevningsmandater til de andre partiene.
Stein Vidar Loftås: Kan du si noe om dem allerede, hvis man ser på hvordan det ser ut nå?
Jonas Stein: Nei, det er vanskelig å si, for det handler om hvilke partier som kommer over sperregrensa. I Nordland kan Rødt og kanskje Senterpartiet få et direkte mandat, men det blir veldig spennende å se på valgnatta hvem som kommer inn og ut der.
Stein Vidar Loftås: Siden sist har Finnmark mistet et mandat. Hvilke konsekvenser får det for den nordnorske representasjonen – nordnorske stemmer inn til hovedstaden?
Jonas Stein: Nei, det er en konsekvens av demografien.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Jonas Stein: Det er ett mandat som er flyttet fra Finnmark til Akershus. Helt konkret betyr det at nå er det et løp mellom Sigurd Rafaelsen fra Arbeiderpartiet og Irene Ojala fra Pasientfokus om det tredje mandatet i Finnmark. For Pasientfokus er dette den eneste sjansen de har for å komme inn.
Stein Vidar Loftås: Så her er altså ikke Finnmark nødvendigvis blitt så mye mindre, men de andre har blitt så mye større – så den relative andelen av befolkningen er svekket?
Jonas Stein: Ja, Finnmark har faktisk blitt litt færre også de siste årene. Så det er jo … Demografi betyr representasjon.
Stein Vidar Loftås: Så nevner du i din tentative mandatfordeling at Frp ser ut til å gjøre det sterkt. Ikke i Finnmark, men i hvert fall i Nordland og Troms. Hva er årsaken til at nordlendinger tenker at Frp er løsningen?
Jonas Stein: Jeg har gjort litt forskning og sett på Nord-Norge over de siste 50 årene, og hvordan politikken har utviklet seg. I hvert eneste valg har Arbeiderpartiet og de røde partiene gjort det bedre i Nord-Norge enn landsgjennomsnittet, mens de borgerlige partiene har gjort det dårligere. Unntaket er Fremskrittspartiet, som de siste valgene har begynt å gjøre det bedre i Nord-Norge enn i resten av landet – spesielt i Troms og Nordland. Det tror jeg kan forklares litt med at det ligger en sånn «anti-establishment»-holdning i Nord-Norge. Vi vil ikke at 'han stat' skal sitte i Oslo og bestemme over oss nordlendinger – regulere skuterløyper, regulere grøntareal, regulere alt mulig. Og det tror jeg Frp kan appellere en del til.
Stein Vidar Loftås: Men ikke i Finnmark?
Jonas Stein: Jo, de gjør det bra nok i Finnmark også. Men Finnmark er jo et litt spesielt fylke, med egen logikk og egne konflikter. Og kanskje spesielt fordi Pasientfokus tar mange velgere i Alta – velgere som Frp kanskje ellers ville gjort det ganske bra blant, hvis ikke Pasientfokus hadde vært der.
Stein Vidar Loftås: En helt åpenbar trend er at Senterpartiet faller – de faller, og de faller kraftig. Er det midlertidig, tenker du, eller ser vi en varig endring?
Jonas Stein: Ja, det var jo det som var spørsmålet da vi så det som skjedde i 2019 og 2021. Om det var en varig endring, om Senterpartiet skulle etablere seg som et periferiparti i Nord-Norge. Det har de kanskje ikke klart å gjøre. Det kan være mange årsaker til det. Det kan være at de forsøkte med knockout-politikk – som å splitte opp Troms og Finnmark. De gjorde en del på skatt og en del på barnehager, som de skulle lokke nordlendinger. Men hvis jeg skal analysere det, så tror jeg Senterpartiet har sett for mye bakover. De har ikke klart å lage et prosjekt for å se fremover – hvordan man skal utvikle den nordnorske landsdelen. Der tror jeg egentlig flere politikere har sviktet, men kanskje særlig Senterpartiet har blitt mye tilbakeskuende.
Stein Vidar Loftås: De sa at de skulle reversere regionreformen og flere andre reformer, og de gjorde det. De lovet nye virkemidler for å opprettholde bosettingen, og de fikk på plass en del virkemidler. Er det mangelen på å ha noe nytt nå? At man har fått det de hadde å tilby, og så kommer det ikke noe mer? Kan det være en grunn til at de ikke er tydelige nok på hva det neste skal være?
Jonas Stein: Når det gjelder dette med reversering, så tror jeg det kanskje slo negativt ut – rett og slett. For veldig mange velgere ble det sånn at man var opptatt av å gjenåpne lensmannskontor, eller av å reversere Troms og Finnmark. Kanskje det var vellykket, men generelt har vi sett at reverseringene ikke har gitt Senterpartiet større oppslutning – uansett hvor i landet det har vært. Det har faktisk vært et problem, fordi velgerne er mer det vi kaller prospektive. De er opptatt av hva som skjer fremover, mye mer enn hva som har skjedd og hva fortiden har vært.
Stein Vidar Loftås: Vi utvikler oss ikke med å se bakover, det kan vi slå fast. Det er en viss logikk i det der. Vi har allerede nevnt utjevningsmandatene, og vi snakker om de 19 i tallet, så vidt jeg husker. Kan ikke du forklare hvordan disse fordeles, og hvorfor de er så viktige for de minste partiene?
Jonas Stein: Jo, vi har 150 direktemandater som fordeles på 19 valgkretser, og så er det veldig stor forskjell på disse valgkretsene. Finnmark har tre representanter, Oslo har 20, Akershus har 20. I veldig mange små valgkretser vil det være mange som har stemt på MDG, SV, Venstre, Rødt eller KrF som ikke får mandat.
Stein Vidar Loftås: Fordi det er så få mandater?
Jonas Stein: Ja, det er for få mandater, rett og slett. Men for at stemmene ikke skal kastes bort, og for at velgerne skal kunne stemme på det partiet de er mest enig i, så sier man at alle som kommer over fire prosent nasjonalt får være med i kampen om de 19 mandatene som skal sørge for at Stortinget blir representativt. Hvis Venstre får fem prosent av stemmene, skal de ha omtrent fem prosent av representantene på Stortinget. Eksempelvis: Har Venstre fått tre direkte mandater, og så skulle de hatt åtte mandater for å ha fått fem prosent oppslutning, så får de fem utjevningsmandater. Det er en litt komplisert nøkkel for hvordan de fordeles rundt i landet, men det kan gi noen litt rare utslag. I Troms, for eksempel, har Torgeir Knag Fylkesnes gjort en karriere av å sitte på utjevningsmandat – han har sittet tre perioder på rad på det. Så det blir spennende å se hvem som får utjevningsmandatene fra Troms, Nordland og Finnmark.
Stein Vidar Loftås: For the record: Når du sier valgkrets, så er valgkretsene i Norge tilsvarende fylkene?
Jonas Stein: Ja, det var det – de gamle fylkene. Men nå har vi jo Vestland fylke, som er fordelt i Hordaland valgkrets og Sogn og Fjordane valgkrets. Og Trøndelag fylke, som er delt i Nord-Trøndelag valgkrets og Sør-Trøndelag valgkrets.
Stein Vidar Loftås: Ref. regionreform og alt det der. Bra! Så får vi vente til etter valget er ferdig for å bestemme hvem som får utjevningsmandatene. Hovedgrunnen er at vi ikke vet hvem som kommer over eller under sperregrensen. Men tradisjonelt har det, som du var inne på, vært slik at SV har stukket av med mandatet i Troms. Er det Rødt i Nordland og Venstre i Finnmark som har vært gjengangere?
Jonas Stein: Nei, i Finnmark tror jeg Frank Bakke-Jensen satt et par ganger på utjevningsmandat for Høyre. Ofte er det et parti som ligger nær å få et mandat, som får det. Men du kan få noen ekstreme utslag. Det mest kjente – ikke så moderne, men – Vera Lysklætt fra Venstre fikk 1,3 prosent og 800 stemmer, og ble valgt inn på Stortinget i 2005 fra Finnmark.
Stein Vidar Loftås: Det går an.
Jonas Stein: Sånn kan skje.
Stein Vidar Loftås: Vi kommer nå fra fire år med rødgrønt styre. Først var det Arbeiderpartiet og Senterpartiet, så har det vært bare Arbeiderpartiet den siste perioden. Hvis de borgerlige skulle fleske til og vinne valget – det ser ikke sånn ut på meningsmålingene, men vi vet jo ikke det før 8. september er passert. Hvis de borgerlige skulle vinne, hva vil det bety for Nord-Norge – spesielt når det gjelder distriktspolitikk, samferdsel, sikkerhet – disse sentrale områdene?
Jonas Stein: Jeg tror det viktigste som egentlig vil skje framover, nesten uansett, er at det vil investeres ganske mye i forsvar og sikkerhet.
Stein Vidar Loftås: Det er alle partiene enige om?
Jonas Stein: Alle partier er enige om det. Men det har vært forbausende lite snakk om hva det egentlig betyr i valgkampen – hva det vil bety for lokalsamfunnene. Det har ikke vært noen enkeltsaker i Nord-Norge, hvor det har vært veldig forskjellig. Men høyresida vil nok ha noe lavere skatter for innbyggere og næringsliv. Venstresida vil si at de bruker mer penger på velferd og mer på en del av tiltakssonetiltakene. Så vet man ikke om høyresida vil bruke ressurser på å reversere gratis ferge, eller endre barnehageprisene og sånne ting. Men jeg tror ikke man kan si med regionale briller at det blir enorme forskjeller – i hvert fall ikke mellom en Arbeiderparti-regjering og en Høyre-regjering.
Stein Vidar Loftås: Men hvis vi holder oss på høyresiden. For det som er forskjellen fra tidligere tider er jo at Frp er mye større nå, i hvert fall hvis vi skal stole på målingene. En Frp–Høyre-regjering eventuelt med de to sentrumspartiene KrF og Venstre – altså en regjering dominert av Frp – vil den se annerledes på Nord-Norge enn de blå regjeringene tidligere har gjort?
Jonas Stein: Ja, det må du nesten spørre politikerne selv om – hva de selv mener. Men mye av de store linjene vil nok ligge fast i norsk politikk uansett. Så lenge det ikke er en ren blåblå regjering, vil en del av politikken trekkes mot sentrum. Det samme skjer på den andre siden: Selv om Arbeiderpartiet er avhengig av Rødt, SV og MDG, så vil Senterpartiet også være der på noen områder og trekke politikken i en annen retning. Det blir interessant å se hvordan Senterpartiet vil agere etter hvert. Jeg er veldig spent på et eventuelt statsbudsjett mellom Rødt, MDG, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet skal bli. Det kan hende vi får se de forsøk på det allerede til høsten.
Stein Vidar Loftås: La oss si litt mer om det. Arbeiderpartiet har jo også i inneværende periode vært avhengig av støtte – kanskje ikke fra alle disse partiene, men i hvert fall tre partier. Hvis vi skal stole på meningsmålingene, kan det godt hende de kommer i en situasjon der de virkelig må ta alle partiene inn på kontoret sitt. Arbeiderpartiet er et styringsparti, et pragmatisk styringsparti, som kanskje til tider er mer opptatt av sak enn av ideologi. Hvordan vil de måtte balansere behovene – hvis jeg kan bruke det ordet – fra alle disse partnerne sine?
Jonas Stein: Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det er en av de tingene som er underkommunisert i valgkampen. Jeg tror høyresida har gjort en stor feil, for de har endt opp i en debatt om Listhaug eller Solberg som statsminister. Da får man inntrykk av borgerlig kaos, i stedet for å kunne peke på rødgrønt kaos på den andre siden. For man har kanskje en slags illusjon, på grunn av våren vi har hatt, at Arbeiderpartiet har hatt det enkelt med å styre i mindretall. Spør du dem i Arbeiderpartiet her i Storgata, så vil de si at dette er så fint og flott – endelig får vi lov til å skinne. Men det man glemmer, er at de styrer på et statsbudsjett som Senterpartiet har vært med på. Og SV har vært med på det. Så har de styrt i en periode der utenrikspolitikken dominerer fullstendig – The Trump Show – så kommer det nok sannsynligvis til å fortsette.
Stein Vidar Loftås: Dessverre.
(latter)
Jonas Stein: Men en del av de innenrikspolitiske skillelinjene har ligget fast. Senterpartiet har ikke kunnet gjøre så mye, fordi de har vært med på å forberede sakene som Stortinget har behandlet. Det blir en helt annen situasjon nå. Senterpartiet vil føle seg stadig friere og friere. Og de har store problemer med SV. Da det var snakk om å forhandle revidert nasjonalbudsjett, krevde de egne møter mellom Ap og Sp. Så måtte Ap gå til SV for å høre hva de mener. Sp ville ikke sitte i samme rom som SV.
Stein Vidar Loftås: Det er bra sammarbeid…
Jonas Stein: Og dette er jo den lette samarbeidspartneren. De vanskelige blir MDG og Rødt, som står enda lenger unna Senterpartiet. Hva Senterpartiet faktisk gjør etter valget, blir svært spennende. Og slik målingene ser ut nå for Arbeiderpartiet, så blir ikke Arbeiderpartiet så mye større enn sist. Det var noen målinger hvor de lå opp mot 30 prosent, nå ligger de nærmere 25–26. De sitter med rundt 50 mandater. De trenger 85. Det er veldig langt fra 50 til 85 på Stortinget. Så det blir mye makt og mye stortingsregjereri i årene som kommer uansett.
Stein Vidar Loftås: Dette er interessant, for vi har et inntrykk av at Arbeiderpartiet har blitt mye større. Og de har blitt mye større enn de var på meningsmålingene midt i forrige stortingsperiode. Men de er ikke blitt mye større enn de var inn i forrige stortingsperiode. Er det det du egentlig sier – at hvis venstresiden vinner, kan vi forvente kaos?
Jonas Stein: Jeg tror det blir en veldig krevende situasjon. Men så tror jeg norske politikere er flinke til å finne kompromisser. Men det jeg tror Arbeiderpartiet nok vil oppleve, er at selv om det er et flertall som peker på Støre, så spørs det hvor lojale de andre partiene vil være til hans politikk. Det må de selv finne ut av. Det er et kjent sitat fra tidligere Senterparti-statsminister Per Borten: Å lede regjeringen var som å bære staur. For situasjonen kan fort bli krevende. Det er også viktig å huske på at Arbeiderpartiet denne perioden har kunnet lene seg på Høyre i noen saker, og på Venstre i andre. Men nå, når Høyre gjør det dårlig, og Venstre risikerer å havne under sperregrensa, kan man plutselig miste et ansvarlig flertall der også. Da får man en styringssituasjon som er vanskeligere. For mange partier er mer opptatt av å få innflytelse og økt oppslutning enn av å ta ansvar for de store linjene i landet.
Stein Vidar Loftås: Arbeiderpartiet har vel egentlig sagt at de ønsker å styre alene, med støtte fra sak til sak – primært fra sin egen side, men også fra høyresiden når det trengs. Men ut fra det bildet du tegner nå, kan sprikende staur fort bli det de kommer til å erfare. Det får vi se. Vi har i Nord-Norge i verden snakket ofte og mye om demografi og den negative trenden Nord-Norge har sett over tid. Vi blir eldre, vi blir færre, og folk flytter – primært fra de minste samfunnene til større byer og sentra. Nå vet vi at Finnmark allerede har mistet ett mandat. Hvis du ser litt fremover – hvordan vil befolkningsnedgangen påvirke maktbalansen, sett fra nord mot sør?
Jonas Stein: Norge har et valgsystem som gjør at vi hvert åttende år rullerer og fordeler mandatene basert på folketallet. Hvis denne trenden fortsetter – og det er kanskje ikke bare nord, men vel så viktig hva som skjer i sør – så vil mandater gradvis flyttes. Det tar litt tid å flytte et helt mandat, men utviklingen peker den veien. Nord-Norge har dårlig demografi, men Innlandet har heller ikke kjempegod demografi.
Stein Vidar Loftås: Det er mer distrikt mot sentrale strøk, kanskje?
Jonas Stein: Ja. I Troms har du til en viss grad Tromsø, som er en motor som faktisk fungerer og har befolkningstilvekst. Nordland er kanskje litt mer bekymringsfullt, da. Slik valgloven er nå, kan ikke Finnmark komme lavere.
Stein Vidar Loftås: Det er minimum fire?
Jonas Stein: Ja, minimum fire. Tre direkte og ett utjevningsmandat.
Stein Vidar Loftås: Det er en trøst!
(latter)
Jonas Stein: Det er en trøst… Nå kan det faktisk ikke komme lavere, sånn som systemet er.
Stein Vidar Loftås: Men det kan jo kanskje bli en demokratisk utfordring for distriktene våre når befolkningstettheten går ned, slik den gjør. Ser du for deg at vi på sikt får en omlegging for å ivareta dette? Nye utjevningsmandater eller noe annet for å demme opp for at byene skal sitte med all makt?
Jonas Stein: Egentlig er jo utjevningsmandatene en slags måte å ivareta det på – en form for kompromiss. Dette blir veldig, veldig teknisk.
Stein Vidar Loftås: Nå er det nerding?
Jonas Stein: Nå er vi på høyt nerdenivå.
(latter)
Jonas Stein: Men det det egentlig betyr, er at alle stemmer i Norge teller likt når man fordeler utjevningsmandater. Men hvor representasjonen faktisk havner, det er geografisk bestemt. Slik at hvis Torgeir Knag Fylkesnes representerte SV og representerte Troms, så er det egentlig overskuddsstemmer fra SV-velgere i Sør-Trøndelag, Bergen og Akershus som har sikret ham den plassen.
Stein Vidar Loftås: Ja, i motsetning til gerrymandering, så er dette et system som faktisk har fungert. Så får vi ta utfordringene når de kommer. Hvert valg bringer jo med seg nye profiler – og noen gamle profiler som plutselig står veldig tydelig fram. Når du ser på bildet slik det er i dag: er det noen kandidater, eller for den saks skyld partier, fra Nord-Norge som du tenker vi bør følge ekstra godt med på de siste dagene inn mot valget?
Jonas Stein: Ja, jeg er veldig spent på duellen mellom Sigurd Rafaelsen fra Arbeiderpartiet og Irene Ojala fra Pasientfokus om sistemandatet i Finnmark.
Stein Vidar Loftås: Ta bakhistorien der, for hun kom inn på én sak ved forrige valg, og det var å få sykehus til Alta?
Jonas Stein: Ja.
Stein Vidar Loftås: Er det fortsatt et tema som gjør at hun kan bli valgt på nytt?
Jonas Stein: Ja, det er fortsatt det store temaet i Alta. Og så var det slik at Sigurd Rafaelsen, som har vært ordfører i Lebesby, sto på tredjeplass på lista bak Runar Sjåstad og Marianne Sivertsen Næss. Så ble Sivertsen Næss fiskeriminister, og da rykket han opp til vararepresentant. Da Runar Sjåstad ble statsforvalter, ble lista endret, og Rafaelsen havnet på andreplass. Han er en politiker med ganske høy standing i Arbeiderparti-ledelsen, og de ser nok på ham som en «coming star» – potensielt. Men som sagt – politisk liv, 'all political lifes ends in failure'. Det kan være make-or-break om han kommer inn denne perioden eller ikke. Men sannsynligvis, hvis han ikke kommer inn, vil Marianne Sivertsen Næss fortsette som statsråd…
Stein Vidar Loftås: Så plassen er hans uansett?
Jonas Stein: Ja, i hvert fall så lenge de klarer å holde på mindretallsregjeringen.
Stein Vidar Loftås: Det er interessant å følge med på hvordan det ender. Men snakker vi her om et politisk talent som er bra for Nord-Norge å ha på Stortinget?
Jonas Stein: Jeg tror nok enhver region er tjent med å ha politikere som ses på som kandidater til topposisjoner i eget parti. Jeg tror det er få som har tjent Nord-Norge bedre enn Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i regjeringsapparatet. Han ble brukt både som finansminister og på Statsministerens kontor, og tok vare på nordnorske interesser. Så uavhengig av parti vil det alltid være en styrke å ha markante politikere som kan få gjennomslag i eget parti.
Stein Vidar Loftås: Ja, Schjøtt-Pedersen husker vi godt. Han ser vi jo fra tid til annen ennå – nå som riksrevisor. Helt enig med deg når det gjelder «kraften fra nord», som han representerte. Men hvis du ser på de vi allerede nå kan slå fast at kommer inn på Stortinget: Vi har to ministre. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter, er det sannsynlig at de blir sittende i ministerposter. Vi etterspør sterke stemmer fra Nord-Norge, som taler landsdelens sak. Har vi det?
Jonas Stein: Som du sier: Vi har jo to ministre, som er relativt unge. Men de vil jo være avhengige av å levere politiske resultater. Folk må forstå at politikk er mye hardt arbeid for å få gjennom resultater, og det er det du egentlig bør måles på over tid. Jeg vil også legge til at det blir interessant å følge med i Troms, der Frp mest sannsynlig kan få inn to representanter. Da kommer Kristian Eilertsen fra Harstad, som også er relativt ung, inn.
Stein Vidar Loftås: Begge fra Harstad i Frp, de som kommer inn der?
Jonas Stein: Ja. De trodde kanskje det skulle slå negativt ut i Troms, men så langt har det vist seg at velgerne stemmer mye på nasjonalpolitikk. Regionale hensyn spiller en mindre rolle ved stortingsvalg.
Stein Vidar Loftås: Dette er spennende! Hvis vi får færre som representerer oss, blir vi kanskje enda mer avhengige av at noen virkelig tar på seg jobben med å være ombudsmann for Nord-Norge. Bra. Og så må vi snakke litt om meningsmålingene. Vi bruker enorme mengder tid og ressurser på dem. I disse tider er det nesten daglig nye målinger. Samtidig har vi sett i enkelte valg – ikke bare i Norge, men også i andre land – at de gir et ufullstendig eller uriktig bilde av realitetene. Hvor mye tillit skal vi ha til meningsmålingene som har kommet så langt? Kan vi stole på at resultatet vil se omtrent slik ut når vi er ferdig med natt til 9. september?
Jonas Stein: Ja, jeg er jo mer enn gjennomsnittlig glad i meningsmålinger. Det som er bra … Men du må tolke meningsmålinger. Man må forstå at det ligger en feilmargin der. Slik målingene ser ut nå i Norge, så er det helt innenfor feilmarginen at for eksempel blå side kan vinne. Meningsmålingene sier egentlig at blå side har en mulighet til å vinne.
Stein Vidar Loftås: Ja, ok?
Jonas Stein: Ja, selv om snittet på målingene viser flertall for Støre, så ligger det en feilmargin på hver side...
Stein Vidar Loftås: Hvorfor?
Jonas Stein: Fordi man spør 1.000 personer. Du kan ikke spørre alle de 3,5 millioner som skal stemme.
Stein Vidar Loftås: Så 1.000 er ikke nok til å få et helt korrekt bilde?
Jonas Stein: Du får et estimat med usikkerhetsmomenter rundt. Norge har et ganske proporsjonalt system, så får et parti fem prosent av stemmene, får de omtrent fem prosent av representantene. Utfordringen vil jo være – hvis vi sier at MDG får 4,4 prosent på en måling. Mest sannsynlig er de over sperregrensa på fire prosent, men det kan være 30 prosent sjanse for at de er under. Kommer de under, får det store konsekvenser. Så det er slike ting som kan skje. Når vi sammenligner med USA, så er forskjellen at der har man valgmannssystem og «winner takes all». Hadde de hatt et proporsjonalt system, ville Trump ikke hatt flertall i 2016. Det samme gjelder i Storbritannia og til dels i Frankrike – det gjør meningsmålinger mer krevende der.
Stein Vidar Loftås: The popular vote, og så videre. Men innledningsvis kalte jeg deg spøkefullt for Snåsamannen. Du er selvfølgelig ikke det, du er jo ikke synsk – men du er en politisk nerd, og en statistikknerd. Du sier at til tross for feilmarginer, kan vi lese ganske mye ut av resultatene. Så: Blir det rødt eller blått på mandag?
Jonas Stein: Slik det ser ut akkurat nå, er det mest sannsynlig at Støre får fortsette som statsminister. Jeg ser på bettingsidene – der ligger det rundt 70 prosent sjanse for Støre, og 30 prosent for de andre.
Stein Vidar Loftås: På bettingsidene, ja? Det er også en greie?
Jonas Stein: Ja, det en jo en indikasjon: Folk setter penger på det de tror blir resultatet. Meningsmålingene gir omtrent samme bilde: Mest sannsynlig får Støre et flertall og fortsetter som statsminister. Men som sagt: Det er ikke sikkert.
Stein Vidar Loftås: Hvis han får et flertall – snakker vi om 85 eller 87, eller hva tror du, hvis jeg spør deg? Gi oss et tips!
Jonas Stein: Nei altså … jeg tror det blir relativt jevnt, da.
Stein Vidar Loftås: Relativt jevnt.
Jonas Stein: Jeg tror han vil trenge alle fem partiene for å få stablet det flertallet på bordet. Men som sagt – det blir spennende fire år.
Stein Vidar Loftås: Ja, det blir spennende. 85–84 er det tighteste det kan være, og det vil ikke være enkelt å styre på et sånt grunnlag. Du, det var stortingsvalget. Men vi må også snakke om et annet valg som skjer samme dag – som jeg vet du er veldig opptatt av – nemlig sametingsvalget. Der har det vært to store partier. Hva skjer der?
Jonas Stein: Ja, sametingsvalget har et litt annet valgsystem. Det ene store partiet er Norske Samers Riksforbund, NSR, som har vært det dominerende partiet – de aller fleste sametingspresidenter har kommet derfra.
Stein Vidar Loftås: Og som har presidenten i dag?
Jonas Stein: Ja, de har Silje Muotka som president nå. Før det har vi hatt profiler som Ole Henrik Magga og Aili Keskitalo. NSR har fått et utfordrerparti som heter Nordkalottfolket. De har vokst fram fra Alta, fikk seks prosent i 2017, 18 prosent i 2021 – og nå ligger de på over 30 prosent på målingene. Det er et parti som vil i en ganske annerledes retning i samepolitikken. De ønsker at Sametinget skal ha mindre makt, vil høre mer på lokale kommunestyrevedtak, og ikke ta like mye hensyn til reindriften som NSR og majoriteten i Sametinget tradisjonelt har gjort.
Stein Vidar Loftås: Altså litt mindre tradisjonelt samisk?
Jonas Stein: Litt mindre tradisjonelt samisk, ja. De var for eksempel mot søksmålet som Sametinget reiste mot staten i Melkøya-saken. Så de utfordrer egentlig selve fundamentet i Sametinget. Det er sterk polarisering mellom de to. Det blir et svært spennende valg. NSR ligger på mellom 35 og 40 prosent på målingene. Nordkalottfolket på litt over 30-ish. Så NSR blir trolig størst, men der er det ikke utjevningsmandater, så det blir veldig spennende å se hvordan fordelingen faktisk faller, og hvordan de andre partiene i det hele tatt klarer å komme inn på Sametinget.
Stein Vidar Loftås: Og de andre partiene – da snakker vi først og fremst om Arbeiderpartiet?
Jonas Stein: Ja, først og fremst Arbeiderpartiet. Men selv om de har løftet seg nasjonalt, ser det foreløpig ikke ut som om de gjør det på Sametinget.
Stein Vidar Loftås: Men hvis man tenker seg en maktbalanse – hvem vil NSR lene seg på, hvis de skulle bli det største partiet?
Jonas Stein: Det som har skjedd, er at mange av de småpartiene som pleide å være støttespillere til NSR, har lagt seg selv ned. I sørsamisk område, for eksempel, har Arja lagt ned. Så det har vært en konsolidering rundt NSR. De henter stemmer i de tradisjonelle samiske områdene – Kautokeino og Karasjok – men også i Tromsø, som nå er den største byen, og i Oslo, Trondheim, Sør-Norge og sørsamiske områder.
Stein Vidar Loftås: Så har vi Frp inni der også. Jeg vet ikke om de er der ennå, men de var vel inne og ønsket å legge ned hele Sametinget?
Jonas Stein: Ja, det er jo det Nordkalottfolket har skjønt, er at det fantes en mellomposisjon. For Frp sto for en veldig ekstrem posisjon – å legge ned Sametinget. Nordkalottfolket sier: vi skal ikke legge det ned, vi skal være stolte av samisk språk og kultur, men vi skal ikke være en vetospiller i arealsaker og næringsutvikling i nord – som vindkraft, for eksempel – men heller ha dialog. De har funnet et handlingsrom mellom ytterpunktene. Det gjør at Arbeiderpartiet i Sametinget blir skviset, fordi de lekker stemmer både til Nordkalottfolket og til NSR. Men selv om Arbeiderpartiet kanskje ikke kommer til å gjøre det bra i valget, kan de likevel havne på vippen og avgjøre hvem som får makta og sametingspresidenten.
Stein Vidar Loftås: Men hvor mye makt har Sametinget egentlig?
Jonas Stein: Sametinget har fått mer og mer makt siden det ble etablert i 1989 – særlig gjennom det som heter konsultasjonsplikten. Før var det bare staten, nå må også kommuner og fylkeskommuner konsultere Sametinget i forkant av saker som berører samiske interesser. Og det er litt opp til Sametinget å definere hva disse sakene er. Så har du Finnmarkseiendommen (FeFo), der 95 prosent av landarealet i Finnmark er overført fra staten til FeFo. Der velges halvparten av styret fra Finnmark fylkeskommune, og halvparten fra Sametinget.
Stein Vidar Loftås: Så når vi sier at vi kan ende opp med litt kaos i stortingsvalget, både på høyresiden eller venstresiden, så blir det ikke mindre kaos på Sametinget. Vibeke Larsen og Silje Karine Muotka kan fort få en nesten umulig oppgave, slik målingene ser ut.
Jonas Stein: Nja, med mindre én av dem klarer å få flertall. Det er faktisk en mulighet: NSR gjør det såpass bra nå på målingene at det er en reell mulighet at de kan få flertall alene. De trenger ikke mer enn litt over 40 prosent for å få et flertall av representantene. Jeg kommer til å telle til 85 på Stortinget – og til 20 på Sametinget. For 20 av 39 representanter gir flertall.
Stein Vidar Loftås: Dette blir kvelden for politiske nerder, det kan vi i hvert fall slå fast. Men når jeg spør hvor mye makt Sametinget har, men hvis jeg snur på det spørsmålet: Hvilken betydning har sametingsvalget for oss som bor i Nord-Norge og ikke er en del av samemanntallet?
Jonas Stein: Den mest konkrete saken er søksmålet om Melkøya. Hvis Nordkalottfolket får makta, vil de droppe det søksmålet.
Stein Vidar Loftås: Rett og slett.
Jonas Stein: Ja. På en del av de arealsakene vil det ha innflytelse. Det er en grunn til at mange næringslivsaktører i Finnmark har meldt seg inn i Nordkalottfolket, og sier det rett ut: de gjør det for å påvirke samepolitikken. Men det er klart: Det ligger mye institusjonskompetanse i Sametinget. Forvaltning knyttet til samisk kultur og kulturminnevern vil bestå. Du får ikke en revolusjon over natta, men du vil se endringer hvis Nordkalottfolket blir dominerende. Arbeiderpartiet kan også bli en modererende faktor – kanskje – uansett hva det blir til.
Stein Vidar Loftås: Slik jeg tolker deg, så har du mest tro på at NSR stikker av med … i hvert fall blir det største partiet. Men litt mer usikker på om de får flertall eller ikke?
Jonas Stein: Ja.
Stein Vidar Loftås: Da vet vi utrolig mye mer enn vi gjorde før du kom, Jonas. Jeg anbefaler alle som hører denne podkasten å høre de episodene vi har hatt med de enkelte partiene om stortingsvalget. Og så lover vi å komme tilbake etter valget – med en analyse av om vi hadde rett eller tok feil.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Kanskje også med et sikrere frampek på hva vi kan forvente de neste fire årene. Tusen takk, Jonas Stein, for at du var med oss i Nord-Norge i verden!
Jonas Stein: Tusen takk!
Stein Vidar Loftås: Ja, der fikk vi en god dose politisk opplæring – takk for det til Jonas Stein. Og vi fikk også noen ganske tydelige, jeg vil ikke kalle det spådommer, men sannsynlighetsvekting av hvordan dette kan gå. Både når det gjelder stortingsvalget og sametingsvalget. Mest sannsynlig er det venstresiden som stikker av med seieren, sier Jonas, men det er innenfor feilmarginen – så det kan bikke motsatt vei. Og for Nord-Norge: Vi kan ikke forvente store forskjeller uansett hvem som vinner. Spennende blir det uansett. Det blir en lang kveld foran TV-skjermen på mandag for meg, og sikkert for mange av dere som hører på. Når det gjelder Sametinget, så er det ikke lenger slik at NSR er totalt dominerende. Nordkalottfolket puster dem i nakken. Skulle de få flertall, blir det en annen politikk enn vi har vært vant til de siste årene. Skulle NSR vinne og skulle de få flertall, får vi mest sannsynlig mer av det samme. Spennende blir det også med Sametingsvalget. Og det får betydning også for de som ikke er samiske – det kan vi slå fast.
