Rapporter, Konjunkturbarometer

Mot en ny likevekt i bygg og anlegg?

Nedgangen i nordnorsk bygg- og anleggsbransje avtar, men bunnen er ennå ikke nådd med sikkerhet. Færre ansatte og lavere arbeidsinnvandring kan gjøre det vanskeligere å håndtere nye, store oppdrag.

Kb2026 mot en ny likevekt i bygg og anlegg kbnn koap
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

↩ Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2026

Nordnorsk bygg og anleggsnæring vokste gjennom store deler av 2010-årene, men etter 2019 har utviklingen vært langt svakere. Sysselsettingen flatet først ut og har falt siden toppen ved utgangen av 2022. Også arbeidsinnvandringen følger i grove trekk det samme mønsteret. Spørsmålet er om næringen nå er på vei inn i en periode med lavere aktivitet og mindre tilgjengelig kapasitet.

Tallene peker mot en kontrollert nedskalering. Flere indikatorer viser tegn til utflating, men det er ennå ikke grunnlag for å slå fast at sysselsettingen i næringen har stabilisert seg. Samtidig viser arbeidsinnvandringen at en del av næringens fleksible arbeidskraftreserve er redusert. En mulig ny tilpasning vil trolig innebære lavere grunnbemanning, større forskjeller mellom bygg og anlegg, og større avhengighet av hvilke store prosjekter som faktisk blir realisert.

Veksten stoppet tidligere i nord

Sysselsettingen i bygg og anlegg i Nord-Norge var i all hovedsak økende frem til utgangen av 2019, og fulgte utviklingen i resten av landet tett. I denne perioden økte den nordnorske sysselsettingen i næringen med i underkant av 20 prosent.

Utviklingen i landsdelen etter 2019 bryter med den foregående vekstperioden. Fra 2019 flatet veksten ut frem til toppen ved utgangen av 2022 (+0,8 prosent). Til sammenligning var veksten i resten av landet på 5,6 prosent i samme periode. Dette må sees i sammenheng med at fallet i igangsettingstillatelser det siste tiåret har kommet raskere og tydeligere i nord.

De siste tre årene har sysselsettingen falt med 1.037 innen nordnorsk bygg og anlegg (–4,8 prosent). Innen anleggsnæringen har det faktisk vært en sysselsettingsvekst på 2,8 prosent denne perioden, mens antall sysselsatte i landsdelens byggenæring har falt med 7,9 prosent. For resten av landet snudde utviklingen i bygg og anlegg ned et år senere enn for Nord-Norge.

Indeksert utvikling i sysselsettingen i bygg og anlegg (2008 = 100).

Veksten stoppet opp flere år før fallet i sysselsettingen begynte. Når en næring først beveger seg sidelengs og deretter faller, tyder det på at kapasitetsbehovet har endret seg over tid. Samtidig var nedgangen fra 2024 til 2025 mindre enn i de to foregående årene, noe som kan være et tidlig tegn på at næringen nærmer seg et lavere likevektsnivå. Innad i byggenæringen har sysselsettingen det siste året faktisk økt noe i virksomheter som jobber med oppføring av bygninger, og dermed har sysselsettingsnedgangen først og fremst kommet blant håndverkere som rørleggere, malere og andre spesialiserte fagområder. Det er for tidlig å slå fast at bunnen er nådd for bygg og anlegg som helhet.

Finnmark med marginal vekst og fall i Troms og Nordland

Utviklingen er ikke lik i hele landsdelen. Fra 2022 til 2025 hadde Troms det kraftigste fallet i sysselsetting, med 7,5 prosent. Finnmark hadde den sterkeste utviklingen av alle fylker, med en vekst på 0,9 prosent. I Nordland falt sysselsettingen med 4,8 prosent, på nivå med Nord-Norge samlet. En eventuell stabilisering kan derfor komme på ulike tidspunkter og på ulike nivåer i de tre nordligste fylkene.

Fylkesfordelt endring i sysselsettingen i bygg og anlegg (2022–2025).

Lavere arbeidsinnvandring kan begrense kapasiteten

Arbeidsinnvandringen viser hvordan en fleksibel del av kapasiteten er blitt bygget ned innen bygg og anlegg. Antall arbeidsinnvandrere økte fra 2.313 i 2020 til 2.752 i året etter. Derfra har arbeidsinnvandringen i bygg og anlegg falt hvert år, til 2.478 i 2025. Fra toppen i 2021 er nedgangen 274 personer, eller 10 prosent.

Indeksert utvikling i sysselsettingen av arbeidsinnvandrere og hele næringen (2015 = 100).

Tømrere står for den største absolutte nedgangen. Antallet arbeidsinnvandrere registrert som tømrere falt fra 1.389 i 2021 til 1.223 i 2025. Hjelpearbeidere falt fra 401 til 320, mens malere og gulvleggere falt fra 194 til 149.

Arbeidsinnvandring i bygg og anlegg, etter yrke (antall personer).

Til sammenligning falt den samlede sysselsettingen i næringen med 995 i samme periode. At arbeidsinnvandringen har falt sterkere enn sysselsettingen samlet, har to sider. På kort sikt kan lavere arbeidsinnvandring ha bidratt til at en del av kapasitetsreduksjonen har skjedd uten tilsvarende store kutt i den øvrige arbeidsstyrken. Slik kan arbeidsinnvandringen ha fungert som en buffer da etterspørselen ble svakere. På lengre sikt kan den reduserte arbeidskraftreserven gjøre det vanskeligere å øke kapasiteten raskt.

Store investeringsplaner, men usikker vei til oppdrag

Investeringstelleren 2025 identifiserer om lag 3.300 prosjekter med en samlet verdi på 850 milliarder kroner i perioden 2025–2032. Prosjektene har svært ulik modenhet, og mange avhenger av finansiering, krafttilgang, nettutbygging og offentlige beslutninger. En stor investeringsportefølje er derfor ikke det samme som jevn aktivitet eller sikre oppdrag.

For modne prosjekter utenom forsvar var den samlede verdien 432 milliarder kroner. Prisjustert innebar dette en realnedgang på om lag 3 prosent fra 2023. Næringen kan dermed få perioder med sterk lokal etterspørsel uten at den brede og jevne veksten fra store deler av 2010-årene vender tilbake. Kapasiteten kan være for liten eller ligge på feil sted når store prosjekter starter. Den nye normalen kan dermed bli mer ujevn enn den gamle, både geografisk og mellom ulike fagområder.

Etter at Statnett våren 2026 stanset nye reservasjoner av nettkapasitet nord for Svartisen, står planlagte investeringer på rundt 150 milliarder kroner i fare for å bli forsinket eller ikke realisert. Særlig datasentre og industriprosjekter i nordre Nordland og søndre Troms, Bodø-regionen og Vest-Finnmark rammes, fordi de er avhengige av strømkapasitet som foreløpig ikke er tilgjengelig.

Har markedet stabilisert seg?

Flere indikatorer peker mot utflating innen bygg og anlegg. For det første stoppet den langvarige sysselsettingsveksten tidligere i Nord-Norge enn i resten av landet. For det andre har både samlet sysselsetting og arbeidsinnvandring falt flere år på rad etter toppårene. For det tredje avtok sysselsettingsnedgangen i 2025.

Samtidig er det fortsatt for tidlig å konkludere med situasjonen i bygg og anlegg. Sysselsettingen falt tross alt videre siste år, den modne investeringsporteføljen har hatt en realnedgang, og mange fremtidige prosjekter er usikre. Tallene viser derfor først og fremst at nedgangen i næringen har mistet fart, ikke at det stabiliserer seg eller snur.

Den mest sannsynlige utviklingen er ikke en tilbakevending til toppnivået fra 2022 på kort sikt. En mulig ny tilpasning vil være en næring med lavere grunnbemanning, mindre mobil reservekapasitet og færre nyetableringer. Samtidig vil investeringer innen industri, kraft, forsvar og infrastruktur kunne gi perioder med sterk aktivitet, særlig innen anleggsvirksomhet og tekniske fag.

Nordnorsk bygg og anlegg kan være på vei mot stabilisering etter noen år med nedgang, men i så fall på et lavere kapasitetsnivå enn ved toppen. Det betyr ikke nødvendigvis vedvarende lav aktivitet. Den kan heller bli en mer todelt og prosjektavhengig næring, der byggenæringen forblir svakere, mens anlegg og store investeringer skaper vekstlommer. Hvor raskt næringen kan skalere opp igjen, vil avhenge både av hvilke prosjekter som realiseres, og om arbeidskraften er tilgjengelig når behovet oppstår.

Metode og kilder

Sysselsettingstallene er hentet fra SSB-tabell 13470 og viser sysselsatte personer etter arbeidssted per 4. kvartal innen bygg og anlegg, næring 41–43 (NACE).

Tallene for arbeidsinnvandring er hentet fra Microdata og omfatter utvalgte yrkesgrupper etter STYRK-08. Fordi den ene statistikken er næringsbasert og den andre yrkesbasert, er nivåene ikke direkte sammenlignbare.

Opplysninger om investeringsplaner er hentet fra Investeringstelleren 2025 på kbnn.no.

Last ned konjunkturbarometeret som PDF

↩ Tilbake til rapportens forside

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.