Nedgang i torskekvoten preger fiskerinæringen

Torsken er den viktigste arten målt i verdi som fiskes i norske farvann, men bestanden har blitt gradvis redusert de siste ti årene. Siden 2021 har den norsk-russiske fiskerikommisjonen besluttet å redusere kvoten med 20 prosent hvert år. Målet har vært å opprettholde en bærekraftig gytebestand. For 2025 anbefalte havforskerne en reduksjon på ytterligere 31 prosent.

Fiskerne har dels fått kompensert lavere torskevolum gjennom høyere råstoffpris, og selv om lønnsomheten gikk noe ned fra 2022 til 2023, var den fortsatt god. Fiskeindustrien har også oppnådd bedre salgspris i markedene, mye på grunn av svak kronekurs. Dette har bidratt til å opprettholde marginene i fiskeindustrien de siste årene, men nivået er fortsatt lavt. Marginene presses på grunn av hard konkurranse fra andre sjømatnasjoner og høy pris på råstoff.

Lavere kvoter og en forflytning av torskefiskeriene nordover vil påvirke aktiviteten i årene som kommer, noe som allerede vises i endret landingsmønster. Samtidig har små og store fiskefartøy ulik betydning for aktiviteten i de forskjellige kystkommunene, så hvor mye fiskes og leveres av de ulike fartøygruppene?

Les hele konjunkturbarometeret her!

Nordnorske fartøy fisker en stor andel av torsken

Om lag 90 prosent av all torsk som ble landet i Norge i 2023, ble levert til et mottak i Nord-Norge, med en samlet førstehåndsverdi på nesten 7 milliarder kroner. Siden 2021 (det siste året før kvotene ble redusert) kan det se ut som om andelen av landingene har økt i kommunene lengst nord. Det skyldes at torsken, som én av flere arter, og dermed fisket etter torsk, har forflyttet seg nordover i takt med stigende havtemperaturer.

De nordnorske fiskefartøyenes andel av det norske fisket etter torsk har vært rundt 70 prosent over flere år. I 2023 fisket de rundt 200.000 tonn. Hele 80–85 prosent av torsken ble fisket i løpet av årets første åtte måneder, med høyest aktivitet i februar og mars. De største fartøyene (over 28 meter) har vanligvis fisket om lag 30 prosent av kvantumet i årets siste måneder, mens de øvrige bare har 5–10 prosent igjen av kvoten.

De største fartøyene stod for 46 prosent av den nordnorske flåtens landinger i 2023, men siden 2020 har andelen gått noe ned.

Noe av forklaringen på dette er en vekst i antall fartøy i den aller minste flåten, hvor man også finner fartøy i åpen gruppe. Denne fungerer som en viktig rekrutteringsarena til fiskeriene.

Av lønnsomhetstallene ser man at det er stigende marginer etter fartøystørrelse, med best lønnsomhet for konvensjonelle kystfiskefartøy over 21 meter og torsketrålere. Marginene i fiskeflåten for 2022 varierte fra rundt 9 til 21 prosent. Selv om det ikke finnes nyere data, er det rimelig å tro at forskjellene mellom flåtegruppene er relativt stabile.

Mobiliteten til flåten øker i takt med størrelsen

Så lenge det er tilgang på torsk i nære farvann, er det et tydelig mønster at de minste fartøyene leverer mest til fiskemottak i egen kommune eller nabokommunen. Det viser at den lokale flåten har stor betydning for industrien i nærområdet. De større fartøyene er mindre påvirket av vær og kan fiske lenger til havs og gjennom hele året. Det bidrar til å dempe sesongsvingningene for landanleggene.

Med utgangspunkt i at alle utenom de største fiskefartøyene har fisket majoriteten av torsken de har kvote på, hvor leverte fiskeflåten under 28 meter torskefangsten i 2024?

I de åtte første månedene av 2024 var det fartøy hjemmehørende i Nordkapp, Tromsø og Senja som hadde de største torskelandingene i Norge for flåten under 11 meter. Hovedandelen av landingene var i egen kommune. Med unntak av fartøy fra Vågan ble mellom 70 og 95 prosent av torsken levert i fartøyets hjemme- eller nabokommune. For Vågans del øker imidlertid andelen om man tar med leveranser i hele Lofoten og Vesterålen.

Leveransene fra de minste fartøyene illustrerer godt at så lenge det er tilgang på torsk i nærområdet og mottakskapasiteten er til stede, så leveres fisken i egen region. I Nordkapp har det siden 2018 blitt 32 flere fiskefartøy i denne lengdegruppen – en vekst på nærmere 19 prosent. I 2023 var om lag 23 prosent av alle norske fiskefartøy under 11 meter registrert i de ti kommunene som er vist i figuren.

For fartøy mellom 11 og 14,99 meter var det de som hørte hjemme i Senja, Vestvågøy og Tromsø, som hadde de største torskelandingene i Norge. Hovedandelen av landingene var i egen kommune. Fartøyene i Nærøysund kommune i Trøndelag leverte fjerde mest, med om lag 1.600 tonn torsk i perioden og nesten alt til mottak i Finnmark. Det var den eneste fartøykommunen blant de ti største utenom Nord-Norge.

Tilsvarende tall for fartøy i Vestvågøy var om lag 25 prosent. Mobiliteten er dermed litt større enn for den minste fartøygruppen, men fortsatt er leveransene i eget nærområde viktigst så lenge tilgangen på torsk og mottakskapasiteten er god.

Nær 28 prosent av alle norske fiskefartøy i denne lengdegruppen var i 2023 registrert i de ni nordnorske kommunene som er i utvalget.

I den neste lengdegruppen (15–20,99 meter) var det fartøy hjemmehørende i Flakstad, Andøy og Senja som hadde høyest andel av torskelandingene de første åtte månedene av 2024. Fartøyene fra Vestvågøy og Vågan leverte et beskjedent kvantum i egen kommune, men mellom 60 og 90 prosent i egen region. Samtidig hadde de betydelige leveranser til mottak i Finnmark.

Nesten halvparten av alle norske fartøy i denne lengdegruppen var registrert i de ti nordnorske kommunene og leverte over 70 prosent av gruppens nasjonale kvantum.

For fartøy mellom 21 og 27,99 meter var det de som var hjemmehørende i Senja, Vestvågøy og Tromsø, som hadde høyest andel av de norske torskelandingene de første åtte månedene av 2024. Fartøyene fra Senja, Øksnes, Berlevåg og Lyngen utpeker seg med høy andel levert i egen kommune eller nabokommunen, men alle har et høyt innslag av leveranser i regionen de tilhører.

Nesten en tredjedel av alle norske fartøy i denne lengdegruppen var registrert i de ti nordnorske kommunene.

Fartøyene i de fire lengdegruppene som er vist i figurene, har alle en relativt høy andel av sine leveranser i egen region. Samtidig er det økende leveranser utenfor egen region i takt med størrelsen på fartøyene, noe som er en naturlig konsekvens av økt mobilitet og mulighet for å fiske der tilgjengeligheten er best. Dette har betydning for å oppnå best mulig lønnsomhet ettersom kvotene har gått ned og driftskostnadene har økt.

Hva så med de største fartøyene? Normalt sett fisker de om lag en tredjedel av kvantumet i årets siste fire måneder, og 2023 er derfor valgt for å vise landingene. Mellom 2018 og 2023 ble det 14 flere nordnorske fartøy med lengde over 28 meter. De 92 nordnorske fartøyene i denne gruppen landet 46 prosent av torsken som alle fartøy hjemmehørende i landsdelen fisket. Gruppen inneholder blant annet trålere eid av større fiskerikonsern, og flere av disse har investert i nye fartøy de siste årene. Av de nordnorske fartøyene var det de hjemmehørende i Vestvågøy, fulgt av Øksnes, Hammerfest, Tromsø og Båtsfjord, som landet mest torsk i 2023.

Med unntak av fartøy fra Tromsø og Sortland var andelen leveranser størst i andre kommuner enn den fartøyet var hjemmehørende i. Én forklaring er at denne gruppen står for mesteparten av landingene av frossen torsk, og kvantumet i 2023 på om lag 60.000 tonn var nesten dobbelt så stort som landingene av fersk torsk. Tromsø var den største landingskommunen i Norge for frossen torsk i 2023, fulgt av Sortland, Båtsfjord, Ålesund og Hadsel. Landingene av fersk torsk fra de store fartøyene var størst i Båtsfjord, Øksnes, Måsøy, Nordkapp og Senja.

Måsøy og Senja har økt sin andel av landingene av fersk torsk

Ser man på alle leveranser (norske og utenlandske), ble det frem til september 2024 landet mest fersk torsk i kommunene Måsøy, Øksnes og Senja, alle med et volum på over 10.000 tonn. Av disse hadde Måsøy og Senja fått større betydning i form av økt andel av alle landingene i Norge av fersk torsk, vist ved at de er plassert over streken i figuren. Samtidig ble volumet redusert i takt med kvotenedgangen.

I de 20 største mottakskommunene i Nord-Norge er det en rekke store mottaks- og produksjonsanlegg, med nærmere 3.000 sysselsatte gjennom sesongen. Leveransene til Båtsfjord er betydelig redusert det siste året, men dette har sammenheng med Lerøys oppgradering av sin fabrikk gjennom 2023 og 2024.

Russiske torskelandinger kraftig redusert

Mens fersk torsk i all hovedsak fiskes og leveres av norske fartøy, leverer utenlandske fartøy en betydelig andel av den frosne torsken. I 2023 kom mer enn 1/3 av volumet fra utenlandske fartøy og nærmere 90 prosent fra russiske trålere. I Norge kan russiske fiskefartøy som kjent bare anløpe tre havner: Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. I disse tre havnene ble 72 prosent av all frossen torsk levert i 2023, med nesten 90 prosent fra russiske fartøy. De russiske landingene er redusert med 40 prosent siden 2021 på grunn av restriksjoner og innskrenkede anløpsmuligheter etter invasjonen av Ukraina i 2022, og regjeringen gjorde ytterligere innstramminger i 2024.

Hvordan ser det ut for 2024 og 2025?

Per september 2024 var eksportvolumet av torsk fra Norge litt over 14 prosent lavere enn året før, mens verdien var redusert med om lag 5,5 prosent. Selv om verdien sank, bidro svak kronekurs til å dempe den negative volumeffekten for fiskeindustrien. Den norske torskekvoten i 2024 var den laveste siden 2008, og kvoteanbefalingen for 2025 er enda lavere. Torsken har stor betydning for både fiskeriene og fiskeindustriens aktivitet i landsdelen – hvordan vil det gå med lønnsomheten?

I 2024 vil lavere fangstvolum svekke lønnsomheten i fiskeriene. Sammenlignet med 2023 har fiskerne delvis fått kompensert lavere volum gjennom høyere førstehåndspris, som for rund torsk steg med nærmere 17 prosent frem til oktober. Fisket etter andre arter har ikke kompensert for nedgangen i torskekvoten, men bidratt til aktiviteten i flåten. Seikvoten har økt hvert år siden 2019, mens hysekvoten er redusert siden 2021. For den minste flåten i Finnmark har fisket etter kongekrabbe vært en god inntektskilde, men kvoten ble redusert med 60 prosent fra 2023 til 2024. I tillegg er det en rekke krav som må tilfredsstilles for å delta, deriblant til omsetning fra fiske etter andre arter.

Fiskeindustrien har konkurrert hardt om råstoffet i 2024 og dermed betalt mer enn minstepris for å sikre nok kvantum til produksjonen. Anslaget for i år er dermed at den svake marginen i fiskeindustrien vedvarer og kanskje blir noe lavere enn året før. Fall i matvareprisene i markedet er bare delvis kompensert av svak norsk krone.

Om torskekvoten reduseres like mye som rådet tilsier for 2025, har den ikke vært så lav siden 1991. Det vil føre til hardere konkurranse om råstoffet og svekke lønnsomheten i fiskeindustrien enda mer. Grunnlaget for fiskeindustrien kan dermed svekkes, med fare for nedleggelser.

Reduserte kvoter i kombinasjon med høye driftskostnader som ikke kompenseres gjennom råstoffprisen, kan også føre til svekkede marginer i fiskeflåten. Prisen til fisker og salgsprisen ut i markedet vil ha stor betydning for hvordan lønnsomheten i 2025 blir sammenlignet med året før. En fortsatt svak krone vil dempe priseffekten til kundene.

Med dette bakteppet har den nye kvotemeldingen fått svært blandet mottakelse av næringen. De ulike flåtegruppene har forskjellig oppfatning av hvor store endringene i praksis blir, og hvilke effekter det får. Når kvotegrunnlaget har blitt så mye redusert som det har de siste årene, er det naturlig at endringer får større utslag og kan føre til dårligere driftsgrunnlag.

Turistfisket–til besvær eller nytte?

Debatten om turistfiske har blusset opp, kanskje aktualisert av lavere kvoter. I september ble et forslag til nye og strengere regler for turistfiske lagt frem. Dagens ordning tillater utførsel av inntil 18 kilo fisk to ganger per år, og det har vært en rekke oppslag om at store kvantum smugles ut av Norge.

I 2024 var det om lag 300 registrerte turistfiskebedrifter i Nord-Norge som rapporterte til Fiskeridirektoratet. Antall fisk som ble beholdt, var over 700.000, men hvor stort kvantum dette utgjør, finnes det ikke statistikk på. Selv om antallet virker høyt, er det ikke sikkert at kvantumet er så stort; eksempelvis vil en gjennomsnittsfisk på 2,5 kilo bety et kvantum på 1.750 tonn (rundvekt). Til sammenligning er kvantumet av nordmenns fritidsfiske sannsynligvis mye høyere.

Turistfisket foregår i hovedsak i sommerhalvåret, men kan utgjøre en trussel for lokale bestander av for eksempel kysttorsk. Hvilke endringer som kan komme til å bli vedtatt, er for tidlig å si. Debatten må imidlertid også ta hensyn til at turistfiskebedriftene skaper ringvirkninger i lokalsamfunnene langs kysten gjennom arbeidsplasser, vare- og tjenestekjøp og konsum.