Lommeboka, ikke klimaet, driver det grønne forbruket

Bærekraftsmålrapporten 2025 viser at Norge har utfordringer med å nå flere av FNs bærekraftsmål. En av utfordringene gjelder ansvarlig forbruk og produksjon. Matsvinnet er høyt, avfallsmengdene er store, og Norge er samtidig blant landene med høyest materielt forbruk per innbygger. Det høye forbruket skyldes blant annet at produkter ofte byttes ut lenge før det er nødvendig. Norge ligger også etter i overgangen til en mer sirkulær økonomi, der ressurser og produkter i større grad repareres, gjenbrukes og resirkuleres.

Bærekraftig forbruk handler om i hvilken grad innbyggerne i Nord-Norge har gjort bærekraftige endringer, hvilke tiltak de har gjort, og hva som er motivasjonen bak disse tiltakene. For bedrifter og kommuner handler det om hvorvidt de har gjort tiltak for å redusere matsvinn, og i hvilken grad de har kjøpt inn brukte gjenstander eller resirkulerte varer

Halvparten gjør få endringer for å redusere klimapåvirkningen

Resultatene viser at nesten seks av ti sier seg villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig. Men hvordan gjenspeiles dette i innbyggernes handlinger de siste 12 månedene?

Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å vurdere hvor omfattende endringer de har gjort i egen hverdag de siste 12 månedene. De fleste har i liten eller varierende grad gjort endringer. Kun 9 prosent sier at de i stor eller svært stor grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere sin egen klimapåvirkning. 37 prosent oppgir at de har gjort dette i varierende grad. Samtidig svarer halvparten at de i liten eller svært liten grad har gjort endringer. Denne andelen har økt sammenlignet med 2024 og 2025.

Resultatet for Nord-Norge er omtrent på nivå med resten av landet. Til sammenligning viser Climate Change-undersøkelsen at 59 prosent av innbyggerne i EU-landene har gjennomført tiltak for å redusere klimapåvirkningen de siste seks månedene. Det er imidlertid viktig å merke seg at den europeiske undersøkelsen kartlegger tiltak gjennomført de siste seks månedene, mens vår undersøkelse omfatter de siste 12 månedene. I tillegg er svarskalaene ulike.

Ved tolkningen av resultatene bør det tas forbehold om at spørsmålet kan forstås ulikt. Personer som allerede har gjort betydelige endringer tidligere, kan for eksempel svare at de i liten eller varierende grad har gjort endringer de siste 12 månedene. Til tross for dette forbeholdet må andelen som i stor grad har gjort endringer, sies å være lav. Det er derfor grunn til å anta at de fleste fortsatt har potensial til å redusere klimapåvirkningen fra sine hverdagsaktiviteter.

Når dette spørsmålet ses i sammenheng med andre spørsmål i undersøkelsen, finner vi klare indikasjoner på at lite klimabevisste holdninger henger sammen med få endringer i hverdagen. Befolkningen ble blant annet spurt om de mener at eget forbruk påvirker klimaendringene. De som mener at eget forbruk har betydning for klimaendringene, oppgir oftere at de har gjort endringer for å redusere klimapåvirkningen. I denne gruppen svarer nesten seks av ti at de i stor eller varierende grad har gjort endringer. Blant dem som mener at eget forbruk ikke har betydning for klimaendringene, svarer derimot drøyt seks av ti at de i liten grad har gjort endringer.

Kvinner oppgir i større grad enn menn at de har gjort endringer i egen hverdag for å redusere klimapåvirkningen de siste 12 månedene.

Resultatene viser også en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og i hvilken grad man har gjort endringer i egen hverdag. Personer med høyest utdanningsnivå oppgir i størst grad at de har gjort endringer.

37 prosent har tatt klimavennlige transportvalg

Etter at deltakerne først ble bedt om å vurdere i hvilken grad de har gjort endringer for å redusere egen klimapåvirkning, ble de spurt om de har gjennomført ulike klimatiltak de siste 12 månedene.

37 prosent oppgir at de har tatt klimavennlige transportvalg i løpet av de siste 12 månedene. Det vanligste er å ha gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole, noe 34 prosent oppgir at de har gjort. Denne andelen er betydelig høyere i Tromsø enn i andre deler av Nord-Norge. Dette kan henge sammen med forskjeller i kollektivtilbud, utbygging av gang- og sykkelveier, samt større reiseavstander og mer pendling mellom kommuner med begrensede kollektivtilbud i mindre sentrale områder. Andelen som har gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole i Nord-Norge, er omtrent den samme som i resten av landet.

En større andel av dem under 40 år har gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole sammenlignet med eldre aldersgrupper. Andelen er lavest blant personer i 50-årene og blant dem som er 70 år eller eldre.

Andelen som har reist klimavennlig til jobb eller skole, er høyere blant personer med høyere utdanning enn blant dem uten. Videre er andelen høyere blant studenter og skoleelever enn i andre grupper. Disse forskjellene kan delvis ses i sammenheng med at andelen som har reist klimavennlig, er høyere i Tromsø enn ellers i Nord-Norge.

7 prosent har byttet ut egen bil med sykkel, kollektivtransport eller bilkollektiv. Dette er på nivå med 2024 og 2025, og omtrent som i resten av landet. Det er ingen store forskjeller mellom gruppene når det gjelder denne typen transportvalg.

Mange gjør tiltak som reduserer klimapåvirkningen

Til tross for at flere enn tidligere oppgir at de i liten grad gjør tiltak for å redusere klimapåvirkningen, rapporterer mange at de har gjennomført ulike tiltak som reduserer forbruket og klimaavtrykket. Det er viktig å merke seg at tiltakene ikke ble presentert som klimatiltak for respondentene, og at mange kan ha gjennomført dem av andre grunner enn hensynet til klima og miljø.

I underkant av halvparten har kjøpt brukte varer eller reparert klær og utstyr fremfor å kjøpe nytt, mens fire av ti har redusert strømforbruket sitt. Det er mindre vanlig å ha redusert antall flyreiser eller kjøttforbruket. Dette gjelder i underkant av én av fire.

Hovedtrekkene er i stor grad uendret fra 2024 og 2025. Sammenlignet med resten av landet er andelen som har redusert kjøttforbruket, noe lavere i Nord-Norge. Når det gjelder reduksjon i kjøttforbruk, ligger innbyggerne i Nord-Norge omtrent på nivå med flere andre europeiske land. I Climate Change-undersøkelsen oppga 25 prosent at de hadde kjøpt og spist mindre kjøtt i løpet av de siste seks månedene. Andelen var høyest i Sverige og Nederland, der omtrent halvparten oppga at de hadde redusert kjøttforbruket.

Kvinner har gjort flere tiltak enn menn: Nesten alle tiltakene er vanligere blant kvinner enn blant menn. Unntaket er reduksjon i antall flyreiser, der andelene er omtrent like.

Yngre handler i større grad brukt: Det er mest vanlig å handle brukt blant personer under 50 år, mens dette er relativt lite utbredt blant dem som er 60 år eller eldre. Reduksjon i strømforbruket er vanligst blant personer i 60-årene, mens personer som er 70 år eller eldre oftere har redusert antall flyreiser.

De største husholdningene handler i størst grad brukt: Andelen som har handlet brukt, er lavest blant personer som bor alene eller i husholdninger med to personer, og øker deretter med antall personer i husholdningen. Dette kan tyde på at det særlig er barnefamilier som handler brukt.

Gruppen som ikke har redusert forbruket: 11 prosent har verken redusert forbruket sitt eller valgt klimavennlige transportalternativer. Andelen er noe lavere i Bodø enn i de øvrige kommunene i landsdelen. En større andel menn enn kvinner oppgir at de ikke har gjennomført slike tiltak, og andelen er størst blant menn som er 60 år eller eldre. Andelen som verken har redusert forbruket eller valgt klimavennlige transportalternativer, er mer enn dobbelt så høy blant personer uten høyere utdanning som blant dem med lang universitets- eller høyskoleutdanning.

Gjør klimatiltak av økonomiske hensyn

De som svarte at de hadde handlet brukt, reparert klær og utstyr eller på andre måter redusert forbruket sitt de siste 12 månedene, fikk spørsmål om de i hovedsak gjorde dette av hensyn til klima og miljø, egen økonomi eller andre årsaker.

Den vanligste begrunnelsen var hensynet til egen økonomi. Dette var den viktigste årsaken for mer enn halvparten av respondentene. Tre av ti oppga at de først og fremst hadde redusert forbruket av hensyn til klima og miljø, mens drøyt én av ti oppga at andre hensyn var viktigere.

Det er ingen store forskjeller mellom årene eller mellom Nord-Norge og resten av landet.

At mange har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi, kan ses i sammenheng med høy prisvekst og et vedvarende høyt rentenivå. Samtidig bidrar krigen i Midtøsten og annen internasjonal uro til økt usikkerhet og press på norsk økonomi. Den høye prisveksten har også bidratt til forventninger om renteøkninger fremfor rentekutt i 2026, noe som påvirker husholdningenes økonomiske handlingsrom. Frelsesarmeens siste fattigdomsbarometer viser at nær én av tre husstander opplever at egen økonomi er blitt forverret det siste halvåret, mens 22 prosent forventer ytterligere forverring de neste seks månedene. Også Finans Norges forventningsbarometer viser at husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi er svekket. Datainnsamlingen ble gjennomført før Norges Banks renteheving 6. mai 2026.

Det er tydelige forskjeller i motivasjonen for å redusere forbruket mellom respondenter med ulik økonomisk situasjon. Jo bedre økonomi respondentene har, desto større er andelen som har gjort tiltak av hensyn til klima og miljø. Andelen som har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi, er størst blant dem med svakest økonomi og avtar gradvis jo bedre økonomi respondentene har. Videre øker andelen som oppgir klima og miljø som hovedbegrunnelse, med utdanningsnivået. Motsatt er andelen som oppgir økonomiske hensyn størst blant dem uten høyere utdanning.

En større andel kvinner enn menn oppgir at tiltakene ble gjennomført av hensyn til klima og miljø. Blant personer under 30 år oppgir mer enn seks av ti at tiltakene først og fremst ble gjennomført av hensyn til egen økonomi.

Figuren under viser hvilke tiltak som er gjennomført blant gruppene som oppgir klima og miljø, egen økonomi eller andre hensyn som hovedmotivasjon. For de fleste tiltakene er andelene høyest blant dem som oppgir klima og miljø som hovedmotivasjon, lavere blant dem som oppgir økonomiske hensyn, og lavest blant dem som oppgir andre hensyn. Forskjellene er særlig store når det gjelder reduksjon i kjøttforbruk, antall flyreiser og det å reparere klær og utstyr fremfor å kjøpe nytt.

Selv om hovedmotivasjonen ser ut til å ha betydning for omfanget av tiltakene, vil tiltakene bidra positivt til bærekraft uavhengig av motivasjon. Det er likevel en risiko for at personer som reduserer forbruket hovedsakelig av økonomiske hensyn, vil øke forbruket igjen dersom de økonomiske insentivene forsvinner.

45 prosent av bedriftene reduserer matsvinn

Resultatene over viser at seks av ti innbyggere har redusert mengden mat de kaster i løpet av det siste året. Men er bedriftene og kommunene like flinke? Bedriftene og kommunene ble spurt om i hvilken grad de gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn, for eksempel i egne kantiner eller under arrangementer.

I årets undersøkelse svarer 45 prosent av bedriftene at de i stor eller svært stor grad gjør tiltak for å redusere matsvinn. Dersom også bedrifter som i varierende grad gjør slike tiltak inkluderes, er det over halvparten som gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn. Samtidig svarer tre av ti at de i liten eller svært liten grad gjør dette.

Det er stor variasjon mellom bransjene. Blant bedriftene innen reiseliv og servering oppgir hele seks av ti at de i stor eller svært stor grad gjør tiltak for å redusere matsvinn. Dette er ikke overraskende, ettersom matsvinn i denne bransjen har direkte betydning for kostnadene. Bedrifter innen bygg og anlegg gjør i minst grad tiltak for å redusere matsvinn.

Resultatene viser også en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvorvidt bedriften gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn. Bedrifter med mer enn 20 ansatte oppgir i størst grad at de gjør slike tiltak.

De fleste kommunene gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn. To av ti kommuner i Nord-Norge svarer at de i stor eller svært stor grad gjør dette, mens halvparten oppgir at de gjør det i varierende grad. Kommunene i Nord-Norge gjennomfører i mindre grad tiltak for å redusere matsvinn enn kommuner i andre deler av landet. Resultatene for 2026 indikerer at kommunene i noe mindre grad gjennomfører slike tiltak enn i 2025, men forskjellen er ikke statistisk signifikant.

Bedrifter kjøper i liten grad brukt

Tre av ti bedrifter oppgir at de i stor eller svært stor grad kjøper inn brukte gjenstander og resirkulerte råvarer til drift. Dette kan for eksempel være brukte maskiner, utstyr og møbler, eller resirkulerte råvarer som plast, metall og tekstiler. Samtidig svarer drøyt fire av ti bedrifter at de i liten eller svært liten grad gjør slike innkjøp. Siden 2023 har utviklingen vært nokså stabil, med kun mindre endringer i andelene. Det er heller ingen store forskjeller mellom bedrifter i Nord-Norge og resten av landet

Innkjøp av brukte gjenstander og resirkulerte råvarer er mest utbredt blant bedrifter innen jordbruk og skogbruk, og minst utbredt innen bygg og anlegg.

Slike innkjøp er også mindre utbredte blant bedrifter med høy omsetning. Drøyt seks av ti bedrifter med en omsetning på 50 millioner kroner eller mer oppgir at de i liten grad kjøper inn brukte gjenstander og resirkulerte råvarer til drift. Kun én av ti i denne gruppen gjør dette i stor eller svært stor grad.

Kommunene ble også spurt om i hvilken grad de kjøper inn brukte gjenstander til drift. Kun 7 prosent oppgir at de gjør dette i stor eller svært stor grad. 35 prosent gjør det i varierende grad, mens halvparten av kommunene gjør det i liten eller svært liten grad.

Kommunene i Nord-Norge kjøper i mindre grad inn brukte gjenstander til drift enn kommuner i andre deler av landet.