2024 blir et rekordår for registrerte naturskader i Nord-Norge. Mer ekstremvær får store økonomiske konsekvenser og stiller nye krav til samfunnssikkerhet og beredskap.
Stormene som har feid over Nord-Norge, har ikke bare vært kraftige – de har også kommet hyppigere. De har revet tak av hus, veltet trær over veier og strømlinjer og forårsaket omfattende strømbrudd.
De største naturskadene forårsakes av vind, skred og flom. De bratte fjellsidene og de store vannmassene gjør landsdelen spesielt sårbar for slike hendelser. Snøskred og flom har ført til evakueringer, ødelagt infrastruktur og tap av eiendom. Data fra Klimamonitor viser at Vestland og Nordland er fylkene som er mest utsatt for klimahendelser i fremtiden.
Kartet nedenfor viser veistrekninger som ifølge Statens vegvesen er særlig utsatt for uvær. En rapport fra 2023 har vurdert tiltak som kan bedre fremkommeligheten på utsatte veistrekninger i fjelloverganger i Norge.
Kilde: Statens vegvesen
Kommunene har en viktig rolle
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kartla i 2024 at 66 prosent av kommunene i Nord-Norge oppga at de hadde hatt en alvorlig naturhendelse de siste to årene. Dette skilte seg ikke mye fra det nasjonale snittet på 62 prosent. Figuren viser hvilke naturhendelser som har inntruffet i kommunene.
Andel kommuner med alvorlige naturhendelser fordelt på type hendelse.
Sterk vind er den vanligste av de alvorlige naturhendelsene, både i Nord-Norge og nasjonalt. Om lag 39 prosent av kommunene i nord rapporterte på dette, mens snittet nasjonalt var 36 prosent. Andelen kommuner som meldte om ingen alvorlige naturhendelser, var litt høyere i Nord-Norge (34 prosent) enn nasjonalt (29 prosent). I andre deler av landet er det langt flere tilfeller av hendelser med overvann / vann på avveie enn i Nord-Norge.
Mange kommuner har ikke oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser
En helhetlig ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) og beredskapsplan er viktige verktøy når kommunene skal jobbe med samfunnssikkerhet. Det er bare én kommune i Norge som ikke har en helhetlig ROS-analyse. Dette er Lødingen i Nordland, som for øvrig også er en ROBEK-kommune.
Selv om nesten alle kommuner har helhetlige ROS-analyser, er det mange av dem som ikke er oppdaterte. Det øker risikoen for at kommunen ikke har full oversikt over alle risikoene og sårbarhetene. Nasjonalt er det 31 prosent av kommunene som ikke har noen oppdatert analyse (nyere enn 1999). Andelen i Nord-Norge er nærmere 50 prosent. Det er ingen spesielle kjennetegn ved kommunene som ikke har oppdatert analyse; det er en kombinasjon av store og små kommuner.
Kommunene skal etter plan- og bygningsloven sikre at fremtidig klima blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.
I hvilken grad blir økt risiko og sårbarhet som følge av langsiktige klimaendringer tatt hensyn til i nordnoske kommuners planlegging (plan- og bygningsloven)?
38 prosent av kommunene i Nord-Norge har i stor grad tatt hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av langsiktige klimaendringer i kommunal planlegging. Det er langt lavere enn det nasjonale snittet på 54 prosent. Halvparten av kommunene i nord forteller at de i noen grad har tatt hensyn, mot 36 prosent nasjonalt. Det er bare én kommune i Norge som melder om at risiko og sårbarhet som følge av langsiktige klimaendringer ikke er tatt hensyn til i kommunal planlegging. Dette er Båtsfjord kommune i Finnmark.
Store økonomiske konsekvenser
Alle bygninger og alt løsøre som forsikres mot brannskader, blir automatisk også forsikret mot naturskade. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool, hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlem.
Gjennom denne ordningen er forsikringstakerne sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd, flodbølge og meteorittnedslag.
Det er storm som er den hyppigste skadeårsaken i Nord-Norge. De siste 20 årene har det blitt utbetalt erstatning i mer enn 31.000 saker. I snitt har det vært rundt 1.600 saker i året. Åtte av de ti siste årene har nivået vært høyere enn dette snittet. Selv om tallene for 2024 kun gjelder frem til oktober, ser man at ekstremværet Ingunn i begynnelsen av året førte til svært mange skadesaker.
Antall skader i Nord-Norge etter type.
I 2011 var det mange saker som følge av stormflo. Både Berit i slutten av november og Cato i julehelgen førte til ekstremt høy vannstand. På grunn av den globale oppvarmingen øker havnivået, og for å unngå store materielle skader på hus og infrastruktur må havnivåstigning tas med i kommunens arealplanlegging.
Naturskader og erstatningsbeløp i Nord-Norge.
De
siste ti årene har det blitt utbetalt 1,5 milliarder kroner som følge av
naturskader i landsdelen, eller 150 millioner kroner i året. 2024 ser ut til å havne
langt over dette snittet. Figuren viser også at det er nær sammenheng mellom
antall skader og erstatningsbeløp.
Hvor utsatt er bygningsmassen i landsdelen?
1.188 bygninger i Nord-Norge ligger i kartlagte områder for 200-årsflom. Nærmere to tredjedeler av disse ligger i kommunene Alta, Nordreisa, Karasjok og Kautokeino. I tillegg er det nærmere 31 kilometer med vei i landsdelen som ligger utsatt til for 200-årsflom. Inkluderer man veier som også er utsatt for 100-årsskred, er det snakk om ytterligere 33 kilometer.
De siste fire årene har det blitt gitt igangsettingstillatelse for 202 bygninger i naturfareområder i Nord-Norge. Inkluderer man de som ligger i aktsomhetsområde for naturfare, er antallet 7.405.
God samfunns- og arealplanlegging er avgjørende for å forebygge og redusere risikoen knyttet til naturfarer.
Naturfarearealer og aktsomhetsområder
Naturfarearealer er arealer som i større detalj er identifisert til å være omfattet av naturfare. Aktsomhetsområder er arealer der det ut fra en overordnet kartlegging eller modellering er sannsynlig at det kan være naturfare. Disse arealene kan dermed inneholde arealer som ikke er utsatt for naturfare, men er avgrenset etter en felles sammenlignbar metodikk.
Samfunnet må planlegge for mer ekstremvær
Vi står overfor en fremtid der naturkreftene vil sette stadig større press på både infrastruktur, samfunnssikkerhet og befolkningens hverdag. Ekstremvær og naturskader er ikke lenger sjeldne unntak, men snarere en realitet som må tas på alvor. Det må jobbes målrettet med klimatilpasning på alle nivåer – fra nasjonale myndigheter til kommunale beslutninger. Mange av aktørene som driver næringsvirksomhet, må også ha en beredskap.
Beredskapsarbeidet må økes i årene som kommer, for å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot ulike hendelser. Det krever involvering, samhandling og koordinering av innsatsen fra alle parter.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.
