Nesten 8 av 10 frykter høyere strømregning

Ifølge Enovas statistikk er det en tydelig overvekt av lave energikarakterer blant norske privatboliger i perioden 2010–2025. Dette indikerer et betydelig behov for energieffektivisering i den eksisterende boligmassen. Å gjennomføre energitiltak i boligen er en effektiv måte å redusere energibruken på, og kan samtidig bidra til lavere klimagassutslipp. I tillegg kan slike tiltak forbedre inneklimaet og øke boligens verdi.

I 2024 vedtok EU et nytt bygningsenergidirektiv med mål om å redusere energibruken og klimagassutslippene fra byggsektoren, samt legge til rette for en utslippsfri bygningsmasse innen 2050. Direktivet innebærer blant annet at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen skal reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030 og med 20–22 prosent innen 2035. Selv om direktivet foreløpig ikke er innført i Norge og ikke nødvendigvis vil medføre krav om oppgradering av eksisterende boliger, kan det bidra til økt satsing på energieffektivisering og styrking av støtteordninger.

Denne artikkelen undersøker hvor viktig innbyggerne mener strømforbruket er ved boligkjøp, hvor bekymret de er for høyere strømregninger, hvor sannsynlig det er at de vil gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste tre årene, og hvem de ville ha spurt om råd dersom de skulle gjennomføre slike tiltak. Artikkelen belyser også i hvilken grad bedrifter vurderer bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler.

Mange vektlegger strømforbruk ved boligkjøp

Ved kjøp og salg av bolig brukes energimerket som en indikator på hvor energieffektiv boligen er, og gir samtidig et bilde av hvilket strømforbruk man kan forvente. Boliger med lav energikarakter har som regel større varmetap og krever høyere energiforbruk for å kompensere for dette, noe som kan gi betydelige utslag på strømregningen. I tillegg tilbyr mange banker grønne boliglån for boliger med energimerke A eller B, og disse lånene har ofte gunstige betingelser.

I årets undersøkelse svarer sju av ti innbyggere i Nord-Norge at strømforbruket er viktig ved boligkjøp. Dette er omtrent den samme andelen som i fjorårets undersøkelse. Rundt én av ti mener at strømforbruket er lite viktig eller ikke viktig. Til tross for at Nord-Norge gjennomgående har de laveste strømprisene i landet, vektlegger ikke innbyggerne strømforbruk ved boligkjøp i vesentlig mindre grad enn innbyggerne i andre deler av landet.

Kvinner oppgir i større grad enn menn at de vektlegger strømforbruk ved boligkjøp. Blant aldersgruppene er det personer i 60-årene som legger størst vekt på strømforbruk, mens personer under 30 år legger minst vekt på dette.

Det er også tydelige forskjeller etter inntekt og opplevelsen av egen økonomisk situasjon. Personer med lav inntekt eller som opplever økonomien som anstrengt, vektlegger strømforbruk i større grad ved boligkjøp enn personer med høyere inntekt eller bedre økonomi.

77 prosent er bekymret for høyere strømregninger

Resultatene over viste at sju av ti innbyggere vektlegger strømforbruk ved boligkjøp, omtrent som i 2025. Årets undersøkelse viser derimot en økning i andelen som er bekymret for høyere strømregninger. 77 prosent oppgir at de er bekymret for høyere strømregninger, en økning fra 66 prosent i 2025.

Bekymringen er større blant innbyggerne i Nord-Norge enn i andre deler av landet, der det ikke har vært en tilsvarende økning fra 2025 til 2026. En mulig forklaring er at strømprisene også har økt i prisområde Nord (NO4) den siste tiden, selv om de historisk har vært lavere enn i resten av landet. Bekymringen er størst i Finnmark, der 84 prosent oppgir at de er bekymret.

Det er klare forskjeller i graden av bekymring, avhengig av hvordan man opplever egen økonomiske situasjon. Personer med anstrengt økonomi uttrykker i størst grad bekymring for økte strømregninger. Også personer med god økonomi uttrykker imidlertid bekymring, men i mindre grad.

Det er også noe variasjon mellom boligtyper. Personer som bor i enebolig, rekkehus eller tomannsbolig, er noe mer bekymret for høyere strømregninger enn dem som bor i leilighet. Dette kan henge sammen med at slike boliger ofte har høyere energiforbruk på grunn av større areal. Det er derimot ingen betydelige forskjeller mellom boligene etter energikarakter.

Resultatene viser også en sammenheng mellom bekymring for høyere strømregninger og hvor viktig strømforbruk er ved boligkjøp. Personer som er bekymret for høyere strømregninger, vektlegger i større grad strømforbruk ved boligkjøp enn dem som er mindre bekymret.

38 prosent planlegger energitiltak

Ifølge Enova dominerer de svakeste energikarakterene blant privatboliger i Norge i perioden 2010–2025. 23 prosent er registrert med energikarakter G og nærmere 20 prosent med energikarakter F. Til sammenligning er kun 3 prosent registrert med energikarakter A. Med tanke på EUs mål om en utslippsfri bygningsmasse innen 2050 gjenstår det derfor mye arbeid med å forbedre energieffektiviteten i den norske boligmassen.

38 prosent av boligeierne i Nord-Norge svarer at de sannsynligvis kommer til å gjennomføre energitiltak i løpet av de neste tre årene. Dette er omtrent den samme andelen som i 2025. Slike tiltak kan for eksempel være utskifting av vinduer, installasjon av varmepumpe eller solceller. Samtidig svarer en like stor andel at det ikke er sannsynlig at de vil gjennomføre energitiltak i perioden.

Det er særlig personer som bor i boliger med lav energikarakter som oppgir at de sannsynligvis vil gjennomføre energitiltak. Drøyt halvparten av dem som bor i boliger med energikarakter C–D eller E–G svarer at det er sannsynlig at de vil gjøre tiltak. Blant dem som bor i boliger med energikarakter A eller B, er andelen knapt tre av ti.

Det er imidlertid verdt å merke seg at en stor andel, 69 prosent, oppgir at de ikke kjenner energikarakteren på boligen sin.

Andelen som sier det er sannsynlig at de vil gjennomføre energitiltak, er høyere blant personer som bor i enebolig, rekkehus eller tomannsbolig enn blant dem som bor i leilighet. En mulig forklaring er at beboere i leiligheter ofte har begrensede muligheter til å gjennomføre slike tiltak uten at sameiet, borettslaget eller boligselskapet står for oppgraderingen.

Personer som er bekymret for høyere strømregninger, oppgir i noe større grad at de vil gjennomføre energitiltak enn personer som er mindre bekymret.

Internett er fortsatt viktigste kilde til råd om energieffektivisering

Resultatene over viste at rundt fire av ti boligeiere i landsdelen anser det som sannsynlig at de vil gjennomføre energitiltak i boligen i løpet av de neste tre årene. Innbyggerne ble derfor spurt om hvem de ville ha henvendt seg til for råd dersom de skulle gjennomføre tiltak for å redusere strømforbruket.

Halvparten svarer at de ville søkt på nettet for å få råd. Fra 2025 til 2026 har andelen som ville brukt KI (kunstig intelligens) økt, men fortsatt er det bare 16 prosent som oppgir dette. Drøyt tre av ti ville spurt venner og familie eller Enova, mens drøyt én av fire ville kontaktet en håndverker.

Tallene for Nord-Norge er relativt like de nasjonale tallene, men andelen som ville spurt borettslaget eller sameiet, er lavere enn i resten av landet. Dette kan ses i sammenheng med at en mindre andel av befolkningen i Nord-Norge bor i leilighet.

2 prosent oppgir at de ville brukt andre kilder enn dem som er vist i figuren. Mange av disse svarer at de selv har kompetanse til å vurdere ulike energitiltak.

Det er flere forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen:

De unge og høyt utdannede henter kunnskap fra nettverket sitt: Andelen som ville spurt venner og familie om råd, er høyere blant personer under 40 år og blant dem med høy utdanning enn blant eldre og personer med lavere utdanning. De eldste ville i større grad enn de yngre henvendt seg til en medlemsforening eller til borettslag eller sameie. Sistnevnte gjelder særlig kvinner.

Hvem man søker råd hos varierer etter boligtype: Andelen som ville søkt råd hos Enova, en byggevareforretning eller en håndverker, er høyere blant dem som bor i enebolig, rekkehus eller tomannsbolig enn blant dem som bor i andre boligtyper.

Innbyggerne i de største kommunene ville i større grad kontaktet borettslag eller sameie: En større andel av innbyggerne i de to største kommunene ville kontaktet borettslaget eller sameiet dersom de skulle gjennomføre tiltak for å redusere strømforbruket. Dette kan ses i sammenheng med at andelen som bor i leilighet, er høyere i disse kommunene enn ellers i landsdelen.

Bedriftene vurderer i noen grad bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler

Én av fire bedrifter svarer at de i stor eller svært stor grad vurderer bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler. Samtidig svarer 46 prosent at de i liten eller svært liten grad gjør slike vurderinger. Resultatene viser at bedrifter i Nord-Norge i noe mindre grad vurderer bærekraft ved anskaffelse av lokaler enn i 2024 og 2025, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Det er heller ingen statistisk signifikante forskjeller mellom bedrifter i Nord-Norge og i resten av landet.