Hva er løsningene for Nord-Norge når geopolitikk, demografi og klimaendringer preger verdensbildet i 2026?
I denne episoden av Nord-Norge i verden snakker Stein Vidar Loftås med seniorøkonom Andreas Hoel-Holt fra Vista Analyse om funnene i en ny omverdensanalyse bestilt av SpareBank 1 Nord-Norge.
De diskuterer alt fra konsekvensene av forsvarssatsingen og arbeidskraftmangelen til utenforskap, arealkonflikter og sentralisering. Episoden tar for seg utfordringene, løsningene og mulighetene som former fremtiden i nord.
Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:
Stein Vidar Loftås: 2026 er godt i gang, og det skjer mye. Det skjer nesten litt for mye i verden i øyeblikket. Da er det betimelig å spørre: Hva er status for Nord-Norge i den konteksten vi lever i? Det skal vi belyse i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: SpareBank 1 Nord-Norge har sammen med det samfunnsfaglige analyseselskapet Vista Analyse laget en såkalt omverdensanalyse. Der ser man på sentrale utviklingstrekk, man ser på muligheter og utfordringer – i denne forbindelsen i vårt kjære Nord-Norge. Denne analysen, som er ganske ny, danner grunnlaget for hvordan SpareBank 1 Nord-Norge skal anvende sitt samfunnsutbytte i tiden som kommer. I denne episoden skal vi snakke litt om det bildet vi ser konturene av. Til å belyse det har jeg fått med meg prosjektlederen for rapporten. Da snakker vi om seniorøkonom Andreas Hoel-Holt fra nettopp Vista Analyse.
Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Andreas!
Andreas Hoel-Holt: Tusen takk! Tusen takk for invitasjonen. Veldig hyggelig å få lov til å komme og snakke om dette.
Stein Vidar Loftås: Vi skal gå ned i – kanskje ikke i de ytterste detaljene – men i hvert fall skal vi gå relativt detaljert til verks. Men jeg har likevel lyst til å starte på et veldig overordnet nivå. Du har gjort denne typen analyser mange ganger, det vet jeg. Men med tanke på det arbeidet dere har gjort nå, og Nord-Norge, hva er det mest overraskende funnet i denne analysen?
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså: Mange av de overordnede trekkene som berører Nord-Norge, de er nokså kjente, vil jeg si. I hvert fall for mange som følger denne podkasten, vil jeg tro. Vi har demografiske endringer, hvor det norske og den nordnorske befolkningen gjennomsnitt blir eldre. Men det er allikevel noe jeg ble litt overrasket over. Og det er som faktaopplysning at blant de 80 kommunene i landsdelen, så er det slik at hos 72 av dem så er det allerede flere eldre over 65 år enn yngre under 20 år. Så i 72 av 80 kommuner er det allerede sånn. Om ti år så er det ingen kommuner igjen i landsdelen hvor det er flere yngre enn eldre. Opp på et mer aggregert nivå, så er det allerede slik i Nordland. Om bare et par-tre år så er det slik i Troms og Finnmark også. Så selv om jeg var klar over den overordnede utviklingen for demografien, så var det en faktaopplysning som jeg syns var ganske overraskende.
Stein Vidar Loftås: Og når man får det svart på hvitt, så er det ikke bare overraskende, det er faktisk bitte litt skremmende òg, jeg må tillate meg å si det. Så vet vi jo at bare siden dere gjorde ferdig denne rapporten, det var mot slutten av 2025, så har det skjedd utrolig mye i verden. Og det skjer altfor mye i verden, og da snakker jeg selvfølgelig mest om geopolitikk. Men hvis du skal oppsummere, da, nå har du pekt på demografi som vi skal komme innom senere. Om du kort skal oppsummere Nord-Norges situasjon nå i 2026, hva vil du si da?
Andreas Hoel-Holt: Det er en omfattende bestilling å skulle oppsummere det kort. Men det som har blitt enda tydeligere etter at vi leverte rapporten, det er viktigheten av geopolitikk i Arktis. At det ikke lenger er et rent regionalt spørsmål eller en statsvitenskapelig nisje, men at nordområdene har definitivt kommet på den globale dagsordenen. Det var jo noe man var bevisst på allerede. Etter Russlands invasjon av Ukraina, særlig eskaleringen i 2022, så har satsingen på forsvar og beredskap økt i Norge. Og Nord-Norge trekkes stadig fram som en strategisk avgjørende region. Forsvarskommisjonen sier det, Totalberedskapskommisjonen sier det, Totalberedskapsmeldingen. Nord-Norge er på en måte endepunktet i de nasjonale forsyningslinjene mot den russiske grensen. Dette er en viktig del av situasjonen i landsdelen per 2026. I tillegg er det jo man ser et nokså stramt arbeidsmarked. Bedrifter og offentlig sektor etterspør mer arbeidskraft enn det som er tilgjengelig. Man mangler folk, rett og slett. Det henger igjen sammen med den demografiske utviklingen, som du sier vi skal komme tilbake til, og sentraliseringstendenser i samfunnet, da. Så er det lett å kanskje glemme det man har vært opptatt av ganske lenge når geopolitikken har 'center stage' – som man ville sagt over dammen – det er klimaendringer. De påvirker nordområdene raskere og i større grad enn mange andre steder. Du får marine hetebølger. Det gir konsekvenser for fiskens migrasjonsmønstre. Alvoret for økosystemene kan påvirke sjømat, reindrift og landbruk. Økt forekomst av ekstremvær med stengte veier, ras. Det gjenstår et betydelig arbeid med klimatilpasninger i landsdelen, og de nordnorske fylkene er både mest utsatt for, og minst tilpasset til, klimaendringene, slik som det er nå. Så vil jeg også si at det er store kommunale forskjeller innad i landsdelen. Noen kommuner har relativt god økonomi og høye ressursinntekter for eksempel, turisme kommer inn, næringsliv, mens andre kommuner er ikke der i det hele tatt. Så det er på en måte mangfold i landsdelen.
Stein Vidar Loftås: Interessant, og du peker jo på et bilde som man kan velge en glasset halvtomt-innretning imot. Altså se det som bare utfordringer og trusler. Man kan også velge motsatt innfallsvinkel, nemlig glasset halvfullt, og se på hva muligheter som ligger i dette her. Vi skal starte litt med mulighetene, Andreas. Vi har snakket om forsvarssatsingen en stund nå. Den er historisk høy i Norge som sådan, i likhet med store deler av den vestlige verden. Samtidig vet vi at bare de bevilgningene som er gjort i 2026, det er flere milliarder kroner som skal brukes til forsvar og infrastruktur i Nord-Norge. Det gir muligheter for oss. Samtidig er det også utfordrende. Hvordan tenker du at satsingen på forsvar kommer til å påvirke lokalsamfunnene i Nord-Norge? Hvordan kommer det til å påvirke arbeidsmarkedet i Nord-Norge?
Andreas Hoel-Holt: Det er klart at store investeringer, forbedret infrastruktur og så videre, vil kunne påvirke næringslivet og lokalsamfunn positivt. Det er noen grunnleggende synergier der. Som at man forbedrer veinettet som et virkemiddel for økt beredskap, så kan det også gi bedre vilkår for eksportrettet sektor i landsdelen. Den sektoren er stor i Nord-Norge. Også for leverandørnæringene til forsvarssektoren vil dette være positivt. Så litt enkelt sagt: Det er ikke nødvendigvis mangel på aktivitet eller penger, hvor skoen trykker, men det er mangel på folk. Så det er interessant å se hvor mye av den økte satsingen som resulterer i økt innbyggertall, og hvor mye som blir pendling. Så vil det være slik at hvis mye blir pendling, så kan den økte satsingen også legge press på lokaløkonomien, altså lokale kommuners økonomi, infrastrukturbruk, leie av pendlerboliger kan påvirke boligmarkedet, kommunale tjenester kan påvirkes uten at kommunene får økte inntekter av satsingen. Så det er på en måte et ... Det kan gå litt begge veier.
Stein Vidar Loftås: Og så har du arbeidsmarkedet, for enhver investering, enten det er i infrastruktur eller i tjenester, krever jo også folk. Du har allerede vært inne på det, arbeidsmarkedet er ganske stramt, og demografien virker i motsatt retning. Kan en sånn satsing på Forsvaret undergrave det behovet andre næringer har for å få nok hender?
Andreas Hoel-Holt: Jeg vet ikke 'undergrave' er riktig ord. Mange vil se på forsvarsevne, beredskap og sikkerhet som fundamentalt for samfunnet, og Nord-Norge spiller en sentral rolle der. Men absolutt, som samfunnsøkonom er jeg opptatt av å formidle at arbeidskraft er en knapp ressurs. Så hvis flere av oss jobber i Forsvaret eller med å forsyne Forsvaret, levere tjenester og varer dit, så er det færre igjen til andre sektorer. Det er en samfunnsøkonomisk lov. Man kan ikke bruke et årsverk to ganger. Særlig helsesektoren strever med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft fremover. Særlig gitt aldringen av befolkningen man forventer. Det samme vil gjelde privat sektor også. Og så er det slik at fylkene i Nord-Norge har det knappeste arbeidsmarkedet i Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet bruker en såkalt knapphetsindikator. For Troms er den på 3 prosent og det er høyest i landet. Så det betyr at for hvert 100. årsverk man klarer å fylle, så er det tre årsverk man ikke finner i markedet. Så det mangler folk, rett og slett.
Stein Vidar Loftås: Det er interessant. Det er ikke lenge siden vi snakket om arbeidsledighet. Nå er det faktisk tilgangen på folk som er bitt flaskehalsen. Og så har det over tid ... Dette er jo òg en utvikling som ikke er ny. Vi er ikke overrasket over akkurat det funnet, men det er en tendens vi har sett over tid. Og så har vi kanskje også trodd og pekt på at innvandring skulle være løsningen for å kunne skaffe nok folk i Nord-Norge. Hvor viktig kommer innvandringen til å bli for å stabilisere denne utviklingen som du nå skisserer for oss?
Andreas Hoel-Holt: Man kan enkelt sagt si at en befolkning vokser hvis du har høyere netto innvandring, høyere netto tilflytting og høyere fødselsoverskudd, eller positivt av alle de tre. Så det betyr at du må ha flere som flytter inn til landsdelen fra utlandet enn de som flytter ut. Du må ha flere som flytter inn til landsdelen innad i landet enn de som flytter ut. Og du må ha flere som fødes enn de som dør. I lang tid har det vært betydelig netto utflytting innenlands fra Nord-Norge. Og det har vært et fallende fødselsoverskudd. Og det vil gå mot et fødselsunderskudd i landsdelen også. Da gjenstår innvandringen som den siste faktoren som kan bidra til befolkningsvekst. Og uten denne faktoren ville befolkningstallet vært synkende i mange tiår allerede i Nord-Norge. Og vi ser at i år med relativt lite innvandring, mellom 2019 og 2021 for eksempel, så falt folketallet i Nord-Norge. Men det å skulle stabilisere befolkningsveksten ved hjelp av innvandring det er ikke nødvendigvis så enkelt. Arbeidsinnvandring er jo både nokså stabilt, om du flytter et sted for å jobbe der, så blir du boende lenge og du har valgt deg ut et sted, kan du si, men antallet flyktninger er jo grunnleggende uforutsigbart, og er jo da i seg selv drevet av krig og konflikt ute i verden. Og det vil kanskje ikke være bærekraftig sånn sett, men derfor blir det ekstra viktig å holde på de som kommer. Så når det først kommer mange, så må man ta vare på dem og sørge for at de har lyst til å bli boende. Så det kan jo være en svært viktig faktor.
Stein Vidar Loftås: Men her viser jo statistikkene dessverre det motsatte. Innvandrere som kommer til Nord-Norge, de blir en stund, og så drar de igjen. Vet vi hvorfor?
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså: Man vet at det er mange som flytter ut igjen. Mer enn halvparten av de som flytter innenlands, er innvandrere, ifølge tall fra Telemarksforskning. Flyttemønsteret og bosettingsmønsteret henger igjen sammen med innvandringsgrunn. Hvis du er flyktning, så blir du spredt litt mer rundt i landet. Og man ser at de blir værende en stund i egen bosettingskommune. Men når man har gjennomført det kommunale introduksjonsprogrammet, som er – så vidt jeg vet – fem år, så er det flere som flytter på seg. Mange blir også værende, men mange flytter. Og de fleste som da flytter, flytter til bykommuner, og særlig til Østlandet. En Fafo-rapport om denne sekundærflyttingen nevner at de som ikke flytter, de som velger å bli boende, nevner blant annet at du har lokal integrering, at du har funnet deg til rette. At du har en indre motivasjon for å bli værende. Det er viktig. Høye flyttekostnader er i seg selv viktig. Det er dyrt å flytte på seg. Og hvis man da velger å flytte, så nevnes ofte at man ønsker å bo i nærheten av andre med samme etniske bakgrunn. Og at man flytter til arbeid, skole, studier, mer relevante tjenester, og så videre. Og så henger det også sammen med alder. Så jevnt over – uavhengig av om du er innvandrer eller ikke – så er det slik at unge voksne flytter mer på seg enn andre. De er mer mobile, de er ennå ikke etablert og har barn i barnehage eller skole og så videre. Og innvandrergrupper er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen når de kommer til landet. Så mange innvandrere flytter også på seg som en funksjon av alderen deres, på samme måte som alle unge voksne. Så er det altså slik at ... Ja, en interessant faktaopplysning er at blant ukrainske innvandrere i landet, så er det slik at Nord-Norge har den største andelen i jobb. Og det tyder på at det kanskje er enklere å få jobb i landsdelen. Og arbeid er også veldig viktig for trivselen. Så det er en styrke i Nord-Norge at det viser seg å være litt enklere å få jobb.
Stein Vidar Loftås: Det høres logisk ut også, gitt at vi har mangel på arbeidskraft. Men noen av de faktorene du her forteller om, er vanskelig å gjøre noe med. Man søker til sin egen etnisitet og så videre. Så er det noen ting vi kan gjøre noe med. Når dere har sett på for de kommunene i Nord-Norge som lykkes, og de som ikke lykkes, eller lykkes i mindre grad … La meg starte med å spørre om det: Finnes det kommuner som lykkes med å integrere og beholde disse innvandrerne bedre enn andre? Og vet vi i så fall hva som gjør det?
Andreas Hoel-Holt: Jeg har ikke noen tall på enkeltkommuner, men overordnet sett så er det så er det slik at de mest attraktive kommunene er de som ofte har god økonomi, godt tjenestetilbud, velfungerende næringsliv, typisk relativt sentrale kommuner, og nærhet til regional infrastruktur og på en måte huben i bo- og arbeidsmarkedsregionen. Så er det også slik at det som er attraktivt generelt sett, varierer jo litt. For mange er tilgang til storslått natur viktig, og der er jo Nord-Norge i en særstilling, men akkurat for innvandring vet jeg ikke hvor mye det påvirker.
Stein Vidar Loftås: Men det er interessant, for det er på en måte en sentraliseringstrekk også blant innvandrerne. Det betyr at kanskje at mange små kommuner som har basert seg på å tiltrekke seg flyktninger med håp om at de skal bli der, de kommer ikke til å oppleve det. Du skal slippe å si om det var rett eller galt, men det er i hvert fall lett å trekke en slik konklusjon basert på det jeg hører. Jeg sa vi skulle komme tilbake til demografi, og demografi har vi snakket om mye i Nord-Norge i verden, fordi det har vært et definert problem for landsdelen over mange år. Og det er jo ikke lenger slik at vi tror at demografiske utfordringer er noe særskilt for Nord-Norge. Vi ser det også andre steder i Norge, vi ser det andre steder i den vestlige verden. Men demografien kan jo da sies å være spesielt krevende i Nord-Norge, gitt det bildet du allerede har tegnet for oss. Hva er det vi trenger å gjøre, slik som du ser det, for å demme opp for de demografiske utfordringene vi har?
Andreas Hoel-Holt: Ja, det er et stort og vanskelig spørsmål, men altså for å bosette seg, da. Eller bli boende, bli værende som ung voksen, så trenger man å vite at man har jobb, gjerne jobb til to. Barnehagetilbud, godt skoletilbud til barna. Fritidsaktiviteter, forutsigbarhet. At du vet at du kanskje kan selge boligen din igjen om 30 år og kunne kjøpe deg noe annet. Men så er det slik at ... Så det er på en måte viktig for alle steder, men det er kanskje litt vanskelig at absolutt alle steder lager … Eller: Det er vanskelig at alle får til å levere så gode tjenester samtidig. Så det er jo noe med når demografien er slik som den er, og befolkningen eldes, så må nok mange kommuner stikke fingeren i jorda og spørre seg om det er en ny barnehage man skal investere i med mål om å tiltrekke seg flere unge, eller om man rett og slett må se på om eldreomsorgen bør få et løft. Det er spørsmål som kommer tidligere til Nord-Norge enn i resten av landet, men det vil jo også skje i resten av landet. Og så er det slik at mange av kommunene i Nord-Norge er relativt små, og i sentralitetsklasse fem eller seks, som betyr at de er lite sentrale, de minst sentrale strøkene i landet. Og da er det krevende å opprettholde et godt tjenestetilbud for alle innbyggere.
Stein Vidar Loftås: Og igjen, jeg skal ikke legge ord i munnen på deg, men: Sentralisering og å forsøke å motvirke sentralisering for de små kommunene. Du sier 'ikke bygg barnehager, sats på eldreomsorg'. Er det ikke egentlig på tide at vi innser at sentraliseringen er kommet for å bli og vi bør legge til rette for det, og ikke forsøke å gjøre det motsatte?
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså: Sentraliseringen er definitivt kommet for å bli. Det er jo lange historiske trender fra den industrielle revolusjonen. Dette her er trender som man ikke klarer å motvirke. Man prøver med mange virkemidler, og man kan si at det er politiske og sosiale årsaker til å gjøre forsøk, men det er vanskelig og antakeligvis dyrt å prøve å stoppe det. Uansett hva man mener om det, så er det sterke krefter som virker i retning sentralisering.
Stein Vidar Loftås: Politisk betent spørsmål, litt dårlig gjort å utfordre deg på det. Men trenden er der, og den har vært der over tid. Så får vi se hvordan vi angriper det når knappheten, altså når mangelen på mennesker blir prekær, som den kommer til å bli ganske snart. Et annet område som er utfordrende og har vært utfordrende, og som trolig kommer til å bli mer utfordrende, er arealkonflikter. Si litt om det, Andreas.
Andreas Hoel-Holt: Det ligger litt i begrepet, da. Men i Nord-Norge er det mange naturressurser. Du har stedbundne egenskaper. Det er viktig for næringslivet. Du kan produsere mye energi. Olje- og gassforekomster. Det er vind, det er vann. Det er mineralforekomster. Gruvedrift. Du har egnede strømpriser og temperaturer til å bygge datasentre, for eksempel. Fjorder hvor det er gode forhold for å drive med havbruk. Det er fisk i havet, det er vakker natur og nordlys og andre ting som gjør landsdelen gunstig for turistene. Og det er også den viktige strategiske posisjonen som gjør det sannsynlig at det blir en stor utbygging av Forsvarets virksomhet. Felles for alt dette er at det legger beslag på areal. Det vil kunne ha konsekvenser for natur, miljø, klima, kultur, lokalsamfunn. Næringene kan også berøre hverandre, ikke sant? Kraftutbygging, som vi har sett, kan skape problemer for reindrift, eller turisme, hvis man er avhengig av at naturen er uberørt. Turister legger igjen penger i kassa hos næringslivet lokalt. Men legger også beslag på offentlig finansierte fellesgoder, som de ikke er med og betaler for. Så her er det noen latente spenninger som man allerede har sett, og som man også kommer til å se i fremtiden, tror jeg.
Stein Vidar Loftås: Hva er de største risikoene, sånn som du vurderer det, i arealkonfliktene?
Andreas Hoel-Holt: Godt spørsmål. Det kommer kanskje litt an på hvem du spør. Mange vil mene at risikoen går på at man ikke får bygget ut nok flybar kraft, for eksempel, og få til det grønne skiftet, eller få til industriutviklingen som er nødvendig for å få opp verdiskapingen og så videre, mens andre vil mene at den store risikoen er hvis urørt natur går til spille. Så jeg tenker at for samfunnet som helhet er kanskje den største risikoen at man ikke får til den balansen helt. Og at det kan medføre polariseringsproblemer hvis man ikke finner fram til de gode løsningene og kompromissene.
Stein Vidar Loftås: Og hvis du blir for konsensusorientert, så får du kanskje ikke til noe i det hele tatt? Vi skal jo på en måte bruke arealet til å skape noe.
Andreas Hoel-Holt: Ja, så dette er utfordrende.
Stein Vidar Loftås: Så kan vi legge på med en dimensjon til som også griper inn på arealkonfliktsiden eller arealutfordringssiden, og det er jo geopolitikken, som du var inne på i innledningen. Og det faktum at arktiske områder er mer i vinden enn det de har vært kanskje noensinne. Sett opp imot det: Hvordan kommer den situasjonen vi nå ser, til å påvirke samfunnsutviklingen i Nord-Norge?
Andreas Hoel-Holt: Ja, det har jo gått sjokkerende raskt, kan vi si. Selv etter at vi leverte den rapporten tidlig i høst, slutten av sommeren. Så har det skjedd ting i geopolitikken, særlig med Donald Trumps ønske om å overta Grønland. Som man ikke egentlig ... Det var snakk om det, men man så ikke for seg at det skulle være så alvorlig. Men uansett så mener jeg det er klart at forsvarssatsingen i nord blir enda viktigere enn det vi så for oss da vi skrev rapporten, og at det vil være viktig med militær og for så vidt også sivil tilstedeværelse. Og ikke bare på fastlandet, men også til havs, på Svalbard. For en slik ambisiøs og mektig president som kikker på globusen, så er det kanskje ikke så langt fra Grønland til Svalbard, og det er en litt skummel tanke. Så er det andre ting òg, da. Det er mange som tenker at vi går mot en mer regionalisert verden med interessesfærer. Kanskje blir Norge i enda større grad knyttet mot Europa, mot EU. Kanskje man må ta EU-praten i Norge. Hva skjer da med fiskeri, havbruk og så videre? Det kan bli et økt fokus på leting etter petroleum, kanskje, i Barentshavet – for å kunne forsyne kontinentet. Nå har jo EU gjort det ulovlig, i hvert fall fra 2027 var det vel, å importere russisk gass. Hvis også LNG brukes som et pressmiddel av lederen i USA, så kan det være veldig alvorlig for Europa, som får halvparten av gassen sin forsynt fra USA. Så det er på en måte mange ting i spill her. Økende grad regionale forsyningsgrunner. Kanskje det blir en økt satsing på IT i Europa, mineraler til kontinentet ... Så det gjør jo at verden … En samfunnsøkonom vil nok si at dette her er skadelig, så verden vil i mindre grad utnytte de samlede ressursene effektivt. Det blir mindre effektivt. Men det gjør jo samtidig at eksportrettede næringer, som Nord-Norge har en del av, blir stadig viktigere for å forsyne kontinentet.
Stein Vidar Loftås: Men kan det ligge i det du sier, at suverenitetshevdelsene ... Vi har på en måte snakket om hvordan vi kan hevde norsk suverenitet. Men i det vi ser nå med sterkere inngripen av Nato på Grønland, kan vi risikere at vår plan for for eksempel våre egne nordområder i større grad kommer til å bli styrt av Nato eller av EU eller de som vi måtte være i allianse med? Er det det du egentlig mellom linjene ser for deg kan komme til å skje?
Andreas Hoel-Holt: Det er vanskelig å si. Det spørs litt hvilken retning endringen skjer, og hvor ekstremt det blir. Planen for nordområdene har vært ganske Nato-styrt lenge. Vi er med i Nato på grunn av geografien vi har, og nærhet til Russland i nord. Så kan man se for seg en forventning fra Nato, ledet av USA, om at Nato skal styrke tilstedeværelsen i Arktis. Det er mer i tråd med de tradisjonelle, amerikanske utenrikspolitiske linjene, selv om man har sett at amerikanerne selv har jo redusert tilstedeværelsen, for eksempel på Grønland. Men det kan jo være et signal som kommer også fra andre presidenter. Men som vi har sett de siste ukene, så er det blitt kanskje gått opp et lys, og blir stadig viktigere for europeiske stater og at Norden har i større grad mulighet og evne til å stå på egne ben òg. Så uavhengig av hva som skjer med amerikansk forsvars- og utenrikspolitikk de neste tiårene, så tenker jeg at Nord-Norge vil være av sentral strategisk betydning for Norge. Det forblir, uavhengig av hvordan alliansen ser ut, tenker jeg.
Stein Vidar Loftås: Dette er selvfølgelig et godt innslag av å prøve å fremskrive trendene vi ser akkurat nå, men jeg tror vi kan slå fast at Finnmark, for eksempel, er geopolitisk utrolig viktig, både i forhold til Russland og i forhold til Arktis. Det kommer antakelig til å skje grep der som vi ikke umiddelbart ser for oss her og nå. Det blir spennende å følge med. Litt for spennende, tenker jeg av og til. Så er vi inne i totalforsvarsåret. 2026 er jo definert som totalforsvarsåret, og dette med beredskap er jo noe som alle snakker om. Slik dere ser det for dere, hvordan kan sivilsamfunnet i nord bidra til at motstandskraften blir sterkere i det usikre politiske eller geopolitiske bildet som du egentlig skisserer.
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså: Sivilsamfunnet er kjempeviktig. Det er jo halvparten av totalforsvaret. Du har det militære forsvaret, og så har sivilsamfunnets beredskap som den andre delen. Og så fant jo Riksrevisjonen nylig at det ikke er bra nok. At sivile aktører ikke er godt nok forberedt på å støtte Forsvaret i krise eller krig. Så de fremmet kritikk hovedsakelig mot departementet. Det er slik at den sivile beredskapen er svært viktig, og den er jo ikke god nok ennå. Men det som pekes på nå fremover er kraftforsyning, transport, digital infrastruktur, det blir satsing fremover. Det kom nettopp et krav til nettselskap. Så i form av den ikke-militære delen av samfunnet så er det mye som må gjøres. Men jeg syns også at det organiserte sivilsamfunnet, i form av organisasjonslivet og frivilligheten, har også en rolle å spille. Organisasjoner som Røde Kors og andre er viktige. Og det er også slik at vi alle har en viktig rolle å spille. PST peker på at man må forvente sabotasje, ulovlig etterretning og påvirkningsoperasjoner rettet mot Norge. Det er også lett å se for seg da at regioner med strategisk viktig betydning for landet og for alliansen kanskje er særlig utsatt, selv om det er mine ord, og der kan vi alle spille en rolle. Så ser vi at selv om PST sier at det er Russland og Kina som er hovedmistenkt, så har den danske sikkerhetstjenesten også pekt på USA som en mulig avsender av påvirkningskampanjer. Så ting er i endring, og der kan vi alle spille en rolle i å prøve ikke å la oss påvirke. Selv om det er mye lettere sagt enn gjort.
Stein Vidar Loftås: Nei, jeg tenker alt og utrolig mye som var bedre før, det er lett å trekke den konklusjonen. Men dette er virkeligheten vi står oppe i, og sivilforsvaret eller sivilsamfunnet må antakelig rette seg mer mot forsvar enn det man hadde tenkt man skulle gjøre for bare få år siden. Den utfordringen får vi bare ta. Vi skal snakke om noe som er litt mer håndgripelig. Geopolitikk og sikkerhetspolitikk og sånn, det er lett å bli både mørkeredd og miste litt kontakten med utfordringene og mulighetene i hverdagen når man tenker for mye på det. Et annet tema som trer veldig tydelig frem i rapporten deres, Andreas, er det som handler om utenforskap. Vi ser at altfor mange står utenfor arbeidslivet, altfor mange står utenfor utdanningslivet. Og mange står også utenfor rent sosialt. Hva vet vi om utenforskap og koblingen mot psykisk helse i Nord-Norge?
Andreas Hoel-Holt: Ja, Nordland er fylket med den høyeste andelen utenforskap i Nord-Norge. Finnmark ligger rundt landsgjennomsnittet, og Troms noe under. Og på landsbasis så er det sånn at én av fem unge, da definert som mellom 20 og 29 år i Norge, er verken i jobb eller utdanning. Så én av fem.
Stein Vidar Loftås: 20 prosent, altså!
Andreas Hoel-Holt: Andelen er heldigvis i en fallende trend. Så tallene har falt siden 2017. Så det er noe som gjøres, som virker. Men dette er en sentral utfordring. Og risikofaktorer for utenforskapet. Da pekes det på ... Dette er en rapport som er finansiert av Norges forskningsråd, som peker på lav sosioøkonomisk status, familiebakgrunn, avbrutt skolegang, dårlig psykisk helse, psykososiale problemer hvis man har erfaring med barnevernet fra oppveksten, og så videre. Og det har langvarige konsekvenser. Og siden problemene ofte er sammensatt, at det ofte ikke er en enkelt årsak til at man faller utenfor arbeidsliv eller studier, så er det vanskelig å peke på enkeltstående tiltak som hjelper. Men meningsfullt arbeid er viktig, meningsfulle fritidsaktiviteter er viktig, sosiale nettverk, hobbyer, idrett, organiserte fellesskap. Så det ser man på som effektive tiltak, men her må mange ting fungere sammen.
Stein Vidar Loftås: Men du sier Nordland er dårligere enn Finnmark. Og Finnmark er dårligere enn Troms. Hvis du går på kommunenivået, hvis vi igjen kobler det mot store eller små kommuner, korrelerer det på noen måte?
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså, man vet at å bo alene øker risikoen for å oppleve ensomhet. Særlig blant de eldre, kan man si. Og andelen som bor alene er større i mindre sentrale områder. Og der er det i tillegg større avstander, mindre frivillig kapasitet, kanskje ikke så mange møteplasser, mindre nettverk. Det kan gjøre det litt vanskeligere å opprettholde fellesskap som må til. Så problemet er kanskje litt mer åpenbart å se i mindre sentrale strøk, men det er også et fenomen i byene. Så det er ikke kun i distriktene.
Stein Vidar Loftås: Men her er det noen positive trekk. For det første går tendensene ikke feil vei, og vi har identifisert mye av det som må på plass, selv om vi ikke kan peke på én årsak, så vet vi at hvis vi for eksempel styrker møteplasser og frivillig kapasitet, så vil det ha en positiv påvirkning. Og så er det mest positive i det du sier, hvis man kan si at det er positivt at én av fem er utenfor arbeidslivet, det er at vi har jo en reserve arbeidsstyrke. Vi vet vi mangler arbeidskraft, så klarer vi å gjøre noe med dette her, så kan vi kanskje langt på vei hjelpe oss selv med et annet problem.
Andreas Hoel-Holt: Absolutt! Så dette tror jeg er noe av det viktigste fremover å rette innsatsen mot. Så hvis du havner utenfor, så har det store kostnader for samfunnet. Det er anslått at det koster omtrent 73 milliarder kroner årlig. Men det har også store kostnader for det enkelte individ, altså personlige kostnader. Økonomiske, ja. Men også sosiale, selvtillit og livskvalitet. Så hvis man faller ut tidlig, så har det konsekvenser for et helt liv. Så det er tapte muligheter for deg selv, det er tapte muligheter for dem rundt. Og man trenger alle de hendene man kan få. Særlig med de demografiske endringene, man har rett og slett ikke anledning til å la så mange falle utenfor. Så dette er også et sted hvor trenden er fallende, men det offentliges innsats har vist seg ikke å være helt tilstrekkelig. Så her er det flere som kan komme inn og bidra.
Stein Vidar Loftås: Vi skal begynne å gå inn for avslutning, Andreas. Det er mulig at du allerede nå har svart på det neste spørsmålet jeg hadde tenkt å stille deg. Men denne omverdensanalysen ble bestilt fordi SpareBank 1 Nord-Norge hvert år bruker hundrevis av millioner kroner på å løse utfordringer eller utløse potensial i Nord-Norge. Med det du nå vet, hvis du skulle pekt på ett område eller ett strategisk grep som en anbefaling til hvordan disse pengene skal anvendes i det videre, for å kunne løse så mange utfordringer som mulig, eller så store utfordringer som mulig, eller utløse så stort potensial som mulig, hva ville du da gitt slags anbefaling?
Andreas Hoel-Holt: Nei, da er det jo lett å fortsette i samme spor, da. Altså, jeg vil si at ungt utforskap, det et slags, hva skal man si, et kinderegg å satse på. Man kan løse opp i mye. Så jeg ønsker meg egentlig en solid og strategisk og langvarig satsing på det. Og for SpareBank 1 Nord-Norge også: Det sammenfaller en del med ting man har satset på tidligere og driver med i Samfunnsløftet. Støtte til frivilligheten, ungdom, idrett, kultur, sommerjobber og så videre. Det er noen synergier opp mot det, og så tror jeg det er mulig å satse på det uten å tråkke det offentlige for mye på tærne og gå inn på det de skal gjøre. Så jeg ønsker meg rett og slett en satsing på det. Jeg tror det er veldig viktig for landsdelen at man kan unngå de store personlige konsekvensene og kostnadene for samfunnet, men også da tilgjengeliggjøre mange viktige hender som man trenger, gitt de utfordringene man ser fremover.
Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å se om det rådet blir tatt, får vi vite ganske snart. Helt til slutt, Andreas: Du er forsker, og du har laget denne formen for rapporter mange ganger, og du er neppe sjokkert av noe som helst. Vi hørte deg innledningsvis i kortformen av de viktigste funnene, men til alle lytterne våre i Nord-Norge i verden: Hvis du ønsker at det er noe de skal sitte igjen med, et situasjonsbilde av landsdelen vår, hva vil du si da?
Andreas Hoel-Holt: Ja, altså: Jeg håper jeg ikke har malt et for dystert bilde, kan du si, av situasjonen. Men jeg tenker at det er viktig å stikke fingeren i jorden, særlig for våre kommuner. Det er mange kommuner i landsdelen, og mange vil streve med å levere de nødvendige tjenestene i god nok kvalitet, og noen gjør det allerede. Dette er noe jeg mener vi har litt fatt i, for det kommer ikke til å bli enklere fremover. Man må se på alle løsninger som ligger på bordet, rett og slett. Så kommer det til å bli diskusjoner om arealbruk, bruk av naturressurser, kommuneøkonomi, beredskapssituasjonen. Der håper jeg man kan ha en god dialog i samfunnet, og finne fram til gode løsninger. Men det krever jo at man snakker sammen, særlig om uenigheter og ting som er vanskelig.
Stein Vidar Loftås: Men skal vi konkludere med at glasset er halvfullt? Det er ikke halvtomt?
Andreas Hoel-Holt: La oss gjøre det. La oss konkludere med at glasset er halvfullt.
Stein Vidar Loftås: Veldig bra! Tusen takk, Andreas Hoel-Holt, for at du kunne være med oss og fortelle oss mer om detaljene i omverdensrapporten som du selv har vært med å føre i pennen på vegne av Vista Analyse. Tusen takk skal du ha!
Andreas Hoel-Holt: Bare hyggelig!
Stein Vidar Loftås: Det er lett å bli litt sånn mørk i blikket når man hører om alle utfordringene vi har. Kanskje er det greit å ta med seg det siste fra Andreas da han sa at glasset er fortsatt halvfullt. Mulighetene i Nord-Norge er akkurat like store som de har vært hele tiden. Men så er det dette med at ting skjer, du planlegger for lang sikt, og så skjer det ting veldig brått som man må ta hensyn til. La meg ta det positive først, som kanskje ikke kom godt nok frem i denne episoden, men som kommer godt nok frem i rapporten. Utrolig mange muligheter. Når det gjelder naturressurser, ikke minst, så har vi fortsatt det. Så har vi noen veldig sentrale utfordringer. Demografien har vi snakket om i det vide og det brede. For å være positiv igjen: Andreas sa at vi har en skjult arbeidsreserve på 20 prosent. Altså, det er én av fem unge som står utenfor arbeidslivet. Vi vet langt på vei mye av det som skal til for å få disse inn i arbeidslivet. Da har vi kanskje langt på vei løst – i hvert fall bøtet på – én stor utfordring. Så er det dette med sikkerhetspolitikken og geopolitikken. Vi har sett på det som en mulighet fordi at Forsvaret skal skalere opp. Det betyr mer infrastruktur. Det betyr mer arbeid til folk. Men infrastrukturen vil også kunne brukes av sivilsamfunnet. Slik at vi gjennom økte infrastrukturinvesteringer legger til rette for mer verdiskapning – også for det sivile samfunnet. Så er det selvfølgelig litt uvisst om Norge eller Finnmark, Nord-Norge, kommer til å være helt styrt av Norge i tiden som kommer, eller om vi må belage oss på å trekke inn Nato og EU i sterkere grad, for å ivareta suvereniteten på vegne av både landet og de alliansene vi er med i. Det vet vi ikke ennå, det får vi bare se. Det gir noen utfordringer, men også noen muligheter der òg. Og så er det helt til slutt dette med små kommuner og en aldrende befolkning, som kanskje er det punktet som noen voksne snart må ta ordentlig på alvor. Vi hører at de små kommunene klarer ikke å levere de tjenestene de skal, og vi hører at de snart, veldig snart, er flere eldre enn yngre. Jeg har lyst til å si at sentraliseringen, som Andreas sa har pågått helt siden den industrielle revolusjonen, den må vi kanskje i større grad belage oss på å legge til rette for, og ikke forsøke å motvirke. Det vil bli kostbart, og det er en tyngdekraft vi kanskje uansett ikke klarer å gjøre noe med. Et stort problem i Nord-Norge er at 72 kommuner har flere eldre enn unge. I løpet av ti år så vil alle de 80 kommunene i Nord-Norge ha flere eldre enn unge. Det må vi ta innover oss. Så lar vi det være det siste ordet da. Gjentar det jeg sa på innledningen av avslutningen: Glasset er fortsatt halvfullt, men ingenting går av seg selv. Vi må ta utfordringene våre på alvor og gjøre noe med dem. Gjør vi det, så er fremtiden fortsatt lys i Nord-Norge.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.