Seks hovedfunn
59 prosent av bedriftene i Nord-Norge oppgir at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft – høyest i bygg og anlegg
36 prosent tror at tilgangen på arbeidskraft vil begrense virksomhetens utvikling det neste året
Industrien er minst bekymret: Kun 15 prosent ser på arbeidskraft som en begrensende faktor
Nettoandelen som forventer økt bemanning neste år er 14 prosent – opp fra 9 prosent høsten 2024
Én av fire bedrifter har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene
Seks av ti bedrifter brukte eget nettverk ved siste ansettelse – fortsatt den mest brukte rekrutteringskanalen
Selv om bemanningssituasjonen er krevende, viser Forventningsbarometeret for Nord-Norge at det er en viss optimisme å spore, spesielt i industrien, som fremstår som den minst pessimistiske næringen når det gjelder tilgangen på arbeidskraft.
Helt siden Forventningsbarometeret ble lansert i 2019, har mangel på kvalifisert arbeidskraft vært en gjennomgående utfordring. I perioden 2019–2025 har mellom 51 og 67 prosent av bedriftslederne oppgitt at det er vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. I vårens måling sier 59 prosent det samme – en liten økning fra høsten 2024 (51 prosent), og omtrent likt med våren 2024 (57 prosent).
Hvor vanskelig er det for din bedrift å få tak i kvalifisert arbeidskraft?
Flere bedrifter peker på behovet for å investere i kompetanseheving som en mulig løsning. I Barometer 2024X svarte nesten to av tre unge nordlendinger at de ønsker etter- eller videreutdanning i løpet av det neste tiåret. Samtidig svarte 16 prosent at mulighet for faglig utvikling er et viktig krav ved valg av jobb. En undersøkelse fra PwC viser at seks av ti selskaper allerede investerer i kompetanseutvikling i stor eller svært stor grad.
Bedriftene selv peker på dette som avgjørende:
Vi har hatt utlysninger pågående og det er ikke enkelt å få kvalifiserte arbeidstagere. Vi må tilby kursing/utdanning med binding for å få folk.
Bygg og anlegg
Få utdannes innen fagfeltet, må lete for å finne gode talenter som kan utvikles
Industri
Det er også flere som peker på svak kronekurs som årsak til at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft:
Så langt har utenlandsk arbeidskraft vært tilgjengelig. Svekket krone har redusert tilgangen.
Tjenesteyting
Bør bli lettere for bedrifter å ansette folk utenfor EU. Med den svake krona vil ikke folk fra eksempelvis Polen og Litauen jobbe her lenger.
Fiskeri og akvakultur
Lav arbeidsledighet og mangel på fagfolk gjør rekruttering vanskelig
En av hovedårsakene til at nordnorske bedrifter sliter med rekruttering, er den lave arbeidsledigheten – både i landsdelen og nasjonalt. Ifølge Nav var arbeidsledigheten i januar 2025 lavest i landet i Nordland (1,8 prosent) og Troms (1,4 prosent). Finnmark lå noe høyere med 2,7 prosent, men også dette er nært landsgjennomsnittet på 2,3 prosent. Hele 2024 var arbeidsledigheten i Nord-Norge gjennomgående lavere enn i resten av landet.
I tillegg til lav ledighet peker flere bedrifter på at det er for få kvalifiserte søkere. Navs bedriftsundersøkelse fra 2024 viser at én av fem bedrifter på landsbasis har hatt rekrutteringsproblemer nettopp på grunn av manglende kvalifikasjoner blant søkerne. Dette tyder på et økende gap mellom den kompetansen bedriftene etterspør og det arbeidsmarkedet faktisk tilbyr.
Årets Forventningsbarometer viser store forskjeller mellom næringene. Nesten åtte av ti bedrifter innen bygg og anlegg og varehandel rapporterer vanskeligheter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Til sammenligning gjelder dette bare én av tre innen fiskeri og akvakultur. Situasjonen i bygg og anlegg er tilnærmet uendret fra 2024.
Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, fordelt på næring.
Også Navs undersøkelse fra 2024 bekrefter bildet: Bygg- og anleggsbransjen er blant næringene med størst rekrutteringsutfordringer. Bare i 2024 ble mangelen på fagfolk i bransjen estimert til 4.850 personer, med størst behov innen yrkesgruppene elektrikere, tømrere og snekkere.
Årsakene er sammensatte. Økt etterspørsel etter arbeidskraft i EU betyr at Norge må konkurrere om arbeidskraft fra land som Polen, Latvia og Litauen. Samtidig gjør svak kronekurs og stigende lønnsnivå i EU det mindre attraktivt å ta jobb i Norge. Det rammer særlig bygg- og anleggsbransjen, men også andre bransjer. Samtidig har flere østeuropeiske land selv opplevd vekst i byggenæringen, noe som gjør det mer attraktivt for fagarbeidere å bli værende hjemme.
En annen forklaring er mangel på yrkesfaglig utdanning. I NHOs kompetansebarometer fra 2022 svarte seks av ti bedrifter at de mangler ansatte med fag- eller svennebrev. Etter fagfornyelsen i 2020 viser en evaluering fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en negativ trend i andelen vg2-elever som går ut i lære i bygg- og anleggsteknikk. Det er fortsatt uklart om dette skyldes reformen eller svingninger i konjunkturene.
Bedrifter i Nord-Norge kjenner seg igjen i utfordringene, til tross for at Finnmark og Nordland er blant fylkene med høyest andel søkere til yrkesfaglig utdanning:
Utdannes for få håndverkere og kvaliteten på nyutdannede er svært dårlig.
Bygg og anlegg / Byggentreprenør
Tilgang på arbeidskraft og fagarbeidere er svært utfordrende i Nord-Troms og generelt i regionen.
Bygg og anlegg / Grunnarbeid
Arbeidskraften fortsatt en utfordring – men vekstoptimismen øker
Vårens Forventningsbarometer viser at 36 prosent av bedriftslederne i Nord-Norge tror at mangel på arbeidskraft vil begrense bedriftens utvikling det neste året. Dette er på nivå med målingene i 2024.
Andel som svarer at tilgang på arbeidskraft til være en begrensende faktor for bedriften, fordelt på næring.
Selv om alle bransjer påvirkes i ulik grad, er det fortsatt bygg- og anleggsbransjen som skiller seg ut: Hele 57 prosent av bedriftslederne i denne næringen tror at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor fremover. Det er en liten økning fra 2023 og 2024, men fortsatt lavere enn i 2021 og 2022.
Industrien er i motsatt ende av skalaen, der kun 15 prosent ser på arbeidskraft som en begrensende faktor – den laveste andelen som er registrert i Forventningsbarometeret til nå.
Vekst i bemanning det neste året
Når bedriftene blir spurt om hvor mange ansatte de forventer å ha om ett år, tegner det seg et mer optimistisk bilde: Nettoandelen som forventer vekst i bemanning er nå 14 prosent, opp fra 9 prosent høsten 2024.
Forventninger til antall ansatte om ett år. Fordelt på næring.
Industri topper listen med høyest nettoandel som forventer vekst i antall ansatte (25 prosent), etterfulgt av fiskeri og akvakultur (17 prosent) og tjenesteyting (14 prosent). Bygg og anlegg er den minst optimistiske næringen – her er det like mange som forventer økning som reduksjon. Dette henger sammen med at bransjen også rapporterer størst mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Større ansettelsesoptimisme i nord enn nasjonalt
ManpowerGroups arbeidsmarkedsundersøkelse for første kvartal 2025 viser en mer moderat forventning på landsbasis: 44 prosent av norske bedrifter planlegger ansettelser – men i Nord-Norge er det kun 3 prosent som forventer nyansettelser det neste kvartalet. Dette står i kontrast til våre tall, som viser større optimisme i regionen på ett års sikt.
I 2024 var det også Nord-Norge som hadde de høyeste ansettelsesforventningene nasjonalt i både 2. og 3. kvartal. Samlet viser dette at forventninger til bemanning kan svinge raskt, og at tidshorisonten for målingene har stor betydning.
Tidligere har seks av ti bedriftsledere i Nord-Norge meldt at det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Dette bekreftes også i vårens måling: Én av fire bedrifter har hatt problemer med rekrutteringen de siste tre månedene – samme nivå som i 2024. 12 prosent oppgir at de forsøkte å rekruttere, men ikke fant noen, mens 13 prosent ansatte noen med annen eller lavere kompetanse enn ønsket.
Andel bedrifter som har forsøkt å rekruttere uten å få tak i rett/ønsket kompetanse.
Navs bedriftsundersøkelse fra 2024 viser lignende resultater på landsbasis: 23 prosent av bedriftene hadde rekrutteringsproblemer, 14 prosent fikk ikke ansatt noen, og 9 prosent ansatte personer med annen eller lavere kompetanse. Nordnorske fylker er blant de hardest rammet – i Troms, Finnmark og Nordland klarte om lag to av ti bedrifter ikke å ansette, mens 7–10 prosent av bedriftene ansatte personer med lavere kompetanse enn ønsket.
Industrien skiller seg ut som den næringen med færrest rekrutteringsproblemer. En betydelig større andel har lykkes i å finne riktig kompetanse, og ingen av industribedriftene i undersøkelsen oppga at de stod igjen uten ansatte etter gjennomført rekrutteringsprosess.
Andel bedrifter som har forsøkt å rekruttere uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, fordelt på næring.
Nordnorske bedrifter rekrutterer helst gjennom eget nettverk
Når nordnorske bedrifter ansetter, går de oftest via kjente kanaler – og da bokstavelig talt: Eget nettverk er fortsatt den mest brukte rekrutteringsmetoden, etterfulgt av sosiale medier og bedriftens egen hjemmeside.
Vårens Forventningsbarometer viser at seks av ti bedrifter brukte eget nettverk ved siste ansettelse. 37 prosent brukte sosiale medier, noe som er en økning fra tidligere målinger (30 og 28 prosent i 2024). Selv om bruken av sosiale medier ikke har vokst like raskt som tidligere antatt, kan utviklingen tyde på en forsiktig oppadgående trend.
Rekrutteringskanal for siste rekruttering.
I 2018 anslo norske forskere at rundt halvparten av arbeidsgivere brukte sosiale medier til å komme i kontakt med aktuelle arbeidssøkere. NAVs bedriftsundersøkelse i 2024 viste at 30 prosent av norske virksomheter brukte sosiale medier ved siste ansettelse. Selv om det er lavere enn man forventet for noen år siden, øker bruken gradvis – fra 25 prosent i 2019 til 30 prosent i 2024, og nå 37 prosent i Nord-Norge.
Også rekruttering via NAV-tiltak (som arbeidspraksis og lønnstilskudd) har økt. 9 prosent oppgir at de brukte denne kanalen ved siste ansettelse – opp fra 2 og 3 prosent i fjorårets målinger.
Ellers er bruken av rekrutteringskanaler stabil, og det er ingen store forskjeller mellom bransjene. Derimot er det tydelige forskjeller mellom store og små bedrifter. Jo større virksomheten er, desto flere kanaler benyttes.
Blant bedrifter med 50 ansatte eller flere brukte hele 72 prosent egen hjemmeside ved siste rekruttering, mens andelen blant mindre bedrifter var langt lavere – mellom 13 og 30 prosent. Store bedrifter benytter også i langt større grad sosiale medier, trykte medier, interne prosesser og CV-databaser enn mindre virksomheter.
