Nord-Norge befinner seg midt i Europas fremtid. I en tid preget av uro og omstilling flyttes det geopolitiske tyngdepunktet nordover. Nord-Norges rolle som leverandør av mat, energi og mineraler forsterkes. Samtidig har landsdelen en strategisk nøkkelrolle for Europas romfartsambisjoner.
I år er det 30 år siden det første Konjunkturbarometeret for Nord-Norge ble publisert. Siden 1995 har barometeret vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge. Barometeret gir en statusrapport for landsdelen, samtidig som det peker på og synliggjør sammenhenger. Mye har endret seg siden 1995, men også i år er samspillet mellom det globale og det lokale en rød tråd gjennom barometeret.
Nord-Norges avhengighet av naturressurser gjør oss sårbare for internasjonale markedsendringer.
Uroen i verdensøkonomien og usikre råvaremarkeder gjør dette samspillet enda tydeligere. Foreløpig har den svake norske kronen dempet konsekvensene og bidratt til å dekke økte produksjonskostnader.
Geopolitiske spenninger gjør igjen Nord-Norge til hovedarena for forsvarsinvesteringer og beredskap. Skal Forsvaret lykkes med utbygging og rekruttering, er vi avhengig av mer enn bare infrastruktur og strategiske plasseringer – vi er avhengig av mennesker. Av samfunn som ønsker å ta imot, av lokalsamfunn som har boliger, skoler, kulturtilbud og arbeidsplasser for familiene som skal følge med.
Et sterkt forsvar er avhengig av sterke lokalsamfunn.
Sjømatnæringen er fortsatt navet i Nord-Norge – og står alene for 21 prosent av den totale verdiskapingen i landsdelen. I 2024 eksporterte vi sjømat for 52 milliarder kroner, en økning fra 20,5 milliarder i 2015. Men det er skjær i sjøen: Fiskerinæringen opplever betydelige kvotekutt på torsk, sei og hyse, med ringvirkninger for både fiskerne på havet og fiskeindustrien på land. Samarbeidet med Russland om forvaltningen av felles fiskeriressurser er under press, og kan få store konsekvenser for den langsiktige forvaltningen av torsken i Barentshavet.
Samtidig ser vi et historisk skifte i sjømatnæringen: I 2024 var salgsvolumet av oppdrettsfisk i Nord-Norge for første gang høyere enn landingene av villfisk. Havbruksnæringen ser nå ut av fjordene for videre vekst. Årets konjunkturbarometer synliggjør både de enorme mulighetene og mulige arealkonfliktene som ligger i havet.
USAs toll på 15 prosent på norsk laks gir britiske aktører et fortrinn i det amerikanske markedet. Marginene presses, og lokale bedrifter kjøpes opp av større konsern. Dermed svekkes det lokale eierskapet – som historisk har vært en styrke for Kyst-Norge.
Denne utviklingen er ikke unik for sjømatnæringen. Årets konjunkturbarometer viser hvordan eierskapsstrukturen i Nord-Norge endrer seg: I dag jobber én av fem sysselsatte i landsdelen i selskaper med utenlandske eiere.
Utenlandske eiere bringer med seg kapital, kompetanse og internasjonale nettverk som kan styrke næringslivet i Nord-Norge. Samtidig åpner større utenlandsk eierskap for at lokale overskudd havner utenfor landsdelen, og at viktige strategiske beslutninger tas langt unna lokalsamfunnene som skaper verdiene.
Dette er problemstillinger vi må ta på alvor.
2025 ligger an til å bli enda et rekordår for reiselivsnæringen i Nord-Norge. Den svake kronen gjør Norge mer attraktivt for utenlandske turister, og fører til at flere nordmenn ser mot nord når de legger ferieplanene. Den voldsomme veksten fører med seg store muligheter, men legger også press på natur og miljø – og skaper kapasitetsproblemer for lokal infrastruktur.
Konjunkturbarometeret synliggjør den eksplosive veksten i privatutleie gjennom plattformer som Airbnb. I fjor omsatte Airbnb for 665 millioner kroner i Tromsø alene – og prognosene viser at omsetningen vil øke til én milliard kroner i år. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt for mange husholdninger og økte skatteinntekter for kommunene, men forsterker også sosiale forskjeller og fører til et strammere leiemarked.
Et bærekraftig reiseliv handler ikke bare om klima og miljø, men også om mennesker. Det handler om å bygge attraktive lokalsamfunn – ikke bare attraktive destinasjoner.
Sentrum for Europas romfartsambisjoner ligger i Nord-Norge. Med Andøya Spaceport i spissen – og sterke forskningsmiljøer i Tromsø, Narvik og Bodø – har landsdelen tatt en lederposisjon i utviklingen av den europeiske romøkonomien. Uavhengig tilgang til verdensrommet er avgjørende for Europas sikkerhet, beredskap og teknologiske utvikling og gir oss kontroll over egen infrastruktur, data og kommunikasjon.
Nord-Norge er også en energiregion i vekst. Store investeringer i petroleum gir ringvirkninger for leverandørindustrien, som i fjor omsatte for 6,4 milliarder kroner – opp 40 prosent fra året før. Etterspørselen etter energi øker, og presset på både kraftnettet og naturen gjør balansen mellom vekst og bærekraft stadig mer krevende. Nord-Norge har ressursene som skal til for å drive den grønne omstillingen – vann, vind, hav og kompetanse – men tempoet i utbygging og nettforsterkning må opp dersom vi skal møte fremtidens behov. Kraftoverskuddet i nord er midlertidig, og uten investeringer i produksjon og infrastruktur risikerer vi at nye næringer og industrietableringer glipper.
Ved inngangen til 2026 er inflasjonen på vei nedover, arbeidsmarkedet stramt og boligmarkedet i bevegelse. Selv om utfordringene er mange, viser årets barometer at Nord-Norge fortsatt er mulighetenes landsdel – midt i Europas fremtid.