Liten svekkelse i global vekst, fortsatt stor usikkerhet

Handelshindringer og proteksjonisme, først og fremst drevet av USAs endrede politikk, økt geopolitisk usikkerhet og negative effekter av klimaendring, er de viktigste årsakene til at tidligere vekstanslag ble nedjustert.

Økt forutsigbarhet på flere områder gir grunnlag for forsiktig vekst i 2026, med investeringer i infrastruktur, forsvar, selvforsyning og innovasjon som viktige drivere. Tiltakende mangel på arbeidskraft, både i USA og Europa, demper vekstutsiktene, og prognosene tyder på at prisveksten fortsatt vil være høyere enn sentralbankenes mål på noe sikt. Andre faktorer på nedsiden er geopolitisk risiko, proteksjonisme og klimaendringer.

Tøff start på 2025, men tegn til stabilisering utover året

Året startet brått med Trump 2.0 og harde krav mot handelspartnere gjennom flere runder med ulike tollforslag. Umiddelbart skapte dette stor usikkerhet i markedene, men ettersom de ulike tollsatsene ble fastsatt utover i 2025, bidro det til å stabilisere situasjonen. Et tegn på dette var at justeringer i rentemarkedene var mer i tråd med inflasjonsforventningene. I slutten av september varslet USA tollsatser på nye varer, hvor noen ble utsatt. Likevel ser man fortsatt tegn til ytterligere proteksjonisme i verdenshandelen, der også EU øker tollsatsene på ulike varer.

Hvilke effekter de nye tollsatsene får for prisene i det amerikanske markedet, kan bli tydeligere frem mot slutten av 2025 og inn i 2026. Høyere priser på importerte varer kan på litt sikt dempe veksten i USA og øke inflasjonen, men svake jobbskapingstall og økt arbeidsledighet gjør at det ventes flere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken. Den nye innvandringspolitikken i USA kan føre til lavere tilgang på arbeidskraft, og det er usikkert om USA lykkes med å øke innenlandsk produksjon, eventuelt hvor lang tid det vil ta. På den andre siden kan effektivisering i deler av det amerikanske arbeidsmarkedet bidra til å øke produktiviteten på sikt. USAs nye tollregime bidro til lavere eksport til USA fra både vestlige land og Kina. Dels skyldes dette oppbygging av store lagre i USA før de nye satsene ble besluttet, men i etterkant har eksportvolumene falt.

USAs økte tollsatser kan gi lavere marginer for eksportørene, samtidig har uendrede og dels lavere tollsatser mellom øvrige land bidratt til å dempe inflasjonen. EU unnlot for eksempel å innføre gjengjeldelsestiltak overfor USA, og en samlet effekt kan bli dempet inflasjonsvekst i Europa. Det er tegn til forsiktig forbruksvekst i Europa, og særlig økning i offentlige investeringer i forsvarsindustri og infrastruktur ventes å løfte veksten svakt i 2026 og fremover. Dette er i tråd med EUs satsing på å styrke egen konkurransekraft.

Den sterkeste veksten i både 2025 og 2026 ventes i Asia og Stillehavsregionen, hvor India og Kina er de fremste vekstmotorene. India er den raskest voksende økonomien i verden, drevet av høy innenlandsk etterspørsel og eksportvekst, og er med på å balansere global vekst. Tross finansielle tiltak fra myndighetene i Kina ventes veksten å bli noe lavere i 2026 enn i år. Eksporten fra Kina har i større grad funnet veien til andre markeder enn USA. Tollsatser på handel med varer, synkende arbeidsstyrke og strukturelle utfordringer knyttet til gjeld antas å dempe veksten fremover.

Fortsatt usikkert, men utsikter til marginal vekst

Det er betydelig usikkerhet om anslagene for videre vekst i verdensøkonomien, hvor ytterligere forverringer innenfor handelspolitikk, økt geopolitisk spenning og nye forstyrrelser i leverandørkjedene er de største truslene mot global vekst. Klimaendringene kan bidra til å dempe veksten gjennom påvirkning på en rekke områder.

Det internasjonale pengefondets (IMF) prognose for vekst i avanserte økonomier øker fra 1,5 prosent i 2025 til 1,6 prosent i 2026, mens anslaget tilsier en nedgang fra 4,1 til 4 prosent i fremvoksende økonomier. Svakere etterspørsel og energipriser vil være de viktigste driverne for at inflasjonen ventes å gå ned fra 4,2 prosent i 2025 til 3,6 prosent i 2026.

Lavere inflasjon bidrar til at det ligger an til færre rentekutt i en rekke vestlige sentralbanker fremover. Unntakene er USA og Storbritannia, hvor det sannsynligvis trengs flere rentekutt for å stimulere økonomien. Prognosene for fremtidig prisvekst i vestlige land tilsier en stabilisering på rundt 2,5–3 prosent.