Konjunkturbarometer

Midlertidig stagnering i havbruksnæringen

De siste to årene har havbruksnæringen hatt utfordringer knyttet til både sykdom og fiskevelferd, noe som har bidratt til at tidligere vekst har stagnert. Hvilke tiltak gjøres, og hvordan ser det ut fremover?

Havbruk stagnering kb 2024 kbnn min
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Frem til oktober 2024 var det norske eksportvolumet av laks om lag likt som året før. Etter tre år med sammenhengende verdivekst ble det også et svakt fall i eksportverdien på 1 prosent. I samme periode falt det nordnorske slaktevolumet med nesten 5 prosent sammenlignet med 2023. Utfordringer knyttet til sykdom, vintersår, lus og maneter bidro mest til nedgangen og preget spesielt første kvartal i 2024. Som følge av disse forholdene var kvaliteten på mye laks dårlig, og på landsbasis ble nesten 39 prosent klassifisert som produksjonsfisk.

Uttak av slaktet laks og regnbueørret i Nord-Norge (tonn rundvekt).

Samtidig som volumveksten fra tidligere år har stoppet opp, er eksportprisene fortsatt høye, drevet av god etterspørsel i verdensmarkedene og svak norsk krone. Dette bidrar til at lønnsomhetsanslaget i havbruksnæringen i 2024 opprettholdes på samme nivå som i fjor.

Den gode lønnsomheten gir grunnlag for store investeringer i hele verdikjeden, og det synes som om en del av investeringene som ble utsatt ved innføringen av grunnrenteskatt, er i ferd med å bli realisert. Samtidig har økt skattetrykk redusert det økonomiske handlingsrommet, og enkelte selskaper har skaffet finansiering på nye måter. Investeringer er knyttet til blant annet rogn- og smoltproduksjon, utvidelse av kapasiteten innen slakteri og foredling, ny teknologi for lusebekjempelse samt vaksiner og optimalisering av fôr.

De største investeringene er knyttet til produksjon av stor post-smolt i landanlegg, som vil gi kortere produksjonstid i åpne sjøanlegg. Det reduserer tiden laksen er eksponert for lus, skadelige alger og sykdom. Denne type satsing er ment å gi redusert miljøpåvirkning, forbedret fiskevelferd, bedre biologisk kontroll og lavere dødelighet. Det utvikles samtidig nye og mer effektive vaksiner og prøves ut mer skånsomme metoder for avlusing, og flere selskaper har utviklingskonsesjoner for lukkede eller semilukkede sjøanlegg.

Myndighetene foreslo i 2021 en miljøteknologiordning for å stimulere til mer lukket oppdrett, men i 2023 kom Havbruksutvalget med en anbefaling om en miljøfleksibilitetsordning som innebærer at oppdrettere med lukkede anlegg kan få produsere mer fisk. I april besluttet Stortinget at regjeringen måtte levere et forslag til miljøfleksibilitetsordning, og det ventes å komme i 2024.

Midlertidig stagnering i havbruksnaeringen kb 2024 kbnn min
Foto: Raw Studio for kbnn:

Om næringen lykkes med å få bukt med mange av de problemene som har preget nyhetsbildet de siste årene, kan det bidra til lavere dødelighet, redusert påvirkning på miljøet (inkludert lus og rømming som påvirker villaksen) og åpne opp for at myndighetene tillater vekst i flere produksjonsområder igjen.

Etter den siste vurderingen av lakselusas påvirkning åpnet regjeringen for en økning i produksjonen i fem av seks produksjonsområder i Nord-Norge. Etter auksjonsrunden i 2024 ble det tildelt et volum på ca. 16.200 tonn, som kan gi økt nordnorsk slaktevolum i løpet av to år.

Regjeringen planlegger å lyse ut konsesjoner for havbruk til havs i 2025. Med havbruk til havs menes oppdrett i helt åpent farvann langt fra kysten. Det kan bidra til økt produksjonsvolum samtidig som det gir leverandørnæringen nye muligheter.

Oppdrett av torsk er i en positiv utvikling

Rundt 2000-tallet var det en betydelig satsing på torskeoppdrett, men etter rundt ti år med utfordringer knyttet til biologi, økonomi og drift var det omtrent ingen aktører igjen i 2014. De siste årene har imidlertid interessen for torskeoppdrett tatt seg kraftig opp, og mellom 2022 og 2023 ble det norske salgsvolumet av oppdrettstorsk doblet. Noe over 11.000 tonn solgt oppdrettstorsk i 2023 er et beskjedent volum sammenlignet med laks, men tross en del problemer er det vilje til satsing i denne delen av havbruksnæringen. Per utgangen av september var det en vekst på nesten 30 prosent sammenlignet med året før i uttaket av torsk til slakting, og den gjenværende biomassen i sjø var nesten 15.000 tonn.

Uttak av slaktet oppdrettstorsk i Norge (tonn rundvekt).

I 2024 var det ni selskaper som hadde kommersielle tillatelser for oppdrett av torsk i Nord-Norge, med lokaliteter spredt fra Dønna i sør til Alta i nord. De 31 tillatelsene hadde en tillatt kapasitet på litt over 27.000 tonn. Om næringen lykkes med å løse utfordringer knyttet til blant annet biologi og rømming, kan torskeoppdrett bli en viktigere del av eksporten fra Norge og således kompensere noe for lave torskekvoter. Per september 2024 var det eksportert om lag 8.900 tonn fersk oppdrettstorsk fra Norge, en klar vekst fra året før.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.