Konjunkturbarometer

Mineraler i bunn og grunn

Nord-Norge kan spille en strategisk viktig rolle i forsyningen av mineraler til Europa og andre strategiske samarbeidspartnere.

Mineraler i bunn og grunn kb 2024 kbnn min
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

Landsdelen er rik på flere viktige mineraler, inkludert jernmalm, kobber, sink, grafitt og sjeldne jordarter.

Hvor mye mer mineraler trenger samfunnet i dag sammenlignet med 1700-tallet? (NGU)

Illustrasjon av hvor mye mer mineraler som samfunnet trenger fra år 1700 til 2000
Illustrasjon: Norges geologiske undersøkelse

Geopolitikk og grønn omstilling øker behovet for mineraler

Mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning fordi de er nødvendige i moderne teknologi og forsvarsindustri. Europa og Norge har blitt mer avhengige av å importere kritiske mineraler, noe som har skapt sårbarheter i forsyningskjedene.

EU har en liste over 34 mineraler og metaller som er «kritiske råvarer», det vil si at de er forbundet med høy forsyningsrisiko og er av stor betydning for europeisk økonomi. Svært mange av disse finner man i Nord-Norge. For EU er det viktig å redusere avhengigheten til spesielt Kina, som kontrollerer en stor andel av verdens utvinning og videreforedling.

Viktige forekomster av kritiske metaller og industrimineraler.

Mineralforekomster kb 2024 kbnn 1
Kilde: Regjeringen

Mineralnæringen i Nord-Norge

I dag er det drift på 13 uttak av metaller og industrimineraler, og samtlige kjennetegnes av at de har vært i drift i flere tiår.

Forekomster i drift i Nord-Norge.

Forekomster i drift i nord norge kb 2024 kbnn
Kilde: NGU

Det eneste uttaket av metaller foregår i dag utenfor Mo i Rana, hvor Rana Gruber har uttak av jernmalm for eksport. Tidligere har det også vært eksportert jernmalm fra Sør-Varanger, og det jobbes med å få opp denne produksjonen igjen. Det jobbes også med å realisere flere gruver, og Nussir har blant annet fått tildelt driftskonsesjon for kobber i Kvalsund. I Sulitjelma jobbes det også med å få i gang produksjon av kobber igjen.

Det har vært drift på, og er fortsatt potensial for, utvinning av gull, nikkel, kobber, sink og bly.

Når det gjelder industrimineraler, er det i dag produksjon på en rekke forekomster. Flere av disse mineralene vurderes som kritiske i Europa. Fra Stjernøya i Finnmark eksporterer Sibelco Nordic, som eneste europeiske produsent, nefelinsyenitt. Mineralet anvendes i produksjon av glass og som innsatsfaktor i keramisk industri. På Skaland i Senja finner man Skaland Graphite, en av få operative grafittgruver i Vest-Europa.

Mye av volumet som tas ut av industrimineraler, er kalkspat/kalkstein og dolomitt. Her finner man store gruver og dagbrudd drevet av selskaper som Brønnøy Kalk, SMA Mineral, Omya Hustadmarmor, Franzefoss Minerals og Heidelberg Materials Sement. Sistnevnte bruker kalkstein som direkte innsatsfaktor i sin sementproduksjon.

Mye av den kraftkrevende industrien benytter kvarts fra egne forekomster i sin industrielle produksjon. Elkem har blant annet uttak av kvartsitt i både Nordland og Finnmark som anvendes i deres produksjon av silisium og microsilica. The Quartz Corp leverer super-ren kvarts til blant annet elektronikk og solcelleproduksjon. Kvartsen kommer fra forekomster i Nordland og i utlandet.

I tillegg til malmer og industrimineraler leverer landsdelens bergverksnæring store kvantum naturstein og byggeråstoff. Mye av byggeråstoffene er kortreiste og blir i stor grad benyttet til infrastrukturprosjekter.

Sagsverdi av byggeråstoff, industrimineraler og metaller i 2023 (millioner kroner).

I 2023 ble det solgt byggeråstoff utvunnet i landsdelen for 709 millioner kroner. Det utgjorde 9 prosent av den nasjonale salgsverdien. Det ble samtidig solgt industrimineraler og metaller for 3,4 milliarder kroner fra Nord-Norge. Dette utgjorde nærmere 40 prosent av den totale omsetningsverdien i Norge. Eksporten fra landsdelen hadde en verdi på nærmere 2,9 milliarder kroner.

Leteaktivitet og realisering av prosjekter

Å realisere en gruve kan ta flere tiår. På tampen av 2022 lanserte derfor regjeringen et hurtigspor for kritiske mineraler. Hurtigsporet skal prioritere geologisk kartlegging i områder som kan ha forekomster av kritiske mineraler, og tilgjengeliggjøre og tilrettelegge data fra slike områder.

I Norge er det gitt undersøkelsesrett til 13.500 km2. Av dette arealet er mer enn halvparten i Nord-Norge (7.000 km2).

Hva er en undersøkelsesrett?

En undersøkelsesrett er rett til nødvendige undersøkelser på et bestemt område for å vurdere om mineralforekomst kan være drivverdig. Rettigheten er ikke begrenset til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter og søke utvinningstillatelse på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet. Retten er tidsbegrenset, og for at den skal opprettholdes, må undersøker betale en årlig avgift til staten.

Leteaktivitet kb 2024 kbnn min
Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning

Et av selskapene som driver leting i Nord-Norge, er australske Kingsrose. Sammen med partneren BHP skal de investere inntil 216 millioner kroner i leting i Finnmark. Dersom letingen viser gode resultater, sier avtalen om partnerskap at BHP vil finansiere ytterligere 390 millioner kroner over syv år, mot 75 prosent eierskap i prosjektene. Leteaktiviteten er særlig rettet mot kritiske mineraler som nikkel og kobber.

I Norges mineralstrategi fra 2023 er det sterk oppmerksomhet på samspillet med samiske interesser og rettigheter. Det vektlegges at mineralaktiviteter som leting og utvinning må skje med stort hensyn til de tradisjonelle samiske områdene, spesielt reindriften. Det oppfordres til tidlig og konstruktiv dialog for å håndtere mulige konflikter.

Bærekraftig forvaltning og samarbeid med samiske samfunn er nødvendig for å fremme en sosialt ansvarlig mineralindustri i regionen. Siden 2020 har Norsk Bergindustri tatt i bruk rapporteringsprogrammet Towards Sustainable Mining (TSM), som blant annet skal sikre god dialog med interessegrupper, lokalsamfunn og urbefolkning.

Kontroversielt med havbunnsmineraler

I april 2024 besluttet Stortinget å åpne et område i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet. Dette muliggjør at det kan lyses ut areal som aktører kan lete i. Allerede i første halvår av 2025 er det ventet at de første tillatelsene vil bli tildelt. En åpning av områder betyr ikke at utvinning kan settes i gang. Før en eventuell utvinning kan starte, kreves det at departementet har godkjent en utvinningsplan som rettighetshaverne har utarbeidet.

Ifølge Sokkeldirektoratet er det få utfordringer knyttet til sameksistens i området som nå åpnes opp for mineralvirksomhet.

Norges avgjørelse om å åpne for mineralvirksomhet har imidlertid skapt reaksjoner. Europaparlamentet kom med en resolusjon mot Norges beslutning om å tillate kommersiell mineralutvinning på deler av den arktiske havbunnen. Europaparlamentets medlemmer ønsker i første omgang et internasjonalt moratorium på havbunnsgruvedrift til miljøeffektene er tydeligere. De trekker også frem at Norge har forpliktet seg til å forvalte fiskebestandene og beskytte arktiske farvann mot negative effekter av menneskelig aktivitet.

Resolusjonen sier i tillegg at Stortinget fortsatt må foreta en endelig avstemning om utvinningsaktiviteter, og trekker frem at Miljødirektoratet mener at man ikke har nok kunnskap til å gå videre med en slik mineralutvinning.

Havbunnsmineraler kbnn kb 2024 min
Kilde: Sokkeldirektoratet

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.